Det er kaos på Kvaløya utenfor Tromsø. Ikke bare av knølhval og spekkhogger, men av billaster med skuelystne. Av småbåter fulle med ivrige fotografer, og av kajakkpadlere som vil oppleve nærkontakt med havets kjemper. Hvordan skal vi forstå hvalbonanzaen? Er det interesse for natur, eller noe som ligger over natur?

Hvalen som samleobjekt

Det ble nylig lagt ut et høstbilde fra yttersiden av Troms på Facebook. Undertittelen var «Uten hval eller nordlys». Ironien i tittelen refererte til at sosiale media flommer over av hvalbilder, det ene mer spektakulært enn det andre. En av de ivrige hvalfotografene forklarte at det perfekte hvalbilde er tatt nært havoverflaten og med hvalen i kontrast mot en fargerik nordnorsk høsthimmel. Kanskje kan begrepene nærhet og kontrast tolkes bredere enn bare fotografisk. I et bilde tatt så nært at en kan se hver enkelt vanndråpe som spruter fra halefinnen er det ikke plass for forståelse av tid og rom. Hvalen er et øyeblikksbilde og først og fremst et objekt. Et studieobjekt og fotoobjekt. Kanskje også et samleobjekt?

I sin enkleste form kan kanskje hvalfotografering tolkes som hvilken som helst annen jakt. At de store dyrene trigger et grunnleggende jaktinstinkt? I analogien blir det perfekte fotografi et trofé, en suvenir som kan minne oss selv og andre på at dette har vi faktisk opplevd. Er de bildene som får flest mulig «Likes» på Facebook blitt vår tids utstoppede dyr?

Superhvalen

Jeg tror det må være noe mer som gjør at vi tiltrekkes disse utrolige dyrene.  Noen vil si at vi romantiserer dem, et sted mellom Herman Melvilles skrekkinngytende Moby Dick og vår egen 60-tallets delfinhelt Flipper. Kanskje betyr disse dyrene noe spesielt for oss, i overført betydning, som metaforer. Den nylig avdøde antropologen Arne Kalland var opptatt av hvordan hvalen ble symbolsk for miljøbevegelsen. Han beskriver «Superhvalen» som en skapning som med alle dydene vi ønsker at vi selv har; Smart, sterk, vennlig og rettferdig. En hvalturist jeg traff var så fascinert over at spekkhogger var så aggressiv og samtidig så vennligsinnet – den kan drepe oss, men gjør det ikke. Det er en fascinerende tanke at et dyr som på engelsk heter Killer whale blir et symbol på vennlighet.

Skildringer av hval i litteraturen, i filmer eller i sosiale media indikerer sterkt at mange føler en egen type nærhet til hvalene. Vi ønsker å forstå hvordan de kommuniserer. Vi tror de er intelligente og kan vise følelser. De fleste tror ikke at en fisk har personlighet. Vi opplever derimot hvalene som individer. Vi kjenner knølhvalene igjen på tegningene på halefinner, vi gir dem menneskenavn. Gjør vi hvalen til noe opphøyet, på lik linje med den tyske filosofen Immanuel Kants beskrivelse av det sublime. Det er noe som overskrider vår normale evne til å oppfatte, noe som ikke kan forstås med fornuft. Blir hvalen for overveldende for oss på samme måte som nordlyset og verdensrommet? Kanskje vi oppfatter at hvalen ikke er rasjonelt begripelig, og det er kanskje det ubegripelige og sublime vi savner i et moderne menneskeliv. Havet både skremmer oss og tiltrekker oss, og hvalene blir et kontaktpunkt i havoverflaten, en portal ned i det ukjente.

Hvalburger til salgs

Kjøpmann Bård Pettersen ved Eide Handel forteller at folk ikke er fornøyd med bare å se på hvalene. Mange vil smake på dem også. Han har hatt en økt omsetning på vågehval, produsert som lokale hvalburgere og hvalpølser. Hval er altså også klingende mynt, og han tjente i november 20 % mer i år enn i fjor. Du skulle tro at hvalsafari bidro til økende skepsis til hvalfangst. Det  er mange som mener det er økologiske grunner eller etiske grunner til å verne hvalene fra ødeleggende kommersiell fangst. Likevel ser det ikke ut til å være en motsetning mellom å se et dyr utfolde seg i naturen, og deretter ta seg en burger av samme dyregruppen på vei hjem tilbake til byen.

Vår egen Grand Canyon-effekt

Hvalturisme er ikke et nytt fenomen, men er mer vanlig i andre deler av verden, ofte kalt økoturisme. Jeg lurer derfor på om hvalturisme er det samme som nordlysturisme, turer til Nordkapp eller Grand Canyon. Kommer folk langveis fra for å se natur som egentlig bare er naturlig? Nordlyset er et fysisk fenomen. Det er jo ingenting nytt å oppdage på Nordkapp. Det hvalen gjør, har den gjort i millioner av år.

Jeg tror svaret kan være så enkelt at det grenser mot det banale: Det er ikke naturen i seg selv som er viktig, men hva vi opplever inne i oss. Naturopplevelser gjør noe med oss, den har en egenverdi. Likevel er det en grov forenkling at hvalsafari bare er et uttrykk for urban lengsel tilbake til naturen. Enten vi liker hvalburgere eller ikke så er forholdet hval og menneske uttrykk for noe unikt, noe symbolsk og noe sublimt. Jeg tror det er et uttrykk for en søken mot det store, mot å oppleve det vi ikke kan forstå. Det er ikke noe nytt i seg selv. Det nye er hvordan vi møter naturen i tidsalderen til sosiale media – vi prøver nå å holde fast på det flyktige. Kanskje ønsker vi en opplevelse for livet, men får en ferskvare. Vi ønsker egentlig å hogge et hvalbilde i en helleristning i strandkanten, men legger det heller ut på Facebook der det er glemt etter to dager.

Akkurat nå, utenfor Tromsø, smelter natur og gammel søken sammen i noen hektiske førjulsmåneder. Snart er det over. Snart forlater silda, og da følger hvalene etter.

På tirsdag inviterte ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, til stor middag i Erkebispegården for å feire Nobelprisen i fysiologi eller medisin til May-Britt og Edvard Moser. Alle ansatte på Kavli-instituttet og NTNU-ledelsen var invitert i tillegg til representanter fra ulike institusjoner og selvfølgelig familien til prisvinnerne.

Jeg fikk muligheten til å holde en kort tale. Siden den ble gjengitt i Adresseavisens nettutgave under tittelen Dekanens drømmetale, så tenkte jeg at den også kunne få plass i bloggen. Du vil raskt gjenkjenne hvor inspirasjonen til talen er hentet fra:

«We had a dream

– that one day May-Britt and Edvard Moser would receive the Nobel Prize in Physiology or Medicine.

We had a dream

– that one day they would go to Stockholm and sit next to the Swedish king and be celebrated for being among the best researchers on this planet.

We had a dream

– that one day we would be dancing and partying in Dokkhuset, celebrating this fantastic event.

We had a dream

– that one day we would sit in the Archbishop’s palace in Trondheim and realize that the dream had come through.

 Thank you

– May-Britt and Edvard for what you have achieved in science

Thank you

– for giving us the possibility to accompany you on this research journey

Thank you

– for proving for all future that it is possible to be the best in research and still be likeable, empathetic, nice, caring, and loving people.

You are true heroes and now we know that NTNU will never more be the same, Now we know that Trondheim will never more be the same. Now we know that Norwegian research will never more be the same because you received the Nobel Prize.

We have a dream

- that the Nobel Prize will be the start of a new era of even more excellent research at the Faculty of Medicine, at NTNU and in Norway

We have a dream

– that the Nobel Prize will inspire coming generations to enter into the world of education and research – not primarily for obtaining a Nobel Prize, but for generating “Knowledge for a better world”.

We have a dream

– that one day children from all countries of the world will have equal possibilities to go to schools and universities,– and to follow their curiosity into research

Let us today toast to the dreams that came through, but also toast to the dreams that need hard work to obtain but now we have the inspiration. May-Britt and Edvard – again – thank you.»

Til slutt vil jeg ønske dere alle en god jul og et godt nyttår.

(Foto: privat)

– De forskjellene som jeg har sett i mine studier peker tydelig på at sjåfører med hørselstap er generelt mer forsiktige enn bilførere med normal hørsel, sier Birgitta Thorslund. Hun har nylig avlagt en doktorgradsavhandling ved Linköpings universitetet.

Resultatene hennes viser at hørselshemmede ikke utgjør noe større risiko i trafikken enn bilførere med normal hørsel.

Lite studert felt

Thorslund forteller at det har blitt gjort svært lite forskning på hørsel og trafikk, og at forskningen som finnes er lite entydig. Noen av studiene har vist at det finnes en høyere risiko forbundet med hørselstap, mens andre studier ikke har funnet denne sammenhengen.

– Vi hører i 360 grader og ser i 180 grader. Hørselen er viktig for oppfatningen av både tid og rom. Det er nesten rart at man ser så lite forskning på hørselens betydning for trafikksikkerheten, sier Thorslund til forskning.no.

• Les også: Derfor er unge menn involvert i flest ulykker

Mange vil dermed tenke seg at bilister med dårlig hørsel utgjør en større fare for både seg selv, men også for andre i trafikken. Men å ha hørselshemming betyr ikke at man automatisk skal bli stemplet som dårlig sjåfør. Kanskje tvert imot.

I Norge kan alle med nedsatt hørsel, fra de med lettere hørselstap til de som er helt døve, ta førerkort.

Men en slik hemming i hverdagen stiller helt spesielle krav til personen i framsetet. For når man kjører bil er det viktig å bruke alle sansene.

Forsiktige og oppmerksomme

Ved hjelp av tre delstudier: en spørreundersøkelse, en studie i kjøresimulator og en studie utført ute i trafikken, har Thorslund sammenlignet to grupper med sjåfører. Den ene gruppen hadde normal hørsel, og den andre nedsatt hørsel.

Thorslund fant også ut at at nedsatt hørsel tvinger sjåføren til å bruke synet mer aktivt. Omgivelsene fikk altså mer oppmerksomhet og de var flinkere til å bruke speilene, se bak og til siden av veien.

Både unge og eldre rammes

Nedsatt hørsel på ett eller begge ørene kan være forbigående eller varig og kan inntreffe brått, eller gradvis i løpet av en periode over flere år. Dette kan oppstå i forbindelse med sykdommer som for eksempel mellomørebetennelse, Ménièrs sykdom – periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet – eller lignende.

Ofte kan problemene også komme med alderen. I den medisinske verdenen kalles dette for presbyacusis, og skyldes både langvarig støybelastning og arv. 

Tidligere forskning viser at mellom 20 og 30 prosent av bilister over 70 år har dårlig hørsel.

Men unge kan også rammes. Her i landet har undersøkelser vist at rundt 600 000 personer hører dårlig. Men det var før iPod og MP3 fantes i nordmenns vokabular.

Nå risikerer millioner å få svekket hørsel. Flere undersøkelser viser at våre uunnværlige musikkspillere kan ha skylden for at mange unge mennesker rammes av hørselstap. Antall tilfeller av nedsatt hørsel blant ungdom har blant annet steget betraktelig siden 1990-tallet, ifølge en tidligere amerikansk studie.

Ikke nødvendig med strengere krav

Thorslund synes at det var overraskende at alle de tre studiene viste så store forskjeller mellom billister med normal hørsel og billister med nedsatt hørsel. 

– At vi faktisk skulle finne så klare forskjeller som vi gjorde, var overraskende. Vi visste ikke i starten om det ville være ulikheter, men våre resultater fra de tre studiene er i overensstemmelse med hverandre og alle peker på en mer forsiktig atferd blant de hørselshemmede, utdyper hun.

• Les også: Flest kjører for fort i 40-sonen

På denne måten konkluderer avhandlingen med at det ikke er behov for å justere høyere krav til førerkort med tanke på det økende antallet av eldre sjåfører både i Sverige og i Europa.

– Nå har vi fått mer kunnskap om denne gruppen og sett at de kompenserer for at de har dårlig hørsel.

Heller ingen endringer i Norge

Ole Bjørn Herland jobber med å vurdere helsekravene til førerkort, og er prosjektleder for nye helsekrav til førerett ved Helsedirektoratet.

I løpet av disse dagene skjer det en høring om endringer av førerkort, men det har ikke blitt vurdert å sette høyere krav til hørselshemmede i Norge.

– For hørsel har vi ingen endringer, fordi vi ikke finner noen økt trafikksikkerhetsrisiko ved å ha nedsatt hørsel, sier Herland.

– Hørselskrav gjelder kun for de som skal kjøre førerkort gruppe 3, de tyngre klassene som vi kaller det.

Kravene er strengere jo større og tyngre kjøretøyet er, og skal sikre at fører har tilstrekkelig helse til å kunne kjøre sikkert.

Kravene er også høyere når det skal drives yrkesmessig persontransport ved for eksempel busser.

– Bussjåfører er avhengige av kommunikasjon. Det er ikke så lett å være en døv bussjåfør, påpeker Herland.

Han tror ikke at det vil gå an å påvise om mennesker med nedsatt hørsel utgjør en fare for sikkerheten på norske veier. Men han støtter seg til tidligere studier.

– Det har blitt gjort metastudier som har vist hva nedsatt hørsel har å si for de ulykkene som har skjedd. Studiene konkluderte med at hørselen har minst betydning, mens obstruktiv søvnapné, altså pustepauser under søvn, har hovedskylden for de fleste ulykker.

Referanser:

En del av doktorgraden: Thorslund, Birgitta, m.fl.:The influence of hearing loss on transport safety and mobility, European Transport Research Review, September 2013, 10.1007/s12544-012-0087-4. 

Shargorodsky, Josef, m.fl.: Change in Prevalence of Hearing Loss in US Adolescents, The Journal of the American Medical Association, August 2010, doi:10.1001/jama.2010.1124.

– Vi har utviklet en teknologisk grunnmur som gjør det enkelt å lage skjermtastaturer til alle mulige skriftspråk, sier professor Trond Trosterud ved Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Han tror dette kan skape en språkrevolusjon på sosiale medier. Denne uken lanserte forskerne samiske tastaturer.

– Nå kan du for eksempel skrive korrekt samisk på Facebook direkte fra en mobiltelefon eller et nettbrett, sier Trosterud.

20 personer

Språkprofessoren har tidligere vært med på å utvikle det samiske tastaturet til helt vanlige datamaskiner. Denne gangen har Trosterud og Giellatekno samarbeidet med det samiske språkteknologimiljøet Divvun ved UiT og den australske programmereren Brendan Molloy for å utvikle skjermtastaturer for seks samiske språk; nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk, skoltesamisk og pitesamisk.

Det siste språket snakkes i dag av bare rundt 20 personer.

– Kanskje kan det nye tastaturet gjøre det lettere å bevare pitesamisk og andre utrydningstruede skriftspråk. For oss betyr det ikke noe om det er 20 eller 20 000 brukere av språket, sier Trosterud.

Når det teknologiske løsningen først kom på plass, var det snakk om små justeringer til de forskjellige samiske språkvariantene.

– Utfordringen har vært at noen språk har flere spesialbokstaver enn andre, sier Trosterud.

Det nordsamiske alfabetet har for eksempel sju bokstaver som ikke fins i det norske; á č đ ŋ š ŧ ž.

– På en liten skjerm får det stor betydning når det kommer flere bokstavknapper, sier UiT-professoren.

Enklere

Både kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sametingspresident Aili Keskitalo sier i en pressemelding at hverdagen vil bli enklere for den samiske befolkningen når vi får samisk tastatur for smarttelefoner.

– Nå gjør teknologien det enklere å bruke samisk som hverdagsspråk for mange, og jeg håper særlig ungdom tar i bruk det nye tastaturet, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

Tastaturet skal være tilgjengelig for androide telefoner og nettbrett, mens Apple lanserer det som en gratis app.

– Smarttelefonen blir stadig viktigere for oss både privat og på jobben. Med samisk tastatur blir det enklere å kommunisere på samisk. Dette er bra for den enkelte og for utviklingen av de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

• Les også: Ny teknologi held liv i samiske kulturminne

Hun får støtte fra Barents Chair-professor i urfolksspråk ved UiT, Jussi Ylikoski.

– Tastaturer på eget språk er med på å utvide språkets funksjoner og bruk av alle språkets bokstaver på alle plattformer er viktig for å ta vare på alle språk, sier Ylikoski.

Stavekontroll

Det neste Divvun og Giellatekno skal gå løs på sammen, er samiske ordforslag til mobiltelefoner og nettbrett. Fra før har de laget elektroniske ordbøker som har kunnet forstå samisk tekst uten samiske spesialbokstaver på mobiltelefoner og nettbrett.

I løpet av 2015 håper Trosterud at ordforslag og autokorrektur blir tilgjengelig også for de samiske tastaturene.

– Vi jobber også med programvare som gjør at datamaskinene kan lese samiske tekster høyt, sier Trosterud.

Minst fem trillioner plastbiter flyter rundt i havet. Det er svimlende fem millioner millioner millioner, eller 5 000 000 000 000 000 000.

Det blir knapt mer håndgripelig når vi ser på hvor mye plasten veier; nesten 269 000 tonn. Det tilsvarer omtrent vekten av 60 000 fullvoksne elefanter, eller 15 000 busser.

Poser, flasker og fiskesnører

Forskere fra seks land har gått sammen for å forsøke å beregne hvor mye plast som flyter rundt etter at vi mennesker har kastet søppelet vårt i sjøen.

Det er ingen enkel oppgave.

De samlet data fra 24 ekspedisjoner som fanget opp plastsøppel fra alle verdenshavene, fra svære gjenstander til mikroskopiske plastpartikler.

Poser, bøtter, flasker. Fiskeredskaper som bøyer, garn og snører. Det var bare noe av det som havnet i de finmaskede garnene. Plast dukket opp i 92 prosent av innsamlingene.

Beregnet spredningen

Deretter gjorde forskerne analyser som beregnet hvor mye plast som kunne ligge i resten av vannmassene.

De brukte en modell som tar hensyn til havstrømmer, vind, temperaturer og nedbør. Plasten reiser rundt på havet, og samler seg i svære søppeløyer.

De tok også høyde for at vind på havoverflaten skyver partikler nedover i vannmassene.

Den nye studien er interessant, mener Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.

– Det er første gang det er gjort så gode beregninger for plastmengdene i havet, sier han.

Tidligere studier har konsentrert seg om enten mikroplast eller synlig plast, ifølge forskerne bak studien.

Plast i magen

Plast er lite nedbrytbart, og kan bli værende i sjøen i årevis. Men den kan brytes ned til mindre biter.

Den er livsfarlig for dem som lever i og av havet. Gabrielsen forteller at det kan være så mange som én million sjøfugl som dør av plast hvert år.

Når bittesmå plastpartikler er på størrelse med plankton, betyr det at også planktonspisende dyr kan få dem i seg.

Gabrielsen har nylig vært på en internasjonal plastkonferanse i USA, der problemstillingene knyttet til plast i havet ble diskutert.

Selv har han studert sjøfuglen havhest på Svalbard.

– Havhesten spiser mat i vannoverflaten, som blekksprut og krepsdyr. Når den ser en plastbit, tror den sannsynligvis at det er mat. Vi fant usunne mengder plast i magene til én av fire havhester som ble undersøkt. De hadde svelget i snitt 15 plastbiter hver, både myk og hard plast, sier han.

Usunne mengder vil si at de er over grenseverdien på 0,1 gram som er satt av OSPAR – en sammenslutning av 15 europeiske regjeringer som sammen med EU jobber mot havforurensning i Nordøst-Atlanteren.

En dråpe i havet?

Selv om 269 000 tonn er store mengder, er det kanskje bare en dråpe i havet.

Forskerne bak artikkelen i tidsskriftet PLoS ONE skriver selv at dette er et svært forsiktig anslag over det som flyter i vannmassene, det er bare 0,1 prosent av verdens årlige plastproduksjon, som i 2012 var på om lag 288 millioner tonn.

De har ikke oversikt over hvor mye av denne plasten som skylles opp på strendene, synker til bunns, eller blir spist.

Mikroskopiske biter

Beregningene tyder på at 13 prosent av plasten som flyter er mikroplast, i denne studien definert som 0,33-4,75 millimeter små gjenstander. Resten er større plastbiter.

Det er mye mindre mikroplast enn forskerne hadde forventet.

Det kan bety at de har gått glipp av en del av plasten. Plastpartiklene kan være mindre enn garnet med masker på 0,33 millimeter klarte å fange opp.

Dessuten tyder det på at en god del mikroplast havner andre steder enn i vannmassene. Hvor, er fortsatt et mysterium.

Mikroskopiske biter kan lande på bunnen etter å ha blitt spist og bæsjet ut igjen av dyr i havet, ifølge den nye artikkelen. Men dette vil være svært vanskelig å fange opp, skriver forskerne.

Menneskespor på bunnen

Mye av plasten synker til bunns, tror Gabrielsen.

For selv på de dypeste hav ligger det spor etter mennesker.

En internasjonal forskergruppe tok nesten 600 prøver i Atlanterhavet, Stillehavet og de arktiske havområdene, på dybder fra 35 meter til fire og en halv kilometer. 41 prosent av søppelet på havbunnen var plast.

Andre studier har funnet langt høyere andeler i enkelte områder.

– Havbunnen er stor, og vi vet fortsatt lite om hvor mye plast det dreier seg om og hvordan det påvirker livet på bunnen, sier Gabrielsen.

Referanse:

Marcus Eriksen m.fl.: Plastic Pollution in the World’s Oceans: More than 5 Trillion Plastic Pieces Weighing over 250,000 Tons Afloat at Sea. PLoS ONE, 10. desember 2014. DOI: 10.1371/journal.pone.01119132014

Det nærmar seg jul og mange barn set nok spelekonsollane høgt på ønskelista. Men bør barna få ein Nintendo 3DS, ein Wii eller Wii U i gåve?

Nederlandske forskarar har gjennomgått 38 artiklar frå store medisinske databasar, for å finne svar på kva skader og problem menneske har rapportert om ved speling på Nintendo-konsollar. Her fant dei alt frå nevrologiske til psykologiske til kirurgiske plagar, som har vorte rapportert opp gjennom tidene.

Forskarane har mellom anna funne at styrespaken på Nintendo 64-kontrollaren tidlegare har blitt kopla til senebetennelse i tommelen. Vidare har den bevegelsesfølsame kontrollaren Wii Remote blitt knytt til muskel- og skjelettplagar og andre psykisk skadelege opplevingar.

Dei delte inn rapportane i ein del før Wii-en kom på marknaden i 2006, og ein del etter lansering av denne konsollen.

Eit av dei fyrste traumatiske tilfella var at ei 13 år gamal jente fikk anfall, etter å ha spelt Super Mario Bros i nesten tre timar på Nintendo Entertainment System. Diagnosen som kallast Nintendo-epilepsi skuldast ein reaksjon på raske endringar av mønster på skjermen. Ein stor studie viste seinare at pasientar som tidlegare hadde fått krampeanfall av å sjå på fjernsyn var meir følsame for eit spel som eksempelvis Super Mario Bros.

Studien er publisert i British Medical Journal.

Gløymte å tisse

Seinare i byrjinga av 1990-talet skjedde eitt par andre traumatiske episoder. For det første mista ein gut tidvis evna til å kontrollere avføringa si. Seinare vart det i ein artikkel rapportert om gutar som plutseleg mista kontroll på blærene sine. Dei var så oppslukte av å spele Super Mario Bros. at dei rett og slett gløymde å late vatnet.    

Så i 1991 rapporterte ein far om hans sønn sine plagar. Sønen hadde sete med bøygd nakke stirrande ned i ein Gameboy i 30 minutt. Dermed fikk han diagnosen Nintendo-nakke. Tilsvarande vart Nintendo-albogen diagnostisert hjå ein tolv år gamal gut etter at han hadde spelt Nintendo i over ein månad. Symptoma vart lindra med betennelsesdempande medisinar og kvile.

Seinare vart det rapportert om ein schizofreni-diagnostisert pasient, som fekk vedvarande hørselshallusinasjonar av videospelmusikk. Diagnosen vert kalla for Nintendo-hallusinasjon.

Nintendinitis, Wiiitis, Wii-kne og Surgerii

Etter Nintendo 64 kom på marknaden i 1997, var det få som opplevde nintendinitis – som er smerter i tommel, hand, eller handledd. Men diagnosen forekom på ny med den nye kontrollaren.

Wii-kneet omfattar alle Wii-relaterte kneskadar. Surgerii vert knytt til livstruande Wii-relaterte skader.

Ved enkelte tilfeller har folk spelt på livstrugande vis. Til dømes falt ei 55 år gamal kvinne på sofaen sin medan ho spelte tinnis på Wii-en. Det førte til eit valdsamt blodtap. Seinare brakk ein 38 år gamal mann nakken etter å ha svunge for valdsamt med Wii-kontrollaren.

I eit anna tilfelle slo ein gut til søstera si med tilsvarande kontroller. Alt var tilfeller av Surgerii. Så ver varsam om du skal spele med trådlause kontrollarar i jula.

Såre hender og knuste kne

Så etter at Wii-en kom på marknaden fikk ein 29 år gamal mann akutt senebetennelse bak i ein muskel bak skuldra etter å ha spelt Wii Sports i fleire timar. Dette spelet krevjar at du er i aktivitet med den trådlause kontrollaren Wii Remote. Wiitis kan påverke ulike musklar i ermer og skuldrer, avhengig av bevegelsane som vert gjort i dei ulike spela. Denne mannen vart diagnostisert med Wiiitis, som brukast når ein for eksempel får smerter i ermene eller vond hals av konsollspeling.

Den litt snodige Nintendo 64-kontrollaren var gjentand for ulike lure, men skadelege påfunn. I nokre spel, spesielt Mario Party, måtte ein rotere joysticken raskt med tommelen i enkelte minispel. Spelarane oppdaga at det så var raskare å gni styrespaken med handflata, som førte til sårdanning. Etter å ha motteke over 90 klager, utleverte Nintendo vernehanskar til dei som hadde skaffa spelet.

Vidare kjem den første rapporten som omtalar Wii-kneet frå ei ung kvinne, som forstua venstre kneskål då ho spelte tennis på konsollen. Ei anna spelte bowling, noko som resulterte i nok ei kneskade.

Ei relativt trygg julegåve

På trass av episodar som desse konkluderar forskarane av denne studien med  at dei fleste problema har vore milde, og sjeldne. Dei peiker på at deira studie gjennomgår plager relatert til styring med kontrollarar, som varierar frå konsoll til konsoll. Forskarane valde å sjå på nemnte selskap fordi dei meiner Nintendo-konsollar er vanlege julegåver.

Forskarane påpeiker at Nintendo-produkt er relativt trygge julegåver. Men får du ein konsoll til jul så bør du ikkje svinge for hardt på kontrollaren, meiner forskarane. Ein bør vidare vere varsam med kvar ein spelar, og ein bør ta regelmessige pausar frå spelekosen i jula.

Slike advarslar har Nintendo i tekst, ved oppstart av konsollane.

I tillegg til vernehanskar delte Nintendo ut beskyttande silikon-cover som Wii-brukarar skulle feste på sine Wii Remotes. Dette skulle førebygge traumer og knuste fjernsyn.

Referanse:

Jalink, Maarten B. mfl: Nintendo related injuries and other problems. BMJ-British Medical Journal (16. desember 2014), doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g7267

Svevestøv og utslipp av nitrogendioksid, NO2, er de mest alvorlige årsakene til helseskadelig luftforurensing, og nylig la forskere frem en rapport som viser at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. 

– Funnene i undersøkelsen er alvorlige, fordi det angår så mange, kanskje opptil 100.000 mennesker som bor i de mest berørte områder i Oslo, uttalte Pål Rosland, sjefingeniør i Statens vegvesen til VG. 

Rapporten viser at dødeligheten er høyest tre til fem dager etter at forurensningen når sine toppnivåer. Særlig om vinteren er forurensning fra trafikk, peiser og oljefyringsanlegg et stort problem, spesielt i tett befolkede områder og under visse meteorologiske forhold.

Men hvordan skal den gjengse borger vite når disse toppnivåene oppstår? 

Overvåker luftkvaliteten

Ifølge Kjersti K. Tørnkvist, avdelingsdirektør ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) er luftmålestasjonene et viktig verktøy. Data herfra gjøres i sin tur tilgjengelig for folk på portalen www.luftkvalitet.no.

Her kan du se hvor forurenset det er akkurat nå rundt omkring i landet, og du kan gå videre til mer informasjon om type forurensning, utvikling over tid, osv.

– Hver eneste dag samler målestasjonene inn data om luftkvaliteten i Norge. Disse er utstyrt med ulike former for instrumenter som fanger opp luftforurensning. Dataene settes sammen til en luftkvalitetsindeks som sier noe om forurensingsnivået akkurat nå, forteller hun.  

Norge følger EUs krav til antall målestasjoner i forhold til befolkningstetthet, samt konsentrasjonsnivå og forventet type luftforurensning. Til sammen står det over femti målestasjoner rundt omkring i landet, og i 17 byer er det plassert ut målestasjoner. En av NILUs oppgaver er altså å samle inn data fra stasjonene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest. 

Vanskelig å unngå helt

I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Det er fordi det er da det er høyest utslipp fra flere av forurensningskildene våre – for eksempel vedfyring, piggdekk og eksos fra bilmotorer i kuldegrader. I tillegg hender det at meteorologien jobber mot oss, og det oppstår såkalt inversjon.

Normalt så blir det kjøligere jo høyere opp i atmosfæren du kommer. Men ved inversjon skjer det motsatte, nemlig at temperaturen øker jo høyere opp du kommer, og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabil og fungerer som et lokk over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der. Dersom inversjonen varer, vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.

Alt dette vil målestasjonene fange opp, og varsel vil bli gitt via luftkvalitet.info. Men hva bør du gjøre, om symbolet som markerer luftkvalitetsindeksen lyser rødt på kartet?

– Bor du i en by er det vanskelig å unngå luftforurensning helt, sier seniorforsker Claudia Hak ved NILU.

– Er du veldig plaget bør du holde deg inne, og lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken. Må du ut, velg den minst trafikkerte veien, og unngå så godt du kan å kjøre, sykle eller gå der du vet det er mye trafikk.

Flere typer målestasjoner

Det finnes flere typer målestasjoner som fanger opp luftforurensningen. 

Noen er plassert nær veier og trafikknutepunkter mens andre er plassert slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder, som trafikk, oppvarming, bynær industri og naturlige kilder. 

I noen boligområder står det også målestasjoner som skal fange opp eventuell forurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

– I de 17 byene som har egne målestasjoner for luft er det helse som står i fokus, forklarer Kjersti Tørnkvist.

– Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene. Det vil si vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.

Vasking av vei og piggdekkgebyr

Luftkvaliteten over hele landet overvåkes nøye gjennom året, og data fra luftmålestasjonene danner grunnlag for en årlig rapport til EU. Dersom rapporten viser at det europeiske luftkvalitetsdirektivet ikke er overholdt, for eksempel ved brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i en gitt by, følger EFTAs overvåkningsorgan opp saken og pålegger tiltak.

– Tiltak for å begrense svevestøv er det enkleste, forteller Claudia Hak.

– De aller fleste som bor i Oslo er for eksempel godt kjent med både piggdekkgebyret og den tidligere miljøfartsgrensen som ble innført som støvreduserende tiltak vinterstid i 2004. I tillegg hjelper det å vaske veiene og behandle dem med ulike støvbindende midler, sier hun.

Datokjøring – for diesel

Men å få ned nivåene av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), som dannes under forbrenning i blant annet bilmotorer, er vanskeligere. I Bergen har kommunen siden 2010 benyttet såkalt datokjøring som akuttiltak på særlig forurensede vinterdager, og tiltaket har også vært drøftet i Oslo.

En god tanke i og for seg. Forskere ved NILU har imidlertid flere ganger påpekt at dersom man skal iverksette datokjøring, må man samtidig sørge for at bussene som settes inn som erstatning for bilene ikke forurenser mer enn de kjøretøyene de skal kompensere for.

– Én dieselbuss slipper ut like mye NO2 som fire dieselbiler, noe som igjen tilsvarer hele 300 bensinbiler, forklarer Hak.

– Det ville derfor vært mer effektivt å kun forby dieselbiler på de mest forurensede dagene, og erstatte dieselbussene med hybrid- eller gassdrevne busser, legger hun til.

Gir råd til kommunene

I Norge er det kommunene som er forurensningsmyndighet. De skal altså sørge for at nasjonale lover og regler om forurensning blir fulgt.

Når det gjelder forurensning fra kjøretøy på vei samarbeider kommunene med Statens vegvesen, siden det er de som eier veiene i Norge og dermed har ansvaret for forurensningen de forårsaker.

Alle målestasjoner er plassert og utformet i tråd med EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Disse kravene skal sikre at luftmålingene foregår under så like forhold som mulig.

– Å bestemme hvor en målestasjon skal plasseres er en kompetanse i seg selv, forteller Kjersti Tørnkvist.

– NILU gir blant annet råd når kommunene skal plassere ut nye målestasjoner. For eksempel er rundt halvparten av de norske målestasjonene plassert i nærheten av veier. Kravene til dem sier blant annet noe om hvor langt fra veikanten de skal stå, og hvor stor avstanden til neste større veikryss kan være, sier hun.

Fra de historisk lave nivåene som ble registrert tidlig og på midten av 1900-tallet, er gaupe, jerv, brunbjørn og ulv nå på vei tilbake over store deler av Europa

Med unntak av jerven, som bare finnes i de mest villmarkspregete deler av de nordiskelandene, opptrer artene nå i tett befolkede områder og i landskap som er kraftig endret, oppstykket og utnyttet av mennesker.

– Rovdyr og mennesker lever tettere sammen enn før og vi finner i dag en av de fire rovdyrartene på en tredjedel av det europeiske kontinentet. På over en tredjedel av disse områdene lever også minst tre av artene i samme område, sier seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er én av de 76 forskerne som har oppsummert statusen for de fire artene gaupe, jerv, brunbjørn og ulv på det europeiske kontinentet, med unntak av Russland, Ukraina og Hviterussland.

12 000 ulver i Europa

Oversikten viser at det i dag lever 17 000 bjørner i ti forskjellige populasjoner i Europa. Tilsvarende teller den europeiske gaupebestanden 9000 dyr i 11 ulike populasjoner.

• Les også: Her lever gaupene i Skandinavia

De 12 000 ulvene i Europa er fordelt på ti forskjellige populasjoner. I ulveområdene bor det i snitt 37 mennesker per kvadratkilometer, og ulven er den av disse artene hvor leveområdet omfatter flest mennesker.

Til sammenligning bor den europeiske jerven hovedsakelig i mer grisgrendte strøk og teller bare 1250 dyr i to populasjoner, med i snitt 1,4 mennesker per kvadratkilometer i leveområdet.

Kan dele leveområder

Linnell fremhever at de store rovdyrenes suksessrike tilbakekomst og tilpasning reiser debatten om hvor rovdyrene og andre arter best kan og bør bevares i dag – i delte landskap med mennesker, eller i typiske beskyttede villmarksområder, som nasjonalparker og lignende.

– Rovdyrene i Europa viser at det er mulig å forvalte og bevare store bestander av ville dyr selv i landskap som er tett befolket og påvirket av mennesker.

– De demonstrerer at deling av landarealer mellom mennesker og dyr er mulig, og kan være en farbar strategi for forvaltning av artene i Europa, i motsetning til den vanlige oppfatningen av at de trenger villmark og uberørt natur for å overleve, forklarer han.

– Og når det er mulig å gjeninnføre og forvalte store bestander av rovdyr i områder med mennesker, tenk da på mulighetene for bevaring av alle de andre artene i slike områder, utdyper han.

Linnell påpeker at rovdyrresultatene åpner muligheten for ambisiøse bevaringsmål for naturmangfoldet i Europa, til tross for at det er veldig lite, om noe, villmark igjen på kontinentet.

Bred støtte blant europeerne

Årsaken til at rovdyrene har vendt tilbake er blant annet en bred støtte til bevaring av artene blant sivilbefolkningen, som har blitt fulgt opp med fordelaktige lover, både nasjonalt og internasjonalt Store deler av Europa har også vært preget av en lang periode med politisk stabilitet etter andre verdenskrig.

I tillegg er det etablert sterke institusjoner til forvaltning av skogbruk, jakt og for å beskytte miljøet.

• Les også: Gaupa får skylda for urealistisk mange sauedrap

Dette har blitt etterfulgt av en dramatisk bedring av skogene i Europa, som er kjerneleveområder for rovdyrene, og av at ville hovdyr har vendt tilbake, som tjener som mat.

Advarer mot konflikter

Mange av situasjonene som førte til omfattende jakt og uttak av de store rovdyrene i historisk tid, som tap av husdyr på beite, eksisterer imidlertid fortsatt.

Rovdyrene har også i større grad blitt tatt i bruk som symboler i bredere sosiale konflikter som foregår i flere land mellom urbane områder og distriktene.

– Det er derfor viktig at man fortsetter å ta tak i konfliktene og etablerer dialog og samarbeid mellom alle berørte parter, også over landegrenser, avslutter Linnell

Referanse:

Chapron m.fl: Recovery of large carnivores in Europe’s modern human-dominated landscapes, Science, 19. desember 2014, doi: 10.1126/science.1256620. Sammendrag