Av Bjørn Økland, Skog og landskap & Arne C. Nilssen, Universitetet i Tromsø

En sørlig art i Skandinavia har nylig hatt en rask og voldsom nordlig ekspansjon. Vil den bli en ny «lauvmakk » som tar for seg av våre nordlige bjørkeskoger?

Gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) er en kjenning for mange i Sør-Norge. Denne gylne «trekantete » sommerfuglen er vanlig å finne på veggen under utelyset når høstmørket begynner å falle på. Arten ble tidligere kalt vanlig høstmåler eller vanlig frostmåler. Den går også under navnet gullgul frostmåler, som passer bra med fargen hos hannene og med det latinske artsnavnet (aurantiaria), som betyr gylden. Hunnene er derimot mørke i fargen og nesten vingeløse. De kan ikke fly og beveger seg ved å krype på trestammene.

Larvene hos målerne er fascinerende. Som navner sier kan det se ut som de driver oppmåling når de kryper rundt på kvistene. De har også en egen evne til å kamuflere seg om de blir forstyrret. Da står de som fastfrosset med kroppen utstrakt i luften – til forveksling lik en liten kvist.

En rekke løvtrær står på dietten til gul frostmåler i Sør-Norge og Europa forøvrig. I Nord-Amerika, der arten også finnes, lever den også på bartrær. I Alf Bakkes skrifter fra 1960-tallet om skogsinsektene i Norge omtales gul frostmåler særlig i forbindelse med utbrudd i eikeskogene langs Sørlandskysten. Arten har hatt en sørlig utbredelse i Skandinavia, med bare spredte funn i Nordland og ett enkelt funn i Troms.

Overraskelsen var derfor stor i 2004 da mengder av gul frostmåler kunne observeres i Tromsø. Den har siden vært en utbruddsart på bjørk, rogn og roser flere steder i Troms. Artens voldsomme ekspansjon mot nord følges nøye av en gruppe økologer i Tromsø. De søker å forstå hvilken rolle klima spiller for endringene både hos denne og andre målere i nord (se www.birchmoth.com). Det er mulig gul frostmåler blir en ny «lauvmakk » som tar for seg av de nordlige bjørkeskogene.

Jeg dro til Naturhistorisk museum og fikk intervjuet zoologen Geir Einar Ellefsen Søli, og spurte han om insekter, hvorfor de som regel ikke blir eldre enn ett år, hvilke roller de har i naturen og hvorfor folk er redde for dem.

– Hvorfor lever de fleste insekter bare i ett år?

– De fleste insekter lever i ett år fordi de er tilpasset det voksne livet på sommerhalvåret. Det tar cirka ett års tid fra eggene legges til de selv legger egg, så de får utnyttet sommeren optimalt. I tropene finnes det arter som greier å gå igjennom livssyklusen på kun en måneds tid, fordi mange insekter prøver å gå igjennom livet så fort som mulig. Jo lengre nord du kommer, desto lengre blir insektenes liv.

– Hvilket insekt er det lengstlevende?

– Jeg har hørt om en sikadeart i Nord-Amerika som kan bli omtrent 17 år gammel.

– Hvilken rolle har insekter i naturen?

– Insekter har mange forskjellige roller, som for eksempel å bryte ned døde planter og dyr, som er med på å bli viktige næringsstoffer. Fluer, veps og bier er med på å bestøve planter som også er en viktig oppgave. Insekter er også parasitter og rovdyr og legger som regel eggene sine på planter. De er også en viktig næringskilde for blant annet fugl og fisk, noe de selv ikke er spesielt glad for.

Som skadedyr er det viktig å kjenne til insekter for å kunne bekjempe dem, selv om de fleste insekter spiller en viktig rolle i naturen. Hvis insektene forsvinner vil vi også forsvinne. Forskere har de siste årene utviklet små droner som etterlikner insektene for å kunne finne ut hvordan de flyr og beveger seg i lufta.

– Hvorfor er folk flest generelt redde for insekter, selv om de som regel ikke utgjør noen fare?

– En forklaring jeg mener det er litt hold i, handler om at mennesker egentlig er litt instinktivt redde fra tiden vi levde i sentral-Afrika. I tropene er det en del farlige småkryp, og det er ikke sjeldent å bli bitt eller stukket av insekter. Det var derfor lurt å ha respekt for insektene. Men jeg synes selv at det nå til dags egentlig mest er slike «isj-æsj»-reaksjoner, som for det meste ødelegger for alt mangfoldet man da ikke legger merke til ved insekter.

– Hvilken art som du har blitt stukket av har vært mest smertefullt?

– Jeg har ikke vært borti verre enn vanlige vepsestikk, men I Brasil i forrige uke så jeg en stor vepseart, som er kjent for å bruke brodden sin på edderkopper.

Etter å ha gjennomført intervjuet viste Geir Einar meg et stort rom med mange hundre skap. Han åpnet et skap merket «247», som inneholdt omtrent ti esker med glassoverflate, og trakk ut en av dem. I esken lå det noen dusin små fluer, kun noen millimeter store. Han sa at denne veggen med skap var forbeholdt fluer, og at det var et tilsvarende rom på andre siden av veggen. I skapene bak var det esker med veps. Han kalte denne måten å oppbevare innsekter på for en «tørrsamling».

Det er helt tydelig at det er et stort mangfold av insekter i verden, og det er sikkert mange arter som venter på å bli oppdaget. Og som han selv sier: «det er et spennende felt. Liker man form og farge er det den veien å gå».