(Oppdatert 19.11.2014)

Næringsminister Monica Mæland (H) ber Telenor-styreleder Svein Aaser orientere om VimpelComs aktiviteter i Usbekistan. Selskapet etterforskes for korrupsjon.

Aaser er kalt inn til et møte i Næringsdepartementet onsdag, får NTB opplyst.

– Det er først og fremst VimpelComs styre og ledelse som har ansvar for spørsmålene som er reist i denne saken. Som en betydelig minoritetsaksjonær i VimpelCom har Telenor en rolle i å kommunisere forventninger om å etterleve regelverk og å håndtere samfunnsansvar, sier Monica Mæland.

Avventer etterforskning
Hun understreker at departementet avventer resultatet av etterforskningen i saken.

– Som for andre selskaper forventer jeg at Telenor har retningslinjer og systemer for å hindre korrupsjon, og for å håndtere mulige lovbrudd eller tvilstilfeller. Jeg forventer også at selskapene gjennomfører aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon. Vi følger dette opp i eierdialogen med selskapet, sier næringsminister Mæland.

Baksaas møter også
Ifølge E24 møter også Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sammen med styreleder Aaser.

– Næringsministeren vil få en orientering fra ledelsen rundt denne saken, sier Aaser.

Han tviler han på at det kommer fram noe nytt under møtet, men synes det er naturlig at Mæland blir orientert siden Mæland som statsråd ikke er orientert om saken tidligere.

– Ut fra den informasjonen vi har, og som vi får fra VimpelCom, er vår konklusjon at det ikke har foregått noe galt, understreker Aaser.

– Skjønner spørsmål
Klassekampen og flere andre medier har de siste dagene skrevet om korrupsjonsmistanker mot VimpelCom i forbindelse med selskapets aktiviteter i Usbekistan. Telenor kontrollerer 43 prosent av stemmene i selskapet, og Baksaas sitter selv i VimpelComs styre sammen med flere andre representanter fra Telenor.

I et leserinnlegg i Klassekampen tirsdag gir Baksaas uttrykk for at han har forståelse for det kritiske søkelyset som rettes mot selskapet.

– Jeg skjønner at spørsmål stilles, og dette er spørsmål jeg selv og Telenor ved gjentatte anledninger har stilt til VimpelCom, skriver han.

Tatt opp muntlig og skriftlig
Ifølge Baksaas er spørsmålene blitt tatt opp både muntlig og skriftlig i VimpelComs styre, på generalforsamlinger og i investeringsmøter med selskapet. Svaret har ifølge Baksaas vært at transaksjonene som mistankene er knyttet til, har vært i henhold til amerikansk antikorrupsjonslovgivning.

VimpelCom forsikrer om at selskapet samarbeider fullt ut om etterforskningen.

– Vi kan ikke forutsi hvor lenge den vil vare, skriver kommunikasjonsdirektør Bobby Leach i en epost til NTB.

Medieoppslagene i Norge bringer ingen ny informasjon utover det selskapet allerede har lagt fram i sin finansielle rapportering og til myndighetene, mener han.

TeliaSonera mistenkt
Også svenske TeliaSonera er mistenkt for korrupsjon i Usbekistan. Aktor i den svenske Riksenheten mot korrupsjon hevder overfor Dagens Næringsliv at VimpelCom og TeliaSonera brukte samme metode for å skaffe seg lisenser i Usbekistan.

– Jeg sitter her med avtaler som viser at VimpelCom og TeliaSonera hadde eksakt samme modus operandi da de fikk tilgang til mobilmarkedet i Usbekistan i 2007, sier påtaleansvarlig Berndt Berger til avisa.

Den svenske gravejournalisten Fredrik Laurin sa mandag til NTB at han ser klare likheter i hvordan VimpelCom og TeliaSonera skaffet seg usbekiske mobillisenser.

Telefonkiosker finnes i de fleste byer, men det er stadig færre av dem. I mange byer rundt om i verden har telefonkiosker likevel ikonisk og historisk status, også i Norge er de 100 siste kioskene gjort verneverdige.

I storbyen New York er det fremdeles tusenvis av telefonkiosker, og nå har byen annonsert en meget ambisiøs plan om å modernisere disse (via Washington Post).

Det betyr at de aller fleste av dagens kiosker i New York-området skal fjernes, og erstattes med høyteknologiske enheter som skal utføre en lang rekke funksjoner.

Disse superkioskene skal tilby gratis gigabit-Wi-Fi døgnet rundt, gratis telefonsamtaler innen hele USA, berøringsskjermer som gir øyeblikkelig og gratis tilgang til diverse servicefunksjoner, kart og informasjon for turister, pluss strømuttak slik at brukerne kan lade opp sine smartmobiler.

Kioskene skal også kunne kalle opp øyeblikkelig hjelp, som politi eller ambulanse og sende ut katastrofevarslinger og annen offentlig informasjon etter behov.

Ifølge byens myndigheter vil systemet ugjøre det største gratis Wi-Fi-nettverket i verden.

Kioskene vil samtidig fungere som reklameskilt, og vil kunne vise reklame som er tilpasset lokalområdet der enheten befinner seg. Reklameinntektene forventes å ligge på 500 millioner dollar over de neste 12 årene, og halvparten av dette skal gå til byen. Det er reklameselskapet Titan som står for annonsedelen, og de forventer å revolusjonere hvordan reklame leveres til «verdens største reklamemarked».

Totalt sett skal opptil 10,000 kiosker installeres rundt om i byen, og de skal erstatte rundt 6,500 gammeldagse telefonkiosker. En håndfull av de klassiske kioskene skal bevares for historisk verdi, og noen av de demonterte kioskene vil auksjoneres bort. Monteringen vil komme i gang i 2015.

De nye enhetene skal for øvrig kalles for «links».

Prosjektet har vært under utvikling lenge, og publikum har også hatt muligheten til å komme med forslag. Det ferdige designet har flere former, for eksempel vil kioskene være mer synlige, med større reklameflater, i turistrområder – mens de vil være litt mer diskrete i nabolag der folk faktisk bor.

Myndighetene innrømmer at politiorganer vil kunne bruke data som finnes i kioskene i eventuell etterforskning av kriminalitet, så det er nok duket til en del personvernsdebatt i tiden fremover.

Nokia er spist opp av Microsoft, og merkevaren er borte – kun Lumia-navnet får leve videre, sies det.

Det er en sannhet med modifikasjoner, da Nokia nettopp annonserte et helt nytt Android-nettbrett.

Nettbrettet heter Nokia N1 og har en 7,9 tommers skjerm og en oppløsning på 2048×1536 piksler. Det vil si at det er oppsiktsvekkende likt Apples iPad mini i størrelse og utforming.

Til og med plasseringen av knappene og andre elementer minner litt om Apples minste brett, bortsett fra at N1 ikke har en hjemmeknapp under skjermen.

Ladingen skjer heller ikke via Lightning-kabel, naturligvis, men via en av de første implementasjonene av reversibel USB, altså med type C-tilkobling.

Og sånn ser den nye vendbare USB-pluggen ut

N1 er ellers meget tynn og lett, med bare 6,9 millimeter og 318 gram. Den har også en 64 bits 2,4 GHz-prosessor og 2 gigabyte med RAM.

Det som er interessant er at N1 kjører rykende ferske Android 5.0, med et Nokia-utviklet skall, kjent som Z Launcher. Denne sorterer listen over applikasjoner og andre elementer avhengig av hvor i operativsystemet man befinner seg, og det er også mulig å skrive bokstaver rett på hovedskjermen for å sette i gang søk etter applikasjoner, kontakter eller informasjon på Google.

N1 er ikke helt lanseringsklar – brettet kommer først til Kina, og det skjer i februar. Etter den kinesiske lanseringen vil det slippes i Russland og flere europeiske land.

For fjerde gang på rad ligger den kinesiske superdatamaskinen Tianhe-2 på toppen av listen over verden 500 kraftigste, kjente datamaskiner med sine 33,86 petaflops med målt ytelse. Faktisk er hele listen preget av usedvanlig få endringer. Ikke på to tiår har så få nye systemer kommet med på listen som nå.

Systemet som ligger på 500. plass, lå på 421. plass i den forrige listen som kom i juni.

Innen topp ti av listen har det bare skjedd én endring. Et ikke navngitt Cray CS-Storm-system har kommet inn på tiende plass og har skjøvet en annen hemmeligholdt Cray-maskin, en XC30, ned til en 13. plass. XC30-en har også blitt passert av to eldre, men oppgraderte maskiner – NASAs Pleiades og HPC2-maskinen til det italienske energiselskapet Eni.

Det er særlig USA som de siste årene har sviktet på listen. Bare 231 av systemene på listen er installert i USA. Dette er riktignok ikke det laveste antallet historisk sett, men ifølge forfatterne av listen er et ikke langt unna.

Les også: Bygger rekordraske supermaskiner

Europa er derimot på vei opp, men en økning fra 116 til 130 systemer siden juni. Antallet asiatiske systemer har sunket fra 132 til 120 i den samme perioden.

Ytelseskravet for å være blant de 500 kraftigste systemene har siden juni bare vokst fra 133,7 teraflop til 153,6 teraflops på et halvt år. Det siste året har ytelsen til systemet som da har ligget på 500. økt med 55 prosent. I perioden 1994 til 2008 økte ytelseskravet for å komme på 500. plass med i gjennomsnitt 90 prosent per år.

Les også: Kjøper Nordens heftigste datamaskin

Totalt
Den totale ytelsen til alle systemene på listen er nå på 309 petaflops. Dette er 35 petaflops mer enn i juni og 59 petaflops mer enn for et år siden. Veksten har dermed vært noe høyere det siste halvåret enn i halvåret før. Men veksten ligger betydelig bak den tidligere trenden.

Andelen systemer som bruker akseleratorer eller hjelpeprosessorer, slik som GPU-er, har vokst fra 62 til 75 det siste året. Femti av disse systemene bruker slike brikker fra Nvidia, tre bruker AMDs ATI Radeon-brikker, mens 25 systemer er utstyrt med Intels MIC-teknologi, også kjent som Xeon Phi.

De aller fleste av de 500 systemene, 85,8 prosent, er utstyrt med CPU-er fra Intel. 85 prosent av systemene bruker CPU-er med åtte kjerner eller mer.

De tre største leverandørene, HP, IBM og Cray, har til sammen levert 394 av systemene. Dette er 26 færre enn i juni. Det er spesielt IBM som har tapt markedsandeler, fra 36,4 til 30,6 prosent.

Ny test
Ytelsestesten som brukes av Top 500 Supercomputer Sites til å rangere systemene, Linpack, er stort sett den samme som ble brukt da listen ble lagd for første gang i 1993. Det den måler er ikke nødvendigvis så relevant når det gjelder dagens bruksområder av superdatamaskiner. Derfor er en ny test, HPCG, blitt utviklet. Denne ble tidligere i år kjørt på en rekke systemer. Fortsatt ligger Tianhe-2 på første plass, men litt lenger ned på listen er det store forskyvninger, sammenlignet med Linpack-resultatene.

Planen er ikke at HPCG skal erstatte Linpack i Top 500-listen. I stedet skal den brukes for en alternativ rangering. Det er dog ventet at det vil ta noen år før HPCG blir både moden og utbredt nok til å kunne brukes på lik linje med Linpack.

Fra og med i dag tirsdag kan offentlige virksomheter sende posten digitalt ut til innbyggere gjennom Difis løsning «sikker digital postkasse».

Alle innbyggere som har opprettet en brukerkonto hos Digipost kan dermed motta post fra det offentlige i sin egen digitale postkasse.

Den konkurrerende leverandøren E-boks er klar først utpå nyåret.

Årsaken er forsinkelser i utviklingsarbeidet.

Les mer: E-boks er forsinket

Flere brukere
Difi-direktør Ingelin Killengreen betegner oppstarten av digital postkasse som en milepæl for digitaliseringen av offentlig sektor.

– Vår viktigste oppgave nå er å få offentlige virksomheter til å ta i bruk løsningen, sier Difi-sjefen i en pressemelding.

Les også: Suksess for pålagt digitalisering

Ikke alle gleder seg
De færreste vil nok glede seg over å få digital post fra den statlige etaten som er først ute med å ta i bruk løsningen.

Det er nemlig Statens Innkrevingssentral som er pioneren på området.

Deretter følgjer NAV og Kreftregisteret tidlig i 2015.

Frist i 2016
Bakgrunnen for overgangen fra papir- til elektronisk post er regjeringens beslutning om at alle statlige forvaltningsorgan skal ta i bruk Difis løsning innen første kvartal 2016.

Skatteetaten har enn så lenge et unntak og kan benytte meldingsboksen i Altinn i sin kommunikasjon med innbyggerne.

Og digital post fra det offentlige til bedrifter foregår med Altinn-løsningen.

Følg debatten om digitalisering i offentlig sektor.

Delingen består
Det har vært uenighet om å kjøpe private løsninger, siden Altinn allerede hadde utviklet sin egen postkasse, meldingsboksen.

Resultatet er denne todelingen.

Og parallelt har kommunene fått utviklet sin løsning «Svar ut». Den er blitt integrert i arkitekturen for sikker digital post.

Det er uvisst om også næringslivet etter hvert skal kunne kommunisere med stat og kommune gjennom Difis løsning.

– Et slikt skille er det som raskest bidrar til at mest mulig post fra offentlig sektor går digitalt, sier fagdirektør Birgitte J. Egset hos Difi.

Dobbel innlogging
Når du mottar digital post fra det offentlige som privatperson, blir du bedt om å logge deg på gjennom Id-porten og ikke den ordinære innloggingen hos Digipost.

Dermed må du holde styr på to brukernavn og passord på den samme tjenesten.

– En innbygger vil se sin post fra både offentlige og private avsendere når han går inn i sin postkasse. For å åpne post fra offentlige avsendere må han logge inn med Id-porten, forklarer Egset.

Med innlogging på nivå 4, som Bank ID, Buypass eller Commfies, kan brukeren lese alle brev fra offentlig sektor.

Hvis han eller hun logger inn med Min ID og har fått et brev som krever nivå 4, krever det ny innlogging med nivå 4.

– Dette er på samme måte som Id-porten benyttes for andre tjenester. Brukertestingen vi har gjennomført viste at innbyggerne er kjent med dette, sier fagdirektøren.

Måltall
Hensikten med digital post er blant annet å redusere kostnadene til porto og manuell papirhåndtering.

Men Difi har ikke satt seg noen mål for trafikkvolum, så langt, men satser på at 110 statlige etater har tatt i bruk løsningen innen fristen første kvartal 2016.

– Og målet er 200 etater innen utgangen av 2016, sier Egset.

På brukersiden er målet at 1,2 millioner innbyggere har valgt seg digital postkasse i løpet av neste år.

Det skal stige til 2,1 millioner i 2016.

Utgangspunktet er ikke det verste, etter som 3,5 millioner innbyggere allerede benytter seg av Id-porten.