Av dr.philos Barbra Noodt, en del av forskningsledelsen for Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken i OUS/ UiO og adm.koord. i KKT for Institutt for klinisk medisin, UiO.

Forskere verdsetter sin akademiske frihet, og Oslo universitetssykehus omfatter mange forskningsmiljøer som over tid har oppnådd internasjonal innflytelse og høy kvalitet. Erkjennelsen av at ledelse likevel kan være nyttig – også innen forskning, har etter hvert fått fotfeste. Faglig ledelse er naturlig, og administrativ ledelse har med årene blitt nødvendig. Men norske forskningsevalueringer har i mange år etterlyst strategisk ledelse på mer overordnet nivå. Også når det gjelder god personalledelse er det fortsatt mye å hente.

Overordnet strategisk forskningsledelse

Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken (KKT) i Oslo universitetssykehus er en stor forskningsklinikk der 700 av de over

3000 ansatte har forskningsaktivitet.

Vi opplever at inndelingen i forskningsgrupper i dag ikke lenger er omstridt og at disse gruppene har fungert som faglige diskusjonsfora og samlingspunkter for fagmiljøene i den fusjonerte klinikken. Fokuset på fag har vært et lyspunkt for helsepersonell i de store omstillingene som fortsatt pågår.

Klinikken valgte å utlyse gruppelederfunksjonene for å tydeliggjøre oppdraget og for å sikre konkurranse og muligheten for endringer over tid.

Ved klinikkens tre forskningsinstitutter er de ansatte forskere på heltid og gruppelederne har personalansvar. Men i de kliniske avdelingene er forskningsgruppene organisert på tvers av enheter og fag, og helsepersonell forsker i tillegg til de kliniske oppgavene. KKT har sett det som viktig å tilrettelegge og understøtte gruppelederne i arbeidet med å styrke og videreutvikle forskningen.

Det er her den strategiske, understøttende ledelsen kommer inn. Den innebærer for øvrig ikke en innblanding i forskningens innhold.

Gjennomføring av en ambisiøs forskningsstrategi

Etter fusjonen utviklet klinikken en ambisiøs forskningsstrategi med hovedmål, delmål, og en rekke tiltak. Ansvarlig ledernivå og indikatorer for måloppnåelse er beskrevet.

Hvert år velger vi prioriterte tiltak for gjennomføring, som samles i en milepælsplan.

Gjennom systematisk arbeid har man slik sikret fokus på forskning også i et travelt sykehus med sterkt fokus på omstilling og pasientbehandling. Når forskningen blir synlig, skaper dette motivasjon og stolthet. Og forskerne får ikke begrenset sin frihet, men økt sitt handlingsrom når det tilrettelegges på overordnet nivå.

KKTs hovedmål i forskningsstrategien er økt kvalitet (på høyt internasjonalt nivå), flere resultater (i tråd med økt ressursbruk), anvendelse av disse i klinisk praksis og innovasjon, systematisk samarbeid, og synlighet utad. Visjonen er «Integrert forskning og pasientbehandling i verdensklasse».

Synlig forskning

Synlig forskning er viktig. Offentlige ressurser finansierer mesteparten av virksomheten. Formidling av kunnskapen gir grunnlaget for at offentlig debatt og politiske beslutninger skal kunne bygge på eksisterende kunnskap.

Når forskerne ikke tar plass, er det andre som mer enn gjerne fyller tomrommet med sine mer eller mindre velfunderte ideer.

I KKT bevisstgjør og støtter vi forskerne til å våge å ta steget ut i offentligheten og bruke tid på dette. Vi er sikre på at forskeren som er i stand til å forklare enkelt hva hun eller han gjør, får større innsikt. Det er samtidig viktig at institusjonen er synlig og fremstår i offentligheten som solid og tillit verdig.

Og vi vil at våre ansatte skal være stolte av sin arbeidsplass for å bli motivert til å yte det ekstraordinære.

Karriereplanlegging

Historisk sett ble man forsker ved å forfølge og utforske en idé, og fikk ofte være i fred og holde på med sitt. I dag fordeles forskningsmidler på grunnlag av (gode) prosjektbeskrivelser. Vi er konkurranseutsatt og forstår at en forsker er en verdifull ressurs. Det er lurt også her å lage en plan fra dag 1 for hvordan man vil bruke den.

Karriereplanlegging er ganske nytt innen forskning, men etterspørres nå i internasjonale søknadsrunder.

Vi gjør våre rekrutter tidlig oppmerksom på hva de må passe på for å utvikle seg faglig og for å kvalifisere seg til eksterne stipender og stillinger.

Vi mener at utenlandsopphold er avgjørende for forskningskvaliteten og for å etablere viktige kontakter. Vi rekrutterer utenlandske forskere og skal også sikre at våre ansatte reiser ut. Det er et stort behov for økt mobilitet innen våre miljøer.

Felles infrastruktur gir gode rammebetingelser for forskningen

Siden biomedisinsk forskning blir stadig mer kompleks, behovet for samarbeid er økende og utstyret stadig mer avansert, er det behov for å tilrettelegge infrastrukturen. Det er etablert en rekke kjernefasiliteter.

I tillegg har KKT en plan om å samle inn et bredt samtykke til forskning fra alle pasientene som blir tatt imot til behandling. En elektronisk innsamlingsløsning er utviklet, og samtykkene lagres i et søkbart samtykkeregister. Restmaterialet fra diagnostiske prøver skal gå rett inn i en bred forskningsbiobank med tilhørende forskningsregister.

Dette vil danne et uhyre verdifullt utgangspunkt for fremtidig forskning.

Hittil har biobanker gjerne blitt opprettet i prosjektsammenheng og noen er organisert etter sykdomsgrupper. En samordning vil føre til bedre tilgjengeliggjøring, ressursbesparing, og mye bedre kvalitet i lagring og sporing av prøvene. Den første brede forskningsbiobanken og tilhørende forskningsregister er godkjent innen kreft, og klinikken arbeider nå med etableringen.

KKT er meget opptatt av at resultatene fra forskning skal komme pasientene til gode.

Dette utelukker ikke at klinikken ser betydningen av grunnforskningen som foregår ved forskningsinstituttene og som erfaringsvis kan danne grunnlaget for helt ny utvikling av anvendbare løsninger.

Klinikken har også fokus på kliniske studier som er helt avgjørende bl.a. for å dokumentere behandlingseffekter. Og helt vesentlig er translasjonsforskningen som bl.a. bidrar til å oppklare de biologiske mekanismene bak kliniske problemstillinger, og til at kliniske problemstillinger danner utgangspunktet for grunnforskning.

Klinikkens forskningsmiljøer er innovative og åtte næringsetableringer er basert på forskning i klinikken. Den største suksessen hittil er Algeta.

Fremgangsmåten for ressursfordeling og kriteriene avklares først

KKT bruker mye ressurser på forskning, og det er viktig at fordelingen er basert på ryddige prosesser.

Derfor sørger klinikken for at fremgangsmåten og kriteriene som skal legges til grunn for beslutningene avklares først, og at prosessene deretter gjennomføres slik man er blitt enige om.

Det viktigste kriteriet for ressurstildeling i nesten alle sammenhenger er kvalitet. I tillegg vektlegges bl.a. samarbeid. Slik har det vært mulig å gjennomføre en prosess for å utpeke 10 satsingsområder innen forskning, med ulik finansiering.

Helt avgjørende for å videreutvikle forskningen, er tilslag i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Vi sprer informasjon om utlysninger og støtter enkeltforskerne i søknadsprosesser. I fremtiden vil en stadig større andel av norske forskningsmidler kanaliseres gjennom EU, og våre forskere må nå opp i konkurransen.

KKT står stadig sterkere

Dette er noen eksempler på tiltak som KKT har jobbet med det siste året for å styrke forskningen. Det avgjørende i det hele er imidlertid innsatsen forskere og helsepersonell gjør med sin forskning. KKT er stolt av resultatene.

Klinikkens forskning står stadig sterkere, både i kvalitet, omfang og internasjonalt samarbeid. Dette vil uten tvil komme pasientene til gode, og vi håper at også forskerne opplever glede og stolthet. 

Romfart generelt

Roskosmos-sjef Ostapenko uttalte 15. desember at den russiske nasjonale romorganisasjonen vurderer planer om å opprette en nasjonal romstasjon som del av landets nye romprogram. En slik romstasjon i en forholdsvis høy jordbane vil også kunne bli en base for Russlands måneprogram, antydet Ostapenko.

Skjelettet av et fullskala måneprogram for tidsrommet 2016-2025 ble lagt frem av Roskosmos i september. Den nye romstasjonen vil ikke bare kunne brukes for å prøve bemannede romfartøyer som skal til Månen. Romfartøyene vil også kunne sendes til Månen via romstasjonen.

I mai uttalte visestatsminister Dmitrij Rogozin at Russland, istedenfor å delta i en forlengelse av operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen, ville vurdere å bruke penger på andre romprosjekter.

15. desember nevnte Rostapenko også at Roskosmos i januar 2015 vil ta beslutning om en ny tungløft-bærerakett. Tre konkurrerende forslag er kommet inn, og det ble i oktober antydet at løfteevnen til lav jordbane ville være opptil 80 tonn, økende til 130-160 tonn i et lengre tidsperspektiv. Det kraftigste medlemmet av Angara-familien skal kunne løfte 35 tonn.

Til tross for nedgangstider i russisk økonomi er det, ifølge Ostapenko, ingen planer om nedskjæringer i Roskosmos´ 2015 budsjett. Budsjettrammen er foreløpig ikke offentliggjort, men i 2014 lå den på 165,8 milliarder rubler, tilsvarende 2,8 milliarder dollar. NASA-budsjettet var da omkring 17,6 milliarder dollar.

Fra Ostapenko´s redegjørelse kan for øvrig nevnes at byggearbeidene på den nye Vostochny-kosmodromen langt mot øst i Amur-regionen vil bli avsluttet etter planen i 2015, selv om det fremdeles er problemer på enkelte sektorer. Ett av problemene er knyttet til en underslagsskandale i størrelsesområdet 35 millioner dollar. Lederen for en hovedkontraktør-virksomhet ble arrestert tidligere i år, og i begynnelsen av desember ble en av kosmodromens fremste ledere skiftet ut av statsminister Dmitrij Medvedev.

Byggearbeidene ble startet i 2012, og hvis tidsskjemaet holder vil første ubemannede oppskytning finne sted i 2015. Første bemannede romfartøy skal skytes opp fra Vostochny i 2018.

Romtransport

Falcon 9

Det er på den kommende, femte forsyningsferden til Den internasjonale romstasjonen SpaceX skal forsøke å presisjonslande et Falcon 9 første trinn vertikalt på en spesialbygget plattform til havs. Selskapet har tidligere demonstrert to landinger i vann, nå skal trinnet altså ned på et flytende dekk som måler 92×30 meter, med utvidelsesmulighet til 52 meter. Ikke meget når man tenker på at avstanden mellom de utfellbare føttene i landingsstellet er 21 meter og skipet ikke er forankret (men har dynamisk posisjonering).

Ved de tidligere landingene i vann regnet SpaceX med en landingsnøyaktighet på 10 kilometer. Nå, med kravet til landingsnøyaktighet nede i 10 meter, regnes sjansen for suksess visstnok toppen 50 prosent.

Det 14 etasjer høye første trinnet beveger seg nedover med en hastighet på opptil 1300 meter per sekund etter atmosfærisk bremsing. Med tre motoroperasjoner blir landingspunkt-avviket redusert i den første, mens hastigheten reduseres til omkring 250 meter per sekund i den andre. I den tredje skjer en ytterligere reduksjon til ca. 2 meter per sekund, samtidig som landingsstellet felles ut. Stabilitet og styring oppnås ved fire bevegelige gitterfinner og ved dreining av motordysene.

Landingsoperasjonene begynner kort tid etter separasjonen av første trinn, altså mens øvre trinn og Dragon-romfartøyet er på vei mot romstasjonen.

SpaceX planlegger fortsatt prøving i minst et dusin oppskytninger kommende år. Selskapet håper at det i løpet  av denne tiden ikke bare skal være mulig å demonstrere landing, men også gjenbruk av et første trinn.

Oppskytningen av CRS-5 er lagt til 6. januar 2015 omkring klokken 12.18 norsk tid.

Oppskytingen av Falcon 9, som fant sted 7. september 2014:

Lockheed Martin´s Athena

AAC (Alaska Aerospace Corporation) har valgt Lockheed Martin´s Athena som bærerakett for små og middels store nyttelaster skutt opp fra KLC (Kodiak Launch Complex), ble det meldt 15. desember.

Lockheed Martin og AAC skal nå samarbeide om å utrede hvilke oppgraderinger som er nødvendig på rakett og oppskytningsplattform for å betjene nyttelaster i vektområdet 1900-3000 kilogram. Deretter vil en formell avtale bli undertegnet.

AAC eier og driver KLC, som egner seg spesielt for oppskytning av solsynkrone satellitter.

Kommunikasjon

Jamal-401

Den russiske geostasjonære Gazprom-kommunikasjonssatellitten Jamal-401 ble skutt opp fra Bajkonur 15. desember av ILS (International Launch Services) med en Proton M/Breeze M.

Jamal-401 er bygget av ISS Reshetnev, mens kommunikasjonsnyttelasten er levert av Thales Alenia Space. Den har 36 Ku-bånd og 17 C-bånd transpondere og er konstruert for en levetid på 15 år. Satellitten skal plasseres ved 90 grader øst. Oppskytningsvekten var 3270 kilogram.

Oppskytningen var ILS´s andre i 2014, men den syvende totalt for Proton.

Romforskning

NASAs MAVEN

NASAs MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile EvolutioN) innledet 16. november sitt vitenskapelige arbeid i banen rundt Mars, og forskerne begynner alt å skimte trekk som kan kaste nytt lys over planetens tap av atmosfære siden solsystemet ble danet.

Det er nemlig avslørt en ny prosess som tillater solvinden å trenge dypt ned i planetens atmosfære: ”Vi begynner å se lenkene i en kjede som innledes med soldrevne prosesser i den øvre atmosfæren og leder til atmosfæretap,” sier Bruce Jakorsky, MAVEN sjefsforsker ved Laboratory for Atmospheric and Space Physics ved University of Colorado i Boulder. ”I løpet av den operative perioden bør vi kunne være i stand til å fylle hele bildet og virkelig forstå  prosessene som endret atmosfæren over tid.”

USAs GAO

Med litt under fire år til den planlagte oppskytningen i oktober 2018, konkluderte USAs GAO (General Accounting Office) i en rapport datert 15. desember at JWST (James Webb Space Telescope), et av NASAs mest kompliserte prosjekter gjennom tidene, fortsatt  henholder seg til tidsplan og budsjett.

Tekniske utfordringer i romteleskopets hovedsystemer – og spesielt kryokjøleren – har imidlertid redusert tidsreserven og økt risikoen. I løpet av det siste året har forsinkelser inntruffet for alle hovedsystemene, slik at samtlige kan påvirke hovedtidsplanen hvis ytterligere problemer skulle oppstå.

Forventet pris ligger nå på 8,8 milliarder dollar.

Venus Express

Orbitalsonden Venus Express har avsluttet et åtte års oppdrag ved Jordens nærmeste naboplanet, meldte ESA 16. desember. Romfartøyet brukte opp restbeholdningen av drivstoff i en serie motoroperasjoner for å heve banen etter et aerobremsingsprosjekt tidligere i år.

Siden ankomsten til Venus i 2006 har romfartøyet oppholdt seg i en 24 timers elliptisk bane for detaljerte studier av planeten og dens atmosfære. Banen har hatt et høyeste punkt i 66 000 kilometer over sydpolen og et lavest punkt i 200 kilometer over nordpolen.

Det var på forsommeren 2014 aerobremsingsprosjektet ble startet – banens laveste punkt ble senket gradvis for at sonden skulle kunne utforske tidligere lite kjente områder av den tette atmosfæren. I tidsrommet mai-juni ble laveste punkt redusert til 130-135 kilometer før det, mellom 18. juni og 11. juli, igjen ble hevet ved en serie på 15 motoroperasjoner. 26. juli var laveste punkt oppe i 460 kilometer. Deretter fulgte en periode med naturlig reduksjon til en beslutning ble tatt om bruk av gjenværende drivstoff for å heve banen mellom 23. og 30. november. Hensikten var å forlenge levetiden til 2015.

28. november ble imidlertid den kontinuerlige kontakten med Venus Express brutt. Årsaken var trolig for lite drivstoff til stillingskontroll, og det var liten hensikt å fortsette.

Voyager 1

Den fjerneste menneskeskapte gjenstanden, NASA-romsonden Voyager 1, har i interstellart rom vært utsatt for tre såkalte ”tsunamibølger” siden 2012.

En ”tsunamibølge” oppstår som følge av et koronamasseutbrudd på Solen, det vil si når en magnetisk sky av plasma forlater overflaten. Skyen skaper en trykkbølge som, i møtet med interstellart plasma, danner en sjokkbølge med en forstyrrende effekt.

”De fleste har vel trodd at det interstellare medium er fredfylt og rolig, men disse sjokkbølgene synes å være mer vanlig enn vi ante,” sa Donald A.  Gurnett, professor i fysikk ved University of Iowa, under et foredrag 15. desember på et American Geophysical Union møte i San Francisco.

”Tsunamien får den ioniserte gassen der ute til å svinge i resonans eller vibrere som en klokke,” forklarer Ed Stone, Voyager prosjektforsker ved California Institute of Technology (og tidligere sjef for JPL).

Den første hendelsen inntraff i oktober-november 2012. Nummer to, i april-mai 2013, avslørte en enda høyere plasmatetthet, og bidro til oppfatningen om at Voyager 1 endelig hadde forlatt heliosfæren og kommet seg ut i interstellart rom.

Sonden oppdaget den tredje i februar, og den var fremdeles merkbar i november 2014. Voyager 1 beveget seg 400 millioner kilometer utover i løpet av denne perioden, og tettheten var 40 ganger større enn målt tidligere.

”Plasmaets tetthet øker jo lenger ut sonden kommer,” forklarer Stone. ”Er det fordi det interstellare mediets tetthet stiger med avstanden fra heliosfæren, eller skyldes det sjokkbølgen. Vi vet ikke ennå.”

Curiosity

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity har registrert en ti gangers økning av metannivået i atmosfæren rundt, og har oppdaget andre organiske molekyler i finkornet materiale fra en boring, ble det meldt 16. desember.

Metan-påvisningen skjedde ved bruk av SAM (Sample Analysis at Mars) utstyret 12 ganger i en 20 måneders periode. I to av disse månedene, sent 2013 og tidlig 2014, ga fire målinger et gjennomsnitt på syv deler per milliard. Før og etter var gjennomsnittsnivået bare en tiendedel av dette.

Boringen som ga den første definitive påvisning av organisk materiale på Mars foregikk i en sten kalt Cumberland. Det organiske materialet er enten dannet på Mars, eller fraktet dit med meteoritter.

Militær romvirksomhet

En ULA (United Launch Alliance) Atlas V ble benyttet ved oppskytningen av en hemmelig satellitt, NROL-35, for US National Reconnaissance Office fra Vandenberg Air Force Base 13. desember norsk tid.

Spesielt ved Atlas V raketten var bruken av en ny RL-10 motorvariant, RL-10C-1, i det øvre Centaur-trinnet. For øvrig var bæreraketten utstyrt med fire påspente faststoffmotorer.

NROL-35 var National Reconnaissance Office´s tredje oppskytning i 2014 og den første fra Vandenberg.

Diverse

Superklokke

Airbus Defence and Space bygger for ESA en ”superklokke” som, brukt i rommet, skal ha et tidsavvik på bare ett sekund i løpet av 300 millioner år. Egentlig vil ACES (Atomic Clock Ensemble in Space) bestå av to atomur, en laser og mikrobølgeforbindelse med Jorden, og skal brukes til å verifisere Einstein´s generelle relativitetsteori. Siden tid er knyttet til gravitasjon, vil verifiseringen skje ved å sammenligne tiden registret av ”superklokken” i rommet med atomuret på bakken. Altså under andre gravitasjonsforhold.

Richard DelBello

Richard DelBello, avdelingsdirektør for rom- og flysaker ved OSTP (White House Office of Science and Technology Policy), skal slutte for å tiltre en stilling som leder for Business Development  and Government Affairs i Virgin Galactic 12. januar.

Johann-Dietrich Wørner 

Etter måneder med sonderinger og en formell utvelgelsesprosess meldte ESA 18. desember at Johann-Dietrich Wørner (60), som leder DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt), skal overta for franskmannen Jean- Jacques Dordain (68) som den europeiske romorganisasjonens generaldirektør.

Dordain ble utnevnt til den første seksårsperioden i 2003. Sjefsskiftet skal skje 1. juli 2015.

––––-

God Jul og et Godt Nytt År.                           

Sivilingeniøren Øvstedal, som til vanlig arbeider offshore i Norge, skal fungere som forskningstekniker det neste året, i tillegg til at hun er stasjonssjef. Dermed er hun den første kvinnelige stasjonssjefen på Troll siden stasjonen gikk over til helårsdrift i 2005.

– Jeg befinner meg på et sted der det usedvanlige og ekstraordinære blir en hverdag. Men jeg føler meg hjemme her, selv om sola går feil vei over himmelen, sier Øvstedal.

Stasjonssjefen sørger for det administrative arbeidet, rapportering og lager oversikt og ønskeliste på hvilket utstyr som skal bestilles.

Øvstedal og de andre overvintrerne landet på flystripa på Troll i midten av november. Den første tida er brukt på kunnskapsoverføring fra teamet som har vært på Troll i ett år. Nå som de forrige overvintrerne har reist fra Troll, er det de nye som har det daglige ansvaret.

Les mer hos Norsk polarinstitutt om Øvstedal og kollegene som skal overvintre på Troll.

Øvstedal blogger om livet i Antarktis her: Forunderlige verden

Av førsteamansuensis Siv Fagertun Remberg, forsker, Institutt for plantevitenskap, NMBU

Mørke lange dager preger landet vårt på denne tiden. Lite minner oss om at det en gang var frodig ute, at blomstene viftet med

hele sin flotte fargeprakt, og at vi høstet bær, frukt, grønnsaker og sopp ute, både i inn- og utmark.

Stressa er vi også, spesielt i denne tiden som nå er over oss. Alt skal være så koselig, men summa summarum blir det stress allikevel. Det hører liksom med. En får da bare gjøre det beste ut av det, og ha i bakhodet at en kan få litt mer energi av å bevege seg, og å spise riktig!

Vi trenger frukt, grønt og bær også sårt i denne årstiden. Vitamin C er et essensielt vitamin som vi må få tilført gjennom kosten. Over 90% får vi faktisk tilført gjennom å spise frukt, bær og grønnsaker. På denne tiden av året får vi dette i stor grad gjennom å spise ferske importerte produkter.

Klementiner går det kilovis av. Vi spiser druer, epler, bananer og sharon. Sistnevnte blir også kalt kaki eller persimmon. Botanisk er disse forskjellige, men den vi importerer spises hel med skall, og alt smaker søtt og godt. De færreste vet at denne er rik på C-vitamin, og i noen litteraturkilder er det opplyst at den inneholder oppimot fire ganger så mye som klementiner! Husk å spise variert, men sørg for å få i deg frukt og grønt. Også i jula!   

Et tips til alle som skal ha ribbe: dropp posen med tørka ertestuing. Lag en med mye penere farge og friskere smak! Kok opp vann, og legg oppi friske, frosne erter etter den mengden du måtte ønske. Når de er ferdige, moser du det skikkelig med stavmikseren, slenger oppi en klunk eller to med kremfløte, salter og peprer litt, og vips – en lekker ertestuing!

De siste ti minuttene ribba, sosissene og medisterkakene ligger i ovnen og godgjør seg, del opp Red Delicious epler (beklager, men dette mener jeg er det eneste og beste bruksområdet for denne eplesorten) med en epledeler, legg disse, samt svisker og alternativt valnøtter i panna sammen med kjøttet. NAM!

Som kronen på verket: hvis du vil ha et alternativ til kremdessertene riskrem og multekrem på julaften, skal jeg komme med et superdeilig alternativ. Marinér det du ønsker av frukt og bær i et døgn i sukkerlake (kok opp like deler sukker og vann, la koke litt og avkjøl), krydret med julens krydder, f.eks. hel stjerneanis, kanel, nellikspiker, vaniljestang, skall av økologisk Citrus (appelsin, klementin eller sitron) e.l. Servér dette som et friskt alternativ, gjerne med råkrem (3 stk eggeplommer, 3 ss sukker piskes til eggedosis, vendes forsiktig inn i 2,5 dl pisket kremfløte. Må lages rett før servering) ved siden av. Denne blir ekstra lekker med fersk fiken skåret opp i båter eller pasjonsfrukt og/eller jordbær. Ja, egentlig alt av frukt og bær blir lekkert her!

Da er det ikke annet å gjøre enn å ønske alle en utrolig deilig juletid!

Vi befinner oss på mange tusen meters dyp, langt nede i Marianegropen i Stillehavet. Dette er verdens dypeste dyphavsgrov, og går ned til 11 034 meter.

Under et forskningsoppdrag oppdaget forskerne det som sannsynligvis er en ny variant av ringbuk, helt nede på 8143 meters dyp.

Ringbukene er en stor gruppe fisk som lever på mange forskjellige dybder. Kroppen er gjerne dråpeformet og fiskene har ofte geleaktig hud.

En mystisk fisk

Denne nye fisken har store, vingelignende finner, og er nesten gjennomsiktig.

– Vi tror det er en ny art, sier Alan Jamieson til BBC, forsker ved Universitetet i Aberdeen og deltaker på ekspedisjonen.

Den tidligere rekorden er på 7700 meter, etter at en annen type ringbuk har tidligere blitt oppdaget på denne dybden.

– Vi tror også det er en ringbuk, den er bare så merkelig, sier Jamieson.

– Den ser ekstremt skjør ut, og fisken ser nesten ut som et vått stykke papir når den svømmer.

Dybdeproblemer

For hver tiende meter man går ned i havet, stiger trykket med én atmosfære. Når man kommer ned på så fjerne dybder som disse fiskene lever på, er trykket helt enormt, flere hundre ganger mer enn det er her på overflaten.

Disse dyrene er tilpasset til et liv på slike dyp, og dør i løpet av kort tid hvis de kommer opp hit.

Alt av gassfylte hulrom inne fisken, som for eksempel svømmeblærer, vil utvide seg mange ganger på vei opp mot overflaten.

Selve kroppen til fisken blir minimalt påvirket av dybden og trykket, siden væske og fast stoff ikke blir komprimert på samme måte som gass og luft.

Allikevel har livet møtt noen store utfordringer på slike dybder.

Proteiner blir bøyd av de brutale trykkforholdene, som dermed kan forstyrre livsviktige prosesser inne i fiskenes celler.

Siden fiskene faktisk lever der nede, har de en eller annen måte å håndtere dette problemet på. Noen forskere mener at dypvannsfiskene har høyere nivåer av kjemikaliet TMAO i cellene, noe som kan motvirke protein-bøyingen, ifølge New Scientist.

Ifølge disse forskerne kan fisk fortsette å leve ned til ca. 8200 meter, så den nyoppdagede fisken nærmer seg grensen på området som er levlig.

Blåmerker og skrubbsår er oftest hverdagslige saker for småbarnsforeldre. Men ikke alle merker og sår er så uskyldige at litt trøsting og bæring og et plaster er nok.

Blåmerker kan komme av mishandling eller annen kriminalitet. Da er det viktig for politiet å fastslå når det ble slått, og hvor hardt.

Og ikke alle sår gror like godt som et skrubbsår på et lite kne. Noen eldre mennesker har dårlig blodforsyning til beina, og kroniske leggsår eller fotsår må holdes under oppsikt. Også brannsår kan være vanskelige å få til å gro.

Fargenyanser forteller

Et hyperspektralt kamera kan komme til hjelp. Det kan skille mellom over hundre forskjellige fargenyanser, mot bare blandinger av rødt, grønt og blått i et vanlig kamera.

–Vi lyser mot huden, og lyset trenger inn. Der absorberes og spres det, av blant annet blodet og bindevevet. Så reflekteres noe av lyset ut igjen, og avbildes hyperspektralt. Fargenyansene i det reflekterte lyset kan fortelle mye om sår og blåmerker, sier Lise Randeberg til forskning.no.

Det hyperspektrale kameraet er produsert av det norske firmaet Norsk Elektro Optikk, men det er Lise Randeberg og hennes forskergruppe som i samarbeid med forskere og leger ved St. Olavs hospital i Trondheim har utviklet de medisinske metodene.

Paintball og stumpe slag

Randeberg er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk på NTNU, og har blant annet brukt frivillige mennesker som spiller paintball og dyremodeller i forsøkene med blåmerker.

Slag påført med en stump, tung gjenstand ble sammenlignet med lette, raske slag. De tunge, stumpe slagene kan sammenlignes med slagene fra en tungvektsbokser. De ga dype muskelblødninger.   

Paintballkulene er derimot lette og raske. Slagene fra dem kan sammenlignes med skader fra en bøyelig grein eller en pisk. De ga mer overfladiske skader.

Kan se blåmerker i dybden

Det trengs tung databehandling for å hente ut den nyttige informasjonen. Gjemt i hundrevis av fargenyanser ligger forskjellene som Randeberg og kollegene hennes er interessert i.

Først ble data justert i forhold til fargen på det hvite fotolyset. Så ble støy filtrert vekk, og i noen tilfeller ble bildepunkter slått sammen for å finne gjennomsnittsverdier. Enkelte bildepunkter ble valgt ut som spesielt representative, og fargevariasjoner som var uavhengige av hverandre og dermed mest interessante, ble framhevet.

Til slutt ble fargevariasjonene sammenlignet med teoretiske modeller for hvordan lyset ville spre seg gjennom vevet ved forskjellige typer skader.

Slik kunne Randeberg og kollegene hennes danne seg et bilde av skaden som fikk blodet til å hope seg opp, lag på lag innover gjennom muskelen.

Leggsår og sår på løse hudlapper

–Analysene av sår er et annet prosjekt, som har gått over lang tid, forteller Randeberg. Hun kan vise til flere forsøk, dels på pasienter med kroniske leggsår, dels på små stykker hud som var fjernet under plastisk kirurgi, med samtykke fra pasienten.  

Hudlappene ble lagt i en næringsløsning, som holdt hudcellene i live. Så ble huden påført et sår i midten.

Det ble tatt hyperspektrale bilder og vevsprøver av hudlappene hver tredje dag i tre uker. I mesteparten av denne perioden grodde såret på de fortsatt levende hudlappene.

Data fra den første tiden ble brukt som sammenligningsgrunnlag for å følge endringene når såret grodde på hudlappene. Hos pasienten med leggsåret ble såret også vurdert underveis av en hudlege for sammenligning av resultatene.

Kunne se hvor det grodde

Etter at data var renset, kunne forskerne se hvordan fargenyansene i de hyperspektrale bildene endret seg.

Forskerne kunne dermed skille mellom uskadet hud rundt såret , nydannet hud etter sårtilheling og områder i såret som ikke grodde.

I ett av forsøkene tok forskerne også 3D-bilder med to vanlige kameraer for å kartlegge dybden av såret. Slik kunne de finne ut hvor mye vev som manglet i leggsåret.

–Det er interessant for legene å vite hvordan sårvolumet endres med tiden, sier Randeberg.

Viktig verktøy

–Hyperspektral fotografering kan bli en rask måte å overvåke sår på som ikke krever prøvetaking av sårvevet, fortsetter hun.

–Nesten en tredjedel av alle amputasjoner skyldes sår som ikke gror, så dette kan bli et viktig verktøy for legene, sier Randeberg.

Referanser:

Lise Lyngsnes Randeberg mfl: Characterization of vascular structures and skin bruises using hyperspectral imaging, image analysis and diffusion theory, Journal of Biophotonics No. 1-2, pp. 53-65, 2010,sammendrag, DOI 10.1002/jbio.200910059

Lise L. Randeberg mfl: Hyperspectral Imaging of Bruises in the SWIR Spectral Region, Photonic Therapeutics and Diagnostics VIII, Proc. of SPIE Vol. 8207, 2012, sammendrag, doi: 10.1117/12.909137

Martin Denstedt mfl: Hyperspectral imaging as a diagnostic tool for chronic skin ulcers, Photonic Therapeutics and Diagnostics IX, Proc. of SPIE Vol. 8565, 2013, sammendrag, doi: 10.1117/12.2001087

Lise Lyngsnes Randeberg mfl: Combined Hyperspectral and 3D characterization of non-healing skin ulcers, Colour and Visual Computing Symposium, IEEE Xplore 2013, sammendrag, doi 10.1109/CVCS.2013.6626271

Lise L. Randeberg mfl: Hyperspectral characterization of an in vitro wound model, Photonic Therapeutics and Diagnostics X, Proc. of SPIE Vol. 8926, 2014, sammendrag, doi: 10.1117/12.2039976

LL Randeberg mfl: Skin changes following minor trauma, Lasers in Surgery and Medicine, sammendrag, Vol. 39 Issue 5, s. 403-413, 2007, sammendrag, DOI: 10.1002/lsm.20494

På fagspråket kalles det å sette dyrene i en forventningstilstand. Når dyret får signaler om at det skal få et gode, settes det i en positiv tilstand. 

Det som skjer er at kroppen skiller ut hormonet dopamin, et stoff som overfører kjemiske signaler fra én nervecelle til en annen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem.

– Men dopamin er ikke et belønningshormon. Det er et forventningshormon. Det gir en positiv effekt når dyret har en forventning om et positivt resultat. Når dyret har fått et gode, går dopaminnivået ned til normalen igjen, forteller professor i dyreatferd Bjarne Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Når du setter hunden eller katten i en forventningstilstand, skjer det samme som med barna i adventstiden. Juleverksted og alle juleforberedelsene skaper positive forventninger.

Ikke vent for lenge

Men du kan ikke vente i 24 dager når det gjelder en hund eller katt. 

Hvis ventetiden blir for lang før dyret får det som det vil, kan det nemlig skape frustrasjon, som igjen har en negativ effekt på dyrets velferd. Dyret mister troen på at godet kommer.

– Det er ikke mulig å si noe om tidsfaktoren, men når katten eller hunden lærer å assosiere et signal med en belønning kan man gradvis øke avstanden i tid før dyret faktisk får godet, sier Braastad.

Gi gjerne dyret belønningen på et uforutsigbart tidspunkt hvor dyret slapper av.

– Hvis dyret maser mye, så vent enda lenger, så det ikke blir en belønning for å mase, råder Braastad.

Vent litt med belønning

Likevel går det an å trene dyrene til å måtte vente en stund – gjerne en halv time. 

- Å sende et signal om at et gode er på vei, og så vente en halvtime med belønning, vil føre til at dyret blir satt i en positiv forventning med høyt dopaminnivå inntil godet kommer. Slik som at det er mat å få, at hunden skal ut på tur eller at katten vil få en godbit, forteller Braastad.

Dyret må ha lært å assosiere signalet med belønningen via betinget læring. Belønningen behøver ikke være mat eller gave. Det kan også være lek.

– Hvis en katt har en favorittleke, kan du gi signal om at dere skal leke, men ikke akkurat nå. Signalet kan være et lydsignal eller fakter som katten alltid assosierer med å få godet.

Uforutsigbarhet skaper frustrasjon

– Det er vist med blant annet forsøk på rotter at hvis den ikke får belønning hver gang den forventer det, men kanskje bare annenhver gang, vil uforutsigbarheten gjøre at dopaminnivået blir enda høyere, forteller Braastad.

Rotten vil til slutt bli frustrert over å ikke få belønningen de gangene det skjer. Men det at sjansen er halvert gir en ekstra spenning og økt dopaminnivå.

I følge Braastad er denne tilstanden med på å forklare spillegalskap hos mennesker.

Roboten som utforsker overflaten av Mars, Curiosity, har gjort en ny oppdagelse. Den har undersøkt det såkalte Gale-krateret, som forskerne lenge har ment kan ha inneholdt vann. Undersøkelsene viser at det i krateret er avleiringer etter vann.

Avleiringene kan spores tilbake til en gang for om lag 2,8 milliarder år siden, og vannet kan ha vært til stede i en million år eller mer.

Det er fortsatt uklart om Mars alltid har hatt vann, eller om vannet har kommet og gått.

En av teoriene går på at Mars bare har vært våt i kortvarige perioder, etter vulkansk aktivitet eller påvirkninger fra asteroider.

Curiosity har vært på Mars siden 5. august 2012.

Som en hyllest til Curiosity har geobiolog Jeffrey Marlow og komponist Austin Wintory laget denne videoen:

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

– Det er en liten katastrofe at dette ikke har større fokus, for foreldres fødselsdepresjoner kan påvirke spedbarnets utvikling.

Det sier professor i psykologi, Catharina E. A. Wang, ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT – Norges arktiske universitet.

Forskning viser nemlig at hjernen til en nyfødt baby er avhengig av at omsorgsgiver er emosjonelt tilgjengelig og kan hjelpe barnet å regulere atferdstilstander og emosjoner for å utvikle seg optimalt.

Men en deprimert mor har ofte problemer med å være emosjonelt tilgjengelig for barnet sitt. Hun klarer ikke lese barnet, tolke signalene og gi den oppmerksomheten babyen trenger. Dette kan føre til at babyen blir urolig eller tilbaketrukket, og ikke får en god tilknytning til forelderen.

Økt risiko for psykososiale vansker

Kunnskapen om betydningen av trygg tilknytning mellom mor og barn har vi hatt lenge, men nyere hjerneforskning har demonstrert hvordan fravær av omsorg i sped- og småbarnsalder kan virke uheldig inn på barnets kognitive utvikling.

– Forskning viser at barn av deprimerte mødre har en økt risiko for å oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, angst og depresjon, sier Wang.

• Les også: Sjømat kan forebygge fødselsdepresjon

Dette poengterer også forsker Inger Pauline Landsem ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som har forsket på viktigheten med å etablere et godt samspill med babyen allerede fra fødselen.

– Dårlig tilknytning til den nyfødte kan påvirke samspillet mellom barn og foreldre gjennom hele barndommen og ha en negativ innvirkning på barnets følelsesmessige, sosiale og atferdsmessige utvikling, skriver hun i en kronikk i Aftenposten.

En fersk rapport fra Storbritannia dokumenterer de store kostandene knyttet til denne målgruppen. Tidlige forebyggende tiltak ovenfor forelde og barn vil gi både helsemessig og samfunnsøkonomisk stor gevinst.

– Dessverre foreligger det per i dag få tiltak for foreldre som opplever fødselsdepresjon, og mange opplever at det er svært vanskelig å få hjelp, sier Wang.

Må plukke ut vordende mødre i faresonen

Hun mener det er viktig å komme tidlig inn og tilby hjelp til foreldre som sliter med psykisk helseplager i forbindelse med svangerskap og fødsel. 

– Vi har derfor satt i gang et forskningsprosjekt hvor vi ønsker å undersøke hvilke faktorer som kan forutsi fødselsdepresjon, samt prøve ut effekten av samspillsfremmende intervensjoner ovenfor foreldre-baby, sier Wang.

Skjult kvinneproblem

I dag sliter opp mot 15 prosent av norske nybakte mødre med depresjon, og tendensen synes å være økende. En av årsakene kan, ifølge Wang, være den økende individualiseringen i samfunnet.

– Liggetiden på sykehuset går ned. Nybakte foreldre føler seg ofte overlatt til seg selv, samtidig som samfunnet har et stort fokus på at man skal være flink, selvstendig, ammende og glad. Tilgjengeligheten av sosiale nettverk er også redusert og mange unge par er etablert langt unna familien, sier hun.

Wang forteller at mødre også preges av sosiale medier der alle fremstiller seg selv som lykkelige, noe som er smertefullt for dem som ikke føler at de takler barseltiden.

– For mange er temaet vanskelig å snakke om. Det er skamfullt å si at man sliter med å glede seg over babyen sin.

Viltkameraene du nå kan kjøpe for en rimelig penge i sportsbutikken, kan også brukes av forskere i jakten på utrydningstruede rovdyr.

I Himalaya lever snøleoparden i 3000 til 5000 meters høyde.

Norske og pakistanske forskere har sammen fått fram ny kunnskap om det skye dyret. Forskningen foregikk lengst nord i Pakistan, i grenseområdene mot Kina, Afghanistan og India.

Se de unike bildene av hvordan snøleoparden i Karakorum-fjellene nord i Pakistan nærmer seg viltkameraet. (Bilder fra forskningsprosjektet)

Færre enn 5000 ville snøleoparder kan være tilbake. I Pakistan dreper det store kattedyret husdyr. Og mennesker dreper snøleoparden.

Sammen med pakistanske viltvoktere og viltforskere har forskeren fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås brukt viltkameraer til å gi oss ny kunnskap om katten med den fantastiske pelsen og de digre labbene.

Rovdyr-debatt som i Norge

I Pakistan bor det mange mennesker. Men i de høytliggende områdene i nord er det fortsatt både brunbjørn, ulv og gaupe.

– I denne delen av Himalaya finnes mange av de samme rovdyrartene som i Norge. Men det finnes også rovdyr vi ikke har, som snøleoparden, palasskatten og fjellrøyskatten. 

– Når jeg snakker med folk i Pakistan, forstår jeg at de har et forhold til rovdyrene som ligner det nordmenn har. De elsker dem eller hater dem.

Richard Bischof er opprinnelig tysk-ungarer og nå rovdyrforsker ved universitetet i Ås.

Selv om dyrene er forskningsfeltet hans, synes han også det er interessant å høre om hvordan mennesker i helt forskjellige deler av verden ser på disse dyrene.

– Mønsteret i Pakistan er som i Norge. Folk i byer vil beskytte rovdyrene, mange folk på bygda ser på dem som en trussel.

Bischof har hatt et veldig godt samarbeide med pakistanske viltforvaltere.

Forskeren ved NMBU forteller om pakistanske fagfolk med stor interesse for økologi og bevaringsbiologi. Han synes det er flott å kunne samarbeide med dyktige folk i et land vi stort sett bare hører om som et sted med konflikter og krig. Ås-forskeren roser også samarbeidet han har hatt med pakistanske Snow Leopard Foundation og det arbeidet de utfører for truede rovdyr.

De store rovdyra

Også i Himalaya spiller de store kjøttende rovdyrene en viktig rolle i økosystemet.

– Derfor er det viktig å prøve å forstå dem, sier Bischof.

Men disse dyrene har vært vanskelige å studere. En årsak er selvfølgelig at de er så sjeldne. En annen årsak er at de lever over veldig store områder. I tillegg er rovpattedyrene svært dyktige til å unngå oss mennesker.

– Dessuten byr det på store utfordringer å drive forskning i fjellområder i Himalaya. Mange steder finnes det verken veier eller annen infrastruktur.

Skånsom metode

Nå handler mye innenfor viltforskning om å bruke det som kalles ikke-invasive metoder. Det vil si at forskerne vil studere de ville dyrene uten å måtte skyte dem med bedøvelsespil og sånn fange dem. Vil du for eksempel sette en GPS-sender på et stort rovdyr, må du det.

– Viltkameraer passer veldig bra til denne typen forskning. Enda bedre resultater kan vi få om vi kombinerer dette med DNA-prøver fra for eksempel avføring som dyra har etterlatt seg.

– Begge deler er nå blitt et hovedverktøy for mange viltforskere, forteller Bischof.

Spenning hver gang

Viltkameraene plasserte forskerne på i alt 461 steder i fjellene i Nord-Pakistan.

De lot dem stå ute mellom 10 dager og en måned. Duft-lokkemidler ble noen steder brukt for å trekke rovdyrene mot kameraene.

– Moroa begynte for alvor da vi kunne laste kamerabildene over på en PC og da vi fikk svar på DNA-prøvene. Sånn fikk vi mengder med informasjon, sier en begeistret forsker.

I alt 17 000 bilder av 11 forskjellige rovdyr tok viltkameraene som ble brukt i dette prosjektet.

Flere forskningsartikler er på vei fra denne forskningen i Pakistan.

Forskerne har kartlagt hvor de ulike rovviltartene finnes og hvor de ikke finnes. De har funnet ut at snøleoparden åpenbart foretrekker visse landskapstyper framfor andre, og at den derfor bare bruker deler av det mulige territoriet sitt.

Kamerabildene gjør det også mulig å kjenne igjen enkeltdyr og følge dem fra sted til sted. Slik kan det bli mulig å anslå hvor mange individer det finnes av en art.

Denne forskningen er en del av et prosjekt finansiert med Fri prosjektstøtte (FRIPRO) fra Norges forskningsråd. I andre deler av det samme prosjektet har forskere brukt ikke-invasive metoder til å studere brunbjørn i Norge.

Referanser:

Bischof, R., Ali, H., Kabir, M., Hameed, S. and Nawaz, M. A.: Being the underdog: an elusive small carnivore uses space with prey and time without enemies, Journal of Zoology 293, januar 2014

Bischof, R., Hameed, S., Ali, H., Kabir, M., Younas, M., Shah, K. A., Din, J. U., Nawaz, M. A.: Using time-to-event analysis to complement hierarchical methods when assessing determinants of photographic detectability during camera trapping. Methods in Ecology and Evolution, 5/2014

Du finner linker til flere publikasjoner fra denne forskningen her hos Forskningsrådet.