Mange av settefiskanleggene i Chile har slitt med høy dødelighet på fisken. Årsaken var en kombinasjon av giftig aluminium og kobber.

Forhøyet kobberkonsentrasjon er også en utfordring for en del norske settefiskanlegg.

– Kobber skader fiskegjellene og hindrer blant annet fiskens utskilling av ammoniakk, sier Åse Åtland, forskningsleder ved seksjon for akvakultur i Niva.

Nå har forskere ved Norsk Institutt for vannforskning (Niva), i samarbeid med Universitetet i Valparaiso i Chile, funnet løsningen på problemet.

Giftstøt

Giften som ble observert i Chile kom i pulser, det vil si støtvise doser med gift. I Chile erfarte næringen at støtene ofte kom samtidig med vulkansk aktivitet. I Norge er kobber naturlig forekommende i berggrunnen, og kan komme støtvis etter perioder med mye nedbør.

– For best mulig å etterligne situasjonen i settefiskanleggene i Chile i 2008, ga vi fisken tre kortvarige pulser på 2–3 dager med forhøyet konsentrasjon av kobber og aluminium, forklarer Åtland.

Laksen ble utsatt for dette på tidlige livsstadier, fra rogn til startfôringsstadiet. Det viste seg at selv kortvarige eksponeringer ga flere døde fisk. 

Gode resultater

For å løse dette problemet, tester forskerne to alternative metoder for vannbehandling: Filtrering av vannet gjennom knust marmor og dosering av flytende natriumsilikat.

Natriumsilikat er kommersielt tilgjengelig i flytende form og brukes mye i oppdrettsnæringen i Norge. At silikat virker mot giftig aluminium har vært kjent en stund, men nå er det mulig for næringen å bruke i praksis.

– Begge metodene ga gode resultater, og reduserte dødeligheten til samme lave nivå som fiskene i kontrollgruppen uten metalltilsetning, sier Åtland.

Hun påpeker at behandlingen med knust marmor ga enda lavere dødelighet enn hos kontrollgruppen.

Trygghet for næringen

Studiens resultater viser at fiskeoppdrettere som allerede doserer silikat, har en viss trygghet for at det – i tillegg til å avgifte aluminium – også virker mot giftig kobber, og kombinasjonen av disse metallene.

– For dem som sliter med dette på rognstadiet, ser vi at bruk av knust marmorfilter virker aller best. Denne metoden kan være det beste valget siden det er snakk om noe mindre vannmengder på dette stadiet i produksjonen, avslutter Åtland.

Referanse:

Pessot m.fl:  Water treatment with crushed marble or sodium silicate mitigates combined copper and aluminium toxicity for the early life stages of Atlantic salmon (Salmo salar L.), Aquacultural Engineering Volume 60, May 2014, Pages 77–83, doi:10.1016/j.aquaeng.2014.04.001.

- Tidligere var det ofte et problem at de ikke fikk tak i fastlegen på telefon, noen sa de følte seg som “masedamer”. Nå kan de skrive en e-melding og oppgaven er gjort, sier Line Melby, sosiolog ved Universitetet i Oslo og Sintef. 

Hun har deltatt i et forskningsprosjekt som har sett på betydningen e-meldingene har for informasjonsstrømmen mellom hjemmesykepleien, fastleger og sykehus. 

E-meldingene sendes kryptert via Norsk helsenett mellom forskjellige aktører i helsetjenesten, for eksempel fra en sykepleier til en fastlege. De omtales gjerne som PLO-meldinger, en forkortelse for pleie -og omsorg. 

Ikke god nok kommunikasjon

For den yngre generasjonen er telefaxen en museumsgjenstand. Men rundt omkring på landets sykehus, legekontor og hjemmetjenester står det fortsatt telefaxer som spyr ut papir til ansattes og Helsedirektoratets store fortvilelse.

I 2008 kom direktoratet med Nasjonalt meldingsløft der målsetningen var at e-meldinger skal erstatte papirbasert informasjonsflyt. Dette skulle føre til bedre og mer effektiv kommunikasjon.

- Helsearbeidere har lenge vært frustrerte fordi helsevesenet er så fragmentert og spesialisert. Kommunikasjonen innad i helsevesenet har ikke vært god nok, sier Ragnhild Hellesø, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitet i Oslo. Hun har ledet forskningen på e-meldinger i hjemmesykepleien. 

Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 har gitt mer midler og ansvar til helsetilbudet i kommunene. Samtidig har det vært forsket relativt lite på hjemmesykepleien.

- Hjemmesykepleien har fått mer ansvar og tyngre oppgaver de siste ti årene, og de mottar stadig sykere pasienter. Men da vi startet med dette i 2010, var det forsket lite på hjemmetjenestens informasjonsbehov. Hvordan kan vi utvikle gode tjenester når vi ikke vet noe om forholdene fra før av, spør Hellesø. 

Alt fra medisiner til timebestilling

Per september 2014 har 386 kommuner tatt i bruk eller lagt til rette for elektroniske meldinger. Dette dekker 95 prosent av befolkningen.

En fastlege som ble intervjuet i undersøkelsen, forklarte bruken av meldingene slik:

«Ofte kan det være medisinbestillinger. Det kan være meldinger om helseproblemer, det kan være spørsmål om bivirkninger av medisiner, eller forverring av sykdomstilstander, nye sykdomstilstander. Også sånne enkle forespørsler om å få komme til time».

Enklere og mer kommunikasjon

Tre kommuner var med i studien, og et stort utvalg helsepersonell og administrativt ansatte ble intervjuet. Forskerne har vært spesielt opptatt av hvilken betydning bruk av informasjonsteknologi har hatt for kvaliteten og nøyaktigheten på informasjonen som utveksles.

Ifølge forskerne har innføringen av e-meldinger gjort kommunikasjonen enklere, den har økt og bidratt til automatisk dokumentasjon. 

- E-meldingene fyller et udekket behov for kommunikasjon. Tidligere var kommunikasjonen mer muntlig, enten gjennom telefon eller ansikt til ansikt. Informasjonen ble mer unøyaktig, sier Line Melby.

E-meldingene erstatter likevel ikke tidligere kommunikasjonsmåter. Telefon er for eksempel nødvendig i hastetilfeller.

- Det er ekstra spennende at prosjektet har vært ute i kommunene akkurat idet den nye praksisen blir etablert, og ikke i etterkant, sier Maren Sogstad, leder ved Senter for omsorgsforskning, Østlandet.

Hun synes det har kommet fram nyttig kunnskap om kommunikasjon i helsesektoren. Funnene er interessante for kommuner som enda ikke har implementert systemet. 

- Det er viktig å få bedre innsikt både i hva som var utfordringene tidligere, og hva som fortsatt er det, og se hvordan teknologiske løsninger gir nye og bedre praksiser, sier Sogstad.

Reduserer feil i behandlingen

I tillegg til intervjuene har Melby og Hellesø vært med hjemmesykepleien ut på 97 hjemmebesøk. Hjemmesykepleierne fortalte at de følte de ble tatt mer på alvor, og at e-meldingene bidrar til bedre tilgjengelighet og kvalitet i kommunikasjonen.

De skriftlige meldingene gir også rom for refleksjon og betenkningstid. Både leger og sykepleiere mente det reduserte feil i behandlingen og omsorgen.

- E-meldingene blir en del av pasientjournalen. Dette skaper en kunnskapsbygging om pasienten, som øker pasientsikkerheten, sier Ragnhild Hellesø.

Startproblemer

Men det blir ikke bare dansing på roser selv om e-meldingene er innført.  

En sykepleier ved et sykehus hadde dette å si om e-meldingene:

«Så ser jeg jo de tekniske delene som jeg synes man kan forbedre. Det tar for eksempel for lang tid å få opp PLO-meny, og det tar for mange klikk å komme gjennom, liksom.» 

Noen syntes det var forvirrende både å forholde seg til telefon, papir og e-meldinger. Andre har sagt at de savner den personlige kontakten.

Ifølge Melby er det fortsatt en stund igjen før samhandlingen mellom sykehus og hjemmesykepleien blir god nok, her var det en del frustrasjon.

Organisasjonskultur og rutiner påvirker erfaringene med e-meldinger.

- Forskjellene vi fant, var mest knyttet til arbeidsplass. Ansatte på samme hjemmetjeneste mente mye av det samme, og motivasjonen fra ledelsen er svært viktig, sier Line Melby.

Et stort spørsmål som fortsatt er ubesvart, er hvilken erfaring pasientene har med e-meldingene. Det håper Hellesø og Melby å få forske videre på.

- Bruken av elektroniske meldinger er et godt eksempel på hvordan tilsynelatende små endringer får store betydninger for fag, organisering og samarbeid, avslutter Hellesø.

Referanse: 

Ragnhild Hellesø, mfl: Bridging the information gap in patient transition. Universitetet i Oslo, 2014. Om prosjektet

Line Melby og Ragnhild Hellesø: Introducing electronic messaging in Norwegian healthcare: Unintended consequences for interprofessional collaboration. International Journal of Medical Informatics 2014. Sammendrag.

Universiteter slår høyskoler knepent når det gjelder hvor tilfredse studentene er med utdanningen de får.

Det viser en omfattende rapport om utdanning i Norge, som det uavhengige analyseselskapet EPSI Norge presenterte torsdag denne uken. 

Høyskolestudentene er mindre fornøyd i år enn i fjor, de gir 64 poeng på en skala fra null til hundre mot 67 poeng i fjor. 

Universitetene holder seg stabilt med 66 poeng.

- Høyere utdanning har et forbedringspotensial, sier daglig leder Fredrik Høst i EPSI i en pressemelding. 

1600 nordmenn intervjuet

Undersøkelsen er basert på 1600 nordmenn som ble intervjuet i september til november. Rapporten omfatter hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.  735 studenter mellom 19 og 26 år har svart på spørsmål om høyere utdanning. 

Målingene avdekker til dels store forskjeller i hvordan brukerne opplever utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.

Folkehøgskolen godt likt 

Elever ved norske folkehøgskoler er noe mer fornøyd enn før.

Folkehøgskolene skiller seg tydelig ut med en elevtilfredshet som er meget høy. De oppnår 79 poeng på skalaen. 

Ifølge elevene har folkehøgskolene et godt faglig innhold, et engasjert og kompetent personale og relevante studieturer. Et godt sosialt miljø bidrar også til at elevene er meget godt fornøyd.

Ungdomskolen går tilbake

Barneskolen har gått frem fra 68 til 72 poeng, mens tilfredsheten med ungdomsskolen har gått tilbake fra forrige måling, fra 67 til 63 poeng.

Foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at kompetansen og ferdighetene til lærerne har gått tilbake sammenlignet med ifjor, viser EPSI-rapporten.

Kommunikasjonen mellom skolen og foreldrene oppleves også som dårligere, sier Høst i pressemeldingen.

Den videregående skole er også med i undersøkelsen, og den viser at tilfredsheten har festet seg på et relativt godt nivå på 72 poeng.

Private barnehager best likt

Rapporten viser også at 3 av 4 foreldre opplever at barna deres trives svært godt i barnehagen. Nok en gang at det er foreldre med barn i private barnehager som er de mest tilfredse, med 79 poeng mot kommunale på 74 poeng.

Dette er sjette året EPSI Norge gjennomfører en studie av foreldretilfredsheten i norske barnehager.

 – Forventningene blant foreldrene har steget jevnt over de siste par årene, noe som igjen betyr at det stilles tøffere krav til kvaliteten, sier Høst i EPSI. 

Studien viser også at foreldrene opplever en bedring i kvaliteten i barnehagene. Dette bekreftes av at færre foreldre som har klaget. En av fem har likevel klaget eller hatt grunn til å klage. 

–  Foreldrene opplever også at de får mye for pengene, som bidrar til at tilfredsheten er høy, fortsetter Høst.

Kilde:

Brukertilfredshet i barnehager, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning 2014.

På ett eller annet tidspunkt fant noen ut at melk fra dyr kunne brukes til mat for voksne mennesker.

De lærte seg antageligvis først teknikker for å lage melkeprodukter som inneholder lite laktose, fordi vi i utgangspunktet ikke var tilpasset til å spise melkesukkeret.

Men etter hvert kom evolusjonen til unnsetning i mange samfunn: Menneskenes tarmer utviklet evnen til å fordøye melkesukkeret.

Dette er ansett som et klassisk eksempel på evolusjon som involverer både genene og kulturen, skriver Cristina Warinner fra University of Oklahoma og hennes internasjonale team av forskere i Nature Scientific Reports.

Men hvor lenge har vi slurpet melk? Og hvordan spredte skikken seg over verden?

Myse(r) i tennene

Indirekte beviser, som spor av melk på eldgammel keramikk og utbredelsen av de spesielle genene for melkefordøyelse, har fortalt oss noe. Forskerne antar at dyremelk har vært en del av matlagingen i minst 8 500 år. Men direkte beviser har glimret med sitt fravær.

Inntil nå.

For nå har nemlig Warinner og co kikket et bredt utvalg av 92 gamle skjeletter i tennene for å finne ut mer. For selv på flere tusen år gamle kranier, er det mulig å finne myseproteiner i tannsteinen til melkedrikkere.

Og de gamle tennene antyder altså at melk har vært en del av kostholdet til mange mennesker i Skandinavia, Europa og deler av Asia – helt tilbake til de eldste skjelettene i undersøkelsen, som var rundt 5 000 år gamle.

Ingen melkedrikkere i Tyskland

Sporene viser at folk brukte melk fra både kveg, geiter og sauer. Og de peker mot at disse menneskene inntok melkeprodukter som inneholder det spesielle myseproteinet, for eksempel melk, surmelk, myse og ricotta.

Det var imidlertid ikke alle skjelettene som hadde melk mellom tenna. Sporene fantes bare hos en del av europeerne og asiatene. Blant de ni levningene som stammet fra Tyskland – fra hele perioden fra bronsealderen til middelalderen – var det overraskende nok ikke et eneste bevis for melkedrikking.

Det samme gjaldt skjelettene fra steder i Afrika der det ikke finnes noen tradisjon for melkedrikking i dag.

Kan ha spist ost og smør

Fraværet av myseproteiner kan imidlertid tolkes på flere måter: Dette kan bety at disse menneskene ikke brukte melk i det hele tatt. Men det er også mulig at de bare spiste melkeprodukter som ikke inneholdt myse, som ost eller smør.

Man kan vel også spørre om hvor mye prøvene av 92 mennesker fra et tidsspenn på nærmere 5000 år kan si om melkedrikkinga til kreti og pleti i øst og vest oppigjennom tidene. Hva om de ni tyskerne tilfeldigvis ikke var så glade i melk, selv om de i nabobygda pimpet?

Forskerne selv konkluderer med at de først og fremst har funnet en analysemetode som kan brukes til å finne ut om gamle skjeletter en gang var melkedrikkere.

Referanse:

C. Warinner mfl: Direct evidence of milk consumption from ancient human dental calculus, Nature Scientific Reports, 27. november 2014.

Type 1 diabetes rammer barn og unge. Bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. For høyt blodsukker kan føre til alvorlige senskader som hjerteinfarkt, slag, synshemming, nyresvikt og fotamputasjoner.

Daglig behandling med flere blodprøvestikk, fire til seks insulinsprøyter eller bruk av insulinpumpe er en stor belastning.

I motsetning til type 2 diabetes kan du ikke regulere denne formen for diabetes med kostholdsendringer og mosjon. Kun 29 prosent av pasientene når de anbefalte målene for behandling som forebygger senskader.

I mange år har vi trodd at virus er en mulig årsak til type 1 diabetes. En ny studie har nå påvist virus i bukspyttkjertelen hos personer som nylig har fått denne typen diabetes.

Studien ble ledet av professor Knut Dahl-Jørgensen ved Det medisinske fakultet, UiO, i samarbeid med stipendiat ved UiO og barnelege ved OUS Lars Krogvold.

Vanlig virus på uvanlig sted

Forskerne fant viruskomponenter i de insulinproduserende cellene i de Langerhanske øyer.

De Langerhanske øyer er hormonproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen.

Viruset som er påvist er i gruppen enterovirus.

Dahl-Jørgensen forklarer:

– Dette er en type virus som er hyppig i befolkningen. Den kan gi forkjølelse og omgangssyke men også alvorlige infeksjoner i for eksempel hjernen og hjertet.

Enterovirus finner vi vanligvis i tarm og luftveier. Hos arvelig disponerte personer har viruset evnen til å lage kroniske infeksjoner.

– Det er denne typen infeksjon som vi nå har påvist i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, sier Dahl-Jørgensen.

Vaksine og behandling

Neste skritt vil være å forsøke å utvikle en vaksine.

Dette foregår gjennom et EU-prosjekt i samarbeid med to legemiddelfirmaer som er spesialisert på fremstilling av vaksiner. Dette blir ledet av samarbeidspartnere i Finland.

– Det er et svært kostbart og langvarig arbeid å fremstille vaksiner. Vi må sørge for både god virkning og god sikkerhet for pasientene med hensyn til bivirkninger.

Vanligvis tar det mer enn fem år, forklarer Krogvold.

Nye virusmidler utvikles stadig. Håpet er å starte et prosjekt hos pasienter med nyoppdaget diabetes.

Pasientene skal i så fall delta i en utprøving med en kombinasjon av et nytt og et velkjent preparat allerede neste år.

– Håpet er at dette kan stoppe ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene, og bevare restproduksjonen av insulin. Da vil sykdommen bli mye mindre alvorlig.

Insulinproduserende celler har evnen til å regenerere, så hvis vi er veldig heldige, kan kanskje enkelte pasienter slutte med å tilføre insulin, sier Krogvold.

Ny forskning basert på eksisterende teori

I Norge ble det oppdaget en økning i antall tilfeller av type 1 diabetes etter en virusepidemi. Antall nye tilfeller av diabetes 1 er høyest høst og vinter, når vi har flest virusinfeksjoner.

For noen år siden fant forskere et virus i bukspyttkjertelen til et barn som døde av diabetes. Siden har tegn til virus blitt påvist i blod hyppigere hos diabetespasienter sammenlignet med friske.

Manglet bevis

– Virus består av arvestoff og en omgivende kapsel. Vi har påvist spesifikke proteiner fra kapselen, som synliggjøres i vevsprøvene ved hjelp av spesielle antistoffer rettet mot disse proteinene. Viktigst er at vi også har påvist arvestoffet RNA, som er helt spesifikt for denne virustypen. I tillegg er det også funnet endringer i gener som er involvert i bekjempelse av virus, sier Krogvold.

Hittil har det bare vært indirekte holdepunkter for at virus kan gi type 1 diabetes. Vi har manglet bevis på at viruset faktisk er i de insulinproduserende cellene. For å kunne si sikkert at diabetes skyldes virus, må viruset påvises i de syke cellene, slik vi nå har gjort. I tillegg må vi vise at det hjelper å fjerne det ved anti-virusbehandling eller vaksiner.

– Hvis dette er mulig, vil vi kanskje kunne stoppe prosessen i et tidlig stadium, og hindre at sykdommen får et slikt alvorlig forløp, eller aller helst hindre at sykdommen oppstår, avslutter Dahl-Jørgensen.

Referanse: 

Lars Krogvold, m.fl. Detection of a low-grade enteroviral infection in the islets of Langerhans of living patients newly diagnosed with type 1 diabetes. American Diabetes Association, November 2014.