December | 2014 | Datamaskin

Klimaendringene fører til nye utfordringer for bønder over hele verden. Mange afrikanske land er ekstra sårbare.

- Der er forholdene noen steder allerede opp mot grensen for hvor det er mulig å dyrke mat, sier professor Jens B. Aune ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet til forskning.no.

Klimaendringer ventes å bli mye verre i Afrika enn i vår del av verden, og flom og tørke gir større utslag. Derfor haster det med å tilpasse jordbruket til et varmere klima.

I Mali, Sudan, Etiopia, Zambia og Malawi jobber den norske forskeren for å utvikle skånsomme og klimarobuste måter å dyrke jorda på.

Aune er agro-økolog og leder prosjekter hvor de oppmuntrer afrikanske bønder til å ta i bruk metoder som vil fungere selv i et varmere klima. Og forskningsprosjektene gir lovende resultater, ifølge professoren.

Avlingene av mais, hirse, durra og peanøtter er mer enn doblet med den nye metoden.

Pløying gir erosjon

Pløying gjør jorda ekstra utsatt for erosjon, eller nedsliting, og er svært energikrevende. Derfor anbefaler forskerne at bøndene reduserer bruken av plogen.

- Erosjon gjør at mye av jorda og næringsstoffene i den blir skylt bort under kraftige regnskyll, forklarer Aune.

Ironisk nok var det kolonimaktene i Europa som innførte bruk av plog i mange afrikanske land. Med unntak av i Etiopia, hvor de alltid har pløyd.

Jord som ikke pløyes blir våtere

Aune og hans kolleger går nå i bresjen for å innføre det de kaller et klimasmart jordbruk.

Metoden går ut på å pløye mindre. I stedet lager man små hull i jorda som man slipper frøene ned i.

Samtidig må bøndene dekke jorden med halm- og planterester. Bedre gjødsling er også viktig for å få større avling og mer planterester som kan brukes som jorddekke.

- Denne formen for jordbruk øker jordas evne til å lagre vann. Jordtemperaturen blir også lavere på grunn av jorddekket og økt jordfuktighet, forklarer Aune.

Bøndene må i tillegg skifte ut hvilken vekst de dyrker hvert år, tilføyer han.

Marken tar over for plogen

En slik form for jordbruk vil stimulere aktiviteten til meitemarken fordi den får mer plantemateriale å jobbe med.

- Meitemarken tar over rollen til plogen ved å lage en god jordstruktur. Det likner på mange måter mer på et naturlig økosystem fordi jorda ikke forstyrres av pløying hvert år. Den første formen for jordbruk var også å stikke et hull jorda og deretter så, forteller forskeren.

Hurtigspiring og mikrogjødsling

Forskerne har i tillegg utviklet en metode med forhånds-behandling av såkorn, der de legger frøene i bløt i åtte timer.

- Dette kan gjøres om kvelden den dagen det begynner å regne. Så sår man neste morgen, forteller Aune.

Dette er en slags forspiring, som setter fortgang i veksten. Sammen med mikrogjødsling, har dette gitt en dobling av avlingene.

Vi har tidligere omtalt hvordan samme metode har ført til økte avlinger i Mali.

Ikke økologisk

Dette er ikke økologisk landbruk, innrømmer Aune.

- For at avlingene skal bli store, er man avhengig av å tilføre gjødsel. Man bruker kunstgjødsel, blant annet for å få nok organisk materiale.

I disse tørrlandsområdene er det lite fosfor. Derfor er det ekstra viktig med gjødsel for å få tilstrekkelig utvikling av røttene, forklarer han. Tilføring av 0,5 gram gjødsel per plantehull har vist seg å ha stor betydning for rotutvikling og etablering av vekstene.

Tilpasset såmaskin

En av hovedutfordringene er å innføre meitemarkmetoden uten at det krever mer arbeid.

- Tid og arbeidskraft er en knapp ressurs i det afrikanske jordbruket særlig i forbindelse med såing, ugraskontroll og innhøsting, forteller han.

Riktig mekanisering er viktig, for man har kort tid på seg, forklarer Aune. I Sahel, det tørre savannebeltet fra Senegal til Sudan, er det svært få dager i året hvor det er mulig å så.

I Mali har forskerne laget en tilpasset såmaskin, som kan så og gjødsle samtidig. Dermed kan man jobbe ti ganger så raskt som ved bruk av tradisjonell teknikk. Såmaskinen kan trekkes av esel.

Men når det ikke pløyes kan ugress bli et større problem. Løsningen er tykt jorddekke.

- Dersom jorddekket av planterester blir tykt nok, vil det kunne ha en like god ugresskontrollerende effekt som pløying, ifølge Aune.

Overgang til den klimasmarte metoden krever så lite penger at metoden er mulig å ta i bruk også for de aller fattigste småbøndene, og det er en stor fordel, mener Aune.

Prosjektene til Aune og hans kolleger i de fem afrikanske landene er finansiert med norske bistandsmidler.

Derfor er Afrika ekstra utsatt

Det afrikanske kontinentet har kort tid på seg til å tilpasse seg klimaendringene. Det vil bli større variasjon enn nå, noen land blir tørrere, andre våtere.

Klimaendringer gjør større utslag over kontinenter enn over havområder. Afrikanske land som allerede er varme, vil få ekstra store temperaturøkninger. De neste hundre årene vil klimaendringene forsterkes.

Samtidig er mange afrikanske land fattige, og har dermed liten evne til å tilpasse seg klimaendringene. Jordbrukssystemet må være robust nok til å gi gode avlinger.

- Dermed haster det å tilpasse dyrkingsmåtene til endringer i klimaet, sier Aune. En slik tilpassing må imidlertid skje på en måte som reduserer utslippene av klimagasser fra jordbruk.

Påstander om at klimaendringer fører til mer konflikter og krig, har imidlertid blitt avkreftet i tidligere studier.

Å pløye mindre er bra for miljøet på flere måter. Pløying står ofte for 30-40 prosent av bruken av fossil energi i jordbruket. Det er dette et klimasmart jordbruk dreier seg om.

Internasjonal bevegelse

Metodene er en del av en stor internasjonal bevegelse, hvor man prøver å gjøre noe med problemet med mye jorderosjon. I Sør-Amerika har dyrkingmetoder basert på redusert jordarbeiding og bruk av jorddekke blitt tatt i bruk i stor skala.

Dette har løst mye av erosjonsproblemene i disse landene. Internasjonalt kalles denne formen for jorbruk conservation agriculture.

- Dette er en form for jordbruk som vokser raskere enn økologisk jordbruk, fordi den kan sikre tilstrekelig produksjon samtidig som den gir klare miljømessige gevinster, sier Aune.

Referanser:

Ngwira, A., J.B. Aune m.fl.: On-farm evaluation of the effect of the principles and components of conservation agriculture on maize yield and weed biomass in Malawi, Experimental Agriculture, juni 2014, sammendrag

Aune, J.B.: Conventional, organic and conservation agriculture: production and environmental impact. Sustainable Agriculture Reviews, august 2011, sammendrag

Aune, J.B. og A. Ousman: Effect of seed priming and microdosing of fertilizer on sorghum and pearl millet in Western Sudan. Experimental Agriculture, juli 2011, sammendrag

Produktdesign på atomnivå

Elektronikkindustriens drøm er at “small is beautiful”. Næringa ønsker å gjøre delene i produktene sine mindre. Små overflater og volum åpner nemlig for å styre elektroner på nye måter. Dette, i sin tur, åpner for kjappere og mer energieffektiv elektronikk.

– Men krympingen byr også på nye utfordringer, særlig i tilknytning til grenseflatene mellom ulike materialer, materialteknolog Espen Flage-Larsen fra Sintef.

– Skal produsentene lykkes, trenger de å gjøre dypdykk ned til atomene. Og per i dag er det ikke så mange i verden som drar på tur i materialenes mikro-kosmos på denne måten.

Øyhopping for elektroner

De daglige reisene består av forsøk i virtuelle laboratorier. Disse lab’ene er modeller av materialkombinasjoner som er aktuelle i framtidas elektronikk. Matematiske modeller. Her er fysikkens lover gjenskapt som likninger, og forsøksseriene har form av tunge regneoperasjoner.

Parallelt reiser forskergruppa innover i materialene også via avansert fysiske lab-instrumenter. Gruppa bruker eksperimentene til å forbedre de virtuelle modellene. Beregningene, i sin tur, hjelper forskerne med å forstå det de observerer under lab-eksperimentene.

Målet for reisene innover er en fascinerende skjærgård. Det er slik materialenes indre framstår når Espen Flage-Larsen tegner og forklarer. Han maner fram flate holmer og kuperte øyer. Dette er de ulike materialtypene som elektronikk-komponenter kan lages av. Tynne sjikt av alt fra isolerende oksider og metallkontakter til halvledermaterialer som for eksempel silisium, galliumnitrid eller sinkoksid. Sundene som skjærer seg gjennom øyrekka, er grenseflata mellom material-lagene.

– Elektronene er elektronikkens arbeidshester. De må komme seg fra øy til øy for å få gjort jobben sin. Modellene vi bruker, er laget for å hjelpe de ørsmå partiklene med øyhoppinga, forklarer Flage-Larsen.

De viktige grenseflatene

IKT-industrien forventer at den forestående miniatyriseringsbølgen, altså at alt gjøres mindre, vil påvirke hverdagslivet vårt. At den vil gi raskere prosessorer i den neste bilen din, for eksempel. Eller sensorer som kan være lenge i pasientens kropp mellom hvert batteriskifte. Men høsting av slike gevinster forutsetter, ifølge forskeren, at elektronikkprodusentene klarer å takle en helt spesiell utfordring.

– De må få til å styre det som skjer på grenseflata mellom de ulike materialsjiktene – eller om du vil; ved sundene i miniatyrskjærgården. Til dette trengs en fysikk-forståelse som bare kan skaffes til veie ved å koble matematisk modellering tett til avanserte fysiske eksperimenter.

Trangbodde øyer

Flage-Larsen og faggruppa hans studerer de forholdene som ladningsbærende partikler (elektroner) og varmebærende partikler (fononer) må jobbe under som følge av miniatyriseringen.

– Når komponentene avtar i størrelse, vil materialsjiktene i billedlig forstand bli små øyer. Der må elektroner og fononer forholde seg til vannkanten som utgjør yttergrensa. De føler at det blir trangt. Det er et bra utgangspunkt for å få noen av dem til å oppføre seg annerledes, fastslår han.

Sammen med kolleger ved SINTEF jobber han med å utvikle et vindu nettopp mot vannkanten; grenseflatenes verden. Forskergruppa bruker allerede dette redskapet til forskning viet neste generasjon solceller og diodelamper, i tett samarbeid med Universitetet i Oslo.

Verktøy for produktutvikling

Grunnlaget har gruppa lagt ved å utnytte både tungregnekraft og kraftige eksperimentelle instrumenter: nye transmisjons-elektronmikroskop (TEM) og et nytt apparat for røntgen fotoelektron spektroskopi (XPS). Selve vinduet utgjøres av matematiske modeller som den vi akkurat har fått et gløtt inn i. Ingvild Thue Jensen, medlem av forskergruppa, forklarer:

– Lenge hørte studier av enkeltatomer hjemme i grunnforskningen. Men jaget etter ny og bedre teknologi er i ferd med å endre dette. I dag har vi kommet så langt at matematisk modellering på atomært nivå, kombinert med fysiske forsøk, er et relevant redskap for utforming av neste generasjon elektronikk.

Tørrskodd over?

– Og det dere gjør, er altså å hjelpe elektronene fra øy til øy?

Flage-Larsen: – Nettopp. Egenskapene til grenseflata avgjør hvor enkelt det blir å passere vannet og okkupere ei ny øy. Noen steder er det ønskelig at partiklene kommer tørrskodd til naboøya. Andre steder er det ønskelig at de må hoppe eller svømme over. Sist, men ikke minst finnes det steder der det er viktig at de strander.

Thue-Jensen: – Med de verktøyene vi har tilgjengelig, er det nå fullt mulig å konstruere skjærgårdslandskap med egnet vannstand og topografi. På den måten kan vi bidra til at materialer med de ønskede egenskapene lar seg skreddersy.

Mye under ett tak

De to forklarer at Forskningsrådet har stilt opp med titalls millioner kroner de siste årene for å ruste opp det vitenskapelige utstyret og tungregneresursene som forskergruppa bruker.

– Sintef har på sin side investert i kompetanse for å sikre vitenskapelig kontinuitet. Vi håper at norsk industri snart kan bli med oss på reisene innover. For produktutvikling på atomnivå vil trolig bli en viktig del av framtida i elektronikkbransjen, sier Espen Flage-Larsen.

Dropp forelesninger – få bedre studenter

Lærere på naturvitenskapelige fakulteter bør droppe tavleundervisning og tradisjonelle forelesninger. Det er oppfordringen fra Jesper Bruun, som forsker på naturvitenskapelig undervisning ved Københavns Universitet.

Han påpeker at en ny studie viser at studentene klarer seg langt bedre med aktiv læring, hvor de selv kommer på banen og løser oppgaver, i stedet for bare å lytte til læreren.

– Studentene får markant høyere karakterer, og det skjer en kraftig reduksjon i strykprosent, sier Jesper Bruun.

Færre stryker

Den nye studien er publisert i tidsskriftet PNAS og er det hittil største på området.

De amerikanske forskerne konkluderer med at karaktergjennomsnittet «forbedres med omkring 6 prosent ved aktiv læring, og tradisjonell undervisning gir 1,5 ganger større sannsynlighet for å stryke».

– Her er det penger å spare for samfunnet, sier Jesper Bruun. – Den fagdidaktiske forskningen har lenge konsentrert seg om aktive læringsstrategier. Nå har vi også en grundig og stor undersøkelse som gir klare tall på at det faktisk virker.

Studenter: Altfor mange forelesninger

Jakob Ruggard i Danske Studerendes Fællesråd er enig med Bruun.

– Tiden har gått fra masseforelesninger og enveiskommunikasjon. Ingen tror lenger det er god pedagogikk. Likevel foregår det stort omfang, sier han.

Bruun forklarer at aktiv læring kan foregå ved at elevene i begynnelsen av timen får et problem de skal løse – under veiledning fra læreren.

– Dermed sitter de ikke bare og lytter til teorien. Det krever selvfølgelig at læreren har tenkt grundig over formålet med undervisningen, sier Bruun.

– Er det ikke et poeng at elevene først får presentert litt teori fra læreren og deretter tester den i praksis?

– Slik er det nok mange som tenker fordi de selv har blitt utdannet på den måten. Vi er vant til at vi først får teorien og så regner oppgaver. Det viser seg imidlertid at det fungerer bedre hvis elevene blir aktivert med det samme.

– Selvfølgelig skal de veiledes av læreren – de skal ikke bare overlates til seg selv. Men de skal være aktive og ikke bare presenteres for teorien, sier Bruun.

Designer fysikkforsøk selv

Som et eksempel på hvordan aktiv læring kan foregå, nevner han at fysikkstudenter kan bli bedt om å designe forsøk som skal vise en bestemt teori eller fysisk lov.

– Det kan være hva som påvirker svingningstiden for et pendel, noe man skal vise i et eksperiment. Dermed er de aktivert fra starten, og de kommer inn på teorien ved å utforske den selv, sier Bruun.

Han forklarer at aktiv læring også kan brukes ved større forsamlinger på 300–400 studenter.

– Er det ikke større risiko for at elevene begynner å prate om andre ting og mister konsentrasjonen?

– Nei, ikke mer enn ellers. Hvis man gikk inn i tilfeldig auditorium, vil man se at mange sitter på Facebook eller andre ting under forelesninger også, sier Jesper Bruun.

– Vil det ikke være dyrt å legge om undervisningen?

– Jo, det koster alltid penger å endre ting. Men hvis vi vil at flere utdanner seg innen de naturvitenskapelige fagene, kan det nok lønne seg. Det at studentene faller fra studiene, er dyrt for samfunnet. Og så får vi dyktigere studenter for pengene, sier Bruun.

Referanse:

Scott Freeman m.fl.:Active learning increases student performance in science, engineering, and mathematics, PNAS 2014, doi: 10.1073/pnas.1319030111 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Vil gjøre forskning på mat og jordbruk tilgjengelig for alle

– Man leser aldri om jord i avisene, konstaterte Johan Brockfield fra scenen på Mathallen i Oslo. For å lansere databasen sin inviterte Kore til lanseringsfest mellom noe av de beste matproduktene Norge har å by på.

– Databasen har som mål å gjøre noe med det, sier Brockfield, som er styreleder i Stiftelsen Kore.

Stiftelsen skal gjøre seriøs forskning på mat og jordbruk allment tilgjengelig. Bak Kore står Stiftelsen Eir, men både NMBU, Universitetet i Oslo og Bioforsk er representert i referansegruppen sammen med Debio og Oikos.

– Vi skal samle inn og kategorisere forskning på matfeltet og jordbruket. Det er et gedigent prosjekt, men vi har måttet begynne i én ende og arbeide videre derfra, sier daglig leder Elise Matilde Lund.

Hva så med navnet? Kore er i gresk mytologi gudinnen som Hades bortførte, tok med seg til underverdenen og ga navnet Persefone. Hun er datter av Zevs, og personifiserer vegetasjonen.

De ferskeste artiklene i den nylanserte databasen handler om forhold mellom agronomisk praksis og meitemark i dyrkbar jord i Norge og om brukernes tilgang til jordbruksforskning.

Satset hus og hjem på quiz

Kahoot har laget en plattform for interaktiv læring, der undervisningsinstitusjoner kan skreddersy quizer som presenteres i klasserom eller auditoriet, samt tilpasse dem med grafikk og videoer.

Elevene deltar ved å koble seg opp med en smartmobil eller nettbrett. Slik blir undervisningen en inkluderende opplevelse.

Verkøyet kan også benyttes til andre formål enn bare undervisning.

Snart 20 millioner brukere i 180 land vitner om at dette fenger.

Den norske IT-oppstarten har fått en del oppmerksomhet allerede, men med deres lynraske vekst og ikke minst et nylig møte med selveste prins Andrew, hertugen av York, ble det enda mer aktuelt å finne ut litt mer om historien bak – og planene fremover.

Kahoot er per i dag en del av inkubatormiljøet Mesh i Oslo, hvor de deler lokaler med flere spennende startups. Ambisjonene strekker seg imidlertid langt utover Oslo. Kahoot har også et London-kontor der flesteparten av de ansatte sitter.

Født i Trondheim
Kahoot er allerede en suksess. Det har imidlertid tatt en stund å komme dit. Selskapet har faktisk en relativt lang historie.

Det er flere ting man merker seg når man ser gjennom nettsidene og produktene Kahoot leverer, blant annet den fargerike, visuelle stilen, med en tydelig logo og tydelig profil. Ingenting av dette er tilfeldig, ifølge medgründer Johan Brand.

Selskapets teknologidirektør Morten Versvik begynte å jobbe med teknologiplattformen på NTNU, der ideen var å utnytte det at man hadde en 4K-prosjektor tilgjengelig, og det at folk satt rundt med enheter med bluetooth. Dette var i 2006.

– Da begynte vi på plattformen, lagde en del grunnleggende spill – ganske tradisjonelle spill med flerspiller, som vi fikk til å gå via bluetooth. Det fungerte jo. Så begynte vi å jobbe litt med hvordan vi kan få det til å funke med quiz. Vi hadde jo Buzz på PlayStation, man hadde skapt et lignende quiz-konsept for klasseroom basert på plattformen vår og man fikk forsket på dette og der så man hvor bra det fungerte som en motivator. Så fortsatte vi å jobbe med nettverk og skalering, sier Brand.

Omstart
Versvik våknet opp en morgen og bestemte seg for å skrinlegge hele prosjektet, fordi det teknisk sett ikke fungerte. Han valgte å starte på nytt og utvikle en ny plattform som fungerte via HTML. Det var da NTNU tok kontakt med Brand, som den gangen holdt foredrag om lek som konsept.

– Man hadde en teknologiplattform som ikke hadde noen funksjon, mens jeg jobbet veldig mye med innovasjon innenfor brands, samt spill og utdanning med BBC som kunde i London. Det var en klar kobling med mitt arbeid. Vi jobbet halvannet år bare med å leke oss og lage modeller. Vi kalte selskapet «Mobitroll» – det stod for mobil kontroll.

Parallelt drev de med bedriftsutdanning og events, og viste fram prototyper med spill i klasserom og for bedrifter. Gründerne kom til slutt fram til at det var utdanning de ønsket å satse på. Sånn ble dagens produkt til, forteller Brand.

– Vi var villige til å satse hus og hjem på dette. Vi ser at problemet er universielt. Elever er de samme som går på konserter, de synes det er kult å se navnet sitt på storskjerm, bli oppdaget – og det samme skjer i klasserommet. Du sitter der med 500 mennesker – eller fem mennesker, du ser navnet ditt, du blir engasjert, og i tillegg kommer skapeaspektet. Akkurat som i Minecraft.

– Du får skape den verden du ønsker. Det som satte i gang Kahoot var da vi skapte denne byggedelen, den kreative delen av Kahoot, der du kan gå inn og lage quiz. Vi laget en prototype der man kunne dra og slippe, legge inn video, putte inn bilder – det handler om å gi noe man har laget selv, til andre. Det er det som er gøy. Magien i Kahoot er å gi noen – en lærende elev – kraften til å engasjere seg. Det er det som har gjort at vi har fått den enorme kraften vi har fått. Det inkluderer også de virale elementene, du får lyst å dele, sier Johan Brand.

Skapertrang
Kahoots redigeringsverktøy er gratis og tilgjengelig for alle. Er det dette som er nøkkelen til suksessen?

– Det vi så at det var litt kraft i var når vi satte oss ned med folk og testet quizene live. Folk foreslo avstemninger om hvilken drink man skulle lage, folk kom med gin og whisky og lignende, og man kunne stemme på det. Vi ser at det er der den moderne spillverden ligger, at man har en kreativ vert, er en tilrettelegger, og det er det læring burde være også. At man tilrettelegger. Det Kahoot har skapt er å sette det i et system. Det er et utrolig enkelt system. Selv om det er veldig komplekst samtidig, når vi for eksempel har 800 elever et sted, så har vi 800 mobiltelefoner koblet sammen. Det blir nesten som en superdatamaskin.

Hvor mange brukere har Kahoot nå?

– I dag passerer vi 18 millioner. Nye 1,3 millioner brukere kommer til hver uke. Vi definerer en bruker som en unik IP-adresse på spillsiden.

Hvor lang tid har det tatt å komme til dette tallet?

– Vi slapp produktet i september i fjor, og vi hadde vel 200.000 ved årsskiftet. Våre spådommer sa at vi skulle nå 20 millioner innen julen. Når vi satt i fjor på den tiden her og sa at vi skulle nå 20 millioner på slutten av dette året, trodde vi ikke på oss selv. Men all statistikken i systemet vårt sa at vi skulle gjøre det. Nå er vi her.

Kahoot! har sitt utspring i NTNU-miljøet.

Hvordan markedsføres Kahoot? Går det bare på jungeltelegrafen?

– Det som ligger inne i hele spillet er at jeg som lærer får så enorm «feedback» fra klasserommet at jeg kanskje tar bilde av det, går på konferanser og snakker om det, elevene går hjem og sier at det er helt utrolig, og så snakker broren til eleven på sin skole og sier det samme, det gjør at vi deles offline og online, det deles gjennom elever og lærere helt viralt.

Hvor mange land finnes dere i nå?

– 180 land. Men altså, 80 prosent er USA. USA er nøkkelen. Hele poenget for oss var at dette var veldig slagkraftig i USA, og da var det bare å optimalisere produktet for det amerikanske markedet. Og når du har tatt Amerika er det lettere å snu seg rundt og si at nå kan vi tilpasse det for Tyskland.

Hvor mye tilpasning må brukerne gjøre da?

– Absolutt ingenting! Det vi gjør at vi legger til innhold basert på ditt språk. Det vi kommer til å gjøre etter hvert er å legge til kulturelle referanser. Nå har vi et «holiday»-tema ute, det er selvfølgelig for det amerikanske markedet. Vi kan etter hvert passe på at spill-elementene passer med lokale referanser.

Quizplattformen kan brukes i andre miljøer enn bare skoler.

Royalt selskap
Kahoot var forrige uke i England og møtte hertugen av York, prins Andrew. Hvor nyttig var det?

– Det var veldig kult. Han er genuint interessert i entreprenørskap og læring for barn. Han fremhevet oss som ukens entreprenører. Hoffet tok direkte kontakt der og da, og sa at dette er ideelt for hertugen. Han driver med unge mennesker, elever, entreprenørskap, han så med en gang at dette produktet får elever til å samarbeide. Det var ikke bare at han var der, men han stilte veldig gode spørsmål. Han har veldig mye respekt i England, og det er en utrolig validering for oss.

Mens vi er inne på England, dere har også kontor i London, hvordan er arbeidsfordelingen mellom London og Oslo?

– England er veldig god på «frontend», marketing, design, der er det globale muligheter, gode kontakter. Oslokontoret er basert rundt Morten, som er CTO, og vi er sterke på «backend». Det er veldig kult å ha de to landene som jobber sammen, og amerikanerne liker også å jobbe med London. Det gjør at vi er veldig sterke, at vi slipper å flytte aktiviteten over til USA, og det er litt mer sult i London, folk er mer villige til å hoppe på det neste store. Vi har folk som har jobbet for Amazon og Google, som sier at dette her skal jeg være med på. Fordelen med Norge er imidlertid at folk er mer stabile.

– Deilig å motbevise skeptikere
Dere er en del av Mesh-miljøet, hvordan har det fungert for dere?

– Det som er genuint med dem er at de gjør hva de kan for at vi skal få det som vi vil. Vi har konstant dialog med dem, og de lytter veldig til oss. Det vi gjør nå er noe de vil senere kunne tilby til nye folk som vokser, siden de allerede har gjort det med oss og vært med på reisen. Når de sier at de skal gjøre noe, så gjør de det. De drar også inn folk som vi får møte og som har direkte innvirkning på bedriften. Slik skjer ikke når du er alene om det. Folk var skeptiske til Mesh før, akkurat som til Kahoot – «spill i klasserom, hva er det for noe?» Men se her, det funker. Det var mye skepsis mot oss i starten, men det er desto deiligere å motbevise det, avslutter en entusiastisk Johan Brand.

Chromecast tar i bruk ultralyd

Googles vesle enhet for trådløs strømming av innhold til en tv-skjerm, Chromecast fikk i går et egen gjestemodus som skal være svært enkel å benytte. Den innebærer at enhver som er i det samme rommet kan vise innhold på tv-en, via Chromecast, fra sin Android-enhet – uten noen form for pålogging. Alt som kreves er at brukeren har den nyeste utgaven av Chromecast-appen installert på sin mobile enhet og velger Chromecast-enheten som vises der.

Vanligvis kobles enheter og programvare med Chromecast-støtte til Chromecast-enheten via det trådløse nettverket som Chromecast-enheten knyttet til. Med gjestemodus trenger ikke gjestene først få tilgang til dette trådløse nettverket for å vise innhold via Chromecasten.

Når gjestemodus er aktivert i Chromecast-enheten og gjesten velger å koble Android-enheten sin til denne, sender Chromecast-enheten over en vilkårlig PIN-kode ved hjelpe korte lydsignaler som mennesker ikke kan høre. Det dreier seg altså om ultralyd, som ikke kan trenge gjennom faste materialer som vinduer, vegger eller selv gardiner. Man er altså nødt til å være i rommet for å for å koble seg til Chromecast-enheten i gjestemodus.

Som en reserveløsning, dersom den automatiske koblingen med ultralyd av en eller annen grunn ikke fungerer, kan man i stedet bruke en PIN-kode som vises på skjermen. Denne må da tastes inn i Chromecast-appen på Android-enheten.

Aktivering av gjestemodus i Chromecast-enheten kan bare gjøres via WLAN og med Chromecast-appen til en mobil enhet.

Bruk av gjestemodus krever en enhet med Android 4.3 eller nyere. Enheter med iOS støttes ikke.

Når Android-enheten og Chromecasten har blitt paret i gjestemodus ved hjelp av ultralyd, skjer resten av kommunikasjonen etter alt å dømme via internett. Det dreier seg dog kun om små datamengder – i praksis kommandoer til Chromecasten. Overføringen av det strømmende innholdet involverer som vanlig ikke klientenheten, men gjøres av Chromecast-enheten direkte via det trådløse nettverket.

Flere detaljer om den nye gjestemodusen finnes her.

Nå får mobilen samisk tastatur

Oslo (NTB): Smarttelefoner har nå tastatur på seks ulike samiske språk (nord-, lule-, sør-, pite-, enare- og skoltesamisk).

– Jeg håper særlig ungdom tar i bruk det nye tastaturet, sier statsråd Jan Tore Sanner (H).

Appen med tastaturfunksjonen kan lastes ned fra og med i dag i Google Play og fra mandag 15. desember i App Store. Etter hvert vil det komme oppgraderinger med muligheter for ordretting og ordfullførelse, opplyser Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tastaturet er utviklet av språkteknologisenteret Divvun ved Universitet i Tromsø.

– Smarttelefonen blir stadig viktigere for oss både privat og på jobben. Med samisk tastatur blir det enklere å kommunisere på samisk. Dette er bra for den enkelte og for utviklingen av de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. (©NTB)

Gratis e-bøker til IT-forskning

Forskningsstiftelsen Simula er i gang med et prosjekt som skal gjøre det lettere for doktorgradsstudenter og andre forskere å sette seg inn i nye kompliserte felt innenfor IT.

Oppskriften er å invitere eksperter til å forfatte en minimal bok på maksimalt 100 sider om ett emne.

– Behovet er stort. I dag må du gå gjennom mange bøker og artikler for selv å finne essensen av det området du vil oppdatere deg på, sier professor Aslak Tveito, administrerende direktør ved Simula.

Les også: Mange streker betyr ikke god dekning

Hjertematte
Satsingsområdene er kommunikasjonsteknologi, programvareutvikling og simulering.

Med andre ord kjerneområdene ved Simula.

Hjertesimulering er et eksempel.

– Det finnes tusenvis av matematiske modeller av hjertet, og litteraturen er omfattende. Derfor bør én kompakt innføring øke muligheten for å komme raskere i gang, mener han.

California
Tilgang på gratis målrettet og komprimert litteratur skal i første rekke rettes mot doktorgradsstudenter og postdoc-er.

Her er det blant annet et behov knyttet til et utvekslingsprogram mellom Universitetet i Oslo og University of California i San Diego.

Etter oppstart med en sommerskole i Simula-regi, fikk ordningen 10 millioner kroner på neste års statsbudsjett myntet på en felles doktorgradsutdanning innen bio- og geofag.

– Disse studentene har spesielt behov for rask oppdatering på nye fagfelt, sier Tveito til digi.no.

Nyvinning
Åpent tilgjengelig fagstoff som koster lite eller ingen ting er ikke uvanlig.

– Men jeg kjenner ikke til at noen har gjort det på denne måten, med komprimert informasjon i en ebok, sier Simula-sjefen.

Så langt er det inngått avtale med det internasjonale fagforlaget Springer om utgivelse av de elektroniske bøkene. Bokserien får betegnelsen «Simula Springerbriefs on Computing».

Tradisjonelt har e-publikasjoner derfra kommet i pdf-format.

– De nye vil bli tilgjengelig for enhver plattform, som nettbrett og lesebrett. Dataene blir lagret i xml-format, slik at de kan konverteres til ønskelig format. Pdf-formatet er også inkludert, sier fagredaktør Martin Peters hos Springer til digi.no.

Inviterer de beste
Det pågår forhandlinger med flere eksperter om forfatterbidrag.

Strategien er å invitere utvalgte forskere som er kjent for å kunne sine fagfelt.

De som slipper gjennom nåløyet får et honorar på 10.000 US dollar og ingen ekstra inntekter i form av royalties.

– Vi ser for oss to-tre bøker i året. Den første satser vi på å ha ferdig i løpet av 2015, sier Tveito.

Les også: Simula i spissen for EU-prosjekter

Hevder Google krenker videopatent

Selskapet Max Sound har saksøkt Google og flere av selskapets datterselskaper for krenkelser av et patent som omhandler strømming av video. Søksmålet er levert inn ved distriktsdomstolen i Mannheim i Tyskland.

Max Sound skriver i en pressemelding at selskapet besitter en global lisens for patentet EU 2 026 277. Det beskriver en oppfinnelse som dreier seg om økonomisk effektiv transport av digitalt innhold som følge av svært optimalisert datakapasitet. Det er selskapet VSL Communications, et datterselskap av Vedanti Systems, som opprinnelig søkte om patentet.

Max Sound, som er et amerikanske, børsnotert selskap, hevder at patentet krenkes av alle produkter på markedet som bruker H.264-kodeken til komprimering video. De aller fleste av patentene som berører H.264-kodeken kan lisensieres gjennom MPEG LA, men det finnes unntak. Også Googles eget VP8-kodek skal være berørt av søksmålet.

Google benytter både H.264 og VP8 i flere av produktene tilbyr. Dette inkluderer ikke minst YouTube, men også Android. Flere av Googles sluttbrukerprodukter er omfattet av søksmålet, inkludert Nexus 5, 6 og 9, samt Chromebook og Chromecast.

Max Sounds krav om erstatning, som skal være på flere millioner euro, er knyttet til Googles fortjeneste for hver av videoene i de berørte formatene som er har blitt strømmet til Tyskland. Selskapet venter en dom i saken innen 12 måneder.

Dersom Max Sound går seirende ut av rettssaken og eventuelle ankesaker, det sannsynlig at selskapet vil kreve erstatning også i andre land og av andre aktører som benytter H.264 eller VP8.

I september fikk selskapet innvilget en midlertidig forføyning i Tyskland om forbud av salg av visse Android-baserte enheter under IFA-messen i Berlin. Krenkelse av det nevnte patentet skal ha vært begrunnelsen også i disse tilfellene, hvor alle smartmobilene og nettbrettene til to leverandører skal ha blitt beslaglagt.

Google sier «njet» til Russland

Flere vestlige teknologiselskap har valgt å trekke seg ut av Russland, etter at landet har vedtatt en serie lover som innskrenker ytringsfrihet på internett.

Handelssanksjoner mellom Russland og Vesten hjelper heller ikke. Russlands forhold til Vesten er på et frysepunkt.

En omstridt lov, som president Putin undertegnet i sommer, om at alle persondata må lagres på russisk jord, spiller også inn.

Adobe la ned sitt lokalkontor i slutten av september, ifølge det offisielle nyhetsbyrået Itar-Tass.

Nå følger Google etter.

Søkegiganten stenger sin utvikleravdeling i Russland. Vel 50 ingeniører som i hovedsak jobber ved Moskva-kontoret blir berørt. Alle får tilbud om å relokere til Googles avdelinger i andre land, ifølge The Information, som først meldte om nedleggelsen.

Moskva er fødebyen til Googles medgründer Sergey Brin.

Beholder salgskontor
Det skal ikke være snakk om en fullstendig exit fra Russland for Googles vedkommende.

Selskapet blir værende i landet, men kun med et salgskontor, melder Wall Street Journal.

– Vi er svært opptatt av å ivareta våre russiske brukere og kunder og har et dedikert team i Russland som vil støtte dem, sier en talsperson i Google til avisen.

Google er en utfordrer i det russiske søkemarkedet, som er dominert av Yandex med over 60 prosent markedsandel.

Omstridte lover
I våres vedtok statsdumaen i Russland en lov som forbyr anonym blogging. De med mer enn 3.000 daglige lesere må registrere seg med navn og kontaktopplysninger. Brudd på loven kan straffes med bøter på rundt 85.000 kroner og forbud mot videre blogging i en periode på opptil 30 dager.

Senere har president Vladimir Putin gitt sin tilslutning til en lov om datalagring, som pålegger alle aktører som oppbevarer persondata om russiske innbyggere om å lagre disse i databaser i Russland, og bare der.

Russlands forhold til Vesten er kraftig forsuret etter konflikten på Krim-halvøya, og invaderingen av russiske militære. De økonomiske sanksjonene ble ytterligere strammet inn i kjølvannet av nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17. 298 mennesker ble drept da flyet styrtet sørøst i Ukraina, nær den russiske grensen. Pro-russiske separatister er mistenkt for å stå bak ugjerningen.