Super Nintendo, Sega Genesis

When I was dead broke, man I couldn’t picture this

50 inch screen, money green leather sofa

Got two rides, a limousine with a chauffeur

Phone bill about two G’s flat

No need to worry, my accountant handles that

And my whole crew is loungin’

Celebratin’ every day, no more public housin’

Låta Juicy, av The Notorious B.I.G., er et godt eksempel på positiv billedbruk som kan brukes i sammenheng med terapi, mener forskere.

Gammel teknikk

- Vi tror at hiphop, med sin fyldige, visuelle narrative stil, kan brukes til å utivkle terapi som er mer effektiv mot spesifikke grupper, og kan hjelpe pasienter med depresjon i å utvikle mer positive bilder av seg selv, sitasjonen sin og fremtiden sin, sier forskeren Akeem Sule i en pressemelding.  

Sule introduserte nylig et initiativ sammen med Dr Becky Inkster, kalt HIP HOP PSYCH, i det medisinske tidsskriftet The Lancet Psychiatry. Prosjektet tar sikte på å bruke nettopp hiphop som virkemiddel. 

Forskerne mener de positive bildene i noen hiphop-låter kan brukes i en vanlig terapeutisk teknikk som kalles positiv visuell billedbruk. Der oppfordres pasienten til å bruke fantasien for å hjelpe dem gjennom vanskelige hendelser, som for eksempel depresjon.

Å bruke hiphop i den forbindelse gjør også terapien mer skreddersydd for den enkelte bruker.

God respons

Lederne for prosjektet har som målsetning å besøke både skoler og fengsler for å bruke hiphop som virkemiddel for sunn mental helse. Sule kan allerede melde om interesse fra flere hold.

- Vi har hatt en enorm respons fra samfunnet, pasienter, innsatte og foreldrene til kunstnere og fans, hevder forskeren.

- Det har gått omtrent førti år siden hiphop først oppstod i ghettoene i New York City, og den har kommet langt siden da, hvor den både har påvirket så ulike områder som politikk og teknologi. Nå håper vi å legge til medisin på lista, forteller Sule.  

Sule og Inkster håper at ved å vise at slik musikk kan brukes i psykiatri, kan de rekruttere mental helsearbeidere med ulik etnisk og sosioøkonmisk bakgrunn.

Referanse:

Sule, A. og Inkster, B. Hip hop state of mind. The Lancet Psychiatry (2014) [sammendrag her]

Helsepersonell med god utdanning, behandling som virker og nærhet til sykehus og lege er de tre kriteriene som deltakerne i undersøkelsen mener er viktigst for at helsetjenestene skal ha god kvalitet.

Samtidig som 88 prosent av respondentene vurderer kvaliteten i helsetjenesten som veldig eller ganske god, mener cirka 20 prosent at det er veldig eller ganske sannsynlig å bli skadet under sykehusbehandling.

41 prosent mener det er samme kvalitet på norske helsetjenester som i EU-land, mens 33 prosent mener den er bedre.

Dette kommer fram i GallupPanelet, en undersøkelse som måler hvordan befolkningen ser på pasientsikkerhet. Resultatene er oppsummert i den nye publikasjonen Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

Fire av ti har opplevd pasientskade

I underkant av 40 prosent i panelet svarte at de selv eller noen i familien har opplevd en uønsket hendelse som har ført til skade i kontakt med helsetjenesten. De oppfatter at det er mest sannsynlig at skadelige hendelser oppstår i forbindelse med diagnostisering og som følge av sykehusinfeksjoner.

– Det ser ut til at den økte åpenheten om skadelige hendelser i helsetjenesten de siste årene ikke nødvendigvis gjør at folk bedømmer sannsynligheten for å bli skadet som høyere.

– Det kan heller være at denne åpenheten fører til et mer realistisk syn på skadelige hendelser, sier avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Når det gjelder former for oppreisning som paneldeltakerne mener å ha rett på ved skadelige hendelser, vil de helst ha økonomisk erstatning, en forklaring på årsakene til skaden eller en formell innrømmelse.

Dette er den fjerde målingen om kvalitet og pasientsikkerhet som er gjennomført i GallupPanelet. Over tid holder resultatene fra denne undersøkelsen seg stabile.

Resultatene for 2014 er noe bedre enn de øvrige årene, men ganske lik sammenlignet med 2011 på overordnede spørsmål om pasientsikkerhet og kvalitet.

Metodiske begrensninger

Det er flere metodiske begrensninger ved undersøkelsen. Blant annet ble ikke hele utvalget trukket tilfeldig, og Kunnskapssenteret har hverken informasjon om de som ikke svarte eller svarprosenten når det gjelder rekrutteringen til GallupPanelet.

Dette betyr at det er vanskelig å vurdere om deltakerne representerer befolkningen på en god måte. I tillegg er ikke spørreskjemaet godt nok evaluert i Norge, det er kun oversatt fra et europeisk spørreskjema.

– Alt i alt mener vi derfor at vi må være varsomme med å generalisere resultatene på den norske befolkningen, sier Lindahl.

Referanse:

Haugum  m.fl: Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i 2014 og endringer over tid: undersøkelser med basis i GallupPanelet, notat fra Kunnskapssenteret, November 2014.

– Philae fungerer bra. Batteriet fungerer og leverer strøm, opplyser Philippe Gaudon i den franske romfartsorganisasjonen CNES.

Han legger til det ut ifra bildene ser ut som at sonden befinner seg i en bratt skråning.

Sonden skulle fortøyes med harpuner som ble skutt inn i kometen, men i timene etter den historiske landingen var forskerne fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) usikre på om sonden satt godt nok fast.

Informasjon fra romsonden torsdag tyder på at den måtte lande tre ganger før den fikk skikkelig feste.

Harpunene man fryktet ikke fungerte, ble testet i Stavanger for 21 år siden.

– Dette er veldig kjipt, for det var jo det nærmeste vi kom en teknologi som vi var med på, sa administrerende direktør Brage W. Johansen i Zaptec – som i dag blant annet leverer teknologi til NASA – til NRK da det var usikkert om harpunene ble skutt ut som de skulle.

Målet med ferden er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra solsystemets dannelse. Forskerne håper den vil være i drift i minst en uke. Går alt som det skal, kan den imidlertid fungere i månedsvis.

Philae er «stabil», skriver BBC.

Sonden skulle fortøyes med harpuner som ble skutt inn i kometen, men i timene etter den historiske landingen var forskerne fra Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) usikre på om sonden satt godt nok fast i kometen.

Informasjon fra romsonden tyder på at den måtte lande tre ganger før den fikk skikkelig feste.

Harpunene man fryktet ikke fungerte, ble testet i Stavanger for 21 år siden.

– Dette er veldig kjipt, for det var jo det nærmeste vi kom en teknologi som vi var med på, sa administrerende direktør Brage W. Johansen i Zaptec – som i dag blant annet leverer teknologi til NASA – til NRK da det var usikkert om harpunene ble skutt ut som de skulle.

Moderfartøyet Rosetta ble skutt opp i mars 2004, og landingssonden Philae landet på kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko 510 millioner kilometer fra Jorda onsdag. Aldri tidligere har en romsonde foretatt en kontrollert landing på en komet.

Målet med ferden er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra solsystemets dannelse. Forskerne håper den vil være i drift i minst en uke. Går alt som det skal, kan den imidlertid fungere i månedsvis.

Av Bjørn Økland, Skog og landskap

Furubukk er relativt ubetydelig fra et skogbruksperspektiv, men med klimaendringer kan arten bli bærer av en mikroskopisk skapning med et enormt destruktivt potensial.

Vanlig furubukk (Monochamus sutor) er rundt 2 cm lang, med imponerende lange antenner. Den lever både på furu og gran i det meste av landet, og larvenes dype ganger innover i veden kan gi teknisk skade på virket. Furubukken regnes likevel ikke blant skogens verste skadegjørere fordi den helst går på tømmer eller trær som er betydelig svekket av for eksempel skogbrann. Den viktigste grunnen til å være oppmerksom på furubukken er at den kan bli bærer (vektor) for den fryktede furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus) dersom denne skulle komme til Norge. Til tross for sin mikroskopiske størrelse (< 1 mm) kan denne marklignende nematoden føre til omfattende skogskader, og den er avhengig av furubukker i slekten Monochamus for å spre seg fra tre til tre.

I Japan, der furuvednematoden ble introdusert for mer enn 100 år siden, regnes den som landets verste skogskadegjører. Infiserte trær visner og dør i løpet av kort tid. Nematoden gjør også stor skade i andre land hvor den har blitt introdusert, som Kina, Korea og Taiwan. I Europa ble furuvednematoden påvist for første gang i 1999, da i et område sør for Lisboa i Portugal. Der spres den dødelige nematoden med kronefurubukk (Monochamus galloprovincialis), som også finnes lokalt i Østfold. Tross omfattende mottiltak har nematoden spredd seg til andre deler av Portugal og over grensen til Spania. I Norge og flere andre europeiske land gjennomføres det årlige prøvetakinger for å undersøke om furuvednematoden er blitt introdusert. Dersom furuvednematoden etablerer seg vil det få store økonomiske konsekvenser, både fordi den kan drepe trær og ikke minst fordi all tømmereksport fra infiserte områder blir stanset.

Klimaet ser ut til å avgjøre om furuvednematoden vil opptre som en alvorlig skadegjører i Europa. Svenske studier har vist at dagens klima i Skandinavia som oftest vil være for kaldt til at furuvednematoden skal forårsake visnesyke hos oss. Nematoden kan likevel tenkes å overleve i Norge ved spredning i dødt trevirke, og den kan trolig være tilstede i levende trær i mange år uten å gi symptomer. På denne måten kan nematoden vente tålmodig til klimaendringene gir høyere temperaturer og mer gunstige forhold for utvikling av visnesyke. Mildere klima vil også kunne bringe mer sørlige furubukkarter til landet, og disse kan være enda mer effektive vektorer for furuvednematoden enn vår hjemlige furubukk.

Av professor Einar Uggerud og doktorgradsstipendiat Glenn Miller, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

En tilfeldig idé vi fikk på labben kan ha ført til at vi har fanget et nøkkelmolekyl i fotosyntesen, som er grunnlaget for alt liv. Tiden vil vise om vi har rett.

Proteinet som det finnes mest av på jorda har det pussige navnet RuBisCo. Vi finner det i gress, blader og alger, og det er ansvarlig for at CO₂ fra lufta omdannes til sukkermolekyler gjennom fotosyntesen. Denne kjemiske prosessen danner som kjent grunnlaget for vår eksistens.

Vi er to nysgjerrige fyrer som arbeider ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. For en tid siden fikk vi en spennende, men ukonvensjonell idé. Utgangspunktet var vissheten om at binding av CO₂ krever tilførsel av to elektroner, samt tilstedeværelse av et magnesium-ion. Magnesium-atomet er sentralatomet i RuBisCo, og stedet der CO₂-binding skjer. Vi så for oss den enklest tenkelige modellen for denne bindingsformen, og gikk i gang med å lage vannløsninger av magnesiumklorid og oksalsyre for deretter å elektrospraye løsningene inn i et vakumkammer. Ved hjelp av et massespektrometer kunne vi observere molekyler med grunnformelen MgCO₂, men eksperimentene kunne ikke avsløre hvordan atomene er bundet sammen. Vi tok derfor kontakt med kolleger i Berlin som har det nødvendige utstyret.

Ved Fritz-Haberinstituttet i Berlin har professor Knut Asmis og medarbeidere nylig koplet et liknede, men mer avansert vakumkammer til et massespektrometer og til den splitter nye frielektronlaseren (FEL). Dermed gikk vårt norsk/tyske forskerlag i gang med forsøk på å bestråle det nye molekylet med den avanserte FEL-laseren. FEL-anlegget fyller hele nabobygningen og strålingen føres inn i laboratoriet gjennom et snedig rørsystem. Ved systematisk å variere bølgelengden til den infrarøde strålingen fra FELen, registrerte vi at molekylet kun påvirkes ved helt bestemte bølgelengder, og på en måte som bare kunne passe med at atomene i molekylet er bundet sammen i en drakeformet firkant, som vist i figuren.

I dette arbeidet har vi dessuten hatt stor nytte av å gjøre nøyaktige kvantekjemiske beregninger for å simulere strukturen og egenskapene til molekylet. Det simulerte spekteret er identisk med måleresultatet, hvilket gir stor tiltro til fortolkningen av eksperimentene.

Det viser seg at dette og liknende molekyler (som kalles oksykarbener)  er uvanlig skjøre, ved at de reagerer svært hurtig med ulike organiske forbindelser og med vann. Derfor kan de kun studeres når de isoleres fra andre molekyler, det vil si i et vakumkammer. Det gjenstår å se om molekylet faktisk spiller en nøkkelrolle ved fotosyntesen. I så fall gir studien et viktig og unikt øyeblikksbilde. Molekyler av dette slaget kan også dannes ved menneskeskapte prosesser for CO₂-fiksering, blant annet ved elektrokjemisk reduksjon av CO₂. 

–––

Arbeidet er nylig publisert i Angewandte Chemie, og er den første publikasjonen der stråling fra FEL-anlegget i Berlin har blitt brukt. Prosjektet gjennomføres takket være støtte fra Norges forskningsråd gjennom CTCC (et Senter for fremragende forskning) og NOTUR (infrastruktur for bergningsvitenskap i Norge).

Kneleren beveger seg sakte framover langs en gren. På kanten sitter en sommerfugl. Ytterst på vingene er det sorte, runde flekker med en hvit prikk i midten. Kneleren tar sikte, og griper etter de skjøre vingene. Men kneleren bommer, og sommerfuglen flyr raskt avsted.

En annen sommerfugl var ikke like heldig. De grå vingene uten mønster skilte seg ikke særlig ut og gir heldigvis god beskyttelse fra fuglene ovenfor. Men kneleren har allerede fått øye på insektet, griper fatt i kroppen dens, og gjør kål på den lille sommerfuglen.  

Feil mønster til feil tid

Det har lenge vært antatt at sommerfugler har store øye-lignende merker på vingene for å distrahere sultne rovdyr.

I en studie nylig publisert i Proceedings of the Royal Society B, har forskere greid å demonstrere den åpenbare fordelen de mønstrede vingene gir.

- Å ha rett type mønster til rett tid gav sommerfuglene mulighet til å leve lenger, legge flere egg og ha flere avkom i den neste generasjonen, sier Katy Prudic i en pressemelding.

Hun har undersøkt hvilken nytte det gir sommerfugl-arten Bycylus anyana å ha store mønster på vingene.

- Hadde de feil mønster til feil tid, ble de raskt utryddet av knelere, fortsetter Prudic.

Se hvordan sommerfugler med og uten “øyne” takler et kneler-angrep:

Med og uten øyne

Det var ingen tilfeldighet at studien undersøkte nettopp Bycyclus anyana. Arten, som produserer avkom gjennom hele året, har en genetisk forutsetning som gjør at de utvikler ulike mønster avhengig av når på året de klekker.

Er det varmt, utvikler de store “øyne” på vingene, mens i kaldere sesonger utvikler de knapt mønster. Det henger sammen med hvilke rovdyr som trives best i ulike sesonger. Kneleren trives best når det er godt og varmt ute.

De sorte øynene fungerer som matadorens røde kappe, de drar oftere angrep mot seg, men angrepet går vekk fra kroppen og ut til vingene. Dermed kan de komme seg enklere unna, i verste fall med noen rifter i vingene.

I et av studiens forsøk, festet forskerne “øyne” på vingene hos de mønster-løse sommerfuglene. Da så de at sommerfuglene unngikk angrep på samme måte som sine flekkede slekninger.

Referanse:

Prudic, K.L (et.al) Eyespots deflect predator attack increasing fitness and promoting the evolution of phenotypic plasticity. Proceedings of the Royal Society B (2014)

Da romsonden Philae landet på kometen onsdag, 510 millioner kilometer unna jorda, var hendelsen uten sidestykke i historien.

– Hvis vi ser på hele romalderen under ett, så var ikke dette like stort som landingen på månen. Men for ubemannet utforskning av universet, er dette noe av det største som har hendt, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NTB.

Jubelen sto i taket i hovedkvarteret til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i den tyske byen Darmstadt, men snart kom bekymringen for om romsonden er skikkelig fortøyd.

Frykter feil

Philae skulle fortøyes til kometen med harpuner som skytes inn i kometen. Men ESA-forskerne frykter at det kan ha vært en feil på harpunene.

– Det er enkelte indikasjoner på at de kanskje ikke er blitt avfyrt, sier Stehan Ulamec fra ESA.

I så fall er ikke romsonden ankret fast i kometen som planlagt.

«Jeg er på overflaten, men harpunene mine ble ikke skutt ut. Teamet mitt jobber nå hardt for å finne ut hvorfor,» het det i en melding på Twitter-kontoen «Philea Lander» onsdag kveld.

Ifølge Ulamec er man i gang med å analysere nøyaktig hvor landingen skjedde og hvordan. Om få timer vil man vite mer, framholder han.

– Utrolig prestasjon

Reisen har tatt ti år, fem måneder og fire dager og har kostet nesten 1,4 milliarder euro, tilsvarende over 10 milliarder kroner.

– Det var utrolig spennende. Det var ting ved landingssystemet som ikke virket som det skulle, så jeg var engstelig for at den ikke skulle få forankret seg, sa Tandberg til NTB før det ble meldt om problemer med harpunene.

ESA-direktør Thomas Reiter hadde tidligere på dagen anslått at det var 50 prosent sjanse for å lykkes. Natt til onsdag ble det oppdaget en feil på motoren som skulle hjelpe sonden på plass på kometoverflaten, men man valgte likevel å gjennomføre landingen.

– Stort skritt

– Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør like etter landingen.

– Jeg gjentar det jeg sier etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og ekspertise, sa han.

Ekspertenes største frykt var at romsonden skulle treffe en kampestein eller et krater og gå i tusen knas idet den landet.

Forsker på urtåken

ESA, der Norge er et av medlemslandene, godkjente prosjektet i 1993, og sondene ble sendt av gårde med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana i 2004. I august var Rosetta framme ved målet, en komet som ble oppdaget i 1969 av sovjetiske forskere.

Siden har Rosetta langsomt gått i bane rundt kometen, mens forskerne har valgt ut en passende landingsplass.

Sonden skal etter planen bruke avanserte instrumenter til å sende tilbake bilder og data. Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

Amazon.com er blant butikkene som utnytter brukeres søke- og kjøpshistorikk, ifølge en ny studie. Prisstyringen betyr at nettbutikken tilpasser rekkefølgen av tilbud du søker på ut fra personopplysningene dine og hvilke andre nettsider du har besøkt. Dermed vises ofte de dyreste varene og tilbudene øverst blant søkeresultatene.

Det gjør at noen betaler mer enn andre for samme vare.

Den nye studien ble gjennomført med støtte fra 300 tilfeldige personer rekruttert gjennom tjenesten Amazon Mechanical Turk. I tillegg opprettet forskerne ved Northeastern University i Boston falske brukere. Studien er gjort i det amerikanske nettmarkedet.

- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI, trekker frem at flere norske nettaviser også samler inn kundenes personopplysninger, og sier vi må stoppe utviklingen før det er for sent.

- Jeg får håpe Datatilsynet setter en stopper for aktiviteten så vi ikke får amerikanske tilstander i Norge, hvor man automatisk selger annonser i løpet av et millisekund mens lesere er inne på avisers nettsider, sier Furseth.

Opp mot 500 kroner mer 

De amerikanske forskerne fant eksempler på prisstyring og prisdiskriminering i en rekke store nettbutikker, og forskjellene var på opp mot 100 dollar. Der én Amazon.com-bruker fikk et tilbud på 633 dollar for hotellopphold, fikk en annen en pris på 565 dollar.

Hotels.com og Expedia anbefaler i flere tilfeller de dyreste hotellene øverst på salgssiden hos enkelte brukere. Slik prisstyring øker sannsynligheten for at du velger dyrere varer og tjenester enn du har behov for.

I enkelte tilfeller hadde også hvilket operativsystem (som Windows og OS X) og nettleser (som Safari og Firefox) som ble brukt noe å si for prisnivåer og rekkefølgen i tilbud. Men prisforskjeller i nettbutiker kommer ikke bare av personopplysninger. Geografi og forandring i varelagre er også faktorer som påvirker pris, og dette er også en av studiens svakheter, ifølge forskerne.

Ønsker bedre informasjon

Ifølge Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved UiO, har vi har ingen kunnskap om at norske nettbutikker samler inn informasjon og personopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud. Dersom norske selskaper bruker innsamlede personopplysninger på denne måten, skal de opplyse om det i sin personvernerklæring.

- Datatilsynet har dessuten myndighet til å inspisere norske virksomheters bruk av innsamlede personopplysninger, skriver Hannemyr til forskning.no.

I 2000 ble det avslørt at Amazon.com priset populære DVDer ulikt for ulike kunder. Nettbutikken kom meget raskt med en beklagelse, og sa at det kun var snakk om en test. De betalte også pengene tilbake til de kundene som hadde betalt for mye.

Siden har forskere flere ganger dokumentert at slik prisdiskriminering benyttes av flere velkjente nettbutikker i USA. Hannemyr trekker frem en studie fra 2012 der det også ble fastslått at prisstyring og prisdiskriminering foregikk i amerikanske nettbutikker.

- Det er videre ingen tvil om at de fleste nettbutikker sitter på svært detaljerte kundeprofiler, og derfor rent teknisk er i stand til å benytte avanserte algoritmer for finne “riktig” pris for den enkelte kunde. I USA har man heller ikke noen plikt til å opplyse om hvordan virksomheten benytter de personopplysninger som høstes, skriver Hannemyr.

Furseth ved BI mener mange forbrukere er naive når de gir fra seg opplysninger ved eksempelvis å trykke “liker” på Facebook. Slik informasjon brukes til å sende annonser fra ting forbrukere liker. Han etterlyser bedre informasjon fra Datatilsynet.

- Jeg savner at Datatilsynet skal komme sterkere på banen, både med å informere forbrukere om hvordan data om oss skal utnyttes, men også å gi klare råd til norske bedrifter om hvor grensen går, skriver Furseth til forskning.no.

Furseth kjenner ikke til hvordan eller om norske nettbutikker utnytter persondata til å prise varer og tjenester.

- Datatilsynet er på banen

Ifølge Thon ved Datatilsynet har ikke de vært dårlig på å informere om hvordan personopplysninger lagres og brukes på nett.

- Vi er på banen og var tidligst for et par uker siden ute i media om dette. Vi har fått mange foredragshenvendelser deretter, og det er tydelig at aktører der ute lurer på hvordan de skal innrette seg og hvordan Datatilsynet skal jobbe fremover, sier han til forskning.no.

Thon sier at Datatilsynet ikke har sett spesielt på prisforskjeller på nett, men at det skal fremgå tydelig på selskapenes hjemmeside hva opplysninger om brukere skal brukes til. 

- Dette er like mye et forbrukerspørsmål som et personvernsspørsmål. Slik det er i Norge og Europa så samler bedrifter og selskaper inn personopplysninger etter spesielle formål. Og om nettbutikker skal drive prissegmentering så må de være tydelige på det, sier Thon.

- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader. Men alle selskap har opplysningsplikt etter personopplysningsloven, sier Thon.

Han påpeker at ett av deres hovedprioriterte områder for neste år er personopplysninger på nett.

- Den enkelte bedrift skal informere

Datatilsynets informering om personopplysninger på nett har ikke mye å si ifølge universitetslektor Hannemyr. Han sier vi ikke vet særlig om nettbutikker samler inn informasjon og persnopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud også i Norge.

Thon i Datatilsynet sier det er opp til den enkelte bedrift å informere om hvordan brukeres personopplysninger brukes.

- Det er ikke opp til oss. Man skal ikke ha noen forventning om at man skal lete etter den type informasjon på våre sider. Man undergraver at det er den enkelte bedrifts ansvar å oppfylle opplysningsplikten etter personopplysningsloven, sier Thon.

Referanse:

Wilson, Christo and Misolve, Alan m.fl.: Measuring Price Discrimination and Steering on E-commerce Web Sites. Northeatern University Boston, MA (23.10.14) (PDF)

Det er ikke mangel på historier om mennesker som har følt et uforklarlig nærvær av en person eller skapning. I ekstreme situasjoner har overlevende og oppdagelsesreisende kunnet sverge på at de hadde følge av en usett kompanjong.

Velkjente figurer som Sir Ernest Shackleton og Reinhold Messner har begge fortalt om hvordan de hadde et usynlig reisefølge i løpet av perioder i reisen hvor forholdene var mest utfordrende.

Men den samme følelsen har også blitt dokumentert blant mennesker som har psykiske eller nevrologiske lidelser, hvor de ofte opplever et nærvær de ikke kan se, men føle.

Forskere undret om ikke det kunne være en fellesnevner for de ulike hendelsene som kunne forklare fenomenet.  

Gjemt i hjernen

Naturlig nok utpekte forskerne hjernen som årsaken bak det merkelige fenomenet, og mistanken ble etter hvert bekreftet av et finurlig eksperiment.

Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Før eksperimentet kunne settes i gang, kartla forskerne hjernen hos tolv personer med nevrologiske lidelser, for eksempel epilepsi, som alle hadde opplevd et slikt fenomen.

Analysen viste at tre områder i hjernen var påvirket. Delene kontrollerer til sammen hvordan vi oppfatter vår egen kropp gjennom ulike sanser.

Dermed bygde forskerne en slags robot som kunne påvirke hjernen hos mennesker uten slike lidelser.

Mante fram ånder

Forsøket begynte med å sette bind foran øynene hos en gruppe friske mennesker. Dermed gikk man inn i et rom og fikk beskjed om å strekke armen fram og bevege den ulike retninger. Bak dem stod roboten og etterlignet bevegelsene med en utstrakt “arm” som berørte deltakernes rygg, synkront med personens egne bevegelser.

Forsøkspersonene var klar over at det var de selv som styrte bevegelsen, og opplevde ikke noe merkelig ved det. 

Men så gjorde forskerne noen små justeringer på roboten, slik at bevegelsene dens ikke lenger var synkrone med forsøkspersonen. Istedet skjedde bevegelsen litt senere.

Plutselig meldte noen av forsøkspersonene, som ikke visste hva hensikten bak eksperimentet var, om at det var en fremmed person som strøk dem på ryggen. Noen meldte også at de opplevde det som om det var flere mennesker i rommet.

- For noen ble følelsen så sterk at de ba om å stanse forsøket, sier Giulio Rognini, som ledet studien, i en pressemelding.

- Eksperimentet vårt skapte for første gang den samme følelsen av et ukjent nærvær, i et laboratorium. Det viser at det kan skje under normale forhold, ved å skape konflikt i sensoriske motoriske signaler, forklarer Olaf Blanke, som også jobbet med studien.  

Ekstreme situasjoner

Hjernen vår greier ikke lenger å forstå alle sanseinntrykkene, som vanligvis gir et samlet inntrykk av hvor kroppen vår befinner seg i et rom. Da tror hjernen heller at det er en annen kropp i rommet, men egentlig er det bare din egen.

Det kan altså se ut til at hjernen vår er ganske lettlurt. Men hvordan kan en slik manipulasjon oppstå i andre omgivelser? Ifølge forskerne bak studien, er det ofte ekstreme forhold som kan utløse en slik reaksjon.

Forskningen gir altså ikke nødvendigvis svar på alle slike fenomener, men det kan peke i retning av en bedre forståelse av hvorfor mennesker oppleverer slike hendelser.  

Referanse:

Blanke, O. (et.al) Neurological and Robot-Controlled Induction of an Apparition. Current Biology (2014)