Archive for January 31, 2015

En milliard Android-mobiler på et år

Analyseselskapet Strategy Analytics kom i går med en tidlig rapport om det globale smartmobilmarkedet i fjerde kvartal av 2014, samt for året sett under ett.

Tallene viser at smartmobilmarkedet fortsatt er i sterk vekst. Ifølge rapporten ble det totalt levert 1283,5 millioner smartmobiler i fjor, noe som er 29,6 prosent flere enn i 2013.

Fjerde kvartal var spesielt vellykket for Apple. Selskapene hadde i dette kvartalet en økning i leveransene, 46,0 prosent, som var betydelig høyere enn den generelle veksten i markedet. Det bidro til at markedsandelen til iOS og Apple økte fra 17,6 til 19,6 prosent fra fjerde kvartal i 2013 til fjerde kvartal i fjor.

Microsoft
Også Microsoft hadde betydelig vekst i leveransene av Windows Phone-enheter, men veksten 17,7 prosent er likevel et godt stykke bak den generelle veksten i markedet. Det førte til at markedsandelen falt fra 3,3 til 3,0 prosent fra fjerde kvartal i 2013 til fjerde kvartal i fjor.

Strategy Analytics har i denne rapporten ikke oppgitt noe tall for Windows Phone totalt. Selv om Microsoft med selskapets Lumia-enheter står for det aller meste av Windows Phone-salget, så er finnes det andre Windows Phone-enheter på markedet. I rapporten til Strategy Analytics er disse etter alt å dømme inkludert i kategorien «Others».

Også leveransene av Android-mobiler vokste fra fjerde kvartal i 2013 til fjerde kvartal i 2014. Men veksten på 28,3 prosent er noe svakere enn den totale veksten i markedet. Dermed har markedsandelen falt fra 78,3 til 76,7 prosent.


De globale leveransene  og markedsandelene for smartmobiler i fjerde kvartal av 2014 og i 2014 totalt, fordelt på plattformer.

Én milliard
Ser man på 2014 samlet, er det likevel Android som gjør det best. For første gang har det blitt levert mer enn én milliard Android-mobiler på et år. Til sammenligning kunngjorde Philip Schiller, Apples sjef for global markedsføring, denne uken at selskapet i november i fjor passerte én milliard leverte iOS-enheter totalt siden 2007.

Det er ikke oppgitt hvor mange av disse enhetene som er knyttet til Google Play-økosystemet, men andre har beregnet at i alle fall hver tredje Android-enhet i bruk er basert på Android Open Source Project uten noen form for partnerskap med Google. Andelen ventes å øke i takt med økt smartmobilsalg kommende markeder, og særlig i Kina, hvor Google Play ikke tilbys. I november kom det meldinger om at Google vurderer å endre på dette, men det har ikke blitt offisielt bekreftet i ettertid.

Til tross for rekordkvartalet rett før nytt, falt markedsandelen til iOS i smartmobilmarkedet fra 15,5 til 15,0 prosent fra 2013 til 2014. Men introduksjonen av enheter med større skjerm kan ha bidratt til å gjøre enhetene mer attraktive for kunder som tradisjonelt har valgt Android-enheter.

Markedsandelen til Microsoft falt fra 3,6 til 3,0 prosent fra 2013 til 2014, antagelig da sammenlignet med markedsandelen til Nokia i 2013. Strategy Analytics trekker fram beskjeden tilstedeværelse i viktige markeder som Kina som en årsak til at Microsoft ikke greier å holde følge med markedet, til tross for at det tradisjonelt har vært de billige Lumia-modellene som har solgt best.

Denne rydder kontorpulten

LONDON (digi.no): En svart boks med en rekkevidde på rundt 20 meter skal rydde opp i kabelspagettien på kontorpulten.

Teknologien kalles Intel Wireless Docking.

Og møtene skal faktisk brukes til å klekke ut gode og inntektsbringende ideer i stedet for å bruke det første kvarteret på å kløne med ulike typer kontakter mellom den bærbare og storskjermen. Denne teknologien kalles Pro Wireless Display.

– Banebrytende
Intel betegner nyvinningene som banebrytende på veien til den nye arbeidshverdagen preget av samhandling. Her skal ikke produktiviteten lide av mekanikk som krangler.

Trådløs docking innebærer at pc-en din kobler seg til skjerm, tastatur og mus straks du nærmer deg pulten din. Bæreren kalles WiGig og er en trådløs forbindelse på 60 GHz med gigabit-hastighet.

Her er Intels egen fremstilling.

Vandrende HDMI
Trådløs display gir trådløs forbindelse til flatskjermen på veggen. Alle møtedeltakere kan få tilgang etter tur, som en vandrende usynlig hdmi-kabel mellom de som vil dele sine presentasjoner.

Løsningen benytter wifi direct, som er en peer-to-peer-forbindelse på trådløst nettverk, kalt WiDi.
Det innebærer at en pc kan være trådløst på internett på én kanal og sende skjermbildet til storskjermen på en annen. I to ulike frekvensområder, vel og merke.

Her er flere detaljer.


WiGig-boksen sørger for at kabelsalaten på skrivebordet…


…erstattes av trådløs kobling mellom pc og det mer stasjonære kontorutstyret. (Foto: Espen Zachariassen)

Frigjør ressurser


Konserndirektør Tom Garrison mener den nye generasjonen teknologi fra Intel bidrar til at medarbeiderne i større grad kan konsentrere seg om å sørge for lønnsomme ideer for sin arbeidsgiver.

– Disse nyvinningene skal frigjøre medarbeidernes tid og ressurser til det de er hyret inn for å utføre: Inntektsbringende aktiviteter for sin bedrift, sier konserndirektør Tom Garrison hos Intel.

Selskapet presenterte innovasjonene i London torsdag, som en del av sin lansering av den nyeste generasjon Intel Core vPro «prosessorfamilie», den femte i rekken.

Les også: Tingenes internett redder Intel

Ingen kontorbås
Bak ideen står en filosofi om et arbeidsliv der medarbeiderne, først og fremst i kunnskapsbedrifter, blir mer produktive hvis de slipper å bindes til en kontorbås.

Ideene utveksles lettere hvis folk får jobbe der de vil har lett tilgang til møteplasser.

– Og de skal slippe å mase med kabler og kluss som forsinker idéskapingen, argumenterer Garrison.

Prøvekanin
IT-selskapet HP har vært prøvekanin på teknologiene. Siden de var tilfreds, ble erfaringene gjengitt på torsdagens lansering:

Medarbeiderne har blitt mer produktive ved at de bruker tiden på ideer og samspill i stedet for å slite med adaptere før arbeidet kommer i gang.

Selskapet regner med å spare en halv milliard US dollar på grunn av mer effektive dager.
Konserndirektør Garrison ser for seg at det kan innebære gevinster på flere hundre milliarder dollar globalt.

Kun i familien
Samspillet på møterommet fungerer. Det fikk digi.no demonstrert i London.

Men hva om en fra grafisk avdeling vil være med på møtet?
Nei, Mac-maskiner fungerer ikke på Intels løsning for trådløst display.


Denne lille boksen bakpå monitoren erstatter et utall fysiske tilkoblinger og skal dermed gjøre digitale møter mye enklere - men den takler ikke Mac-maskiner.

Og, ja, det virker en smule ironisk at verdens største maskivareleverandør har kommet opp med en adapter for å erstatte adaptere.

– Våre leverandører er på gang med løsninger der disse boksene pakkes inn i skjermene, hinter Garrison.

Nokia klarer seg uten Microsoft

Det er fort gjort å glemme at selskapet Nokia lever fremdeles, selv etter å ha kvittet seg med sin mest profilerte avdeling, mobiltelefoner. Mens Microsoft har pensjonert Nokia-navnet, gjenstår det opprinnelige selskapet som en leverandør av blant annet nettverksutstyr og kartdata.

Ikke nok med det, de forsøker seg igjen som maskinvareprodusent med Nokia N1-nettbrettet.

Det ser ut til at de gjenværende delene av Nokia gjør det godt i tillegg, ifølge selskapets ferske kvartalstall.

Nettverksavdelingen melder om godt salg i Nord-Amerika, spesielt inennfor 4G-segmentet. Here Maps, selskapets kartavdeling, viser også til en vekst på 15 prosent sammenlignet med i fjor. Veksten hos Here skyldes bedre salg i bilnavigasjonsbransjen og lisenseringsavtaler med Microsoft. Disse inntektene jevner ut for fallet i salg av frittstående navigasjonsutstyr, som er et krympende segment.

Here Maps leverer både data til andre selskaper og har egne, forbrukerorientere applikasjoner.

Har troen på nettbrett

Det nye N1-nettbrettet trekkes frem av Nokia som en suksess, med god respons fra brukere og meget gode salgstall i Kina, der produktet allerede er i salg. Nettbrettet har en hyggelig pris og Nokia-brandet er fremdeles stort i Kina, og alle leveransene av brettet skal ha blitt øyeblikkelig utsolgt.

Nokia-sjefen Rajeev Suri sier at 2014 var året da Nokia gjenoppfant seg selv, og 2015 blir året da deres nye mål gjennomføres.

– Nokia vil ikke la være å investere der det trengs, sier Suri, men vi planlegger å alltid kombinere det med kostnadskontroll og fokus på produktivitet og kvalitet.

WiMP blir amerikansk

Oslo (NTB): Mediekonsernet Schibsted har akseptert et bud på sitt svenske datterselskap Aspiro, som blant annet står bak strømmetjenesten Wimp. Kjøperen er Jay-Z-eide Project Panther.

Project Panther Bidco har lagt inn bud på 1,05 svenske kroner per aksje i selskapet. Aspiro er norskeid og har hovedkontor i Oslo, men det er børsnotert i Stockholm.

Budet verdsetter egenkapitalen i Aspiro til 464 millioner svenske kroner, opplyser Schibsted i en pressemelding fredag morgen.

Project Panther kontrolleres av S. Carter Enterprises. Det eies av den amerikanske rapperen Shawn Carter, bedre kjent som Jay-Z.


Rapperen Jay-Z har via sitt selskap S. Carter Enterprises kjøpt Aspiro og musikkstrømmetjenesten WiMP. Her er han avbildet i forbindelse med et arrangement i New York i 2011.

Budkomiteen i Aspiros styre har enstemmig anbefalt aksjonærene å akseptere budet.

Schibsted ASA har akseptert budet gjennom datterselskapet Streaming Media AS, som Schibsted eier sammen med Platekompaniet AS og Verdane Capital VIII. Schibsted eier omtrent 75 prosent av aksjene i Streaming Media AS, som igjen eier 76 prosent av aksjene i Aspiro.

– Schibsted og Streaming Media har utøvd aktivt eierskap i Aspiro i tre år, og Aspiro har hatt betydelig fremgang i denne perioden. Schibsted mener det er stort potensial for ytterligere vekst for selskapet. Aspiro trenger betydelig kapital for å ekspandere og en sterk og dedikert eier for å kunne konkurrere i det globale markedet for musikkstreaming, sier Trond Berger, konserndirektør økonomi og finans i Schibsted ASA, i en pressemelding.

– For Schibsted er ikke Aspiro regnet som kjernevirksomhet, og vi ønsker å allokere våre finansielle resurser til kjernevirksomheten vår. Panther, som kontrolleres av S. Carter Enterprises, LLC, har tilstrekkelige finansielle resurser og høy grad av kompetanse i musikkindustrien. Jeg mener derfor de som eier vil være bedre egnet til å løfte Aspiro med sin avanserte musikkstreamingtjeneste til et nytt nivå, sier Berger. (©NTB)

Google skuffet Wall Street

Google kom i går med selskapets regnskapstall fjerde kvartal i fjor. Selskapet økte i dette kvartalet omsetningen fra 15,7 til 18,1 milliarder dollar (15,3 prosent), sammenlignet med samme kvartal i 2013. Nettoinntekten inkludert virksomhet som selskapet senere har avsluttet var på 4,76 milliarder dollar – opp 40,9 prosent fra i fjor. Men nettoinntekten fra virksomhetene som videreføres falt, fra omtrent 3,9 milliarder i fjorårets fjerdekvartal til omtrent 3,8 milliarder i årets – en nedgang på omtrent 2,4 prosent.

Nedgangen i nettoresultatet skyldes en rekke ulike faktorer, men en nedgang i gjennomsnittsprisen på klikk på annonser trekkes fram som en av de viktigste årsakene. Høy dollarkurs påvirker også resultatet.

Svakere
Til sammen ga dette en nettoinntekt per aksje på 6,88 dollar (Non-GAAP), en del svakere enn 7,13 dollar per aksje som Wall Street-analytikerne hadde ventet. Omsetningen var derimot betydelig høyere enn de ventede 14,8 milliarder dollar.

Dette resulterte at aksjekursen falt fra 513,23 på morgenen til 503,48. Etter børsens stengetid steg kursen kraftig og endte til slutt på 521,00 dollar.

Fordeling
69 prosent av Googles omsetning i forrige kvartal stammer fra selskapets egne nettsteder, mens 20 prosent stammer fra nettverkssalget av annonser. Omsetningen økte med 18 prosent på egne nettsteder, men bare med 6 prosent på andres, sammenlignet med samme kvartal i 2013.

11 prosent av omsetningen stammer fra andre inntektskilder, som Google Apps.

56 prosent av inntektene kommer fra andre land enn USA.

Året
Google kom i går også med resultatene for 2014 totalt. Omsetningen økte med 18,9 prosent, fra 55,5 til 66,0 milliarder, fra 2013 til 2014. Nettoinntektene økte fra 12,9 til 14,4 milliarder.

– Microsoft vil investere i bråkebøtte

Cyanogen, som først og fremst er kjent for å tilby en alternativ versjon av Android, CyanogenMod, er nå blitt en oppstart som vil «ta Android vekk fra Google». Og nå skal de hente inn penger.

Det er i og for seg ikke så oppsiktsvekkende, det som er interessant er at Microsoft ønsker tydeligvis å være med å investere i selskapet som ofte har fremstått som litt kontroversielt.

Ifølge kilder som har snakket med Wall Street Journal er den kommende finanseringsrunden på 70 millioner dollar, og Microsoft skal bidra med en del av denne summen.

Det er uvisst hvilke andre investorer som er inne i bildet, men det spekuleres i at summen kan vokse på sikt, da flere investorer liker tanken med på svekke Google.

For bare få dager siden ble det kjent at Cyanogen-grunnleggerne ønsker å utvikle en Android-versjon som er helt uavhengig av Google, da de mener at Google stiller for høye krav til partnere.

Google forventer at mobilprodusenter som bruker Android har med deres egne applikasjoner forhåndsinstallert hvis de vil ha tilgang til deres tjenester og nettbutikk. Cyanogen-sjefen Kirt McMaster vil ha et operativsystem som bygger på Android, men som ikke tvinges til å bruke Google-tjenester.

Ikke alle er enige i hans tilnærming: Nettstedet OSnews påpeker at hvem som helst kan egentlig bruke Google-fritt Android, og at McMaster er klar over det, men ønsker kontrovers. Noe som kan henge sammen med Microsoft-investeringen.

Microsoft, på sin side, har så klart sin Windows Phone, som snart skal bli til Windows 10. Hvor strategisk det er for dem å investere i Cyanogen får tiden vise, og per i dag er investeringen heller ikke bekreftet.

Android-brukerne laster ned mest

Analyseselskapet App Annie, som holder oversikt over verdensomspennende trender innenfor mobile applikasjoner, har publisert sin rapport for 2014.

En av deres viktigste konklusjoner er at Google Play økte sin ledelse over Apples App Store i løpet av i fjor. Android-butikken har nå nesten 60 prosent flere nedlastinger enn App Store.

På den andre siden er det Apple-brukerne som er villige til å bruke penger. App Store hadde nesten 70 prosent mer i inntjening enn Google Play i 2014.

Dette er ikke en ny situasjon. Over de siste årene har Google Play blitt stadig større, men det er kundene i App Store som er mer villige til å betale for seg. Denne trenden ble bare tydeligere i 2014.

Det er tre land som står for mesteparten av inntjeningen til appene: USA, Japan og Sør-Korea. Disse bruker mer penger på apper enn resten av verden kombinert. Landene som vokser raskest i app-forbruk er Brasil, Kina, India og Russland.

Disse er mest populære
App Annie påpeker også veksten i diverse meldingstjenester som en av de store trendene fra fjoråret, og det samme gjelder applikasjoner som fokuserer på reise og transport, spesielt de som faller under den nye trenden med dele-økonomi, som Uber og Lyft. Mobil video er også et vekstområde.

Enkle spill i «casual»-markedet har hatt et fantastisk år, skriver App Annie, med fenomenet Flappy Bird som et høydepunkt.

Det mest nedlastede spillet over hele verden i 2014 var Candy Crush Saga, mens den mest nedlastede appen var Facebook Messenger (etterfulgt av Facebook-appen, WhatsApp Messenger og Instagram – de fire første plassene går altså til Facebook). Det mest innbringende spillet var Clash of Clans, mens den mest innbringende appen var den japanske kommunikasjonsløsningen Line.

Kampen om (temperatur)historien

Man er ganske enig om hvor varm verden er i dag. En myriade av termometre, havbøyer, ballonger, droner og satellitter gjør at det ikke er så mye å krangle om. Når det gjelder global temperatur 50, 100 eller 150 år tilbake i tid, derimot, så spriker det noe mer. Det samme gjelder havnivået. 

Vi starter med kurven for global temperatur fra Berkeley Earth, oppdatert ved utløpet av 2014:

 

Usikkerheten i temperaturestimatet er angitt med en tynn strek i figuren. Vi ser at 2005, 2010 og 2014 trolig var de tre varmeste årene, men at det er betydelig usikkerhet om hvilket år som egentlig var det varmeste. 

Kurven fra Berkeley Earth indikerer at vi har ganske god kontroll på global temperatur etter Det internasjonale geofysiske året 1957/58, da antall målestasjoner økte betydelig. Før det er usikkerheten noe større, og tilbake på 1800-tallet er usikkerheten stor.  

Havnivået

Neste graf ut er globalt havnivå. Her har det kommet to nye publikasjoner i løpet av 2014 (Hay et al. 2014, Wenzel & Schrøter 2014). Vi har bare drøyt tyve år med satellittmålinger av havnivået. De historiske estimatene (som er basert på tidevannsmålere ved kystbyer) begynner dermed å sprike allerede 25 år tilbake i tid: 

Neste satellitt

NASAs nye jordobservasjonssatellitt SMAP, som er spesialbygget for å måle fuktigheten i bakken, skulle egentlig vært skutt opp fredag. På grunn av litt kluss med bæreraketten, er oppskytningen nå utsatt til lørdag:

http://www.nasa.gov

Skal vi gjette at satellitten får et mer “menneskelig” navn enn “SMAP” etter at den er skutt opp?

 

Og ellers?

Det var plateslipp på Norsk Romsenter forrige uke da vi fikk det norske heavy-bandet Black Debbath på besøk:

 

http://www.duplexrecords.no/band/black-debbath/

Her er innslaget fra NRK Østlandssendingen den dagen: 

http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/DKOA03001515/22-01-2015#t=45m9s

 

God helg, enten du nå digger heavy, Åge, blues, jazz, klassisk eller gammeldans. 

 

Størst helseproblemer blant bifile kvinner

Bifile kvinner har dårlig selvvurdert helse, mer kronisk sykdom og fysisk funksjonsnedsettelse, viser rapporten, som er utarbeidet av Uni Research Helse for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er også mer utbredt blant bifile kvinner. 19 prosent av bifile kvinner svarer at de har forsøkt å ta sitt eget liv, mens 12 prosent av lesbiske og 5 prosent av heterofile kvinner svarer det samme.

– Funnene viser tydelig at det trengs ekstra oppmerksomhet om bifile kvinners helse og livssituasjon, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Tobakksbruk er også mer utbredt blant bifile og lesbiske kvinner. Bifile kvinner røyker mest, mens den høyeste andelen snusbrukere er blant de lesbiske kvinnene.

Studien baserer seg på data fra en spørreundersøkelse som omfatter 197 lesbiske kvinner, 405 bifile kvinner og 979 heterofile kvinner.

Bedre folkehelse når forskere får mer data

Nylig hadde Anne Lise Ryel i Kreftforeningen og Arvid Hallén i Forskningsrådet en kronikk i Aftenposten med tittelen «Livene vi ikke redder». Hovedbudskapet var at vi har mange registre i Norge som kan gi oss avgjørende kunnskap for å bedre folkehelsen både nasjonalt og globalt, men «at et stivbent regelverk i dag hindrer våre forskere i å få tilgang til denne verdifulle informasjonen».

I fjor kom Nordforsk med en rapport der et nordisk utvalg (NORIA-net) foreslår hva som kan gjøres for at registerforskning på tvers av landegrensene i Norden kan bli enklere og bedre. I rapporten «Joint Nordic Registers and Biobanks- A goldmine for health and welfare research» ble nettopp mulighetene vi har i de nordiske landene fremhevet, men at vi ikke utnytter potensialet. Tenk om vi også kan harmonisere de nordiske registrene med en befolkning på 26 millioner mennesker.

Selv om fordelene ved å bruke registrene er åpenbare, så er det avgjørende for alle som arbeider med registerdata til forskning at integriteten til enkeltindividene ivaretas. Det er også viktig for at befolkningen skal ha tillit til forskningen. Nå har vi lang erfaring i de nordiske landene for å sikre at personidentifiserbare data ikke kommer på avveie. Poenget er at forskere aldri trenger å se personidentifiserbare data, men at de har tilgang på data hvor det er gjort koblinger mellom registrene basert på unik personidentitet.

I rapporten fra Nordforsk argumenteres det for at de nordiske landene bør utvikle felles prosedyrer for å utveksle data på tvers av landegrensene. Med en ny felles EU-regulering (General Data Protection Regulation), som sannsynligvis kommer i år og som fortsatt vil gjøre det mulig å koble registre i forskningsprosjekter, blir det viktig at vi følger opp med en felles nordisk tilnærming til bruk av registre og biobanker. Slik kan vi legge til rette for flere nordiske forskningsprosjekter.

Videre argumenteres det for at vi bør få en felles forskningsetisk godkjennelse i Norden. I dag må det søkes om forskningsetisk godkjennelse i hvert av de nordiske landene før en felles studie kan gjennomføres.

Nordforsk-rapporten omtaler også rollen til de nasjonale statistikkorganisasjonene som Statistisk sentralbyrå i Norge. Disse byråene er sentrale for å kunne bruke data på tvers av landegrensene og det er derfor avgjørende at de tildeles en sentral rolle i arbeidet for å oppnå dette. Jeg synes at rapporten fra Nordforsk er både god og viktig, men det er kanskje ikke rart siden jeg har vært med i utvalget.

I kronikken til Ryel og Hallén viser de til hvordan Danmark har klart å legge til rette for vellykket registerforskning: «I Danmark er reguleringen av og tilgangen til registerdata mye enklere enn i Norge. Ved hjelp av denne informasjonen kan man følge et menneske gjennom livet, og gjennom generasjoner, slik at man også kan se på arvelighet.»Nå er det lagt til rette for flere og bedre helseregistre, inklusiv kvalitetsregistre, i Norge de siste årene som sannsynligvis vil gi økt forskningsaktivitet. I mars 2010 vedtok Stortinget opprettelsen av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Hovedformålet med registeret er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer, og opplysningene kan også benyttes til helseforskning. Denne loven, og forskriften som kom i 2012, la blant annet grunnlaget for Norsk hjerteinfarktregister som jeg har skrevet om tidligere.

Vi kunne i fjor publisere de første nasjonale dataene fra Norsk hjerteinfarktregister. Tallene for 2013 viste at 30-dagersdødeligheten for de som var lagt inn på sykehus med et akutt hjerteinfarkt var 10 prosent. Det tyder på at norske pasienter får god behandling og det var positivt at overlevelsen etter hjerteinfarkt var lik i de fire helseregionene. Likevel viste resultatene at det finnes forskjeller i behandlingen mellom sykehusene og at kvaliteten kan bli enda bedre.

Det blir også viktig at vi nå kan koble data fra hjerteinfarktregisteret med andre registre. Hvordan påvirker for eksempel utdanning og inntekt mulighetene for å overleve et hjerteinfarkt? Den største utfordringen med Norsk hjerteinfarktregister er at sykehusene ikke kan se hverandres registreringer i løpet av pasientforløpet. Det øker muligheten for feilregistreringer og det er vanskeligere å koble sammen sykehusoppholdene på nasjonalt nivå. Moderne hjerteinfarktbehandling medfører at rundt 40 prosent av pasientene flyttes mellom sykehus i løpet av en innleggelse.

Norden har en helt unik mulighet til å utnytte registre for å fremme folkehelsen. Vi har unike personnummer, en oversiktlig helsetjeneste og mulighet til å følge befolkningen over tid. Derfor var det bra at Ryel og Hallén skrev om at vi bør gjøre en enda større innsats for å legge til rette for registerforskning.

De avsluttet kronikken slik: «vil vi åpne opp for en enkel, trygg og sikker bruk av våre verdifulle data til beste for oss alle, for bedre medisiner, bedre behandling, bedre helse? Svaret burde gi seg selv».

Jeg er i alle fall overbevist om at økt bruk av registre vil fremme folkehelsen.