Archive for December 4, 2014

Dropper forvrengt tekst i «robottester»

Mange nettsteder krever at brukerne løser en såkalt CAPTCHA (Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart) før de får mulighet til for eksempel å sende inn et skjema. Det innebærer ofte at brukeren må tolke tekst som vises mer eller mindre forvrengt, for deretter å skrive dette inn som klartekst i et felt.

Hensikten er å kunne skille mellom menneskelige brukere og automatisert programvare som utnytter andres nettsteder til å spre uønsket reklame eller til og med skadevare.

Problemet, ifølge Google, er at slik programvare nå har blitt så avansert at den klarer å løse selv de mest krevende variantene av forvrengt tekst med 99,8 prosent nøyaktighet. Det innebærer dermed at de eneste som sperres ute, er menneskene som sliter med å tolke teksten.

Google tilbyr en mye brukt CAPTCHA-tjeneste som heter reCAPTCHA. Allerede i fjor kom Google med en forenklet utgave av denne, hvor brukerne ofte bare må taste inn noen tall som vises i et bilde. I går kom selskapet med en enda enklere utgave, hvor brukeren rett og slett bare må krysse av et felt med teksten «I’m not a robot».

Dette virker i utgangspunktet helt tullete, for det er selvfølgelig enda enklere for programvare «å krysse av» dette feltet enn å tolke forvrengt tekst eller husnummer-bilder fra Street View.

I praksis har denne avkryssingen trolig minimal betydning. Det som skal hindre en «robot» i å trenge forbi den nye «No CAPTCHA reCAPTCH», er tjeneste for avansert risikoanalyse som kjøres på Googles servere. Denne vurderer ifølge Google all forhold rundt måten en bruker forholder seg til CAPTCHA-en, både før, under og etter at den er fylt ut. Avkryssingsboksen er tilstrekkelig bare dersom systemet er helt sikre på at brukeren er et menneske.

Slik ser den nye reCAPTCHA-utgaven ut. (Illustrasjon: Google)

Dersom systemet ikke er overbevist om dette, vil brukeren også bli tildelt én eller flere mer krevende tester, før vedkommende eventuelt slipper inn.

Google opplyser ikke nøyaktig hvilke faktorer selskapet bruker for å gjenkjenne menneskelige brukere. Men ifølge The Verge er IP-adressen til brukeren og tiden som brukes på siden faktorer som tas med i beregningen.

Flere nettsteder har allerede tatt i bruk den nye CAPTCHA-en, inkludert WordPress.org, Humble Bumble og SnapChat.

Tall fra forrige uke viser 60 prosent av reCAPTCHA-trafikken fra WordPress og 80 prosent av trafikken fra Humble Bumble støtte på No CAPTCHA.

Det kreves at man tar i bruk en nye versjon av reCAPTCHA-programmeringsgrensesnittet for at tidligere versjoner av CAPTCHA-en erstattes med den nye.

Mobil
Den nye reCAPTCHA-utgaven fungerer også på mobile enheter, men i den forbindelse tas det også i bruk noen andre tester. Dette inkluderer en test hvor brukeren blir vist en samling bilder og skal klikke på de av bildene som tilsvarer et bilde som står for seg selv, som vist i illustrasjonen nedenfor.


I disse mobilvariantene av reCAPTCHA må man velge de av bildene i samlingen som tilsvarer bildet som vises øverst.

Intelligent trafikk lovfestes

Statens vegvesen har laget et forslag til lov om intelligente transportsystemer (ITS).

Hensikten er å sørge for at samfunnet ikke ender opp med løsninger som ikke snakker sammen på tvers av transportformer, landegrenser og administrative grenser.

Trafikkstyring
Loven kommer som en følge av at Norge gjennom EØS følger EUs direktiv på området.

Her er ITS avgrenset til bruk av IKT i veisektoren og tar for seg infrastruktur, kjøretøy og brukere innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring.

Loven skal også sørge for at ITS-løsninger her kan kobles mot andre transportområder, som tog og skip.

Her er en smakebit på det store bildet.

Fremkommelighet
Hensikten med ITS er å påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling for å få bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet.

I en pressemelding beskriver Samferdselsdepartementet følgende bruk:

Øke trafikksikkerheten, redusere trengselen på vegnettet, sikre bedre trafikkflyt, bidra til reduksjon av vegsektorens miljø- og klimapåvirkning, sikre kommunikasjon mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og infrastruktur, samt reiseplanlegging basert på sanntidsdata.

Se video og les reportasjen om et større forsøk her til lands:
Høster 10.000 trafikkmeldinger i sekundet

Begrenset
ITS er et omfattende begrep, og lovforslaget begrenser seg til følgende områder:

  • Bruk av vei-, veitrafikk- og reisedata
  • Trafikk- og godsstyring
  • Vei- og trafikksikkerhet
  • Kjøretøys tilknytning til transportinfrastrukturen

Utveksling av data
I første omgang skal det vedtas en rammelov, mens detaljene som utvekslingsformater kommer senere i egne forskrifter.

EUs ITS-direktiv gir imidlertid en pekepinn.

Kommunikasjon mellom kjøretøy og sensorer lans veien bør foregå ved hjelp av RFID-løsninger.

Trafikkinformasjon om ulykker, veiarbeid og endringer i sikt og føreforhold skal utveksles i formatet Datex II.

Statens vegvesen har satt høringsfristen til 12. februar neste år.

Her kan du granske detaljene.

Bluetooth blir raskere og sikrere

Bluetooth Special Interest Group (SIG) kunngjorde i går at Bluetooth Core Specification 4.2 er godkjent. Det dreier seg om en bakoverkompatibel utvidelse av tidligere spesifikasjoner som innfører ny funksjonalitet knyttet til blant annet ytelse, personvern og internett-forbindelse.

– Bluetooth 4.2 handler fortsatt om å gjøre Bluetooth Smart til den beste løsningen for å koble sammen all teknologien i livet ditt, fra personlige sensorer til ditt tilkoblede hjem. I tillegg til forbedringene av selve spesifikasjonen, gir en ny profil kjent som IPSP [Internet Protocol Support Profile, journ. anm.] mulighet for IPv6 for Bluetooth, noe som åpner helt nye dører for tilkobling av enheter, sier Mark Powell, administrerende direktør i Bluetooth SIG, i en pressemelding.

– Bluetooth Smart er den eneste teknologien som kan skalere med markedet, tilbyr utviklere fleksibilitet til å innovere og være grunnlaget for tingenes internett, hevder Powell.

Ufrivillig sporing
Den nye utgaven av Bluetooth skal gi brukerne mer kontroll over personvernet. Blant annet skal den gjøre det vanskeligere for andre Bluetooth-enheter å spore brukerens enhet uten først å få tillatelse til dette. Et eksempel som nevnes av Bluetooth SIG er når man er i en butikk som har utplassert «beacon»-enheter, for eksempel Apples iBeacon eller Samsungs kommende Proximity. Disse vil ikke kunne spore enheter med Bluetooth 4.2 uten at brukeren først har godkjent tilkoblingen.

Som Powell nevner, er det utvidet støtte for IPv6 i Bluetooth 4.2. Dette gjør det mulig for sensorer basert på Bluetooth Smart å få direkte tilgang til internett. IPSP, profilen som det hele er basert på, skal ratifiseres innen utgangen av året.

Fart
Overføringshastigheten mellom Bluetooth Smart-enheter økes med Bluetooth 4.2 ved at kapasiteten til Bluetooth Smart-pakkene økes. Dette kan gi opptil 2,5 ganger høyere overføringshastigheter enn med tidligere versjoner. I pressemeldingen heter det at økt hastighet og pakkekapasitet også fører til redusert batteriforbruk, fordi dette også skal bidra til redusert fare for overføringsfeil.

– Apple fryktet «DVD-Jon»

I disse dager pågår det en rettsak i California der Apple saksøkes av en gruppe brukere som følte at selskapets iTunes og iPod-enheter blokkerte konkurrerende musikkleverandører. Dette gjelder perioden mellom år 2006 og 2009. Søksmålet er på 350 millioner dollar,

Rettsaken innebærer blant annet visning av private eposter fra Steve Jobs, der det diskuteres utfordringer i musikkmarkedet fra blant annet Real Networks – på den tiden kunne musikken kjøpt i Real-butikken spilles av på en iPod.

Kjernen i søksmålet er at Apple oppdaterte etter hvert iTunes til å sperre musikken som stammet fra andre nettbutikker. Apple selv hevder at dette var nødvendig for å ivareta sikkerheten og brukeropplevelsen.

Steve Jobs skal ha blant annet utvekslet eposter med kollegaen Philip Schiller, der de sammenlignet Real Networks med hackere.

Nå har det kommet frem mer informasjon om Apples praksis på den tiden – blant annet at selskapet slettet musikk fra brukernes iPoder uten å informere om det (via Wall Street Journal).

Eierne av iPod-spillere som hadde musikk kjøpt fra konkurrerende tjenester kunne risikere at musikken bare forsvant, uten at det ble gitt informasjon om det. Dette skjedde mens brukerne synkroniserte iPodene sine med musikkbiblioteket via iTunes. Det ville dukke opp en feilmelding og det ble foreslått å gjenopprette enheten. Etter gjenopprettelsen ville tredjeparts-låtene være slettet. Det skal ha vært et poeng at brukerne ikke ville blitt informert om det.

Apples sikkerhetssjef Augustin Farrugia sa i retten at meningen var å ikke forvirre brukerne, derfor valgte man å ikke gi mer informasjon. Ifølge Farrugia ble Apple paranoide når det gjaldt iTunes-sikkerheten etter at hackere med kallenavn som «DVD Jon» og «Requiem» begynte å gjøre seg fremtredende.

Å slette filer som ikke stammet fra iTunes var en måte å beskytte brukerne på, sier Apple.

Skal gjøre epost gøy igjen

ROSENHOLM (digi.no): IBM har investert stort i nettskyen. De hopper også for fullt inn i den tilkoblede, mobile verdenen, blant annet via samarbeid med Apple om bedriftsentriske apper, og nå også med Twitter, der alt som skjer på det sosiale nettverket skal kunne kjøres gjennom analysevektøyet Watson.

Et element i dagens mobile og sosiale verden fremstår stadig som uforandret. Det er epost. Samtidig kommer det nye generasjoner inn i arbeidslivet som knapt har noe forhold til tradisjonell epost, og er lært opp til å kommunisere gjennom andre, mer øyeblikkelige kanaler.

Utfordringen er å oppdatere konseptet med epost til å passe sammen med den moderne verden, mener IBM. Det er der IBM Verse kommer inn i bildet, en tjeneste som ble først avduket for et par uker tilbake, og som digi.no nå har sett nærmere på. Vi fikk møte selskapets Omar Davison som har ganske omfattende kunnskaper om prosjektet.

Mye av poenget er at IBM prøvde for lenge siden å komme seg ut av den tradisjonelle «siloen», at de måtte åpne opp internt, og inn i det de kaller sosiale medier for profesjonelle, internt i bedriftene. Det betyr funksjoner som ligner på Facebook, LinkedIn, fildeling, videokonferanse, webkonferanse og alt som hører under dette.

Og det koker ned til at det er menneskene som er interessante. Verdien i bedrifter er ikke dokumenter. Aktivitetene de ansatte har utført er det som er verdiskapningen, mener IBM.

Videreutvikling
Verse bygger på IBMs eksisterende plattform Connections Cloud, en konkurrent av Microsofts Office 365. IBM påpeker blant annet at Oslo Filharmoni ble kunde etter å ha sett demoer, og sammenligner det å jobbe i Connections Cloud med det å styre et orkester, der alle må lytte på hverandre og være samstemte.

IBM Connections Cloud er nettleserbasert, slik at det fungerer i alle kanaler, enten det er nettbrett hjemme, pc på jobben eller mobil på farten. Det har også i tillegg mobile applikasjoner til iOS og Android og kommer også til Windows Phone etter hvert. Dette er også konseptet med IBM Verse, det skal fungere med nettleseren og på de mobile plattformene.

Ifølge IBM er det mange problemer med dagens epost. Mange har forsøkt å erstatte de tradisjonelle løsningene, uten nevneverdig suksess. De fleste bedrifter er fortsatt helt avhengige av epost og det er ikke mye forskjell mellom de ulike epost-tjenestene. De bygger fortsatt stort sett på de samme konseptene: innboks, mapper, kalender og så videre.

En frisk pust
Det første steget med Verse var å hente inn et designteam fylt med unge «millenials» fra Austin i Texas, brukere mer vant til sosiale medier enn ordinær epost. Dette teamet skulle tenke ut hvordan man kan løse utfordringene med epost, hvordan man kan slutte å forbinde epostbruken med kjedelig jobbing og heller se frem til å sjekke dagens gjøremål.

Resultatet av dette arbeidet ble kalt for Mail Next, og ble først presentert i januar i år.

Spørsmålet, ifølge IBM, er hva de to mest essensielle tingene er når man tenker på epost. Svaret er informasjon, som man enten leser eller legger i en mappe, og det selskapet kaller «actions», altså de konkrete tingene man vil eller skal gjøre.

Et av de viktigste poengene med Verse er ikke å forandre epost i seg selv, men hvordan man jobber med informasjonen som finnes der og hvordan man behandler den. Verse skal altså hjelpe brukerne med å se hva som har skjedd, hva som er viktig og hva man skal forholde seg til når man logger seg på på starten av arbeidsdagen.


En grafisk oversikt over dagen og nylig kommunikasjon.

Grensesnittet baserer seg på visuelle elementer som runde bobler som viser personene man har oftest kontakt med, grafiske fremstillinger av planer for dagen, avtaler, møter og lignende, hvor mye tid man har før neste hendelse, og hendelser som potensielt krasjer med hverandre.

Ikke minst får man øyeblikkelig oversikt over når man faktisk har ledig tid, slik at man kan raskt vite når man kan ta en uformell prat med en kollega.

Ved pålogging gir innkurven en oversikt og sorterer epost etter avsendere, for eksempel ledelsen, teamet, eksterne kilder og så videre. Samtidig kan man se hvem som har sendt mest epost de siste dagene.

Hendelsene kan også sorteres etter tid eller kilde, og deretter vurdere hvor høyt prioriterte de skal være.

Det gis også en oversikt over tilbakemeldinger man eventuelt venter på fra kontakter, og kan flagge når man trenger disse tilbakemeldingene uten å måtte bry kolleger manuelt.

Det skal bli mindre komplisert å forberede seg til kommende prosjekter og få påminnelser om neste punkt på dagens program, og alt er integrert i én oversikt som alltid er tilgjengelig. Selv om man jobber med noe annet, skriver en epost for eksempel, vil man kunne sjekke neste avtale samtidig. IBM påpeker at denne informasjonen er veldig rik – for eksempel kan den inneholde lenker og passord til webmøter, noe som er essensielt for mange bedrifter.

Verse samler altså mange tråder ett sted, men det skal samtidig være enkelt å søke gjennom alt dette, inkludert mapper og kontakter.


Slik skal Verse tipse deg om kommende hendelser.

Menneskene først
IBM er veldig opptatt av at menneskene skal står i sentrum, da man stort sett husker hvem man har hatt kontakt med først og fremst, ikke hva det handlet om. Når man søker etter konkret informasjon i dag, søker man gjerne etter den kontakten man forbinder med informasjonen, mens Verse skal sørge for at man finner hva man leter etter uansett.

Mulighetene for tilpasning er mange. For eksempel kan «boblene» med kontakter, som også kan inneholde prosjekter, settes opp som man vil.

Verse fremstår som spennende. Tjenesten er tydelig rettet mot store bedrifter, med mange ansatte som skal sjonglere prosjekter, avtaler og kommunikasjon internt og eksternt. Alt samles visuelt, tilgjengelig og brukervennlig.

Og alt skal kjøre enkelt og greit via nettleseren, med tilsvarende opplevelse i mobile apper. I første omgang for iOS og Android, senere også til Windows Phone.

Det vi fikk se i denne omgang er ifølge IBM fase én av Verse. Produktet er under betatesting med planlagt utgivelse mars neste år.

Ambisjonen er å gjøre arbeidsdagen mer effektiv. Verse skal ikke minst gjøre epost mer gøyalt. De som ønsker å prøve betaversjonen kan registrere seg her.

Analyse er fremtiden
Det er også en fase to på vei, og der skjer det mye. Det er nemlig analyseverktøy og maskinlæring som kommer inn i bildet på sikt, via Watson-tjenesten.

Konseptet handler om å automatisere tilgang til relevant informasjon, der mønstrene i kommunikasjonsflyten analyseres, og det blir foreslått hendelser på bakgrunn av det.

IBM ser også for seg å bake inn Watson, kanskje som en egen kontaktboble, der man kan spørre Watson om informasjon som er relevant for bedriften, og «han» vil kunne analysere intern informasjon for å gi svar bygget på stor grad av sannsynlighet.

Kan slikt gjøres uten for store feilmarginer, kan det innebære en hyggelig effektivisering for mange. IBM forteller at det gjenstår en del arbeid, men de håper å kunne dele mer om prosjektet på nyåret.

Første ferd for Orion

Se NASAs direkteoverføring på nett-TV her!

Ferden vil ta kapselen to ganger rundt jorda, og den siste runden vil gå høyere enn noe romskip bygget for mennesker har vært siden den siste Apolloferden til månen for over 40 år siden – litt over 5000 kilometer over bakken.

Romskipet ligner på Apollos kommando- og serviceseksjon, men er større og tyngre. Det kan romme fire astronauter, mot tre i Apollo.

Romskipet skal seinere brukes til ferder mot månen, for å hente inn en liten asteroide og til Mars. Denne gangen er romskipet fylt med instrumenter for å registrere så mange detaljer rundt prøveferden som mulig.

Flere detaljer om prøveferden finnes på Erik Tandbergs siste romrapport.

Video fra NASA om prøveferden.

Lenke:

NASAs nettside for Orion

Samiske mål

Samisk språksenter i Kåfjord 20 år!

Sist fredag heldt eg eit føredrag på 20-årsjubileet til Samisk språksenter i Olmmáivággi/Manndalen, Gáivuotna/Kåfjord i Nord-Troms. Føredraget hadde tittelen «Ei framtid for samisk», og eg prøvde så godt eg kunne å seia noko vitig om emnet. Konklusjonane i føredraget kan de sjå her, og resten av presentasjonen ligg til deling her for den som måtte vera interessert. 

Arbeidet med å vidareføra samisk språk krev stor innsats på alle nivå, frå den samiske grasrota til statleg politikk, og som i tidlegare samanhengar la eg vekt på kor viktig det er å rekruttera born og unge som brukarar av samisk språk, og at barnehage og skule er særs viktige instrument i den samanhengen. Dette er også i tråd med konklusjonane i Samisk språkundersøkelse 2012.

Samisk talknusing

Eg har tidlegare drive med talknusing og framskriving av talet på samiskspråklege i Noreg. Eg skal ikkje påstå at modellen min er veldig avansert – kanskje er han håplaust naiv – men ingen har så langt irettesett meg. Uansett er hovudtanken at viss vi tek utgangspunkt i talet på born som får samiskopplæring i den norske skulen i dag, og at det i hovudsak er desse som vil bera samisk språk vidare (i Noreg), vil vi ikkje få ein auke i talet på framtidige talarar i Noreg. Både dei som får opplæring i samisk som førstespråk (altså som har det som viktigaste opplæringsspråk i skulen, Samisk 1) og dei som får opplæring i samisk som andrespråk (Samisk 2 og 3) trengst viss ein skal oppretthalda same tal på samiskspråklege som vi har i dag. Dersom berre førstespråkselevane blir framtidige berarar av samisk, vil ein oppleva ei halvering av framtidige talarar av alle dei tre samiske språka i Noreg. Dersom også andrespråkselevane blir funksjonelle brukarar av samisk, vil talet på nordsamiskbrukarar kunna haldast på dagens nivå, medan ein for lulesamisk og sørsamisk vil oppleva ein auke.  

Språklause samar

Men ein del tyder på at berre eit mindretal av elevane som har opplæring i samisk som andrespråk, blir trygge, funksjonelle brukarar av samisk på lengre sikt. Truleg må dei i så fall komma frå, og vera i, miljø der samisken står sterkt eller på andre måtar vera sterkt motiverte.

Samtidig er det slik for den samiske populasjonen at mindre enn halvparten av dei som reknar seg som samiske, er funksjonelle brukarar av samisk. Og mange av samane som ikkje meistrar samisk språk, opplever det som eit sakn. Slik sett burde det vera ei målsetjing å auka talet på samiskkunnige, og det er då interessant å spørja seg ikkje berre kor mange elevar med samiskopplæring som må til for å halda oppe dagens nivå, men også kor mange som burde få samiskopplæring om ein tek utgangspunkt i talet på heile den samiske populasjonen (på norsk side), altså inklusive dei «språklause» samane. 

Kor mange samiskelevar burde det vera?

Til det siste gjorde eg ei utrekning i samband med føredraget i Manndalen. Og også dette reknestykkjet er forholdsvis enkelt. Det vil seia: Det er ikkje så heilt enkelt å vita kor mange samar det er i Noreg. Men om vi tek utgangspunkt i at det er 50 000 personar, utgjer det 1% av den totale folkesetnaden på 5 millionar. Når vi så veit at eit årskull elevar i den norske skulen er på ca. 60 000, betyr det at 600 av dei i prinsippet kan tenkjast å vera born av samiske foreldre – i alle fall om vi tenkjer veldig firkanta og ser bort ifrå at etnisitet er kjempevanskeleg. Viss vi så tenkjer oss at alle desse i prinsippet burde få samiskopplæring, anten som førstespråk eller andrespråk med tilbod gjennom heile skuleløpet, kan vi ganga talet med 10 klassetrinn. I så fall burde det vera 6 000 elevar som får samiskopplæring i den norske skulen. Det faktiske talet er drygt 2000 – i 2012 var det 2126. Talet på førstespråkselevar var 940. 

Med andre ord: Dersom talet på samiskelevar i den norske skulen skal avspegla talet på etniske samar i Noreg, bør det tredoblast. Og dersom vi vil vera meir beskjedne på den norske samiske populasjonens vegner og seia at totaltalet berre er 25 000, altså 0,5%, bør talet på samiskelevar like fullt aukast med 50%. Ein kan sjølvsagt pynta på talet ytterlegare og seia at andrespråkselevar treng det ikkje å finnast på alle trinn, og på den måten kan ein få talet ned mot det faktiske nivået vi har i dag. Men det siste kan vanskeleg kallast spesielt proaktivt frå eit språkrevitaliseringsperspektiv.  

Små og store mål

Er så ei slik øving som dette godt for noko som helst? Eg har mest lyst til at andre skal svara på det spørsmålet. Eg meiner jo svaret er ja, for sjølv om det samiske språkarbeidet til sjuande og sist handlar om stor innsats frå einskildindivid, i familiar, i barnehagar, på skular rundtomkring, om vaksenopplæring og språkbad, om meir synleggjering og så vidare, så er det nyttig også nokre gonger å løfta blikket og sjå det store biletet. Sjå korleis dei mange bekkane til slutt skal bli ei stor å. Og ved å talfesta dei store måla, blir det vonleg lettare å forstå kvifor tiltak på alle nivå frå statleg lovgiving og løyvingar til det daglege språkarbeidet i barnehagar og familiar er viktige og kvifor kvart einaste individ som blir samiskspråkleg, tel også i den store samanhengen.

Tidlig pubertet gir økt risiko for depresjon

Unge som kommer tidlig i puberteten, havner oftere i dårlig selskap. Tidlig kjønnsmodning kan også utløse en rekke psykologiske og sosiale problemer.

Dette kan varsle en økt risiko for depresjon hos gutter og jenter flere år senere, ifølge en studie fra universitetet i Illinois.

Studien, som er publisert i Journal of Development and Psychopathology, er en av de første til å bekrefte at tidlig pubertet øker risikoen for depresjon over tid hos begge kjønn.

Målte mestringsadferd

Psykologiprofessor Karen D. Rudolph og hennes kolleger målte når puberteten inntrådte hos mer enn 160 ungdommer, og sporet graden av depresjon over en fireårsperiode.

I de første tenårene fylte ungdommene ut årlige spørreskjemaer og deltok i intervjuer som vurderte deres mestringsatferd, mellommenneskelige stressfaktorer og psykologiske risikofaktorer.

Foreldrene rapporterte også om sine barns sosiale relasjoner og vanskeligheter.

Dårligere selvbilde

Det er ikke nytt at tidlig pubertet kan bidra til depresjon hos jenter. Men Rudolf fant noe nytt:  

– Hittil er det blitt antatt at det å komme i puberteten tidligere enn jevnaldrende, bare bidrar til depresjon hos jenter, sier Rudolph. – Men vi fant at tidlig kjønnsmodning også kan være en risiko for gutter i ungdomsårene, men det slår ut senere enn hos jenter.

Ungdom som kom i puberteten tidligere enn sine jevnaldrende, var oftere utsatt for en rekke problemer som ble forbundet med risiko for depresjon. De hadde dårligere selvbilde, mer angst, flere sosiale problemer og havnet oftere i konflikt med familiemedlemmer og medelever.

Oppsøker risikable situasjoner

Depresjonssymptomene blant jentene som ble tidlig kjønnsmodne, økte i starten av studien. Disse negative effektene vedvarte hos disse jentene de neste tre årene, selv om jevnaldrende etter hvert tok dem igjen i fysisk utvikling, sier Rudolph.

Pubertetsendringene førte til at jentene som ble tidlig kjønnsmodne, mislikte seg selv og taklet sosiale problemer dårligere. De hadde også en tendens til å bli venner med jevnaldrende som var utsatt for å havne i trøbbel, fant forskerne ut.

De hang sammen med avvikende jevnaldrende og deltok i mer risikable og stressende sosiale sammenhenger.

De opplevde også oftere brudd med venner eller hadde mer konfliktfylte forhold med andre.

Gutter får problemer senere

Tidlig kjønnsmodning så ikke ut til å ha disse umiddelbare negative effektene på gutter. De viste betydelig lavere nivåer av depresjon i utgangspunktet enn de jevnaldrende jentene.

Men disse forskjellene jevnet seg ut over tid. Ved utgangen av det fjerde året skilte ikke tidlig kjønnsmodne gutter seg vesentlig fra de jevnaldrende jentene når det gjaldt depresjonssymptomer.

Mens tidlig kjønnsmodne gutter så ut til å være beskyttet fra utfordringene i puberteten i utgangspunktet, opplevde mange av guttene en ny kaskade av personlige risikofaktorer etterhvert. Som negativt selvbilde, angst, sosiale problemer og sosialt stress.

– Dette endte opp i depresjonssymptomer lenger ut i ungdomsårene, sier Rudolph i pressemeldingen.

Særlig utsatte

Forskeren understreker at de psykiske problemene langt fra gjelder alle som modnes tidlig. Det er bare noen tenåringer som er sårbare for virkningene av tidlig modning. Dette gjelder særlig de med samlivsbrudd i sine familier og mindre støtte fra sine jevnaldrende, sier Rudolph.

Politisk styring ga fornøyde beboere

Skal utbyggerne få fritt spillerom, eller skal kommunen ta grep om boligutviklingen? Hvilke interesser skal veie tyngst? Klima, profitt, behovet for grønne lunger eller lik utsikt for alle?

Dette politiske dilemmaet rir de fleste kommunestyrer rundt omkring i landet. For så lenge hensynet til klimaet og markedskreftene peker i retning av fortetting, blir det stadig vanskeligere å be om store, luftige uterom og lekeplasser for barna. 

En forsker ved ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har nå undersøkt fire boligprosjekter: Ski Amfi, Bassengtomta i Trondheim, Solsiden i Nydalen i Oslo og Fredtunveien i Sola. Og konklusjonen er klar:

Beboerne er mest fornøyde der det er nærhet til kollektivtransport, butikker og servicetilbud, og det er i kommuner der politikerne har tatt grep at boligutviklingen har vært mest vellykket. 

Trondheim går foran

Blant de fire casene som er undersøkt, peker Bassengtomta i Nedre Elvehavn i Trondheim seg ut som mer vellykket enn de andre.

NIBR-forskeren mener at tomteutnyttelsen her ble for høy, og det er bygd en lukket enklave på toppen av kjøpesenteret med mange store og dyre boliger. Men kommunen brukte økonomien aktivt og var tidlig ute for å sikre fellesgodene. Dermed ble dette prosjektet mer vellykket enn de andre tre, ifølge forskerne, som også mener det kan henge sammen med en sterkere politisk vilje til styring i Trondheim kommune sammenlignet med Oslo.

I tillegg har den sentrale beliggenheten hatt mye å si. Også beboerne mener at bokvaliteten er bedre på Bassengtomta.

Med bokvalitet menes tilgangen på kollektivtransport, butikker, service og tjenestetilbud, parker og så videre, selve bomiljøet – som bebyggelse og uterom – samt boligenes planløsning og funksjonalitet. 

Fortetting og kompakte løsninger

Forskeren har gjennomført spørreundersøkelser blant beboerne, og intervjuet beboere, utbyggere, prosjekterende og ansvarlige i forvaltningen. I tillegg har de gjort dokumentanalyser, befaringer og vurderinger ut fra sjekklister. 

– Prinsipielt kan vi anta at en helhetlig planlegging og en god planprosess vil resultere i god bokvalitet. En helhetlig planlegging skal drøfte ulike hensyn som står mot hverandre. For eksempel behovet for høy tetthet for å sikre grunnlaget for kollektivtransport, butikk- og servicetilbud på den ene siden – og behov for uterom, parker og friarealer på den andre siden, forklarer arkitekt og boligforsker Lene Schmidt, som har ledet prosjektet.

– Umulig å bo med barn

De viktigste bokvalitetene er, ifølge beboerne som er spurt i undersøkelsen, nærhet til kollektivtransport, butikker og servicetilbud. Dette er typiske urbane bokvaliteter. Prosjektene har også bidratt til å etablere nye fellesgoder som ny t-bane og turveidraget langs Akerselva i Oslo, promenader langs Nidelva og ny gang- og sykkelbro i Trondheim.

Ifølge Schmidt er det blitt for mange små boliger i Solsiden-prosjektet i Nydalen. Mange små boliger der mange leier i stedet for å eie, og derav følgende stor ut- og innflytting, er for eksempel en kilde til dårligere bomiljø for beboerne der.

I Ski Amfi er det derimot for mange store og dyre boliger, ifølge rapporten. 95 prosent av boligene er på tre rom og større. Beboerne i Ski Amfi er fornøyde med boligene og bomiljøet, men er mer kritiske til utviklingen i Ski sentrum, som sliter i konkurransen med kjøpesenteret.

Schmidt er likevel mer kritiske enn beboerne til manglende uterom i Ski Amfi. – Det er også lite bærekraftig fordi det for all fremtid vil være umulig å bo der med barn. Det er tankevekkende at det er press på utearealene ikke bare i storbyen, men også på mindre steder, sier Schmidt.

Tidligere forskning har vist at fellesgoder som lik tilgang til infrastruktur, felles uterom, sol, lys og utsikt i boligprosjektene, kan være under press i den kompakte byen. Det underbygger funnene i den nye rapporten. På den andre siden har prosjektene også bidratt til etablering av nye felles goder som kommer allmennheten til gode.

Denne forskningen viser at selv om man har en helhetlig byplan, er hvert enkelt prosjekt et resultat av nye forhandlinger mellom aktørene, og planprosessen kan derfor få avgjørende betydning for resultatet.

Referanser:

Lene Schmidt: Kompakt by, bokvalitet og sosial bærekraft, NIBR-rapport 2014:12, Norsk institutt for by- og regionforskning.

Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad (red.), Compact City Policies in England, Denmark, the Netherlands and Norway, NIBR-rapport 2013:30, Norsk institutt for by- og regionforskning. 

Hege Hofstad, Inger-Lise Saglie og Gro Sandkjær Hanssen (red.) (2015): Kompakt byutvikling, Universitetsforlaget. Sammendrag.

 

Fugler lærer triks av hverandre

Fugler holder seg til lokale tradisjoner, og viderefører dem til neste generasjon.

Ny kunnskap spres gjennom sosiale nettverk, og snart gjør alle som fugler flest i flokken. Det fant de ut, forskerne som studerte hvordan kjøttmeiser lærer av hverandre.

– Ville meiser kan ha tradisjoner. Dette ser ut til delvis å skyldes konformitet, fuglene foretrekker å kopiere flertallet, sier Lucy Aplin ved Oxford University i England i en pressemelding.

Åpnet matboksen

Forskerne studerte kjøttmeisen (Parus major) i England, en fugl som også er vanlig i Norge.

I åtte ville flokker fanget de to hanner i hver flokk. Hannene fra fem av flokkene fikk opplæring i en ny måte å skaffe seg mat på, hannene fra de tre siste flokkene lærte ingenting.

Kjøttmeisene ble lært opp til å få tak i mat gjennom å skyve opp en luke, enten til høyre eller til venstre. Bak luka lå en fristelse i form av en insektlarve.

Deretter plasserte forskerne lignende bokser i fuglenes naturlige miljø, og slapp fuglene fri så de ble gjenforent med flokken.

Lyttet til læremester

For meisen fra de tre flokkene som ikke hadde noen å ape etter, tok det tid å skjønne hvordan luka kunne åpnes og de kunne nå den deilige insektlarven.

Mens de som hadde læremestere blant seg, lærte det kjapt.

Snart hadde to hanner lært sju av ti fugler i en flokk på 75-100 fugler å åpne luka på sin måte.

Og selv om luka kunne skyves både mot høyre og mot venstre, var det lærerens metode som ble foretrukket.

Effekten ble forsterket over tid. Jo flere fugler som brukte den samme metoden for å nå matfatet, desto flere ble det som tok den til seg. Etter fire uker hadde flesteparten av fuglene i flokken tilpasset seg én løsning.

Gruppe framfor individ

Også etterkommerne fortsatte å åpne samme vei som forfedrene, to generasjoner seinere.

Etter ni måneder var det bare 40 prosent gjenlevende fra den opprinnelige generasjonen. Likevel gjorde flokken det samme som den «alltid» hadde gjort, selv når enkeltfugler oppdaget at den ene måten fungerte like bra som den andre.

Men fugler som flyttet til en annen flokk, tilpasset seg raskt en ny metode. Hadde de tidligere foretrukket åpning mot høyre, så åpnet de nå mot venstre dersom flertallet av naboene så ut til å synes at det var beste vei til matfatet. Dette viser hvor tilpasningsdyktige kjøttmeiser er, mener forskerne.

– Det er som om egen personlig erfaring blir overstyrt av flertallets oppførsel, sier Aplin.

Fuglekultur

For sosiale dyr, som mennesket, har kulturell tilpasning vært viktig for utviklingen av komplekse samfunn. Også fugler er sosiale.

En fordel ved å lære av andre, er at nye oppfinnelser tas raskt i bruk og kommer mange til nytte. Men de fleste studier av sosial læring er av dyr i fangenskap.

Forskerne fra Storbritannia, Canada og Australia hevder å være de første som har vist denne oppførselen blant ville dyr som ikke er pattedyr.

De benyttet seg av elektroniske målere på fugl og kasse. Slik kunne de analysere hvilken fugl som brukte hvilken metode.

Kjøttmeisen, en oppfinnsom og sosial type, er perfekt når de skal studere slik «fuglekultur», mener forskerne.

 

Referanse:

Aplin, L. M. m.fl.: Experimentally induced innovations lead to persistent culture via conformity in wild birds. Nature letter, 3. desember 2014.