En bitteliten, eldgammel hodeskalle ble funnet i Montana, USA i 1997.

Nå har amerikanske forskere funnet ut at den tilhører en hittil ukjent dinosaur. De har gitt den navnet Aquilops americanus.

Skallen er bare litt over åtte centimeter lang, og dinosauren var på størrelse med en kråke, anslår palentologene.

Den vesle skapningen levde sannsynligvis for mellom 104 og 109 millioner år siden.

Det gjør den til det hittil eldste funnet av en dinosaur av typen Ceratopsia i Nord-Amerika, 20 millioner år eldre enn andre fossiler fra samme område.

Dinosaurene i denne gruppa kjennetegnes ved en nebblignende munn og spisse kjever.

Sjelden planteeter

Aquilops americanus brukte antakelig det skarpe nebbet til å rive løs planter, og tennene til å skjære dem i mindre biter.

Aquilops levde side om side med mange større dinosaurer. Men den var en sjelden fugl i det nordamerikanske dinosaurlandskapet, tror forskerne. De har nemlig bare funnet dette ene fossilet av den, i mengden av andre fossiler fra samme periode, skriver forsker Andrew Farke i en e-post til forskning.no.

– Aquilops var nok rimelig marginal i dette økosystemet, skriver Farke, som jobber ved Raymond M. Alf Museum of Paleontology i USA.

Lang vandring

Den mer kjente dinosauren Triceratops, med sine karakteristiske horn, hører også hjemme i gruppa Ceratopsia.

Aquilops americanus er langt mindre, selv om den ikke er den minste nordamerikanske dinosauren.

Forskerne mener å ha vist at denne tassen vandret fra Asia til Nord-Amerika for rundt 105-113 millioner år siden.

I perioden tidlig krittid var det ikke hav mellom det som i dag er Alaska og Russland, og dyrene kunne vandre mellom kontinentene.

Slektninger i Asia

Den kan også ha kommet fra Europa, men det er ikke funnet noen lignende fossiler i Europa fra den perioden.

Dessuten er dinosauren nært beslektet med asiatiske dinosaurer i gruppa Neoceratopsia.

– Vi ble overrasket over at den faktisk var mer i slekt med asiatiske dinosaurer enn nordamerikanske, sier Andrew Farke.

Men som vanlig er det mye usikkerhet forbundet med dinosaurenes historie.

De aller første dinosaurene i Nord-Amerika kom fra Sør-Amerika, tror forskere.

De eldste sporene etter dinosaurer i verden er for øvrig 250 millioner år gamle.

Referanse:

Andrew Farke m.fl.: A Ceratopsian Dinosaur from the Lower Cretaceous of Western North America, and the Biogeography of Neoceratopsia. PLoS ONE 9(12), 10. desember 2014. doi:10.1371/journal.pone.0112055

Selv etter 200 år er Grunnloven et eksepsjonelt skriftstykke. En internasjonal forskergruppe ved Universitetet i Oslo har undersøkt teksten som skapte en nasjon og ga folket makt.

Hvordan ble lovteksten til av de som satt og skrev og forhandlet om ord, språk og begreper? Hva skjedde på dette demokratiske mikronivået? Resultatene viser de fram i den nye boken Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814–2014.

– Studier av språklige forhold og handlinger gjennom språket er et oversett aspekt av Grunnloven. Ord og setninger har ikke så mye ytre dramatikk. De kan likevel være med på å forme hele samfunn, sier Karen Gammelgaard, medredaktør av boken og professor ved Universitetet i Oslo.

Boken er et resultat av at språkforskere, litteraturvitere, jurister, historikere og samfunnsforskere fra ulike land sammen har analysert Grunnloven. Forskerne håper boken får et langt liv som en internasjonal, akademisk lærebok – og at den kan inspirere alle som arbeider med grunnlovstekster.

Martin Kolberg var den første som fikk et eksemplar av den nye boken. Som leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har han vært en drivkraft i årets grunnlovsreform. Han takket forskergruppen for bidraget til ny innsikt i en tekst som skal være levende og dynamisk også i fremtiden.

Mer om boken og forskningsprosjektet på UiOs nettsider.

Stressede dyr påvirker ikke bare dyrevelferden, men kan også gå ut over kvaliteten på kjøttet, skriver Aftenposten.

– Det er alltid et mål å unngå stress før slakting. Vi har en moralsk forpliktelse til å redusere stressbelastningen for husdyr til et minimum, sier forsker Rune Rødbotten i Nofima til avisen.

Gårdsslakt

Han har studert mørhet og kvalitet på kjøtt og målt hva som gir seigt og tørt kjøtt. Sammen med dyrevelferdsforsker Cecilie M. Mejdell fra Veterinærinstituttet har han og andre studert hvordan slakteprosessen påvirker stress og kvalitet på kjøttet hos lam. De fant blant annet ut at lam som ble slaktet på gården, viste mindre uro og hadde lavere nivå av stresshormonet kortisol i blodet.

– Dyr som slaktes på gården, unngår en del stressfaktorer som vanlige slaktedyr blir utsatt for, fastslår Mejdell.

Forskningen Rødbotten har foretatt, viser imidlertid at selv om dyrene blir noe stresset av transport og forholdene på slakteriet, er likevel ikke nivåene av en slik art at de påvirker kjøttets kvalitet eller smak negativt. Han har avdekket at slakteprosessen er bedre kontrollert på faste slakterier. Undersøkelser har avdekket at temperaturen i mobile slakterier er høyere, noe som kan påvirke bakteriemengdene i kjøttet.

Mange forhold

Ifølge Mejdell påvirker en rekke forhold dyrenes stressnivå, blant annet av- og påstigning til og fra slaktebil, kjørestilen til sjåføren og svingete veier. Andre faktorer som spiller inn, er blanding av dyr fra ulike gårder før slaktingen og om de håndteres av mennesker de kjenner. Sterke lyder, lukter eller en ekstra natt på slakteriet kan virke skremmende på dyrene og dermed gjøre dem mer stresset.

I en tredje undersøkelse på lam på Gol fant forsker Elin Rasten Brunsdon i Animalia ingen forskjell i smak på dyr som var mer eller mindre stresset før slakt.

– Vi forventet egentlig å finne en forskjell både på stekeskorpe, i smak og saftighet i og med at ytterpunktene ble valgt, sier Brunsdon til avisen.