Forskere ved Høgskolen i Gjøvik prøver å finne ut hvordan farger på tekstilprøver kan gjengis helt korrekt på papir. På den måten vil man spare seg arbeidet med å sende tekstilprøver frem og tilbake i produksjonsprosessen.

Ved å skrive ut papirprøver av farger som samsvarer nøyaktig med fargen på tekstilen under alle lysforhold, vil tekstilindustrien spare både tid og penger.

– Dette er en ny og fremtidsrettet gren av trykkteknologien. Denne forskningen vil ha stor betydning for den grafiske industrien, sier professor Jon Yngve Hardeberg ved Høgskolen i Gjøvik.

Utvidet fargespekter

Det finnes mange fargestandarder som skal prøve å korrigere for ulike tolkninger. I grafisk industri er CMYK en hjørnestein. Den siste tiden har det imidlertid blitt introdusert flere fargekanaler i trykk, slik at fargespekteret er utvidet.

Dette er for å møte forskjellige begrensninger man støter på innen konvensjonelle trykksystemer.

Med tradisjonell firekanals trykkteknologi (CMYK) er det ikke mulig å oppnå en nøyaktig reproduksjon av fargene, men ved å legge til rød, grønn og blå trykkfarger har forskerne utvidet spekteret betydelig.

– Da kan flere tekstilfarger inkluderes. Fremdeles savnes det visse fargenyanser, så helt i mål med dette arbeidet er vi ikke, sier Hardeberg.

Tidkrevende postgang

Farger består av synsinntrykk, og vår oppfatning av fargen avhenger av en rekke faktorer i omgivelsene. Lysforhold selvfølgelig, men også underlaget fargen er trykket på.

Designere må ta stilling til hvilke farger de skal velge på klærne som skal produseres, og for eksempel bestemme hvilke farger som passer sammen i et mønster. Da reiser spørsmålet seg: Hvordan sikre at fargen som velges faktisk samsvarer med fargen klærne til slutt får?

For å sikre dette har tekstilbransjen tradisjonelt sendt fysiske tekstilprøver frem og tilbake mellom de ulike partene i prosessen. Man må være sikker på at man faktisk diskuterer nøyaktig den samme fargen, og ikke risikerer at nyansen fortoner seg forskjellig på for eksempel tekstilprøver, papir eller skjerm.

Muligheten for heller å kunne skrive ut fargeprøver hvor som helst ved behov, med like stor nøyaktighet og kvalitet som en tekstilprøve, vil gjøre det unødvendig å bruke kostnads- og tidkrevende postgang, og bidra til å gjøre arbeidet i tekstilbransjen mer dynamisk.

Et felt i utvikling

– Når man jobber med farger og fargegjengivelser, er det svært viktig at man kan kommunisere entydig omkring fargene, altså at man ikke har flere oppfatninger av en og samme fargekode, eller ulike gjengivelser av den samme fargen på ulike typer underlag, sier Hardeberg.

Dette er et velkjent problem innen fargeteknologi, og arbeidet med å kunne skrive ut og gjengi farger så eksakt og likt som mulig er stadig under utvikling.

– Utveksling av erfaring mellom privat og akademisk sektor er spesielt viktig her, påpeker Hardeberg.

Flerfargetrykk er en type teknologi som er i sterk vekst, og mulighetene øker i omfang. Forskere finner stadig nye områder å anvende kunnskapen på feltet på, og tekstilbransjen har mye å hente på å bruke denne type teknologi.

Referanse:

Slavuj, Marijanovic & Hardeberg: Colour and spectral simulation of textile samples onto paper: a feasibility study, Journal of the International Colour Association 2014, 12.

Studien inngår i EU-forskningsprosjektet Colour Printing 7.0 (CP 7.0): Next Generation Multi-Channel Printing

Mange kvinner ønsker seg glatt og hårløs hud. Laserbehandling er en av de mest effektive måtene for redusere uønsket hårvekst, men behandlingen må gjøres riktig, ellers er det fare for brannskader.

En ny metode skal gjøre jobben enklere for hudpleiere og leger.

Pulserende lys analyserer huden

Forskere ved Universidad de Granada tatt patent på en ny metode som kan forhindre brannsår under laserbehandling.

Ved hjelp av pulserende lys analyseres huden til pasienten og på denne måten får hudlegen eller pleieren informasjon om det finnes en potensiell risiko for brannskader eller ikke. 

Metoden hjelper også til med å bestemme hvor kraftig laserstråle som skal brukes.

I tillegg har forskerne utviklet utstyr som kan gi informasjon om pasientens hudtemperatur under behandlingen. 

Kjøling og research

Laserlyset som brukes i hårfjerningsbehandling er en pulserende og intens lysstråle som ødelegger hårsekkene ved hjelp av varme. Det laserlyset som kommer ned gjennom huden, blir til varme når det treffer det mørkere pigmentet i hårstrået. Hårstrået leder deretter varmen ned til hårsekken som ødelegges når den blir cirka 70 grader. Dermed slutter håret å produseres.

Selv om mange norske hudklinikker bruker etterkjøling av huden etter behandlingen og lasere med innebygd nedkjøling, er det fortsatt mulig å få brannskader, fordi det er mange andre faktorer som spiller inn.

Til nå har pasientene og kundene måttet stole på at hudlegene og hudpleierne har gjort god god research før behandlingen.

Huden og håret må undersøkes og vurderes, og laserens intensitet må tilpasses manuelt etter pasientens hud. Mørkhudete kan for eksempel ikke ty til denne typen hårfjerning, fordi risikoen for å få brannskader er høyere. Jo mørkere overflaten er, jo varmere blir den.

På spørsmål om pasienten har solt seg nylig eller ikke, har salongene måttet stole på de svarene de har fått. Det er nemlig ikke bra å ta laserbehandling på solbrun hud. I verste fall kan det provosere alvorlige brannskader som kan bli synlige først etter flere dager.

Referanse: 

Pressemelding fra Universidad de Granada: New patent for a method to establish whether a person will suffer from burns when he or she is submitted to laser hair removal treatments, Oktober 2014

Amerikanske forskere har sammenlignet kostholdsvaner med sykdomshistorien til over 190 000 amerikanere. Samlestudien ble utført av forskere ved Harvard School of Public Health, og ble nylig publisert i BMC Medicine.

Meieriprodukter

Forbruket av meieriprodukter generelt så ikke ut til å ha sammenheng med om personene utviklet diabetes 2 eller ikke. Forskerne så deretter nærmere på inntaket av hvert enkelt produkt, som helmelk, skummet melk, ost og yoghurt.

Da fant de at yoghurt pekte seg ut i positiv retning. Personer som spiste opp mot 28 gram yoghurt daglig, hadde 18 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes 2 enn andre. Det tilsvarer noen skjeer om dagen, eller litt mer enn et lite beger yoghurt i løpet av uka.

En tidligere studie viser at daglig inntak av yoghurt kan redusere blodtrykket.

Diabetes 2

Diabetes 2 er en tilstand som oppstår når kroppen ikke produserer nok insulin, eller kroppens celler blir mindre følsomme for insulin, såkalt insulinresistens.

Det er større risiko for å utvikle sykdommen hvis man har en usunn livsstil eller hvis en slektning har tilstanden.

En tidligere studie har vist at kvinner som regelmessig trener styrke, sjeldnere får diabetes 2. 

Stort utvalg

Personene i de tre studiene i samlestudien ble fulgt over flere år. Etterhvert fikk 15 000 av personene diagnosen diabetes 2. 

Forskerne skilte først ut de som kan ha fått diabetes 2 på grunn av andre risikofaktorer som alder og kroppsmasseindeks, før de konkluderte med sitt funn.

- Vår studie har en stor fordel ved at utvalget er stort, og at vi har oppdaterte opplysninger om kostholdsvaner og andre livsstilsfaktorer, sier Mu Chen ved Harvard School of Public Health.

En annen studie fra tidligere i år, viser at syrnet melk kan redusere risikoen for diabetes med en firedel. 

Melkesyrebakterier

Forskerne ved Harvard understreker at de ikke kan si om yoghurt har en direkte årsakssammenheng med lavere risiko for diabetes 2.

Tidligere forskning har prøvd å avdekke om det er kalsium, magnesium eller spesielle fettsyrer i meieriprodukter som kan redusere risikoen for type 2-diabetes.

Det er tidligere påvist at gunstige, probiotiske bakterier som er i yoghurt bedrer kolesterol-sammensetningen og mengden antioksidanter i blodet til personer med diabetes 2. Forskerne tror dette også kan redusere risikoen for utvikling av sykdommen.

Verdensledende forskere

- Probiotiske bakterier er noe som tilsettes visse matvarer for å bedre sammensetningen av bakteriefloraen i tarmen. Man anser probiotiske bakterier som gunstig ikke bare for tarmhelsen, men også i andre vev og organer, sier professor Harald Carlsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Han viser til at slike bakterier er tilsatt først og fremst meieriprodukter som i melken Biola.

Carlsen synes forøvrig studien fra Harvard virker troverdig, og viser til at forskerne er verdensledende på sitt felt, og har et omfattende materiale de bygger sine konklusjoner på.

Samtidig tyder en svensk studie på at melkefettet kan beskytte mot sykdommen. Svensker som spiste melkeprodukter med høyt fettinnhold hadde redusert forekomst av diabetes 2. 

For å finne ut mer om hvilken rolle yoghurt spiller, trengs det flere kontrollerte studier med tilfeldig utvalg, understreker forskerne.  

Referanse:

Mu Chen m.fl: Dairy consumption and risk of type 2 diabetes: 3 cohorts of US adults and an updated meta-analysis

Å stikke eller kutte seg eller ta en overdose med piller er de vanligste selvskadingsmetodene blant ungdom. Mellom 5 og 10 prosent av all ungdom oppgir å ha skadet seg selv det siste året, og de vanligste motivene er et ønske blant disse ungdommene om å lindre vonde følelser, eller et ønske om å dø.

Men hva er det som utløser disse følelsene og får unge mennesker til å gå løs på egen kropp med barberblad eller kniv? 

Tidligere forskning har vist at selvskading er mer utbredt blant ungdom som drikker mye, og mange er ruset på alkohol når de skader seg. Men betyr det at alkohol er årsak til selvskadingen? 

Ikke nødvendigvis, ifølge forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.  

Flere faktorer kan nemlig påvirke både alkoholbruk og selvskading blant unge. En del av disse endrer seg ikke over tid, som for eksempel gener, personlighetstrekk og traumer i barndommen. Tidligere studier har ikke tatt alle disse faktorene i betraktning, noe som innebærer at de kan ha overvurdert alkoholbrukens rolle som årsak.

Alkohol påvirker selvskading

Forskerne ved Sirus har derfor testet sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading blant ungdom med en analysemetode som i større grad tar høyde for disse faktorer som er stabile over tid og som kan påvirke både alkoholbruk og selvskading.

Funnene tyder på at sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading delvis kan tilskrives disse faktorene.

- Men det var likevel en betydelig økning i risikoen for selvskading blant ungdom som økte beruselsesfrekvensen over tid, sier Rossow.

Rossow og kollega Thor Norström har også undersøkt om samvariasjonen mellom alkoholberuselse og selvskading kan tilskrives forhold som varierer over tid, nærmere bestemt svakt sosialt nettverk, depresjonssymptomer og foreldres alkoholproblemer.

Det viste seg likevel at selv når det ble kontrollert for disse forholdene, økte risikoen for selvskading dersom rusfrekvensen økte.

Funnene tyder på at en fjerdedel av tilfellene av selvskading blant unge er forårsaket av alkoholrus.

Alkohol viktig årsaksfaktor

– Studien bekreftet antakelsen om at samvariasjonen mellom beruselse og risiko for selvskading hos ungdommer til dels kan tilskrives andre faktorer, men funnene tyder også på at alkoholberuselse er en viktig årsaksfaktor for selvskading blant ungdom, oppsummerer Rossow.

– Selv om vi i analysene har tatt høyde for svært mange faktorer som kan tilsløre en årsakssammenheng, kan det godt tenkes at det er tilslørende faktorer vi ikke har undersøkt, og at vi derfor ikke har et presist mål på hvor sterk årsakssammenhengen er.

Mulig å redusere omfanget

Funnene tyder på at det er mulig å redusere omfanget av selvskading blant unge dersom man får redusert ungdomsfylla. Flere tiltak kan være effektive i så måte, deriblant begrensning av tilgjengelighet og høye priser på alkohol.

Studien bygger på longitudinelle data, det vil si opplysninger om de samme personene innsamlet over en lengre periode, fra i alt 2681 ungdommer fra hele Norge. De har svart på en rekke spørsmål om blant annet selvskading, rusmiddelbruk og psykisk helse.

Referanse: 

Ingeborg Rossow og Thor Nordström. Heavy episodic drinking and deliberate self-harm in young people: a longitudinal cohort study. 2014, 109. Doi: 10.1111/add.12527. Sammendrag. 

Barn som får cellegift må leve med en rekke bivirkninger. Kvalme, oppkast, tretthet, smerte og nedsatt matlyst sliter på både små og store barna, og de må ofte bruke tilleggsmedisiner for å redusere kvalmen. 

Men kan musikk gjøre samme nytten? 

Musikkterapeuter ved Oslo universitetssykehus (OUS) har hatt gode erfaringer med musikkterapi ved andre diagnoser, og skal nå finne ut om musikk også kan hjelpe barn og tenåringer som har bivirkninger av cellegift. 

Selv om forskningsprosjektet bare er i startfasen, med foreløpig fire rekrutterte pasienter, så kan de allerede fortelle om positive resultater. 

Reduserer kvalme

– De innledende undersøkelsene ser lovende ut, forteller Stine C. F. Blichfeldt Ærø.

Resultatene fra pilotundersøkelsene fra 2007 og 2014 viser at musikkterapien virker etter hensikten og reduserer kvalme og smerte hos en del av deltakerne. I tillegg ga det dem et tiltrengt frirom fra sykdom og innleggelse. Ved måling umiddelbart før og etter at de fikk musikkterapi ble deltakernes kvalme og smerte redusert mellom 0-90 prosent. Virkningen varte mellem 30 minutter og 14 timer etter musikkterapisesjonene.

Musikkterapeutene erfarer at det finnes få tilbud om ikke-medikamentell lindring ved bivirkninger av cellegift til aldersgruppen barn og unge. Musikkterapien blir dermed et supplement til medisinsk behandling av bivirkningene.

Musikkterapi oversett 

Bivirkninger av cellegift behandles vanligvis medisinsk alene.

I en vitenskapelig oversiktsartikkel fra 2013 fremgår det at det er gjort få studier som har undersøkt effekten av ikke-medisinske behandlingsmetoder på cellegiftrelaterte bivirkninger hos barn og unge med kreft.

Dessverre tar ikke denne studien med studier av musikkterapi, til tross for at det er laget 11 studier med voksne kreftpasienter som har mottatt slik behandling. Disse viser blant annet reduksjon av kvalme og oppkast samt forbedring av livskvalitet. Disse resultatene harmonerer også med den øvrige omfattende internasjonale musikkterapiforskningen med pasienter, som blant annet er sammenfattet i fem systematiske Cochrane Reviews, hvorav ett med kreftpasienter.

Mindfulness og tankestrøm

Musikkterapi har vært i bruk på barneavdelingen ved OUS i mer enn 20 år. Nå skal det altså forskes.  

– I studien tar vi for oss lytting og visualisering som metode. Metoden vi benytter bygger på GIM-metoden (guided imagery and music). Vi bruker en noe endret utgave av metoden, spesielt tilpasset denne brukergruppen, sier Blichfeldt Ærø.

Forskerne har prøvd seg fram mot ungdom med musikklytting, men ønsker seg systematisk bruk av metoden.

– Vi skal arbeide med en todelt studie der barn på 7 til 12 år skal lytte til fire nye spesialdesignede musikkfortellinger. Dette er er en mindfulnessteknikk satt i system for barn. 12 til 17-åringene får ikke servert en historie, men får lytte til musikk som skal bidra til tankestrøm. Deltakerne skal ikke prestere noe, målet er at de skal få en god opplevelse som de kan hente fram senere, forklarer Blichfeldt Ærø.

Mer konkret handler musikkterapien om avspenning og guidet musikklytting og visualisering. Dette skal bidra til å trene hjernen i å holde på og fremkalle positive sanselige opplevelser. 

Blichfeldt Ærø forteller at de nå er i ferd med å inkludere pasienter i studien. Studien har både en testgruppe og en kontrollgruppe, og musikkterapeutene ved sykehusene skal totalt inkludere 68 deltakere til hver av gruppene.

Hvordan fungerer musikken?

Forskerne ønsker å finne ut hvilken betydning musikkterapien har for deltagernes behandlingsforløp. Spesifikt ønsker de å undersøke om musikkterapi anvendt systematisk under tre-fire cellegiftkurer kan redusere bivirkningene og slik bidra til at forbruket av kvalmestillende medisiner kan reduseres.

Videre ønsker forskerne å observere om bruk av musikkterapi kan øke deltakernes appetitt og dermed føre til vektøkning. Dessuten vil forskerne finne ut om terapien kan gi en opplevelse av sammenheng. I studien vil de også måle om deltakerne får økt antall hvite blodlegemer når de benytter musikkterapi.

På bakgrunn av tidligere forskningsarbeid er hypotesen at de to musikkintervensjonene gjennom avledning, reduksjon av angst og stimulering av blant annet nervesystemet vil redusere deltagernes kvalme, oppkast, tretthet, smerte, medisinforbruk og øke deres apetitt, opplevelse av sammenheng, antall hvite blodlegemer og gi vektøkning.

Pasientene som havner i kontrollgruppen får tilbud om musikkterapi etter å ha mottatt fem cellegiftkurer.

Nordisk samarbeid

Det er forsker og musikkterapeut lan Sanfi ved Aarhus Universitetshospital (AUH) som står bak studien. OUS er inkludert for å øke antallet deltagere, og for å styrke prosjektets forskningsmessige kvalitet og gjennomførbarhet. I tillegg søker gruppen fortsatt midler til å inkludere nok en avdeling.

Mens OUS har hatt erfaring med musikkterapi i flere år, har danskene begrenset klinisk erfaring med musikkterapi med barn på sykehus. Danmark har imidlertid mye og god klinisk erfaring med musikkterapi, særlig i psykiatrien. Forskningsgruppen forventer at prosjektet vil skape en nordisk synergieffekt med forbedret klinisk praksis i Danmark og Norge, der man implementerer tiltakene fra studien og utvikler felles nordiske evidensbaserte kliniske retningslinjer.

Sikkerhetstjenesten vil ikke kommentere den konkrete saken, men sier slike saker kan føre til at såkalte sanksjonerte land kan utvikle programmer for masseødeleggelsesvåpen, melder TV 2.

– I de sakene hvor vi kommer med anbefalinger om at forskere eller studenter skal utvises fra Norge, så er det fordi vi mener dette er alvorlige brudd på internasjonale avtaler, sier seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl i PST.

Universitetet bekrefter kontakt med PST, men heller ikke de vil si noe om saken. Viserektor Dag Aasland forsvarer den frie forskningen og forskningsformidlingen.

– Den hjelper oss til å holde en klar fane oppe her på hva som er viktig for oss. Og det er retningsgivende for hvordan vi håndterer slike saker.

Forsvarer Arild Humlen sier saken er uforståelig for den aktuelle forskeren.

– Han arbeider med helt åpne kilder gjennom forsknings- og universitetsmiljøer. Han har ingen retning mot militær- eller våpenmessig sammenheng eller formål i det hele tatt, sier Humlen.