Droner er fjernstyrte, ubemannede fartøy som finnes i mange utgaver, for eksempel som ubemannede helikoptre, fly eller multirotorluftfartøy.

Forskere ved Sintef har nylig levert en rapport til de tre etatene, der de kartlegger erfaringer og anvendelser av droneteknologi rettet mot naturfarer og infrastruktur.

Kan droner for eksempel brukes til å detektere jordbevegelser, eller sjekke hvordan faunaen endrer seg etter en regulering?

– I utgangspunktet ønsker vi å se på naturhendelser som flom og skred i forhold til vei, bane og bebyggelse, opplyser Bjørn Kristoffer Dolva i Statens Vegvesen.

Han leder prosjektet NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) der NVE, Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider.

– Dette er relativ ny teknologi, og vi hadde behov for å få en status på området.

Overvåking uten menneskelig risiko

Fram til nå har droner blitt lite brukt til denne form for inspeksjoner. Det er mest eiendomsmeklere som har benyttet teknologien til å skaffe seg gode oversiktsbilder over hus og tomter i forbindelse med kjøp og salg.

I tillegg brukes droner blant annet innen anleggsbransjen for å få oversikt over masseuttak.

• Les også: Droner kan gi bedre skogbruk i bratt terreng

Men IKT-forskerne Aksel Transeth og Esten Ingar Grøtli ved Sintef, forteller at teknologien kan benyttes til mer enn dette:

– Hålogaland Kraft gjør en del inspeksjoner av kraftlinjer ved hjelp av droner, og teknologien kan også brukes til å inspisere bruer og tunneler som ellers medfører klatring eller bruk av lift for å kunne inspisere.

– Ikke bare kan dronene brukes til å granske selve brua, men utvides til for eksempel å undersøke støttemurer plassert mot vann. Droner vil være ideelle alle steder der arbeidere gjerne må drive risikofylt klatring for å skaffe seg et overblikk, dette gjelder også offshore, sier Grøtli.

Fotografere forløp og utvikling

Transeth forteller om mulighetene som teknologien åpner for. Man kan bruke kamera på dronen, fotografere mange ganger med overlapp på bildene, og så sette de sammen.

Da vil man for eksempel kunne skaffe seg 3D-modeller som kan gi nyttig informasjon – med en nøyaktighet ned på et par centimeter.

– Det er også mulig å koble radar og laser til en drone. Laseren vil være god på avstandsmåling og vil også penetrere vegetasjon – noe ikke et vanlig kamera gjør. Det vil stoppes av løvverk og granbar, sier Grøtli.

– Radar kan brukes i mørke, i tåke eller annet dårlig vær, og er blant annet nyttig i beregning av snømengder. Kartlegging av snøforhold-brukes igjen for å kunne beregne flom til våren.

Riktig tidspunkt

De to forskerne mener at timingen til de tre etatene er god. Droneteknologien er mer moden enn før, det skjer stadig mer uttesting, og det åpner seg muligheter med tilgang på bilder og data som man ikke har hatt tidligere.

– Vi ser at når det gjelder infrastruktur, er det få repeterende oppdrag og at bildene gjerne blir tatt i etterkant av en hendelse. Det positive ved automatisering og bruk av droner på et tidlig stadium, er at man kan sammenligne med tidligere målinger, sier Grøtli.

• Les også: Kameradroner på full fart inn i journalistikken

Han opplyser at det britiske selskapet Cyber Hawk, nå har landet en avtale med Network Rail i Storbritannia om droneinspeksjon av landets jernbanelinjer.

Over nyttår vil Jernbaneverket, NVE og Statens Vegvesen diskutere innholdet i rapporten.

Lyngen i Troms er ikke bare et eldorado for skikjørere. I mange år har dette området hatt mange aktive sauebønder. Et resultat av dette er merkevarer som Lyngenlam, Alpelam og Gourmet Lyngen.

Lammekjøttet fra Lyngen omtales i reklamen som «godbiter fra vårt beiteparadis» og «delikatesser», beitene beskrives som «friskt gress og ren havluft», «unike beiter» og «det beste matfat et beitedyr kan få» og bildene prydes av friske, frodige, grønne beiter i bratt terreng.

De nye vegetasjonskartene som er utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap, viser at det er en grunn til at sauene, og ikke bare alpinistene, trives i de stupbratte fjellsidene i Lyngen.

Et vegetasjonskart viser mangfoldet av ulike vegetasjonstyper i et område.

Kartlegging av vegetasjonen

- Det er den næringsrike berggrunnen i Lyngsalpene som gir de frodige fjellsidene den spesielt gode kvaliteten som beite, forteller Finn-Arne Haugen, vegetasjonskartlegger og leder for Skog og landskaps kontor i Tromsø.

Et vegetasjonskart viser hvilke grupper av planter som vokser på ulike steder, noe som gir en god indikasjon på beitekvaliteten i et område.

Som en av få kommuner i landet har Lyngen fått laget vegetasjonskart for hele kommunen. Kommunen tok initiativ til kartleggingen i 2005. Siden 2006 har beitegranskere fra Norsk institutt for skog og landskap i Tromsø saumfart vel 400 kvadratkilometer for å fastsette kvaliteten på utmarksbeitet i de arealene kommunen anser som interessant for husdyrbeite.

Lyngens beiter på topp i Norge

Frodig vegetasjon er et godt utgangspunkt for gode beiter. I tillegg påvirker også beitedyra, blant annet gjennom langvarig beiting og gjødsling. Dette kultiverer vegetasjonen og fremmer beitekvalitetene.

Slike arealer er det mye av i Lyngen.

- God kvalitet på beitene og jevnt beitetrykk fremmer veksten av gode beiteplanter og bidrar dermed til at dyra vokser mer og får høyere slaktevekt. Derfor er det så viktig at dyra bruker de mest produktive områdene. Skrinn vegetasjon gir dårlige beiter og mye lavere vekst. Det er ikke god økonomi for bonden, påpeker Haugen.

Det er kjent fra tidligere kartlegginger at Troms er i Norgestoppen når det gjelder beitekvalitet i utmark.

Bedre utmarksbeite enn landssnittet

Resultatet fra vegetasjonskartleggingen er oppløftende for kommunens omkring 40 sauebønder. Beitene i de bratte lyngsalpene viser seg ifølge forskerne å være så gode som reklamen gir uttrykk for.

Vel 20 prosent av utmarka i Lyngen har det som beitegranskerne anser som «Svært høg beitekvalitet». Dette er omtrent som gjennomsnittet for Troms fylke, men langt over landsgjennomsnittet.

- Det er mange steder i Troms med svært produktive beiter, og høye fjell er spesielt gunstig, slik som i Lyngen. De høye fjellene gir dyra tilgang til friskt plantemateriale gjennom store deler av sommeren fordi de følger snøsmeltinga oppover i høyden og eter nye planter etter hvert som de gror opp. Unge planter smaker mer og har større næringsinnhold, så det er en viktig faktor for god tilvekst sier Haugen.

Å bygge en merkevare

Mathuset Eide Handel har Tromsøs største ferskvareavdeling, og helt siden 1953 har de solgt lokale råvarer. Kjøpmann Baard Even Pettersen forteller at merkevaren Alpelam er resultatet av ti års samarbeid med Brødrene Larsens Gårdsdrift i Lyngen.

- Det tar lang tid å bygge opp en slik merkevare, men vi har hele tiden ment at Alpelam fra Lyngen er helt i særklasse når det gjelder kvalitet, sier Pettersen.

De fire brødrene i Lyngen står for avl og innsanking, mens slakteren står for skjæring og videreforedling.

- Nå før jul er det pinnekjøttet som er populært, og vi merker en sterk etterspørsel etter slike lokale merkevarer. Vi selger mest til kunder i Troms, men vi har kunder både fra Nordland og Finnmark, forteller han.

Gjengroing en utfordring

I 2013 var det litt under 12 000 sau på utmarksbeite i Lyngen kommune. Men det er plass til flere dyr, om bare beitene utnyttes bedre.

- Våre beregninger viser at selv om sauebøndene i Lyngen utnytter om lag 70 prosent av de gode beitene, så er det plass til minst 5000 til 6000 flere sau på utmarksbeite, forteller Finn-Arne Haugen.

- Dette forutsetter imidlertid at vi gjennom samarbeid og planlegging sprer dyra og utnytter de beste områdene med ledig kapasitet. Her vil beitekartene være et veldig godt hjelpemiddel.

En virkelig stor og iøynefallende utfordring er gjengroing av gamle slåtte- og beitevoller. Det er de rikeste og beste beitemarkene som gror raskest igjen når driftsformene endres eller bruk legges ned. Gamle gjerder og uheldig grensedragninger av landbrukseiendom fører til at slike arealer i stor grad ikke lengre utnyttes som beite når bruk legges ned.

Blir et krasj

- Dette er en ressurs som ikke utnyttes fullt ut i dag. Beitene er rett og slett ikke tilgjengelige for dem som driver aktivt, forteller Haugen.

Utfordringen er at areal- og eiendomsstrukturen ikke henger sammen med utviklingen i landbruket, noe som hindrer næringsutvikling og effektiv utnyttelse av de grønne ressursene.

- Dette er virkelig et stort problem. Dagens driftsformer møter gårsdagens eiendomsstruktur, og da blir det krasj, påpeker Haugen.

- Det er mange grunner til Lyngens suksess, og kanskje kan noe overføres til andre kommuner og beitelag – både i Troms og i andre fylker. En ting er i alle fall sikkert: Suksess krever samarbeid og god planlegging, avslutter Haugen.

Referanse:

F-A Haugen og Bjørklund, P.K. Vegetasjon og utmarksbeite i Lyngen kommune. Skog og landskap rapport 15/2014