Det er ikke bare slik at vi mennesker utvikler teknologi, skal vi tro resultatene som nå publiseres i Current Biology.

Teknologien utvikler også oss.

En sammenligning av folk som bruker smarttelefoner og mennesker som sverger til den tradisjonelle mobilen, antyder at hjernen tilpasser seg telefonen.

Smarttelefonbrukerne hadde mer aktivitet i hjernen når fingrene rørte ved noe, enn folk med dum telefon. Og jo mer folk hadde brukt smarttelefonen, jo mer reagerte hodet på fingerkontakt. Dette antyder at hjernen reorganiserer seg på grunn av telefonbruken, mener forskerne.

- Jeg var virkelig overrasket over omfanget av endringene introdusert av smarttelefonbruk, sier forsker Arco Ghosh fra Universitetet i Zürich ifølge en pressemelding fra Cell Press.

Musikere og folk flest

Forskeren mener at vår nylige omfavnelse av smarttelefoner faktisk utgjør en unik mulighet for hjerneforskere. Bruken gjør det nemlig lettere å undersøke hjernens tilpasninger hos vanlige mennesker.

Tidligere har flere forskere gjort tester hvor de sammenligner musikere som spiller et strengeinstrument med folk flest. Det har vist at hjernen til musikerne reagerer mer på lillefingerbruk enn vanlige folk.

Men når ble denne forskjellen skapt? De fleste musikere begynner å spille allerede som barn, og dette kan ha endret utviklinga av hjernen før voksen alder. Men hva skjer når vi begynner med noe nytt i voksen alder?

Ble kilt på fingrene

Ghosh og kollegaene hans festet rett og slett måleutstyr utenpå skallen på 26 smarttelefonbrukere og 11 som benyttet gammalteknologi. Så registrerte forskerne hjerneaktiviteten mens de kilte deltagerne på tommelen, pekefingeren og langfingeren.

Samtidig ble informasjon om mobilaktiviteten de siste ti dagene hentet ut av forsøkspersonenes mobiltelefoner.  

Da viste det seg altså at hjernen til smarttelefonbrukere ikke bare reagerte sterkere på berøringene, men at størrelsen på reaksjonen også så ut til å henge sammen med de siste dagenes telefonbruk.

- Dette antyder sterkt at hjernebarken ble omformet i løpet av denne tidagersperioden, skriver forskerne i Current Biology.

Og det skiller seg i så fall ut fra forskningen på musikere. Den har ikke vist noen tendens til utvikling i takt med den siste ukas traktering av instrumentet.

Kanskje har musikerne fått en mer stabil tilpasning på grunn av øvingene tidlig i livet?

Forskerne vet ikke. Og de er heller ikke sikre på hva forandringene inne i hjernen faktisk består i.

Kan henge sammen med smerte

Kanskje handler det om at kontakten mellom hjernecellene i områder av hjernen er blitt mer effektiv, spekulerer Ghosh og co. Eller kanskje hjernen har tillatt mer kontakt mellom områder i hodet hvor kommunikasjonen tidligere var begrenset.  

Det er i det hele tatt mye å lure på rundt denne saken. For eksempel hva denne økte reaksjonen har å si for smarttelefonbrukerne. Forskerne skriver at endringene i hodet ikke nødvendigvis bare er positive.

Hos musikere har hjernens tilpasninger også vært forbundet med bevegelsesforstyrrelser. Og tilpasninger i områdene som har å gjøre med følesansen, kan henge sammen med kronisk smerte.

Referanse:

Anne-Dominique Gindrat m. fl., Use-Dependent Cortical Processing from Fingertips in Touchscreen Phone Users, Current Biology, 5. Januar 2015, http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2014.11.026. Sammendrag.

Ti av 50 vasket ikke hendene etter toalettbesøk under en kongress for kirurger.

– Det er et noe overraskende resultat. Man tenker at spesielt leger burde vite bedre, sier overlege Henrik S. Jørgensen, som er nestleder i Dansk Kirurgisk Selskab. Han er ikke en av forskerne bak den nye undersøkelsen.

Jørgensen påpeker at dårlig håndhygiene kan medføre smitte og alvorlige infeksjoner blant pasienter.

Kan smitte pasienter

Ifølge den nye undersøkelsen, som er publisert i det danske Ugesskrift for Læger, vil om lag syv prosent av alle sykehuspasienter får en infeksjon mens de er innlagt.

– God håndhygiene er noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå slike infeksjoner, men det er vanskelig å opprettholde blant personalet, skriver forskerne.

En av forskerne, Jacob Rosenberg, er forbauset over hvor dårlig håndhygienen var.

– Det er høyst bekymringsfullt. Det er jo ikke like viktig på en kongress som på sykehuset. Men hvis de oppfører seg slik når de håndterer pasienter, kan de få sårinfeksjoner, sier Rosenberg, som er klinisk professor ved Københavns Universitet og kirurg ved Herlev Hospital.

Indirekte smitte

Nestleder i Dansk Kirugisk Selskab, overlege Henrik S. Jørgensen, påpeker at det finnes helt fastlagte prosedyrer for å vaske og rense hender og armer før en operasjon.

– Det ligger veldig dypt i kirurger å sørge for god hygiene i forbindelse med en operasjon. Problemet ligger nok mer i annen form for kontakt med pasienter, altså den indirekte smitten, sier Jørgensen.

Sykepleiere er flinkere

– Det har vært veldig stort fokus på håndhygiene på danske sykehus i de siste årene. Vi har undersøkt om personalet følge prosedyrene for håndhygiene, før og etter kontakt med en pasient, sier Jørgensen.

– Leger er imidlertid ikke like flinke som sykepleierne, forteller han.

Han mener det kan være fordi legene ofte bare skal gi pasientene en kort, muntlig beskjed – og derfor kan glemme håndhygienen før de går videre til neste pasient.

– Sykepleierne skal ofte vaske pasienten, ordne bandasjer og lignende. Det gjør kanskje at man blir mer oppmerksom på håndhygienen, sier Jørgensen.

Skribenter har bedre hygiene enn kirurger

Den nye undersøkelsen ble gjentatt på en kongress for medisinske skribenter (American Medical Writers Association).

– Vi valgte denne kongressen fordi deltakerne sannsynligvis ville være godt informert om at håndhygiene er viktig, men uten kliniske rutiner, skriver forskerne.

Her var det bare én av 50 som hoppet over håndvasken.

Bare mannlige kirurger

En mulig forklaring kan imidlertid være at det bare ble observert menn ved kirurg-kongressen, mens det var 40 prosent kvinner på kongressen for skribenter.

Det kan ha påvirket resultatene, for kvinner er mer påpasselig med håndhygiene, skriver forskerne.

Professor Jacob Rosenberg forklarer at det ikke var noen kvinner på kirurgikongressen.

– Vi stilte opp en mann på herretoalettet. Der sto han og rettet på slipset igjen og igjen. Imens talte han hvor mange som vasket hendene. Noe tilsvarende gjorde vi på dametoalettet, forteller Rosenberg.

Den nye undersøkelsen inngår som en del av Ugeskrifts for Legers julenummer, hvor man hvert år setter fokus på forskning av den mer lette og humoristiske enden av skalaen.

Jacob Rosenberg mener likevel at resultatet er «svært foruroligende».

– Det er ren dumhet kirurgene utviser. Så jeg håper de ikke gjør det samme ved sykehusene, sier Rosenberg. 

Referanse:

Hver femte kirurg vasker ikke hænder efter toiletbesøg – et etnografisk feltstudie, Ugeskrift for Læger (2014)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Naturressurser kan ha en viss dempende effekt på teknologiens bidrag til inntektsnivået i land med mye olje eller andre fossile naturressurser.

Det viser en ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH), som utforsker koblingen mellom naturressurser, teknologi og produksjon.

Stipendiat Lars Christian Bruno  har studert hvordan  teknologien påvirker produksjonen i et land som er rikt på naturressurser, og inngår i hans doktorgradsavhandling som han nylig forsvarte.

Analysert 110 land

Han har sammenlignet 110 land når det gjelder naturressurser, teknologisk nivå og landets inntektsnivå. Norge, Sverige og Finland er blant landene som er med i analysen.

Bruno fant at naturressurser kan ha en viss dempende effekt på BNP per innbygger i land som er rike på naturressurser.

Grunnen er at naturressurser ser ut til å redusere teknologiens bidrag til landets inntekt per innbygger på lang sikt.

Oljen tapper andre sektorer

- Et eksempel kan være at oljesektoren i Norge gjennom å etterspørre mange flinke folk, reduserer muligheten til at de samme personer hadde bidratt i andre sektorer, forklarer han.

Sverige og Finland som ikke har olje, har i stedet kjente innovative teknologiselskaper som ikke vokser frem i samme grad i Norge, påpeker han.

Halvparten av Sveriges eksportinntekter kommer fra maskinindustrien.

Funnene til Bruno tyder på at å forbedre teknologinivået er en potensiell måte å redusere betydningen av naturressurser i et lands økonomi.

På NHHs høstkonferanse kom det frem at innovasjon, bedre samferdsel og lavere skatt kan sette fart på Norge igjen. 

Ressursrike land  

Riktignok har ressursrike land høyere absolutt inntektsnivå enn land uten rike naturressurser.

Men det er ikke en direkte årsakssammenheng, viser beregninger.

Endringer i naturressursene mellom de ulike landene, ledet ikke til høyere inntektsnivå i påfølgende femårsperiode, viser studien.

Ifølge tidligere studier er ikke oljen, men en generelt høy produktivitet x-faktoren som forklarer hvorfor norsk økonomi går så bra. 

Teknologi og inntekt

Også land med et høyt teknologisk nivå har et høyere inntektsnivå enn andre land, selv om forspranget her er mindre enn for land med mye naturressurser.

Her var det likevel en klarere sammenheng mellom høyt, teknologisk nivå og høyere inntektsnivå.

- Dette er på linje med tidligere forskning og er lik for alle økonometriske spesifikasjoner, sier Bruno. Økonometri er et fagfelt som bruker statistikk for å finne økonomiske sammenhenger.

Den mest nærliggende forklaringen på at naturressurser ser ut til å dempe inntektsøkningen, er den såkalte hollandske syken (se faktaboks).

Dette reduserer insentivene til å oppgradere det teknologiske nivået i land med store naturressurser, forklarer Bruno.

Teknologi mindre viktig i forhold

Det kan også være at det bare er den relative viktigheten av teknologien som synker når et land får høyere nivåer av ressursrikdom, understreker han.

- Generelt er det vanskelig å si noe konkret om den faktiske sammenhengen mellom årsak og virkning, siden min studie i utgangspunktet var eksplorativ. Men mer forskning er underveis for å finne ut mer om de ulike sammenhengene, forsikrer Bruno.

Denne studien er ennå ikke publisert.

Ifølge professor Øystein Thøgersen ved NHH skyldes det mest flaks at Norge gjør det godt økonomisk. 

Statsstøtte avgjorde vekst i Øst-Asia

Bruno har også utført andre studier som inngår i doktorgraden.

Han har analysert hvor viktig statlig støtte har vært for å fremme nye industrier og teknologisk fremgang, spesielt i Øst-Asia. Denne regionen har hatt den høyeste økonomiske veksten i verden siden 1960.

Funnene tyder på at statsstøtten til skipsbyggingsindustrien i Sør Korea, var avgjørende for den teknologiske fremgangen i industrien. Det samme ser ut til å være tilfelle for palmeoljesektoren i Malaysia, ifølge Brunos funn.

Kilde: 

Lars Bruno og Stig Tenold: The Basis for South Korea’s Ascent in the Shipbuilding Industry, 1970–1990. The Mariner’s Mirror. Volume 97, Issue 3, 2011. Sammendrag

Skoler som sliter med dårlige elevresultater, mye mobbing, dårlig læringsmiljø blant elever og ansatte kan sette i gang ulike tiltak og programmer for å endre på den negative trenden. 

Flere studier har vist at slike programmer kan virke bra på skolens læringsmiljø og at de kan påvirke alle elever ved skolen i en eller annen positiv retning. Men effekten varierer svært mye fra skole til skole.

- Målet med et tiltak er først og fremst å bedre skolehverdagen til elevene. Men hvis innføringen av tiltak ikke blir utført på en god måte, kan endringsarbeidet i verste fall føre med seg mer vondt enn godt for elevene, sier Tonje Constance Oterkiil.

Hun har undersøkt hvordan skoler kan bli bedre til å sette igang tiltak, og dermed øke sannsynligheten for å oppnå et bedre læringsmiljø.

Det viser seg at skolens ledelse har en sentral posisjon i en slik prosess, og at de som sitter i lederposisjoner i stor grad kan påvirke sluttresultatet.

Vanskelig og krevende arbeid

Oterkiil har tatt for seg endringsarbeid som omfatter hele skolen, både nasjonale reformer, som blir satt igang utenfra, og endringsarbeid, som skolen selv tar initiativ til.

Slike tiltak krever mye vilje, kunnskap, tid og innsats. Mange skoler sliter med å oppnå et vellykket resultat fordi de mangler ressurser.

- De sliter for eksempel med svak ledelse, dårlig samarbeidsklima, manglende motivasjon og lav kunnskap om endring blant de ansatte, sier Oterkiil.

Lederne er avgjørende for vellykket endring

I avhandlingen presenterer forskeren 12 viktige faktorer, som påvirker en skoles kapasitet til endring.

Disse faktorene er eksterne faktorer, transformatorisk ledelse, mål og strategi, kultur, administrasjon, struktur, ressurser, klima, motivasjon, evner og kunnskap, holdninger og verdier samt individuell og organisatorisk prestasjon.

De ulike faktorene påvirker hvordan en skole kan endre seg og om de klarer å innføre omfattende tiltak. 

Ledelsen er i en sentral posisjon til å påvirke de andre faktorene. Derfor så forskeren spesielt på ledelse, både hvordan den kan måles og hvilke behov de ansatte har for ledelse. 

Hvordan måle ledelse?

Studien har resultert i to ulike instrumenter for måling av skoleledelse. Det ene måleinstrumentet er et spørreskjema. Det viser hvordan de ansatte vurderer ledelsen ved sin skole.

Det andre måleinstrumentet er basert på Q-metode, en metode som måler enkeltpersoners opplevelser. Metoden sier noe om hva de ansatte forventer og ønsker fra skolens ledelse.

- Samlet vil disse instrumentene kunne bidra med unik og verdifull informasjon til arbeidet med å styrke ledelsen ved en skole og utvikle skolens kapasitet til endring.

- For eksempel ved at ledelsen sørger for å motivere og inkludere de ansatte i utvikling av mål og strategier slik at hele skolen drar i samme retning, skaper strukturer som fremmer samarbeid og utvikling og hever ansattes kunnskap og evner til endring og utvikling, sier forskeren.

- Til syvende og sist vil instrumentene kunne øke sannsynligheten for et vellykket endringsarbeid, legger hun til.

Oterkiil påpeker at måleinstrumentene må videreutvikles og testes. Det vil hun gjerne gjøre i samarbeid med forskergruppen ved Læringsmiljøsenteret. Målet er et kartleggingsverktøy som kan brukes før et endringsprosjekt, for å identifisere skolens kapasitet til endring.

Referanse:

Oterkiil, T. C. Utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger 2014. 

Her i landet diskuterer vi ofte de høye prisene og avgiftene på alkohol, vinmonopolordningen og hvor lenge serveringsstedene skal få være åpne.

– Vi vet at regulering av pris og tilgang til alkohol er blant de mest effektive tiltakene for å holde omfanget av alkoholrelaterte skader lavt, sier Elisabet E. Storvoll, forskningsleder ved SIRUS.  

Slike tiltak er samtidig de minst populære i befolkningen. At en restriktiv alkoholpolitikk er mest effektivt, men noe som også kan true politikernes popularitet, gjør jobben vanskeligere for de som prøver å forebygge skader som kommer av høyt alkoholinntak.

Norske rusmiddelforskere er på sporet av hva som gjør at vi allikevel aksepterer slike tiltak. Det er særlig to ting som er viktige for folks holdninger.

• Les også: Flere støtter en restriktiv alkoholpolitikk

Det er viktig å ha trua

Den første og desidert viktigste, er troen på at regulering av pris og tilgang faktisk bidrar til færre skader forårsaket av alkohol. 

Den andre er troen på at det finnes en sammenheng mellom hvor mye befolkningen drikker og omfanget av alkoholrelaterte skader.

– Om vi vet hva som skaper folks holdninger, kan vi også si noe om hvordan vi kan endre dem, sier Storvoll.

Økt kunnskap kan styrke troen på at tiltakene virker og troen på at forbruket henger sammen med skader, mener forskeren. 

– Dette er ikke de eneste faktorene som påvirker folks holdninger, men kunnskap har mye mer å si enn egne drikkevaner, om du er mann eller kvinne og hvor lang utdanning du har, sier Storvoll.

– Derfor er det fornuftig å satse på mer informasjon om sammenhengen mellom alkoholkonsum og skadeomfang, og om at pris og tilgjengelighet er gode virkemidler for å begrense dette, sier Storvoll.

• Les også: Mindre støtte til vin i butikk

Få studier om holdninger til alkoholpolitikken

Totalt sett er det ikke gjort så mange studier på holdninger til alkoholpolitikk. Og i de som er gjennomført, har forskerne undersøkt særlig holdningsendringer over tid, og variasjon mellom ulike befolkningsgrupper.

– Man har ikke vært så opptatt av hvordan holdningene blir formet. Nå er vi kommet et skritt nærmere. Samtidig trenger vi mer forskning, og funnene må bekreftes i andre studier, sier Storvoll.

Sammen med kollegaer ved SIRUS har hun tidligere funnet at stadig flere nordmenn støtter en restriktiv alkoholpolitikk. Andelen som mener vin bør selges i butikk, har for eksempel gått ned fra 70 prosent i 2005 til 53 prosent i 2012.

Hva folk mener over tid, henger også sammen med troen på virkemidlene og skadeomfanget.

Forskerne på SIRUS fortsetter arbeidet med å undersøke hvordan holdninger til alkoholpolitiske virkemidler blir formet, og håper etterhvert å kunne si mer om hvordan kunnskap og informasjon best kan presenteres.

Referanse

Storvoll, E. E., Moan, I. S., & Rise, J.: Predicting Attitudes Toward a Restrictive Alcohol Policy: Using a Model of Distal and Proximal Predictors. Psychology of Addictive Behaviors, oktober 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1037/adb0000036