4G-hastigheter er fortsatt ikke tilgjengelige for alle, selv om dekningen vokser stadig og det selges stadig flere håndsett med støtte for teknologien.

Det er også konkrete planer for videreutvikling av det eksisterende 4G-nettet til å støtte enda høyere hastigheter.

Nye teknologier er imidlertid alltid under forskning og utvikling, og 5G er definitivt noe som står på programmet.

Nå melder Ericsson at de inngår samarbeid med IBM om å utvikle antenner som vil kunne levere 5G-hastigheter. Ericsson forventer at det innen 2019 vil være ti ganger så mye mobil datatrafikk som det er nå, uten at 5G er rullet ut i det hele tatt.

Derfor setter de nå for fullt i gang med å forske på konkret utstyr som vil kunne betjene flere brukere, tillate nye tjenester og gi betydelig høyere datahastigheter. Hastighetene vil kunne lett konkurrere med fastlinjer, skriver Ericsson i pressemeldingen.

IBM og Ericsson jobber med avanserte antenneløsninger som vil kunne romme flere sendere, ta mindre plass, veie mindre og kunne styres elektronisk. Dette vil gjøre det mer lønnsomt og enklere å installere flere sendere innendørs eller i tett bebygde, urbane strøk.

Slike antenner er nøkkelen til at 5G-standarden kan fungere: Forutsetningen er at datakapasiteten ned til enkeltbrukeren er større, samtidig som det støttes et høyere antall enheter samtidig og flere brukere samtidig.

Ifølge Ericsson går det rundt et tiår mellom hver generasjon, og 5G-nettverkene vil rulles ut fra cirka 2020. De ser for seg at 5G er en evolusjon av LTE, og det vil videreføre brukeropplevelsen og åpne for nye applikasjoner for både bransjen og forbrukere.

Teknologier som er relaterte til 5G må utforskes i god tid før utrullingen, slik at støtten for alle standarder er på plass tidsnok.

Ericsson har allerede demonstrert fungerende 5G-teknologi i kontrollerte omgivelser utenfor Stockholm, og nå begynner altså prosessen med å designe infrastruktur som kan støtte dette i den virkelige verden.

Kina har ilagt Microsoft en restskatt på cirka 1 milliard kroner. Saken er den første større reaksjonen mot amerikanske selskaper som er beskyldt for skatteunndragelse i landet, melder Reuters.

Det statlig kontrollerte nyhetsbyrået Xinhua informerte søndag om baksmellen, uten at programvaregigantens navn ble nevnt.

Et ikke navngitt multinasjonalt amerikansk selskap må betale regjeringen i Beijing 840 millioner yuan i restskatt og renter, samt 100 millioner yuan i skatt for det kommende året, het det.

Samlet tilsvarer det litt over en milliard norske kroner.

Selskapet som må punge ut ble av Xinhua referert til som et selskap hvis navn begynner på “M”, samt at de er blant verdens 500 største selskaper og etablerte et heleid kinesisk datterselskap i Beijing i 1995.

Microsoft er det eneste selskapet som passer denne beskrivelsen, skriver Reuters.

Skatteplanlegging
Smart skatteplanlegging har gjort at en rekke amerikanske teknologiselskaper har betalt forsvinnende lite skatt i flere land, også i Europa der særlig Irland har utpekt seg som det reneste skatteparadiset.

Google og Apple er blant aktørene som har fått mest oppmerksomhet for slik praksis, og irske myndigheter har nylig begynt å ta affære for å stenge smutthull i landets skatteregler.

Microsoft oppgir selv i sin årsrapport at de i snitt betaler 21 prosent i skatt, et stykke under standard amerikansk foretaksskatt på 35 prosent. Ifølge Reuters skyldes det hovedsaklig at de kanaliserer inntektene gjennom ulike utenlandske operasjoner i Irland, Singapore og Puerto Rico.

Underskudd
Ifølge Xinhua har Microsoft Kina rapportert inn underskudd på samlet over 2,2 milliarder kroner de siste seks årene, mens de i andre land tjener solide penger. Kinesiske skattemyndigheter har følgelig konkludert med at det er urimelig.

Microsoft har innrømmet at de har unndratt seg skatt i fastlands-Kina, hevder nyhetsbyrået, som også oppgir at selskapet skal ha gått med på å betale restskatten.

Ifølge den internasjonale teleunionen, ITU, en avdeling av FN som jobber med å bedre tilgangen til informasjonsteknologi og utvikler standarder, har den globale internett-befolkningen passert tre milliarder brukere (hele rapporten finnes her).

Det er jevn vekst i nettbruk over hele verden, i løpet av 2014 har antallet brukere økt med 6,6 prosent globalt. Av dette har brukerne i utviklede land vokst med 8,7 prosent, mens i utviklingsland er veksten mindre, på 3,3 prosent. Det er likevel fremdeles en vekst.

Antallet brukere i utviklingsland har doblet seg mellom 2009 og 2014, og to tredjedeler av alle nettbrukere bor i disse landene. Det betyr at stadig flere kommer seg på nett i de voksende markedene.

Det er likevel fortsatt utfordringer. Det er fremdeles 4,3 milliarder mennesker som ikke er på nettet, og 90 prosent av disse bor i utviklingsland.

I de 42 minst tilkoblede landene er det fortsatt dårlig tilgang til nødvendig infrastruktur, spesielt i avsidesliggende rurale områder.

ITU ønsker å få med ytterligere 1,5 milliarder på nett innen år 2020, blant annet ved å bygge ut infrastruktur.

Organisasjonen påpeker også at det nå finnes syv milliarder mobilabonnenter i verden, noe som omtrent tilsvarer antallet mennesker på jorda, men minner om at akkurat dette ikke betyr at alle i verden har et mobilabonnement. Mange brukere har tross alt flere abonnementer, og det er fortsatt 450 millioner mennesker i verden som bor steder der det absolutt ikke finnes mobildekning. Tilgangen vokser imidlertid også på dette området.

Det finnes mange mindre tradisjonelle initiativer for å gi flere brukere tilgang til internett, blant de mest spennende er Googles Project Loon, og det eksisterer også enda mer ambisiøse planer om å levere nett via høytflyvende droner som befinner seg på grensen til verdensrommet.