Det er ikke lett å måle kroppsstørrelsen på havets største skapninger. Flere av dem er svært sjeldne og mange befinner seg langt fra menneskestrøk. Rent praktisk er det heller ikke så greit å få tatt nøyaktige mål på en hvalhai eller blåhval. 

Forskere fra flere forskjellige havforskningssteder i USA og Canada har nå samlet den mest pålitelige informasjonen som finnes om størrelse og vekt om 25 av havets store vesener, og publisert en artikkel om dette i tidsskriftet PeerJ. Her er noen av dem:

Blåhvalen

Den lengste blåhvalen som er registrert målte 33,58 meter. Dette var en hunn som strandet på South Georgia Island i 1909, ifølge Guinness rekordbok. Men forskerne mener at så gamle målinger er usikker, fordi standard målemetode har endret seg.

• Les også: Hvordan veies en diger hval?

Derfor setter de heller sin lit til en måling fra 3. mai 1930, som målte en 33,0 meter lang blåhva i antarktisk farvann. Dette er dermed den lengste blåhvalen de har med i datamaterialet sitt.

Kolossal blekksprut

Dette var mega-arten som forskerne fant minst informasjon om. Det er hittil bare funnet 12 hele registrerte slike blekkspruter. Den tyngste som er funnet, veide 495 kilo og var 4,2 meter lang. Dette dyret ble fanget opp av en newzealandsk fiskebåt i 2007.

• Les også: Kjempeblekksprutene er i slekt

Den er imidlertid ikke den lengste kolossale blekkspruten som er registrert. I 2003 ble det fanget et dyr på 5,4 meters lengde, men som “bare” veide 300 kilo. Kolossal blekksprut må ikke forveksles med kjempeblekksprut, som er lenger, men ikke så massiv som den kolossale blekkspruten.

Gigant-isopoden Bathynomus giganteus

Dyr i ordenen som heter isopoder er vanligvis små, men den største av dem er ikke noen småtass. Den ser ut som et digert skrukketroll, men er mye større. På leting etter det største dyret i denne gruppa, fant forskerne at avisa Daily Mail Reporter en gang meldte om en 76 centimeter lang Bathyomus, men de finner ikke dokumentasjon som understøtter denne målingen. 

• Les også: I dypet utenfor Nord-Norge

Det største isopoden i vitenskapelig litteratur, målte en halv meter.

Bathynomus lever på dypt vann, i all hovedsak mellom 310 og 1800 meter. I Mexicogulfen og Karibien finner vi det dette åtseldyret i hopetall.

Kjempemusling

Forskerne strevde med å finne pålitelig informasjon om hvor stor en vill variant av denne kunne bli. Ute i naturen er kjempemuslingen nemlig sjelden, på grunn av naturkatastrofer og menneskelig virksomhet, skriver de i artikkelen i PeerJ.

• Les også: Måler klima med muslinger

Den største kjempemuslingen som mennesker har nedtegnet målene på, skal ha vært 137 centimeter lang, og ble funnet utenfor nordøstkysten av Sumatra i 1817. Bare skjellene skal ha veid 230 kilo. Vektrekorden tilhører muligens en musling som ble funnet i 1956 utenfor Japan, men ikke undersøkt før i 1984. Bare den myke, levende klumpen som skjellene beskytter veide 333 kilo, ifølge artikkelen.

Månefisk

Månefisken er en særegent utseende gigant, med en nesten sirkelrund profil. Dermed kan den være svært tung på ganske få meters lengde. Den største man har funnet var 3,3 meter lang og veide hele 2300 kilo. Dette var et dyr som ble skylt på land ved Whangarei Heads på New Zealand.

En annen sværing innen arten er en månefisk som ble fanget utenfor den japanske kysten i 1996. Denne målte 2,7 meter i lengde, men var like tung som den førstnevnte, ifølge den nye oppsummeringsartikkelen i PeerJ.

Referanse: 

Sizing ocean giants: patterns of intraspecific size variation in marine megafauna. C. R.McClain et.al. PeerJ, 13.januar, 2015

Hesten står sentralt i Mongolia, et land med like mange hester som innbyggere, tre millioner av hver. Sommer og høst er sesong for å drikke airag, som lages på den samme måten nå som på Djengis Khans tid.

Denne tradisjonen er også i ferd med å ta seg opp igjen i deler av Kina og Russland, som tidligere var en del av Mongolriket. Også Japan har vist interesse for hoppemelken.

– Det er både et innenlands- og et eksportmarked for hoppemelk, enten gjæret, som fersk melk eller som frysetørket, forteller stipendiat Naidankhuu Minjigdorj ved Norges universitet for miljø- og biovitenskap, NMBU.

– Men for å få til en industri, må produksjonen inn i mer ordnede former, og det må kunne dokumenteres kvalitet og garanteres leveranser, sier Minjigdorj.

Sunnere fett

I Mongolia er hestene ute på beite hele døgnet, hele året, og de spiser det de finner, uten tilleggsfôr som kraftfôr. I Europa fôres hester også på kraftfôr, silo og annet tillegg.

Et av spørsmålene Minjigdorj har arbeidet med, er om de ulike produksjonsformene gjør at innholdet i melken er forskjellig i Mongolia og i Europa.

Og for enkelte fettsyrer er verdiene vesentlig høyere i mongolsk melk. En høyere fettprosent kan skyldes at mye grovfôr gir mye gjæring i blindtarmen og i den delen av tykktarmen som kalles stortarmen. Det gir mye eddiksyre som igjen gir et godt grunnlag for å danne fett.

– Resultatene viser også at den mongolske hoppemelken har en gunstigere fettsyresammensetning enn den europeiske. Det gjelder spesielt de flerumettede fettsyrene, som jo er ønskede fettsyrer, forteller Minjigdorj.

Beitetype har liten betydning

Minjigdorj har også studert forskjeller i kjemisk sammensetning på de tre dominerende beitetypene i Mongolia; skogsteppe, steppe og Gobi-steppe.

Vegetasjonen og vanntilgangen er forskjellig i de tre beitetypene. Beitene er ikke blitt kultivert på tusenvis av år, bare blitt beitet på, og vegetasjonen på beitene har særegne typer av gras, urter og løk som ikke finnes i kulturlandskaper i Europa.

Skogsteppen i det nordlige og sentrale Mongolia har god tilgang på vann i elver og innsjøer, i motsetning til de flate steppene i den østlige delen av landet og Gobi-steppen i sør, som er ørken.

Selv om beitene har store forskjeller seg imellom viser resultatene at det er liten forskjell i kjemisk sammensetning i melken.

– Melk produsert på Gobi-steppen har høyere tørrstoffprosent, noe som mest sannsynlig kommer av mindre tilgang på vann, sier Minjigdorj.

Krevende produksjon

Både dyr og mennesker i Mongolia er tilpasset et hardt liv og et tørt klima med mye vind og kulde fra nord. Mongolia har tradisjon for å være et nomadisk samfunn med sauer, geiter, kameler, jak og hester. Hestene er også viktig til transport og kjøtt.

Rundt 40 prosent av innbyggerne er nomader som flytter hele året til der hvor det er beite for de store dyreflokkene.

Fra naturens side har hoppa føllet med seg hele tiden, og føllet dier mange ganger i døgnet. Hoppene har derfor små jur med liten kapasitet til å lagre melk. I sesongen melkes derfor hoppene annen hver time på dagtid, og med store hesteflokker krever det stor arbeidsinnsats.

Må opprettholde den særegne produksjonsmåten

I et land hvor veinettet er dårlig utbygd er det en utfordring å få til nettverk for produksjon og innsamling av melken. Og lettvinte løsninger vil kunne ødelegge den tradisjonsrike produksjonen.

– Det er om å gjøre å få til produksjon og eksport uten å ødelegge den særegne produksjonsmåten. Det er jo det som skiller mongolsk hoppemelk fra den europeiske. Hvis det tas inn tilskuddsfôr som kraftfôr til hoppene, så forsvinner det særegne, sier Minjigdorj.

Men det vil være behov for å gjøre noen grep i krevende perioder med mindre tilgang på beite, slik at også dyrevelferden blir ivaretatt. I stedet for å gi kraftfôr må man ta i bruk andre virkemidler, slik som at hoppene får et friår, at tynne hopper tas ut og at ungdyr får tilskuddsfôr.

– Det må jobbes med hele produksjonskjeden, og melken må ha og opprettholde god kvalitet og jevn leveranse, slik at produktene får et stabilt marked, avslutter Minjigdorj.

Referanse:

Naidankhuu Minjigdorj disputerte i november 2014 ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, NMBU, med avhandlingen «Mongolian Mare Milk Composition».

Himmelen over oss er fylt med funklende stjerner. Men hvor lenge har de eksistert?

Forskere har utviklet en ny metode som gjør det mulig å bestemme alderen på stjerner ut fra hvor raskt de roterer. Jo eldre de er, jo langsommere er rotasjonen, mener forskerne.

– Det er et helt nytt redskap for astronomene. Og det kan hjelpe oss med å identifisere planeter som er gamle nok til at komplekst liv kan ha utviklet seg, sier den danske forskeren Søren Meibom i en pressemelding fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i USA.

Han er en av hovedkreftene bak den nye studien.

– Spennende resultat

Professor Jørgen Christensen-Dalsgaard ved Aarhus Universitet er begeistret for det nye funnet.

– Det er et veldig spennende resultat. Aldersbestemmelse av stjerner er både viktig og vanskelig. Med den nye metoden kan det bli mye lettere å bestemme alderen på store samlinger av stjerner, sier Christensen-Dalsgaard.

Han forklarer at det har vært kjent at stjerner roterer langsommere når de blir eldre. Problemet har vært en presis kobling mellom rotasjon og alder.

– Nå vet vi hvor raskt rotasjonshastigheten avtar. Vi hadde noen grove modeller før, men den nye metoden er mye bedre, sier Christensen-Dalsgaard, som er leder av Stellar Astrophysics Centre i Aarhus.

Mørke flekker forteller om rotasjonen

Den nye metoden forutsetter at det finnes mørke flekker på stjernene – som solflekkene på vår egen stjerne, solen. Ved å følge disse flekkene kan forskerne bestemme hvor raskt stjernen roterer. Flekkene skaper et målbart fall i lyset fra stjernen.

Det er imidlertid ikke nok bare å måle rotasjonen: Store stjerner roterer nemlig raskere enn de små.

Avslører alderen

Den nye undersøkelsen viser at hvis man kan måle både rotasjonshastighet og masse, kan man bestemme en stjernes alder.

– Vi kan nå beregne alderen med en usikkerhet innenfor ti prosent, sier en av medforfatterne til den nye undersøkelsen, Sydney Barnes fra det tyske Leibniz Institute for Astrophysics.

Det finnes andre metoder for å bestemme alderen på stjerner – en av de mest presise metodene er, ifølge Christensen-Dalsgaard, å studere rystelser på stjernens overflate, stjerneskjelv.

Innen dette feltet er Christensen-Dalsgaard blant de ledende forskerne i verden, og han forklarer at skjelvene endrer karakter når stjernen blir eldre.

Mye enklere metode

– Det er fortsatt mest presist å basere seg på stjerneskjelv. Men det er bare mulig å gjøre det for relativt få stjerner, og det krever målinger gjennom flere år. Den nye metoden er mye mer praktisk, forklarer Christensen-Dalsgaard.

Men hvordan har forskerne egentlig utviklet sin nye metode?

I første omgang har de undersøkt rotasjonshastigheten på 30 stjerner i en stjernehop som kalles NGC 6819. Den er omkring 2,5 milliarder år gammel.

De 30 stjernene er i vidt forskjellige størrelser, og det tar dem mellom 4 og 23 dager å rotere om sin egen akse – til sammenligning bruker solen vår 26 dager.

Forskerne brukte data fra de 30 stjernene til å finne frem til en mer generell formel for hvordan rotasjon, masse og alder henger sammen.

Søren Meibom og kollegene hans har tidligere utviklet en lignende formel på bakgrunn av studier av andre stjerner. Disse stjernene var imidlertid bare omkring 1 milliard år gamle, så den nye undersøkelsen utvider forskernes kunnskap om stjerners rotasjon med 1,5 milliarder år.

Referanse:

Søren Meibom mfl: A spin-down clock for cool stars from observations of a 2.5-billion-year-old cluster, Nature (2015), DOI: 10.1038/nature14118

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Konkurransen om TV-publikum er knallhard. Ikke bare i TV-ruten, men også på nett og mobil.

Hvem av de to erkerivalene NRK og TV2 er så seerne mest fornøyd med? 

Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer har i 2014 gjennomført en undersøkelse av tilfredshet for Norges største medieaktører som blant annet sammenligner statskanalen NRK med kommersielle TV2.

NRK har mest fornøyde tittere

Hver av kanalene er vurdert av 100 aktive brukere. De har blitt bedt om å si sin mening uavhengig av hvilken medieplattform de bruker. Det vil si om de bruker TV, PC, nettbrett, mobil eller radio.

– NRK slår knockout på TV2, konkluderer Pål Rasmus Silseth, som er prosjektleder for kundebarometeret.

NRK oppnår 73 av maksimalt 100 oppnåelige brukertilfredshetspoeng. Det er hele 12 poeng mer enn konkurrenten TV2.

Da er det kanskje ikke så rart at NRK slår TV2 også på lojalitet. Her oppnår NRK hele 91 av maksimalt 100 poeng. Her oppnår også TV2 et godt resultat med 84 poeng.

Underholdning minst viktig

Hva er det som i størst grad gjør mediebrukerne fornøyde? Er det journalistikk av høy kvalitet? Er vi mest opptatt av nytteverdi? Eller er det underholdning som fenger mest?

I kundebarometeret går det frem hvilke av de tre områdene som i størst grad påvirker hvor fornøyde mediebrukerne er.

– Studien viser at journalistikk av høy kvalitet påvirker brukernes tilfredshet mest, sier Silseth.

Deretter følger nytteverdi. Underholdning gir minst utslag på mediebrukernes tilfredshet, og påvirker lite sammenlignet med de to andre faktorene.

Vinner på alle områder

NRK er ifølge kundebarometeret best på journalistikk blant de største norske medieaktørene. I tillegg til NRK og TV2 er Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv vurdert.

NRK skårer 80 av 100 oppnåelige poeng for å levere journalistikk av høy kvalitet. Her oppnår TV2 beskjedne 62 poeng.

– Det skiller nærmere 20 poeng. Det er en svært stor forskjell i denne undersøkelsen, påpeker Silseth.

NRK oppfattes også å være bedre enn TV2 til å levere innhold som er nyttig, slik det vurderes av brukerne. NRK oppnår 71 poeng for nytteverdi, mens TV2 må nøye seg med langt dårligere 57 poeng.

Så skulle vi kanskje tro at kommersielle TV2 tok igjen på underholdningsfronten selv om det betyr minst på publikums tilfredshet. 

Men, nei. Også her stikker NRK av med seieren, med 69 mot 64 poeng.

BI-forskeren har likevel et trøstens ord til taperen av TV-duellen.

– TV2s seere er såpass lojale at det ikke er så stor sannsynlighet for at de stikker av. Men de bør likevel ta signalene fra sitt publikum på alvor.

Referanse:

Pål Rasmus Silseth, m.fl. Norsk Kundebarometers Medieundersøkelse. Handelshøyskolen BI 2014. 

En svensk studie viser at ungdommer som snuser i 12- 13-års alderen har tre ganger større risiko for å begynne å røyke innen de er ferdig med videregående skole, sammenlignet med de som ikke har prøvd snus ennå.  

De siste ti årene har andelen nordmenn som røyker daglig nesten blitt halvert. I 2013 oppga 15 prosent av befolkningen at de røyket hver dag.

De svenske forskerne fant også ut at dårlig selvfølelse og en mindre negativ holdning til røyk er faktorer som øker risikoen for å begynne å røyke. I studien har forskerne fulgt helseutviklingen til drøyt 1000 ungdom i nesten fem år, fra de var 12-13 år gamle.

• Les også: Snus framfor røyk er bra for folkehelsen

- Vi har funnet en tydelig sammenheng mellom tidlig snusbruk og framtidig røyking, sier Junia Joffer, forskeren bak den nye studien, i en pressemelding fra Umeå universitet.

Hun har doktorgrad i epidemioloigi og global helse ved dette universitet. Fra før av er det kjent at blant annet familiebakgrunn, sosiale kår og drikkemønster også kan virke inn på sjansen for å begynne å røyke.

Mener snusdebatten må utvides

Joffer mener at snusdebatten har vært for snever til nå.

- Studien vår viser at det er viktig å gjøre denne debatten bredere. I stedet for at snusdebatten bare skal handle om snusens eventuelle skadevirkninger og om snus kan bidra til røykestopp hos voksne, er det viktig at vi tar i betraktning at snus faktisk kan øke unges risiko for å begynne å røyke, sier hun.

• Les også: Tidlig snusbruk beskytter ikke mot røyking

Tord Finne Vedøy, forsker Ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), sier at den nye studien bekrefter tidligere forskning på området, men han mener at den ikke entydig viser at tidlig snusbruk øker risikoen for senere røyking.

- Hvilken betydning snus har for om folk begynner å røyke har blitt undersøkt i en rekke studier over mange år. Disse studiene har til felles at de ikke har vært designet slik at de har kunnet gi svar på det forskerne egentlig vil vite, nemlig om snus virkelig er en årsak til senere røyking. Det gjelder også denne studien, sier Vedøy til forskning.no.

• Les også: Snus effektivt for røykeslutt

Han mener forskerne bak slike studier nesten alltid ordlegger seg slik at det virker som om snus fører til senere røyking. Ifølge Vedøy utelukker ikke slike forskere i stor nok grad andre mulige årsaker til røyking.

- Det er svært sannsynlig at de som begynte å røyke i den svenske studien, og tilsvarende studier, ville ha begynt uansett. Dette har i stor grad med sosial sårbarhet å gjøre, noe forfatterne også delvis finner og diskuterer.

- Heller utskifting av røyk med snus

Joffer mener at resultatene i studien har stor betydning for svenskenes arbeid mot tobakk.

- Jeg mener resultatene viser at vi virkelig må agere for å skape helt tobakkfrie skoleområder, i stedet for å bare prate om dette, sier hun.

Vedøy har flere ting å sette fingeren på i den svenske studien, blant annet at ”røykere” blir definert veldig vidt.

• Les også: Røykere overvurderer snusfare

- Vi vet for eksempel at det er stor forskjell mellom av og til-røykere og dagligrøykere med hensyn til sosioøkonomisk status. Det er også litt underlig at forskerne viser en figur over snus og røykeprevalens som bygger på disse veldig vide gruppene. Det får det til å se ut som om snusing og røyking er vesentlig mer utbredt enn det faktisk er, sier han.

Vedøy forteller at andelen røykende ungdom har falt stabilt de siste ti årene, samtidig som snus har blitt mer populært.

- Dette tyder på en utskiftning av røyking med snus, ikke at snus fører til røyking.  

Referanse:

Joffer J., m. fl. Predictors of smoking among Swedish adolescents, BMC Health, Desember 2014

Kjønnsfordelinga innen fagene i akademia er ikke særlig jevn. På noen felt er det nesten bare menn, mens damene dominerer i andre. Mange av de typiske mannsfagene ligger innenfor naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, og ofte stilles spørsmålet slik:

Hvorfor er det så få kvinner i realfagene?

Men bildet forstyrres når man ser nærmere på saken.

Riktignok er det få kvinner i fysikk, men det er mange i nevrobiologi – enda begge fag tilhører naturfagene. På samme måte er det massevis av damer innen psykologi, men få i filosofi, selv om ingen av feltene er naturvitenskap eller teknologi.

Nå vrir en gruppe amerikanske forskere imidlertid litt på saken, og spør:

Hva om dette ikke handler om realfag i seg selv, men om måten vi oppfatter ulike disipliner?

Hypotesen går som følger:

Det finnes allerede flere studier som viser at vi gjennomgående forbinder medfødt talent med menn, men ikke med kvinner. I tillegg ser det ut til at mange har en oppfatning av at noen fag krever mer av nettopp slikt naturlig talent enn andre.  

Kan summen av disse oppfatningene holde kvinnene unna visse fag?

Målte holdninger

Det er nettopp dette Sarah-Jane Leslie ved Princeton University og kollegaene hennes har forsøkt å finne ut av.

Forskerne satte i gang med en spørreundersøkelse blant 1820 akademikere og studenter i 30 ulike fag. Blant disiplinene var 12 innen naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk og 18 innen samfunnsfag og humaniora.

Deltagerne fikk flere spørsmål om hva som var viktig for å lykkes innen deres fag.

De skulle vurdere hvor enige eller uenige de var i utsagn som «Å være en toppakademiker innen (faget) krever spesielle talenter som ikke kan læres».

Forsøkspersonene skulle også oppgi hva de trodde andre på feltet mente om saken.

Hang tett sammen

Det viste seg at fagene som sterkest ble forbundet med behovet for medfødt talent, også var feltene med færrest kvinner med doktorgrad.

Og dette gjaldt ikke bare i naturfagene, hvor kvinnefattige fag som fysikk og informatikk også ble oppfattet som felter som krevde medfødte evner.

Også inne samfunnsfagene og humaniora var det færre damer i fagene som mest ble forbundet med behov for naturlig talent, for eksempel filosofi og økonomi.

Oppfatningene av hva feltet krevde var nok til å forklare kjønnsvariasjonen på de ulike fagene, konkluderer forskerne.

Konkurrerende hypoteser

Leslie og kollegaene trengte imidlertid noe å sammenligne med. Derfor testet de også ut tre andre hypoteser:

Kan kjønnsvariasjonen på ulike fag forklares av at noen disipliner krever mer arbeid enn andre? Er kvinner kanskje mindre lystne på lange arbeidsdager?

Kan det være slik at kvinner uteblir fra fag som er vanskelig å komme inn på? Noen mener at det er fler menn enn kvinner i det smale toppskiktet for dyktighet innen noen fag. Kan dette føre til at fag med sterkest utvelgelse ender med flere menn?

Eller kan det handle om evne til systematisk og abstrakt tenkning? Er det slik at vi finner færre kvinner i fag som krever mye slik tankevirksomhet?

Undersøkelsen peker imidlertid mot at ingen av disse alternative hypotesene kunne forklare kjønnsfordelinga, slik som hovedhypotesen.

Velger eller velges bort?

Dermed kan det altså se ut til at forestillingene om medfødt talent er med på å holde kvinner borte fra enkelte fag, mener Leslie og co.

Dette kan skje på flere måter, spekulerer de.

Dersom damene selv tror på ideen om at kvinner sjelden har talentene som skal til for å gjøre det godt i et visst fag, kan de selv velge det bort.

På den annen side kan de også bli valgt bort, dersom disse holdningene også finnes hos de som behandler søknader om alt fra laboratorieassistentstillinger til doktorgradsstipender.

Det finnes flere studier som bekrefter at slike fordommer finnes i akademia.

Undervurderer kvinner

I 2012 viste et eksperiment i akademiske miljøer at professorene mente mannlige søkerne på en laboratoriestilling virket dyktigere enn kvinnelige, selv om søknadene i virkeligheten var like.

På samme måte viste en undersøkelse fra 2014 at deltagerne i et forsøk trodde mennene var flinkest i realfag, selv på felter der forskningen tydelig har vist at det ikke finnes noen forskjell.

En annen studie antyder at vi ikke engang er klar over at vi sitter med slike fordommer.

Derimot mener forskerne det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for ett av kjønnene oftere har medfødte talenter, slik fordommene sier.

De foreslår nå at akademikere innen noen felter kanskje burde dempe fokuset på talent og heller understreke viktigheten av hardt arbeid.  

Referanse:

Sarah-Jane Leslie, Andrei Cimpian, Meredith Meyer & Edward Freeland, Expectations of brilliance underlie gender distributions across academic disciplines, Science, 16. januar 2015

I år deler Olav Thon Stiftelsen for første gang ut faglige priser. I år har stiftelsen valgt å premiere norsk forskning som skal forbedre undervisningsmetodene.

Pengegavene består av en million kroner til to norske prisvinnerne, som de kan bruke som de vil. I tillegg får fire norske fagmiljøer drøyt 4 millioner i prosjektstøtte. Prisene deles ut i Oslo Universitets aula 5. mars.

Thons nasjonale fagpriser for fremragende undervisning på en million kroner gis i år til professor Anders Malthe-Sørenssen ved Universitetet i Oslo og Edvin Schei, Universitetet i Bergen. De får en halv million kroner hver.

Mentometer i fysikksalen

Anders Malthe-Sørenssen har modernisert fysikkundervisningen ved Universitetet i Oslo med basis i forskning.

Han har introdusert mer aktive forelesninger ved hjelp av mentometre. Han er engasjert i å utvikle undervisningen og utdanningen. 

- Dette var veldig hyggelig, sier Anders Malthe-Sørenssen til forskning.no.

Hans fagfelt er i grenselandet mellom fysikk og geologi. Han har både endret på undervisningsformen og endret på hva studentene får formidlet.

- I 2007 begynte jeg med mentometerknapper med flere svaralternativer. Gode spørsmål er utformet slik at studentene ofte svarer feil, og de får avkreftet fordommer. Etterpå får de diskutere med hverandre. Neste gang de svarer, svarer de oftere riktig. Forskning viser at dette gir bedre læringseffekt, enn tradisjonell pedagogikk, sier han til forskning.no.

Mer relevant for arbeidslivet

Undervisningen skal være mer relevant for arbeidslivet og mer prosjektorientert.

- Studentene lærer selv å utvikle beregningsverktøy slik at de raskere kan begynne å forske. En bachelor-student har blant annet fått publisert en studie om en oppdagelse han gjorde i en sommerjobb, forteller han. 

Malthe-Sørenssen holder en rekke kurs hvor han deler sine pedagogiske metoder med andre undervisere ved egen institusjon og nasjonalt.

Medisinstudenter rett ut i praksis

Edvin Schei har vært en pionèr i å introdusere praksis og profesjonsutøvelse tidlig ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. Han har bidratt til utviklingen av et førstesemesterkurs i «Pasientkontakt» og til utviklingen av en ny mentorordning med profesjonsgrupper hvor yngre studenter veiledes gjennom hele studietiden av eldre, mer erfarne studenter.

Fyller tomrom

Forskningspriser som kan oppmuntre til bedre undervisning er mangelvare, ifølge leder av den faglige komiteen i Thon-stiftelsen, rektor Ottersen ved UiO.

- Det er veldig mange forskningspriser som deles ut, men svært få incentiver for å drive god undervisning med god kvalitet, sa han på pressekonferansen Torsdag.

Norske høyskoler og universiteter har et stort ansvar for å undervise godt, og setter stor pris på det visjonære i stiftelsens vedtekter om å fremme god undervisning. Sektoren føler at prisen fyller ut et tomrom, ifølge Ottersen.

Fire millioner til undervisningsprosjekt

I tillegg gir Thon-stiftelsen i alt 4,3 millioner kroner til prosjekter ved Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, NMBU i Ås og NTNU i Trondheim. Alle prosjektene går ut på å forbedre undervisningen.

• Førsteamanuensis Jørn H. Hansen ved UiT får 500 000 kroner til prosjektet: Drug Discovery & Design, samstemt forskning og utdanning i medisinsk kjemi.
• Førsteamanuensis Ellen K. Henriksen, professor Carl Angel og universitetslektor Cathrine W. Tellefsen ved UiO får 870 000 kroner til prosjektet  ReleKvant v/Studentaktiv forskning. Pengene fordeles over to år.
• Professor Peter Aleström ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Ås får 1,5 millioner kroner til forskningsprosjektet e-ZFbok som nytt undervisningskonsept. Pengene fordeles over tre år.
• Professor Aslak B. Buan, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim får 1,5 millioner kroner til StudForsk: program for studentaktive forskningsprosjekter ved Institutt for matematiske fag. Pengene fordeles over tre år.

Prosjektmidlene skal brukes til å utvikle prosjektene.

Har tenkt på dette i ti år

forskning.no spurte Olav Thon hvorfor han ikke har delt ut penger til forskning tidligere. Thon blir 92 år i år og har ingen livsarvinger.

- Jeg har tenkt på å gi penger til samfunnsnyttige formål i ti år, og kom til at det ikke finnes bedre måte å bruke pengene jeg har skapt enn å la dem komme samfunnet til gode. Men det var en rekke formaliteter med stiftelsen som måtte på plass, og som tok mye tid.

- Før 2013 var jeg mest opptatt av forretningsdriften, sier Thon. Han er godt fornøyd med årets tildelinger og håper de kan komme til nytte.

Olav Thon hadde før opprettelsen av stiftelsen en ligningsformue på 5,5 milliarder kroner i 2010. Ifølge Kapital var han i realiteten god for 21 milliarder. 

Styremedlem Sissel Berdal Haga oppfordrer spesielt høyskolene til å søke mer.

- Vi vil også gjerne gi til høyskoleprosjekter, men de virker mer beskjedne med å søke og nominere i forhold til universitetene, sier hun til forskning.no.

Romturismen er i sin spede barndom. De eneste privatpersonene som har hatt mulighet til å tilbringe tid i verdensrommet, er søkkrike milliardærer som har blitt med russiske oppdrag til den internasjonale romstasjonen. Disse turene har kostet mellom 20 og 40 millioner dollar.

Nystartede romturistselskaper som Virgin Galactic skal tilby korte svippturer opp i verdensrommet for en mye mindre sum, men ulykken i oktober i fjor under en testflygning har ført til at planene har blitt utsatt.

Uansett hvordan det står til med romturisme her på jorda, har NASA snekret sammen noen fantasifulle plakater, som reklamerer for turistopplevelsene man kan få på andre planeter. Disse planetene er så langt unna at vi bare kan glemme å besøke dem i nærmeste framtid.

• Les også: Eksoplaneter går feil vei

Eksoplanetene

Foreløpig vet vi om over 1800 bekreftede eksoplaneter, planeter i andre solsystemer i vår galakse. Disse planetene er så små og langt unna at det ikke har vært mulig å oppdage dem før teknologien ble god og følsom nok. Den første eksoplaneten ble oppdaget på slutten av 1980-tallet.

Plakatene til NASA må tas med en klype salt, siden vi vet svært lite om disse planetene. De har valgt ut tre interessante kandidater som har blitt illustrert, men forskere vet nesten ingenting om hvordan forholdene egentlig er på disse planetene.

• Les også: Slik skal vi finne nye planeter

Kepler -186f

Planetene har heller ikke fått noen ordentlige navn enda. Denne planeten ligger nesten 500 lysår fra jorden.

Kepler-186f er en eksoplaneten på størrelse med jorden, som går i bane inne i den beboelige sonen rundt sin egen stjerne. Dette er den sonen hvor det kan eksistere flytende vann og temperaturforholdene er tilnærmet like som på jorda, hvis planeten har en atmosfære som ligner på vår egen.

Kepler-186f er også den første eksoplaneten på størrelse med jorda som ble funnet i en beboelig sone.

Plakaten viser to turister som ser utover den røde vegetasjonen på planeten. Stjernen som denne planeten går i bane rundt, er en rød dverg. Stjernen lyser mye svakere enn vår egen sol, og er mye kaldere, og gir fra seg rødlig lys. Hvis det finnes planter på denne planeten, vil de ha utviklet seg under dette røde lyset, og vise et helt annet fargespekter enn jordas grønne planter.

HD 40307g

Planeten med det svært lite tiltalende navnet HD 40307g, ligger mye nærmere jorden enn Kepler-186f. Planeten er rundt 42 lysår unna.

Den er nesten åtte ganger mer massiv enn vår egen jord, og forholdene er ganske annerledes enn de er her. Plakaten spiller på den mye kraftigere tyngdekraften som er på en slik planet, men forskerne vet ikke om planeten har en steinoverflate, eller ligner mer på en liten gasskjempe, som Neptun eller Saturn.

Planeten ligger også innenfor den beboelige sonen, og hvis det har utviklet seg liv på denne planeten, vil det ha tilpasset seg til å tåle den sterke tyngdekraften. Levende vesener er sannsynligvis mye kraftigere bygd enn her på jorda.

Kepler-16b

Kepler-16b ligger rundt 200 lysår fra jorden, og hadde vært et spektakulært sted å besøke. Planeten går nemlig i bane rundt et dobbeltstjernesystem.

En stjerne som er litt mindre enn solen, og en rød dverg går i bane rundt hverandre. Planeten Kepler-16b går i bane rundt denne dobbeltstjernen.

Dermed ville du også kunne se to soler på himmelen, den ene lys og stor, den andre liten og rød.

Dette er foreløpig den eneste planeten vi vet om som går i bane rundt en dobbeltstjerne, og forskere trodde ikke at en planet kunne være så nærme en dobbeltstjerne, og samtidig ha en stabil bane.

Kepler-16b er sannsynligvis en gasskjempe, så sjansene for liv slik vi kjenner det er ikke så store. Reklameplakaten viser Kepler-16b som en steinplanet, sikkert fordi det ser bedre ut.

Utforskning

Disse planetene ligger så langt unna at vi ikke har noen fungerende teknologier som gjør det mulig å reise dit, verken for roboter eller mennesker.

Men NASA ser kanskje for seg en lysende framtid som interstellart reisebyrå, og det er sikkert nok av folk som hadde vært villige til å ta turen til disse fremmede klodene.

I tilegg til de 1800 eksoplanetene vi allerede vet om, er det flere tusen ubekreftede kandidater som kanskje har vist seg gjennom vitenskapelige instrumenter. Men vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten.

Sannsynligvis er det mange milliarder planeter i Melkeveien, vår egen galakse. Forskere anslår at det er mellom 100 og 400 milliarder stjerner i Melkeveien. Vår egen sol er en stjerne, og solen har åtte planeter i bane rundt seg selv.

Dermed kan det være et helt astronomisk antall med planeter der ute.

Godt nyttår kjære blogglesere!

2014 var et godt år for fiskeøgleforskning. Det fortalte jeg om på bloggen før jul, men det er faktisk mer å legge til. I desember rakk jeg nemlig også å overleve underveisrapporteringen til museet (hurra!) og jeg sendte den første artikkelen til et tidsskrift (3×3 hurra!). En doktorgrad er gjerne tre eller fire slike artikler, så hvis den første blir publisert har jeg tatt et langt steg i riktig retning. Jeg kommer selvfølgelig til å fortelle mer om innholdet i artikkelen når den kommer ut, som forhåpentligvis er til høsten. Den er resultatet av et spennende gruppearbeid der vi har satt sammen mye informasjon fra fossiler, steiner og mange kloke hoder.

Neste prosjekt er en ny tur for å studere flere utenlandske fiskeøgler. Om to uker drar jeg til England og de naturhistoriske museene i Cambridge og Leicester. Jeg har jo vært i England en tur før, høygravid i sommervær i Lyme Regis. Der er det funnet fiskeøgler blant annet fra tidlig jura (for eksempel Temnodontosaurus), men nå er det øvre jura som gjelder, siden det tross alt er det doktorgraden handler om.

I Love Actually nevner den britiske statsministeren Beatles, David Beckhams høyre (og venstre) fot og Harry Potter når han setter den amerikanske presidenten på plass med at Storbritannia har mye å være stolt av. Han kunne også nevnt Ophthalmosaurus icenicus. Jeg håper å se mye forskjellig på turen, men hovedmålet er å bli kjent med denne verdensberømte fiskeøgla. Den levde i midtre og øvre jura (164-150 millioner år siden), var omtrent fire meter lang og et tonn tung. Navnet betyr øyeøgle, og årsaken er at Ophthalmosaurus har det største øyet i forhold til kroppsstørrelse av alle dyr vi vet om. Øyeeplet ble beskyttet av en ring med plater, og forskere tror at øgla kunne se i veldig svakt lys og kanskje dykke dypt.

Ophthalmosaurus har også gitt navn til den yngste store gruppen med fiskeøgler: ophthalmosauridene, og det er den gruppen der vi tror alle Svalbard-øglene hører til. Nå lurer vi på hvor nært beslektet Mikkel og de andre er med Ophthalmosaurus.

Ophthalmosaurus er funnet i noe som heter Oxford Clay-formasjonen. Hva en formasjon? Jo, det er en enhet man bruker når man deler inn bergarter. En formasjon har en alder og inneholder stein som er annerledes enn steinen over og under. Oxford Clay er fra jura, og er synlig fra Dorset i sør til Yorkshire i nord. Særlig den nederste delen (som er den eldste) er veldig rik på store dyr, både fiskeøgler, svaneøgler, krokodiller, fisk og faktisk noen dinosaurer, samt mindre dyr som blekksprutene ammonitter og belemnitter. Disse fossilene har blitt samlet inn fra steinbrudd helt siden midten av 1800-tallet. Dette «steinbeltet» er nemlig ikke bare spennende for fossiljegere, den er også økonomisk viktig.

For meg gjenstår det å lese litt om riktig formasjon og riktig øgle, bestille noen togbilletter og pakke sekken. Og så er det ut på tur!

Lene

PS! Vi har fått laget en musikkvideo om utgravingsprosjektet på Svalbard, se og hør den her.