En dag i høst fikk jeg plutselig en hyggelig melding fra en tidligere kollega. Han fortalte kort at han hadde funnet noe 15 år gammel internett-historie i garasjen. Det dreide seg om i alt fire servere som ble faset helt ut for drøyt ti år siden. Tre av serverne var de vakre koboltblå Cobalt RaQ 4, men den siste var en langt større Sun Netra N1 105. Min tidligere kollega, som en årrekke jobbet med IT i salige Aller Internett, hadde tatt vare på de fire maskinene da de stod i fare for å bli kastet.

Nå lurte han på om dette kunne være noe digi.no ville ha tilbake. Det takket vi selvfølgelig ja til. For oss er jo disse maskinene en viktig del av historien vår.

Hvis jeg husker riktig, ble de fleste av disse maskinene kjøpt inn i 2000. Vi hadde to slike Sun-maskiner, som kjørte Solaris og som ble brukt til å kjøre Lotus Domino, som vi brukte som webserver fram 2003. Da ble digi.no flyttet over på en felles LAMP-basert (Linux, Apache, MySQL og PHP, red.anm.) publiseringsløsning som var utviklet for Dinside. Sun-serverne ble ikke brukt noe mer etter dette. Vi hadde ikke akkurat så mye Solaris-kompetanse på huset, og maskinene var i praksis blitt utdatert – selv om vi doblet minnet fra 256 til 512(!) megabyte året før.

Etter snart tolv år med den samme LAMP-løsningen forbereder vi nå en overgang til Escenic.

Cobalt-servere hadde vi mange av – minst ti. Vi hadde både RaQ 4 og de noe svakere RaQ3-utgavene. To av disse serverne kjørte webcache-løsningen squid og var plassert foran Sun-serverne. Én ble brukt som brannmur, to som DNS-servere, én til diverse webløsninger – inkludert vår egenutviklede debattløsning, én kjørte MySQL, en brukt brukt til fil- og print, en som for backup-lagring og én i reserve. Serverne hadde bare en AMD K6-prosessorer klokket til 300-450 MHz, så å kjøre mer enn én tjeneste på hver server, var ikke særlig aktuelt.

Det som kjennetegnet Cobalt-maskinene, bortsett fra frontdekselet, var et grafisk brukergrensesnitt som bidro til å gjøre servere svært enkle å konfigurere. Det benyttet vi aldri. Under brukergrensesnittet var det en modifisert utgave av Red Hat Linux. Vi opplevde dette etter hvert som et problem, fordi det så sjelden kom oppdateringer. Sånn sett ble ikke avgjørelsen om å fase ut Cobalt-serverne tatt med særlig tungt hjerte i 2003.

Hva blir så skjebnen til de gamle serverne våre som dukket opp helt uventet? De får nå et nytt liv som blikkfang utstilt i redaksjonslokalene til digi.no naturligvis.

Store deler av Google e-posttjeneste, Gmail, har vært utilgjengelig i Kina siden fredag. Dette skriver Reuters i dag. Nyhetstjenesten siterer blant annet et ikke navngitt medlem av tjenesten GreatFire.org, som overvåker sensuren som kinesiske myndigheter gjør med «The Great Firewall Of China». Tilgangen på Gmail i Kina har vært ustabil i flere måneder – helt siden oppløpet til 25-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass den 4. juni 1989.

– Jeg tror myndighetene bare forsøker å ytterligere eliminere Googles tilstedeværelse i Kina, men også å svekke selskapets posisjon utenlands, sier GreatFire.org-medlemmet.

– Tenk deg at Gmail-brukere ikke når gjennom til kinesiske klienter. Mange på utsiden av Kina kan bli tvunget til å velge noe annet enn Gmail, sier medlemmet.

Googles egen trafikkmåling for Gmail til Kina viser en brå nedgang i datamengden fra og med fredag i forrige uke. Ifølge Google er det ikke noe galt på deres side.

Flere protokoller
Ifølge Reuters har kinesiske e-postbrukere kunnet benytte Gmail eller utveksle e-post med denne tjenesten via protokoller som IMAP, SMTP og POP3 selv om Gmail-websidene også tidligere har blitt blokkert. Men nå skal også Gmail-trafikk via disse protokollene være blokkert.

Til Reuters sier en vestlig person som jobber i Beijing at det blir stadig vanskeligere å koble seg til og å jobbe i Kina når tjenester som Gmail blir blokkert. Han sier videre at VPN ser ut til å være den eneste muligheten til å få gjort noe på nettet for tiden i Kina.

I 2010 ble hele den kinesiske virksomheten til Google flyttet til Hong Kong. Antatt statlige IT-angrep og omfattende sensur skal ha vært hovedårsakene til dette. Mange Google-tjenester, som Google Play, er derfor ikke tilgjengelige for kinesere flest. Nylig har det vært tegn til en viss interesse fra Googles side for å gjøre et nytt forsøk i Kina. Men de stadige blokadene fra kinesiske myndigheters side, bidrar ikke til økt sannsynlighet for at dette vil skje med det første.