Archive for January 26, 2015

– Vi skal ta Android vekk fra Google

Mange mobilbrukere som ønsker mer kontroll på operativsystemet og ikke vil være låst til de store leverandørene av programvare har valgt Android-baserte CyanogenMod.

I 2013 tok Cyanogen-utviklerne skritt i retning av å bli mer legitime, da de etablerte seg som et eget selskap.

Det betyr imidlertid ikke at de er blitt snillere i forhold til Google. Tvert i mot: Cyanogens sjef Kirt McMaster, som sjelden legger skjul på hva han mener, har store ambisjoner for operativsystemet sitt og Android.

McMaster snakket forrige uke på en konferanse i San Francisco, og kom med noen oppsiktsvekkende meninger om Cyanogens posisjon (via Android Authority).

Kort fortalt sier McMaster at han ønsker å ta Android vekk fra Google, ved å lage en helt egen Android-versjon som er åpen helt ned til kjernen. På denne måten ønsker de å tilby et fullverdig alternativ til dagens Android, som er helt uavhengig av Google og deres tjenester.

Konseptet er at Cyanogens versjon av Android vil kunne integrere med flere partnere som vil kunne installere sine tjenester direkte inn i operativsystemet. De vil ikke kreve at deres partnere vil måtte slippe en «dum, liten applikasjon» som til slutt uansett vil bli kjøpt opp av Google eller Apple.

Slike selskaper vil blomstre på Android uten Google, mener McMaster.

Hans eksempel er Google Now-tjenesten, som får tilgang til Android på en måte ingen tredjeparts-applikasjoner kan. Slikt skal ikke være tilfelle i Cyanogens verden.

McMaster innrømmer at prosjektet hans er fremdeles til dels avhengig av Google, men det vil ikke forbli slik for alltid. I løpet av to til tre år vil Cyanogen ikke lenger være basert på Googles Android i det hele tatt, og vil ikke inneholde noen av Googles tjenester, sier McMaster.

Ifølge Cyanogen er det ingen som er komfortable med Googles kontroll over operativsystemet, og det er deres jobb å frigjøre Android. Det innebærer for eksempel en egen app-butikk, noe McMaster ser for seg de kan lansere i løpet av en 18 måneders tid. Å utvikle denne typen tjenester er ingen lett jobb, og Cyanogen vil jobbe med utvalgte partnere for å få det til.

Hvorvidt disse ambisjonene vil bli virkelighet er umulig å si, men det er tydelig at Cyanogen er på krigsstien og vil ikke være avhengig av Google på noe som helst.

Nå kommer radio i mobilnettet

Svenske Group talk har sluppet det som ser ut til å være den første profesjonelle push to talk-tjenesten i Norden. Profesjonell ved at den er myntet på bedriftsmarkedet. Push to talk (PTT) innebærer at du bruker mobiltelefonen som en radio over mobilt og fast bredbånd. Løsningen skal fungere sømløst hvis du beveger deg fra mobillinje til en wifi-sone.

Knapp på skjermen
Hver bruker laster ned en PTT-app til smarttelefonen og får der oversikt over medarbeidere som er registrert i sitt nettverk. Du kaller opp én eller flere kolleger i gruppen ved å holde inne en taleknapp på mobilen, på skjermen eller med en egen tilkoblet mikrofonenhet.

Gammelt nytt
«Jammen, dette er jo gammelt nytt» tenker mange når de leser dette.

Det er sant.

PTT har eksistert lenge og brukes flittig blant annet i USA og Asia. Men så langt har det vært smått i Norge og nabolandene.

Kom gjerne med egne erfaringer i kommentarfeltet.

– Løsningen vår var klar allerede i 2006, men vi var nok litt for optimistiske med hvor rask utbyggingen av 3G og 4G ville skje. Løsningen krever såpass linjer for å unngå for mye forsinkelse, sier den norske sjefen Knut Kjeksrud – så langt den eneste medarbeideren hos Group talk her til lands.

Voip
Prinsippet for PTT er den samme som enhver annen samtaleløsning over internett, såkalt Voice over internet protocol (Voip): Du kan snakke med hvem som helst over nettet, men er avhengig av at mottakeren benytter den samme løsningen.

Mobilapp-en benytter en talekodek for VoIP som ingeniørene i Sverige har utviklet.

– Under tale bruker løsningen en datastrøm på ca. 25 Kbit/s, så vi vil hevde at den er gjerrig på databruk, sier administrerende direktør Magnus Hedberg hos Group talk AB.


Group talk og toppsjef Magnus Hedberg måtte vente til 3G og 4G var mer utbygget før dees teknologi kunne tas i bruk.

Selskapet er en spinoff av svenske Fjord Network på begynnelsen av 2000-tallet, der kjernevirksomheten var ip-basert telefoni. Group talk ble kjøpt opp av Satpoint i 2011, en større aktør innen kommunikasjon og IT for maritim sektor.

Kobler mobil og VHF
Målgruppen for «mobilradioen» er transport- og sikkerhetsselskaper og andre virksomheter med behov for én-til-flere-kommunikasjon. Og mobilløsningen kan kombineres med tradisjonell radiokommunikasjon som VHF, UHF og Tetra-samband. Dette fikk flyselskapet SAS til å bite på. Selskapet er blant pilotbrukerne og har kombinert ordinær radio-kommunikasjon med PTT.

SAS bet på
Ifølge en ferdigformulert suksess-historie fra leverandør og kunde hadde SAS behov for mer effektiv kommunikasjon mellom kabinpersonale og bakkemannskap for å redusere «turn around»-tiden mellom landing og take off.

Bakkemannskap bruker vanlig radio, men kabinpersonale bruker smarttelefon og slipper dermed å håndtere flere enheter.

Selskapet har brukt løsningen siden 2006 og har nå 5000 brukere ved 32 flyplasser i Norge, Sverige og Danmark. Ifølge SAS’ egen beskrivelse har PTT-løsningen bidratt til å øke punktligheten.

Mangler utstyr
Foreløpig er leverandøren tilbakeholden om responsen etter åpningen i Norge.
– Vi har flere mulige avtaler på gang, er hva den norske Group talk-sjefen vil røpe foreløpig.

– Hva er målet for den norske virksomheten?
– I første omgang skal vi sjekke interessen i markedet og finne ut i hvilke bransjer dette har størst interesse, svarer Knut Kjeksrud.

Løsningen er klargjort for telefoner med Android og iOS operativsystemer

Mangel på tilleggsutstyr kan by på utfordringer i oppstarten.
– Det finnes ikke eksternt mikrofonutstyr til alle de ulike typene smarttelefoner, forklarer Kjeksrud.

Les også: Mye bedre lyd i mobilen

Lever ikke lenge
Hvordan reagerer eiere av mobilnett på en slik tjeneste som er avhengig av deres infrastruktur?
Telenor oppgir at selskapet selv har testet ut PTT uten å kommersialisere noen tjeneste.

– Vårt fokus er å modernisere eksisterende voice-tjeneste, etter som den har kortere setuptid, bedre lyd, bedre dekning og batterikapasitet, sier kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri hos Telenor Norge.

– Slike tjenester dukker opp med jevne mellomrom, men de pleier å forsvinne igjen ganske raskt, er hennes erfaring.

Artikkelen har blitt oppdatert med en kommentar fra Telenor Norge.

C++-oppfinneren tildelt «norsk» IT-pris

Danske Bjarne Stroustrup er årets hovedmottaker av Dahl-Nygaard-prisen, som organisasjonen AITO (Association Internationale pour les Technologies Objets) har delt ut hvert år siden 2005. Dahl-Nygaard-prisen regnes av mange som den mest prestisjefylte prisen innen objektorientert databehandling. Prisen er oppkalt etter Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard, de to norske pionerene innen objektorientert programmering. Prisen er delt i en senior- og en juniorpris.

Stroustrup er tildelt seniorprisen for utformingen, implementeringen og videreutviklingen av programmeringsspråket C++. Etter å ha studert ved Universitetet i Århus og britiske University of Cambridge på 1970-tallet, skapte Stroustrup C++-språket mens han jobbet hos Bell Labs, ved selskapets «1127 computing sciences center», fødestedet til Unix og C.

Språket, som opprinnelig ble kalt for «C with Classes», ble sammen med boken «The C++ Programming Language» utgitt på utsiden av Bell Labs for første gang i 1985, altså for 40 år siden. Den hittil siste utgaven, C++14, ble ferdig i august i fjor.

Stor betydning
Ifølge AITO har Stroustrup ledet den sterke evolusjonen av språket helt siden den gang, selv om det har blitt standardisert av ISO siden 1998.

– C++-språket har hatt stor betydning for databehandlingspraksis og har gjort objektorientert teknologi til en del av alminnelig databehandling. Det har også vært til inspirasjon for utformingen av nyere objektorienterte språk. I mer enn et tiår har det vært det mest brukte programmeringsspråket med støtte for objektorientert programmering og aksept i bransjen. C++ påtvinger ikke en strengt, objektorientert programmeringsstil. Det tillater også andre stiler. Det har fortsatt en sterk posisjon, spesielt innen systemer og applikasjoner hvor effektivitet har stor betydning. Effektivitet har alltid vært veldig viktig for utformingen av C++, skriver AITO i begrunnelsen.

Relativt nylig ble Stroustrup direktør for teknologiavdelingen til Morgan Stanley. Han er også gjesteprofessor ved Columbia University og «Distinguished Research Professor» ved Texas A&M University.

Junior
Årets juniorpris tildeles Alexander J. Summers, en forsker ved Imperial College London og ETH Zurich, for hans arbeid med verifisering av objektorienterte programmer og typesystemer.

Prisutdelingen vil skje under ECOOP 2015-konferansen som arrangeres i Praha i juli.

– Håpløst å patche to år gammel WebKit

I midten av januar ble det kjent at Google ikke lenger planlegger å oppdatere den WebKit-baserte WebView-komponenten som er inkludert i Android 4.3 og eldre. I stedet vil den enkelte leverandør av Android-enheter sørge for dette, eventuelt med hjelp fra Android Open Source Project (AOSP). I hvilken grad det faktisk vil skje, er ukjent. Men Google avgjørelse har uansett møtt kritikk.

Hvilken praktisk betydning den har, kan diskuteres. Det er trolig få enheter med Android 4.3 eller eldre som mottar oppdateringer via leverandørene uansett.

I slutten av forrige uke kom Adrian Ludwig, sikkerhetssjef for Android hos Google, med et innlegg hvor han forklarer hvorfor denne avgjørelsen ble tatt og hva brukere og app-utviklere kan gjøre for å redusere risikoen dette forårsaker.

WebKit
– Inntil nylig har vi også tilbudt «backports» for den utgaven av WebKit som har blitt brukt av WebView i Android 4.3 og eldre. Men WebKit har alene mer enn 5 millioner kodelinjer, og hundrevis av utviklere gjør tusenvis av endringer i koden hver måned. Dette gjør at det i noen tilfeller, når man legger sikkerhetsfikser til en mer en to år gammel forgrening av WebKit, kreves endringer i betydelige deler av koden, og dette er ikke lenger praktisk mulig å gjøre på en trygg måte, skriver Ludwig.

Han forteller videre at Google til vanlig patcher til den nyeste versjonen av Android i AOSP. I tillegg tilbys Android-partnere patcher til minimum de to siste, store versjonen av operativsystemet, opplyser Ludwig.

Råd til brukerne
Ifølge Googles egne tall benyttes Android 4.3 og eldre av mer enn 60 prosent av Android-brukerne. Dette skyldes primært at leverandørene ikke har tilbudt nyere utgaver av operativsystemet til disse enhetene.

WebView-komponenten brukes både av standardnettleseren i Android 4.3 og endre, Android Browser, og av mange applikasjoner. Ludwig anbefaler de berørte brukerne å benytte en nettleser som fortsatt blir oppdatert. Alle med Android 4.0 kan bruke Google Chrome eller Opera, og alle med Android 2.3 eller nyere kan bruke Firefox. Alle er tilgjengelige i Google Play. Opera Mini og Opera Mobile Classic er tilgjengelige for enda eldre Android-utgaver.

Problemet er at mange ikke-tekniske brukere ikke har noen formening om hvilken nettleser de bruker i dag. De kjenner kanskje heller ikke til at det finnes alternative nettlesere. Først med Android 5 blir WebView-komponenten oppdatert fra Google Play, helt uavhengig av enhetsleverandørenes vilje til å oppdatere operativsystemet.

Og til app-utviklere
Selv om brukerne tar i bruk en moderne nettleser, er det andre applikasjoner som fortsatt benytter den gamle WebView-komponenten. Ludwig anbefaler applikasjonsutviklere om å oppdatere appene slik at begrenses til å åpne tiltrodd webinnhold, for eksempel innhold som lastes fra en lokal kilde eller via HTTPS. Enda bedre er det dersom utviklerne utstyrer appene for Android 4.3 eller eldre med en renderingmotor som utviklerne selv kan oppdatere.

Det beste hadde likevel vært om leverandørene hadde sørget for å oppdatere enhetene også i en lengre periode etter at de har blitt trukket fra markedet. Men etter det digi.no kjenner til, er det ingen leverandører av Android-enheter som har forpliktet seg til gjøre noe slikt.

Lappet skrekkelig Flash-hull i helgen

Som digi.no skrev om på fredag i forrige uke, ble det oppdaget en ny og alvorlig sårbarhet i Adobes Flash Player kort tid etter at selskapet hadde utgitt en sikkerhetsoppdatering for å fjerne en annen, alvorlig sårbarhet. Begge de to sårbarhetene utnyttes aktiv i angrep.

Adobe kunngjorde da at selskapet ville komme med en ny sikkerhetsoppdatering denne uken. Men allerede lørdag var oppdateringen klar, i alle fall for en del av brukerne.

De som har skrudd på auto-oppdatering av Flash Player skal motta den nyeste oppdateringen fortløpende. Eventuelt kan den nyeste versjonen også lastes ned fra denne siden. Versjonsnummeret til den nye versjonen, i alle fall for Windows og OS X, er 16.0.0.296. Versjonsnummeret for den nyeste Linux-utgaven er 11.2.202.440.

Brukere av Internet Explorer på Windows 8.x vil motta oppdateringen gjennom Windows Update. Den er tilsynelatende ikke tilgjengelig ennå. Heller ikke Chrome har foreløpig blitt oppdatert med den nyeste utgaven.

Oppdatert saken med en mer oppdatert nedlastingslenke.

– Internett vil forsvinne

Google-sjefen Eric Schmidt kom med en del spådommer om internett og teknologiene rundt under det årlige World Economic Forum-møtet i Davos i Sveits.

Internett kommer til å bli borte i fremtiden, mener Schmidt (via Hollywood Reporter). Det var hans enkle svar. Visjonen hans er at det kommer til å bli så mange IP-adresser, så mange enheter, sensorer, ting man har på seg og har med seg, at man kommer ikke til å legge merke til noe av dette.

Internett kommer til å bli en del av individets tilstedeværelse, slik at når man går inn i et rom, er hele rommet dynamisk. Med tillatelse vil man kunne kommunisere med tingene i rommet.

Dette er selvsagt en veldig diffus visjon, men Schmidt mener at utviklingen åpner for en veldig personlig, veldig interaktiv og veldig interessant verden.

Litt nærmere virkeligheten, Schmidt diskuterte også EU-presset på Google, som har til og med anbefalt at det enorme selskapet bør deles opp. Schmidt sier ikke at Google kommer til å få en svakere posisjon i fremtiden, men innrømmer at det finnes trusler til deres forretningsmodell fra nye, uetablerte spillere. Man vil se mange nye teknologiplattformer dukke opp, sier Schmidt, og han forventer en fremtidig omorganisering av hvem som er ledende innenfor for eksempel søk. Det er ingen garantier for at dagens dominerende selskaper vil være det i fremtiden.

Nye apper kan dukke opp fra ingenting og blir verdt milliarder i løpet av måneder. Det er en stor utfordring til de etablerte teknologi-gigantene, ifølge Schmidt.

Google-sjefen snakket også om Nord-Korea, som han besøkte i 2013, og fortalte at internett-bruken der er tungt regulert og foregår stort sett gjennom mobiltelefoner med datatilkoblinger, men uten roaming. Han er imidlertid en optimist på teknologiens vegne, og sier at internett er kanalen som gir stemme til de stemmeløse for første gang. Det er ingen grenser for hva verden kan få til når andelen internett-tilkoblet befolkning passerer 60 prosent eller mer, konkluderer Schmidt.

30 millioner til IT-forskning

De neste åtte årene skal energi- og bredbåndskonsernet Lyse støtte Universitetet i Stavanger (UiS) med 30 millioner kroner.

– Midlene skal bidra til en langsiktig oppbygging av forskning på datateknologi, melder universitetet.

En programavtale ble signert før helgen.

Den skal legge til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i Stavanger-regionen.

Big data
– Informasjonsteknologi er ett av utviklingsområdene til UiS, og denne avtalen er derfor av stor verdi for oss. Våre fagmiljøer innen big data, smartteknologi og bærekraftig energi vil få et godt løft, sier spesialrådgiver Per Ramvi ved forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiS.

Les også: Måler med stoppeklokke

Smarte byer
Avtalen skal legge til rette for IT-satsing på to hovedområder:

  1. Smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger
  2. Bærekraftig smart energi

Smarte byer handler om forskning og kompetanseheving for blant annet å utvikle smart infrastruktur for morgendagens byer.

Smart energi går ut på å utvikle bærekraftige løsninger for energibruk og energieffektivitet.

Les også: Stavanger skaper smarte byer i Europa

Nytt laboratorium
Programmet innebærer også bygging av et nytt datalaboratorium.

Dette skal brukes til håndtering av store datamengder og utvikling av relevante sikkerhetsmekanismer og dataanalyse.

Mer konkret skal bidragene fra Lyse brukes på følgende områder:

  • kompetanseoppbygging og rekruttering på relevante områder
  • infrastruktur, datalaboratorium og testfasiliteter
  • delfinansiering og deltakelse i større forskningsprogram i Forskningsrådet og EU.

Tar 3D-skjermen til et nytt nivå

LAS VEGAS (TU/digi.no): Vi har sett mange PC-er og TV-er med 3D de siste årene. Felles for dem alle er at de har floppet. De fleste TV-er som selges har 3D, men nesten ingen bruker det. Men betyr det at 3D er over?

Absolutt ikke, mener HP. 3D på den rette måten er veldig nyttig. Nå kommer de med en 3D-skjerm som skiller seg fra det meste vi har sett til nå. Vi fikk prøve en prototyp og kan underskrive på at dette var spektakulært. Dette er noe helt annet enn det vi har sett til nå og det er det en grunn til.

Følger med
En vanlig 3D-skjerm kan vise bildet i 3D, men den er ikke på noen måte interaktiv som den ideelt burde være når du ser objektene komme til syne i tre dimensjoner. Det er nemlig HP Zvr -skjermen. Skjermen på 23,6 tommer har fire infrarøde kameraer som følger blikket til brukeren og på den spesielle pennen man bruker for å manøvrere i tre dimensjoner.

Selve skjermen er en såkalt passiv 3D-skjerm og fungerer ved at polarisasjonsbriller lar deg se annenhver linje på skjermen. Det gjør at høyre og venstre øye ser hvert sitt bilde. Brillene er utstyrt med fem punkter som kameraene følger med på. De styrer programvaren som endrer bildet etter hvor hodet er og hvordan du vinkler det for å eliminere all problematikk rundt parallakse. Samtidig ser kameraene på de to punktene på manøvreringspennen og gjør at man kan bevege objekter rundt i rommet. De kan skyves frem og tilbake i bildet og dreies rundt.


Briller og penn: 3D-brillene og manøvreringspennen har punkter som de infrarøde kameraene i skjermen ser på. Det betyr at programvaren hele tiden kan følge den tredimensjonale stillingen til hodet og pennen og justere skjermbildet etter det.

Overrasker
Det er to ting som overrasker med HPs nye skjerm. Først kan vi fastslå at 3D-opplevelsen er svært god, men det er det mange andre som har fått til også. Det som først og fremst imponerer er hvordan man kan se objektene fra siden når man beveger hodet.

Det andre er hvor lett det er å manipulere objektene med pennen. Den viser en virtuell stråle inn på objektet og der den treffer kan man bevege det. Det kan dreies og flyttes og det hele virker helt naturlig. Vi hadde ventet en liten lærekurve, men det var ingen slik. Dette virket helt intuitivt. Det er rett og slett ikke hverdagskost at vi får se slike produkter. Derfor er vi også spent på hva dette skal koste. Vi har vanskelig å tro at dette blir spesielt billig. Skjermen er en ting, men her må det også programvare til. Vi kan tenke oss at dette blir toppen av ønskelista for alle som driver med design og for ingeniører som driver med konstruksjon. Begge har jo i mange år arbeidet med 3D-programvare. Nå kan de for alvor få se hvordan konstruksjonene ser ut i «nesten» virkeligheten.


I tre dimensjoner: Dette er reklamevarianten av hva du ser i den nye HP-skjermen. Men for en gangs skyld er det du ser mye mer imponerende enn det selv durkdrevne illustratører klarer å friste med i 2D.

Opplæring
En annen gruppe som vil ha stor nytte av HPs 3D-teknologi er alle som driver med opplæring. HPs demo var et semitransparent hjerte i 3D som vi kunne manøvrere rundt å se på i tre dimensjoner. Det var svært enkelt å se hvordan det virket. Hvordan kamrene pulserte og hvordan ventilene virket. Selv en anatomilab kunne ikke gjort det bedre.

Trenger mer enn skjermen
Det er selvfølgelig ikke slik at man bare kan koble HP Zvr til den gamle PCen og få full 3D-rulle i synsfeltet. For å få dette til å virke trenger du en skikkelig arbeidsstasjon og dertil programvare. Men ingeniører og arkitekter som har det kan nok glede seg til et stykke ut på våren.

– Forskjell på masseinnsamling og masseovervåking

Davos (NTB): – Det vil aldri bli 100 prosent sikkerhet, det vil aldri bli 100 prosent privatliv, sa etterretningssjef Kjell Grandhagen under debatt i Davos om sikkerhetstjenestenes fremtid.

Sikkerhet har vært ett av hovedtemaene på årets Verdens økonomiske forum i Sveits, og E-tjenestene er invitert til forumet for første gang.

Sammen med tidligere MI6-sjef John Sawers brukte Grandhagen lørdagens diskusjon til å forsvare innsamling av store datamengder.

– Det hadde selvsagt vært enklere om terroristene brukte badguys.com og vi fant dem der, men det gjør de dessverre ikke, sa britiske Sawers.

Ny situasjon
E-sjefen understreket at sikkerhetssituasjonen har endret seg betydelig de siste årene, og dermed også utfordringene for etterretningen.

– I forbindelse med Snowden-lekkasjene fikk vi ofte spørsmålet hvorfor vi må drive masseinnsamling av for eksempel metadata, hvorfor ikke konsentrere oss om terroristene, sa Grandhagen.

– Det er vel og bra for dem vi kjenner fra før, men problemet er truslene vi ikke vet om. For å finne dem er det vanskelig å unngå en bredere innsamling av data.

Forskjell
– Det er vesentlig forskjell på masseinnsamling av informasjon og masseovervåking, fremholdt Grandhagen i Davos og avviste en fremstilling av etterretningsbyråer som en betydelig trussel mot individets rettigheter og privatlivets fred.

Men han fremmet også oppsyn med tjenesten og klare juridiske rammer for virksomheten for å sikre tillit i befolkningen.

– Jeg er slett ikke sikker på at det må gjøres noe kompromiss mellom sikkerhet og privatlivets fred. Frihet sikres gjennom sikkerhet, lød konklusjonen fra Sawers. (©NTB)

Hvorfor forsker nesten ingen på hudsykdommer i Norge?

Hudproblemer er en veldig vanlig årsak til at folk oppsøker legen. Over 15 av alle barn i Norge rammes av atopisk eksem i løpet av oppveksten. Over 100 000 nordmenn har psoriasis, og omtrent like mange vil utvikle føflekkreft i løpet av livet.

Dette er gode grunner til at norske forskere skulle interessere seg for hudsykdommer.

Men hvor er professorene med ekspertise på atopisk eksem? Hvor er de robuste forskningsmiljøene med kompetanse på psoriasis eller akne?

På de fleste felter av medisinen – som ernæringsvitenskap eller nevrologi – er det flere professorer. Men søker du etter norske professorer innen hudsykdommer, er det få å oppdrive.

Ingen professorer

Denne spesielle situasjonen ble påpekt av førsteamanuensis Petter Gjersvik fra Seksjon for hudsykdommer ved Universitetet i Oslo allerede i 2009.

- For første gang siden 1851 er Universitetet i Oslo uten professor i hudsykdommer, skrev han i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Fire professorer hadde sagt opp stillingene sine, og den siste hadde gått av med pensjon. Tilstanden var ikke bedre i Trondheim og Bergen. Det så ikke lyst ut for norsk hudforskning.

Knestående

Gjersvik tror at faget nå er på bedringens vei. Så vidt. Et par professorer er ansatt i deltidsstillinger, og det har vært litt mer oppmerksomhet om feltet. Men vi ligger fortsatt langt etter nabolandene våre.

I 2011 kom en evaluering hvor internasjonale eksperter vurderte norsk forskning. Her karakteriseres hudforskningen ved Oslo Universitetssykehus som «svak, men med muligheter for forbedring».

- Vi strever med å komme opp i knestående, sier Gjersvik til forskning.no.  

Han får støtte hos andre hudleger.

Fortsatt lite forskning

- Det forskes mindre, publiseres mindre og brukes mindre penger på hudforskning i Norge enn det gjøres i resten av Norden, sier Claus Lützow-Holm. Han har vært seksjonsoverlege ved Poliklinikk for hudsykdommer ved Ullevål universitetssykehus, men driver nå privat praksis.

Eidi Christensen, forsker ved NTNU og leder i Forskningsutvalget i Norsk forening for dermatologi og venerologi, stemmer i:

- Det har vært få leger i vitenskapelige stillinger. Og de som har tatt doktorgrad innen hud forsvinner fort ut i privat praksis. Slik er det i stor grad enda, sier hun til forskning.no.

Men hva har dette å si? Trenger vi hudforskning i Norge? Eller kan vi konsentrere oss om behandling av pasienter og overlate vitenskapen til nabolandene våre?

- Mangler eksperter

Gjersvik mener manglende forskning i Norge ikke gir noe dårligere behandlingstilbud til majoriteten av pasienter. Men i mer spesielle tilfeller kan legene her i landet være mindre oppdaterte.

Vi mangler eksperter, mener Lützow-Holm.

- Det skjer så mye nytt og verden endrer seg så fort. Du må se utenfor ditt eget miljø for å følge med. Og noen ganger må du drive forskning selv for å kunne vurdere det du leser, sier han.

Dessuten er forskning en av grunnpilarene i universitetssykehusene, sier Christensen fra NTNU.

- Det er viktig for fagutvikling og for å holde seg oppdatert, sier hun.

De tre fagfolkene mener det er flere grunner til at det står dårlig til med norsk hudforskning.

Flere tar doktorgrad

Det ser ikke ut til å være vanskelig å finne unge hudleger som er interessert i forskning. En god del tar doktorgrad på ulike hudsykdommer. Men hvor blir det av disse legene med forskerkompetanse etterpå?

- Det eneste fornuftige ville vært å bruke dem til noe mer innen forskning, men i stedet blir de kastet inn i produksjon med høyt tempo og mange pasienter. Forskningen blir en hobby, som svinner hen i en travel hverdag, sier Lützow-Holm.

Han mener det har vært dårlig tilrettelagt for videre forskning etter doktorgraden, og generelt liten forståelse for at forskning krever tid på arbeidsplanen.

Når forskere ikke får jobbe innen feltet over tid, er det vanskelig å bygge opp sterke miljøer som lykkes i å få tak i forskningsmidler, og hvor det skjer spennende forskning og det finnes erfarne forskere som kan veilede nye doktorgradsstudenter.

Og mangelen på interessante fagmiljøer bidrar igjen til et annet problem innen hudforskningen: Lekkasje til det private.

Frihet og lønn

Hud er et av feltene innen medisinen som passer godt for privat praksis. Arbeidet med pasientene er ganske likt innenfor og utenfor sykehusveggene. I tillegg kan privatpraksis gi både mer frihet og vesentlig bedre lønn.

Så når sykehusene ikke kan tilby spennende fagmiljøer eller interessante forskningsprosjekter, er det få grunner til å bli værende.

- Når leger har brukt flere år på å ta en doktorgrad, er det fordi de ønsker å forske. Sykehusene må ha noe å tilby dem. Og det dreier seg ikke bare om lønn, men om muligheten til å videreføre og etablere nytt forskningsarbeid, sier Christensen fra NTNU.

Lite verdsatt

Gjersvik fra Universitetet i Oslo mener sykehusene heller ikke alltid har tatt så godt vare på sine talenter.

- Det er mange som har følt seg lite verdsatt, som har gått lei og forsvunnet ut i det private.  

Professorstillingene som sykehusene har lyst ut, har kanskje heller ikke vært særlig fristende. De inneholder for eksempel en hel rekke roller som skal fylles, slik at det blir lite tid igjen til forskning. 

- En slik rollefordeling kan skape mye frustrasjon, sier Christensen fra NTNU.

Legene og sykehusene har heller ikke vært enige om hvor mye tid en hudlege kan bruke på privat praksis, samtidig som han eller hun har en stilling i det offentlige, for eksempel som overlege ved et sykehus.

Svake blir svakere

Lützow-Holm er en av hudlegene som har valgt å forlate sykehuset, selv om han mener det er negativt for systemet.

- Dersom det hadde vært et forskningsmiljø på sykehuset, ville det vært spennende å være der. Men slik det er nå kan jeg like godt drive for meg selv.

En annen er Tor Langeland, som i sin tid var i ferd med å bygge seg opp som ekspert på atopisk eksem ved Rikshospitalet.

Når miljøene er svake, som de er innen hudforskning, kan slike tap av enkeltpersoner være harde slag.

I tillegg blir de vaklende miljøene fort offer for den nye forskningspolitikken, hvor vi skal dyrke fram sterke fagmiljøer, tror Gjersvik fra UiO.

- Når du prioriterer de som er sterke, hva skjer da med de svakere?

Optimist

Professor Per Morten Sandset er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus. Han vedgår at det har stått dårlig til med hudforskningen ved institusjonen.

Han mener faget gikk igjennom en spesielt vanskelig periode da hudavdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål ble slått sammen. Men det er lagd en strategiplan for å utvikle hudforskningen ved Oslo universitetssykehus, sier han til forskning.no.

- Jeg tror det kan bli bra framover. Vi har nå mange stipendiater i ulike prosjekter. Hud er også mer prioritert innad, og vi utlyser en ny professorstilling som vi håper å få dekket.

Sandset bekrefter imidlertid at det tidligere har vært vanskelig å bli enig med aktuelle kandidater om fordelingen mellom sykehusjobben og privat praksis.

- Jeg kan ikke se at du kan opprettholde en omfattende privat praksis samtidig som du er overlege og skal drive forskning, sier han.

- Det vi kan gjøre, er å lage en mest mulig attraktiv jobb. Er det mye spennende aktivitet, bryr man seg kanskje ikke så mye om økonomi. Det har vi mange eksempler på fra andre deler av akademia.

- Det er tid til å forske

Sandset mener det ikke er noe som tilsier at norske sykehus ikke kan bli gode på hudforskningen.

- Det er mitt ansvar som forskningsleder og avdelingsledelsens ansvar å støtte opp under miljøene, trekke inn andre personer og fagmiljøer, få opp kvaliteten på søknadene om forskningsmidler og komme i gang.

Han mener det kan være gunstig å koble hudforskere sammen med større og sterkere fagmiljøer som kan være drahjelp i jobben med å bygge opp en mer robust forskning på hud.

Sandset erkjenner at leger på alle felter opplever større krav til effektivitet nå enn for 20 år siden. Slik sett vil det alltid være en konflikt mellom forskning og rutineoppgaver.

- Men det er tid til å forske ved sykehusene – også ved hudavdelingene.

Og slik må det også være, mener han.

- Selve grunnen til at vi har universitetssykehus, er jo nettopp å kunne ha forskningsbasert undervisning og pasientbehandling. Skal vi være litt i fronten med nye behandlinger, er vi avhengige av at vi driver egen forskning.

Referanser:

Forskningsrådet: Evaluation of biology, medicine and health research in Norway (2011). Clinical Research. Panel 4B, 2011.