Posttraumatisk stresslidelse er en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser. 

Nå har amerikanske forskere funnet en tydelig, økt risiko for å utvikle diabetes 2 blant kvinner med denne psykiske lidelsen.

Den nye studien er basert på opplysninger fra en stor befolkningsstudie av amerikanske sykepleiere. Jo flere symptomer kvinnene hadde på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), desto større var risikoen for å få diabetes type 2.

Risikoen økte også mer for dem med de alvorligste symptomene.

Dataene ble samlet inn av forskere ved Universitetet i Columbia og Harvard School of Public Health.

Tolv prosent fikk diabetes 2

Fire prosent av sykepleierne var i gruppen som hadde rapportert om flest symptomer på posttraumatisk stresslidelse. Av disse hadde 12 prosent utviklet diabetes type 2 da de var blitt 60 år.

Til sammenligning utviklet syv prosent av kvinnene diabetes blant dem som ikke hadde noen symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

Dette er den tydeligste sammenhengen som hittil er funnet mellom PTSD og diabetes type 2.

• Les også: Kurerte diabetes 2 hos mus

Antidepressiva og fedme 

Likevel er diabetes sterkere forbundet med andre forhold. Bruk av antidepressiva og økt kroppsmasseindeks utgjorde nesten halvparten av den økte risikoen for diabetes type 2, med henholdsvis 34 prosent og 14 prosent.

På den andre siden fant forskerne ingen kobling mellom diabetes og røyking, kvaliteten på kostholdet, alkoholinntak eller psykisk aktivitet.  

-  Kvinner med PTSD og helsearbeiderere som behandler dem, bør være oppmerksomme på at disse kvinnene har økt risiko for diabetes, sier forsker  Andrea L. Roberts ved institutt for sosialvitenskap ved Harvard School of Public Health.

• Les også: Stress gir økt risiko for diabetes hos menn

Kvinner mer utsatt for traumer

Ifølge studien vil ni av hundre kvinner få posttraumatisk stressyndrom i løpet av livet. Kvinner har dobbelt så stor risiko som menn for å få lidelsen.

Kvinner er også mer utsatt for å oppleve traumatiske hendelser som voldtekt, som fører med seg en høyere risiko for å få lidelsen, påpeker forskerne.

-  Posttraumatisk stresslidelse er ikke bare ødeleggende for den psykiske helsen, men den påvirker også den fysiske helsen. Den øker risikoen for hjertekarsykdommer, diabetes og fedme, sier studiens forfatter Karestan C. Koenen, forsker og professor i epidemologi ved Mailman School of Public Health ved Universitetet i Columbia.

Kan også gi fedme

Studien bygger på tidligere funn av forskerne, blant annet en studie fra 2013 hvor de rapporterte en sammenheng mellom posttraumatisk stresslidelse og fedme. Tidligere studier har funnet en kobling mellom psykiske sykdommer som ulike angstlidelser, og type 2 diabetes.

Forskerne kan ikke si hva som er årsaken til sammenhengen. De mener mer forskning er nødvendig for å identifisere koblingen mellom posttraumatisk lidelse og type 2 diabetes. 

Men de foreslår at biokjemiske endringer eller adferdsendringer som søvnforstyrrelser, kan være nøkkelen. 

Flere tidligere studier har vist at diabetes 2 kan kureres med kosthold.

Kilde:

Andrea L.Roberts m. fl.: Posttraumatic Stress Disorder and Incidence of Type 2 Diabetes Mellitus in a Sample of WomenA 22-Year Longitudinal Study. JAMA Psychiatry, online 7. January, 2015. doi:10.100. Sammendrag.

I 2007 vedtok bystyret i Trondheim å sette i gang Menn i helse for å rekruttere flere menn inn i omsorgstjenesten. Målgruppen var menn mellom 26 og 55 år som var arbeidssøkende og hadde rett til ytelser fra Nav.

Den første store kampanjen fant sted våren 2011, med massiv promotering og markedsføring over hele byen.

I begynnelsen ble mennene som søkte seg til prosjektet tilbudt åtte ukers praksis i hjemmetjeneste eller sykehjem, for å avdekke om dette var noe de ville satse på. Per juni 2014 er det totalt 510 menn som har søkt om plass i trøndelagsfylkene. Av dem er over 150 tildelt praksisplass, og rundt 90 har påbegynt utdanning.

Våren 2013 ble innholdet i prosjektet noe endret, fra kun å tilby åtte ukers praksis, til å bli tilbudt et helt utdanningsløp.

Lanseres i hele landet

Nå skal prosjektet startes opp i mange av landets kommuner, og det vil være verdifullt for etterfølgerne å vite hvorfor nettopp Menn i helse har lyktes så bra.

– Suksessen ligger i gruppedynamikken som oppstår blant helserekruttene. Men også prosjektlederens kreative evner er helt avgjørende.

Det forteller Siv-Mari Forsmark og Siri Ramberg Stav, som nylig levert en masteroppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

– Studien peker på hvor viktig det er å finne den rette personen til å lede prosjektet. Dette kan ikke bare kopieres, sier førsteamanuensis Knut Arne Hovdal ved HiNT, som har vært veilder for masterstudentene.

Hovdal mener at årsaken til at Trondheim kommune har lyktes såpass bra med sitt rekrutteringsprosjekt, er nettopp det faktum at prosjektlederen har våget å tenke nye tanker, samtidig som han strategisk har bygd et nettverk der deltakerne har blitt smittet av den samme entusiasmen.

– Og det handler om lagbygging. Derfor er det veldig viktig at man jobber målrettet for å finne prosjektledere som evner å jobbe strategisk samtidig som de er uredde, sier han.

Gruppedynamikk

Forsmark og Stav har fulgt rekruttene i Menn i helse i over et år, og har sett på nært hold hvordan gruppedynamikken bidrar positivt.

– Det er tydelig at fellesskapsfølelsen er avgjørende. Helserekruttene har en sterkt tro på prosjektet, og de løfter hverandre fram for å nå målene og komme seg gjennom praksis, skole og læretid, sier Stav.

Hun peker blant annet på et eksempel hvor en rekrutt slet både med motivasjonen og det å lykkes med sine skriftlige presentasjoner.

– De andre tre på gruppen hjalp han og støttet han opp, slik at han kom seg gjennom, sier Stav.

De forteller også om menn de har intervjuet som sier at de har opplevd et voldsomt løft gjennom å være med i Menn i helse.

– En som hadde jobbet som renovatør på en søppelbil, fortalte at han ble møtt av undring og fordommer fra sine kamerater over at han valgte å satse på helsesektoren og en hverdag med vasking av «tiss og bæsj fra eldre».

– Selv så han slettes ikke på det som noe problem, men opplevde derimot en voldsom glede gjennom å få bety noe for andre mennesker, sier Forsmark.

Den kreative prosjektlederen

En kreativ prosjektleder og arbeidsgivere som legger til rette for prosjektlederen har også vært en viktig faktor.

– Prosjektleder har gått egne og utradisjonelle veier for å nå målene. Videre ser vi at arbeidsgivers tilrettelegging for prosjektleder har vært viktig. Trondheim kommune har vært en modig organisasjon som har våget å gi prosjektleder stor grad av frihet, sier Forsmark.

Det tredje området de peker på som avgjørende er prosjektlederens strategiske og kommunikative evner.

– Prosjektleder har formidlet prosjektet både gjennom media og formelle kanaler slik at begrepet Menn i helse er blitt godt kjent, spesielt i Trondheim. Men etter hvert også i hele landet. Denne evnen til strategisk å kommunisere ut dette rekrutteringsprosjektet er et viktig funn, legger Forsmark til.

Med Støre på TV

I sitt arbeid med å kommunisere prosjektet ut, har prosjektlederen brukt en kreativitet som førte til medieomtale, profileringsklær, billedkalendere, julekort, egne reklamefilmer og innslag på TV der tidligere helseminister Jonas Gahr Støre stilte til intervju med Menn i helse-genser.

Våren 2011 var det omtrent umulig for folk i Trondheim å unngå å legge merke til Menn i helse. Busskur ble utsmykket med postere i helveggformat, drosjene kjørte rundt med «Menn søkes»-plakater, og ansatte i Trondheim kommune gikk rundt med blå T-skjorter som reklamerte for Menn i helse.

Med en smarttelefon og oppkobling til jobbens datasystemer kan du jobbe når som helst og hvor som helst, fra sofaen hjemme om kvelden like gjerne som fra kontorpulten midt på dagen. Men er den konstante tilgangen til e-post og andre verktøy en velsignelse eller en forbannelse? Du har kanskje full frihet, men aldri fri.

Svensk forskning har tidligere vist at ny teknologi fører til sterke sosiale normer om å være tilgjengelig, noe som bidrar til at vi jobber mer på fritida uten å få mer betalt.

I typiske kontorjobber, eller white-collar-yrker som de blir kalt på engelsk, er det flest negative konsekvenser av konstant jobbtilgjengelighet. I hvert fall for deg personlig.

Det konkluderer britiske forskere etter å ha gått gjennom en rekke studier.

– Det å være påkoblet kan øke fleksibilitet og effektivitet ved første øyekast, men i det lange løp kan det føre til lengre arbeidsdager og være skadelig for velvære på grunn av stress og en dårlig balanse mellom arbeid og fritid, sier doktorgradsstipendiat Svenja Schlachter ved University of Surrey i en pressemelding.

Sprikende forskning

Teknologien er relativt ny, men det har etter hvert kommet en del forskning på mulige heldige og uheldige følger av bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi utenfor jobben. Resultatene er svært sprikende.

• Les også: Glem jobben på fritiden!

Den nye samlestudien er en systematisk gjennomgang av 63 engelskspråklige studier på temaet fra 1992 til i dag, innen næringslivsforskning, psykologi og andre samfunnsfag. De fleste studiene ble gjort i Nord-Amerika, til sammen tar de for seg rundt 50 000 ansatte.

Forskerne delte inn studiene i fire områder som teknologien kunne påvirke:

• Individet
• Arbeidstakeren
• Balansen mellom jobb og fritid
• Tidsbruk

Vinner mer profesjonelt

For enkeltpersoner var det flest negative effekter, mange oppga økt stress og dårligere helse. Noen få studier pekte imidlertid på positive sider ved det å være påkoblet når det passer, som at du kan bli mindre stresset når du får unna oppgaver.

Det går ut over fritida når det blir uklare grenser mellom jobb og fritid. De færreste studiene fant at folk drar nytte av fleksibiliteten.

• Les også: Dårlig tid? Få samboer, men ikke barn

Det blir også ofte lengre arbeidsdager. Det er et paradoks knyttet til teknologien som skulle hjelpe oss med å bli mer fleksible, skriver forskerne. Du har flere muligheter til å dra hjem til familien, men mange rapporterer at de bruker mindre tid på familien likevel.

Profesjonelt ser de ansatte ut til å ha mer å vinne på det å være påkoblet utenfor arbeidsplassen. De får blant annet mer autonomi, presterer bedre på jobb, og nyter økt prestisje blant kolleger. Men det er også uheldige følger her, som større arbeidsmengde, mindre selvstendighet og at de føler seg presset til å bruke teknologien.

– Ikke forby e-post

Det var en del begrensninger ved studiene, de fleste var av middels kvalitet, skriver de britiske forskerne. Studiene kan ikke slå fast noe om effekten av teknologibruken ettersom de bare undersøker ett tidspunkt, ikke før og etter anskaffelse av for eksempel en smarttelefon. Og det er brukerne selv som vurderer hvordan teknologien påvirker livene deres.

• Les også: E-postsjekk distraherer

Vi må tenke nytt om det å være tilkoblet jobb hele døgnet, mener forskerne. Fordi arbeidstakere er forskjellige og teknologien kan være både nyttig og skadelig, må bruken tilpasses den enkelte. Det er for eksempel ingen vits i å forby e-post utenom arbeidstida for alle ansatte, slik noen selskaper har gjort, skriver de.

Viktig kvalitetstid alene

I en annen studie fant en av de britiske forskerne at kvalitetstid med oss selv, alenetid, er viktig for trivsel både hjemme og på jobb.

18 arbeidstakere skrev dagbok i én måned om sine opplevelser av alenetid, og 344 personer svarte på et spørreskjema om balansen mellom arbeid og fritid, familieforhold, engasjement på jobben og tilfredshet med livet.

Det er ulikt hva folk ser på som alenetid, noen finner den mens de tar oppvasken. Uansett er alenetid verdifull på flere måter, fant forskerne.

– Om folk bruker tid på å lade batteriene og opplever den tida som kvalitetstid, får de bedre psykisk velvære og familieforhold, og gjør det bedre på jobben, sier forsker Almuth McDowall i en pressemelding.

Referanser:

Svenja Schlachter m.fl.: Staying switched on during non-work time. Reviewing consequences for employees. Paper presentert på årskonferansen til The British Psychological Society’s Division of Occupational Psychology. Glasgow, Scotland, 8. januar 2015.

Almuth McDowal og Andy Clayton: Having ‘me-time’ to recover from work – quality over quantity? Paper presentert på årskonferansen til The British Psychological Society’s Division of Occupational Psychology. Glasgow, Scotland, 8. januar 2015.

Hvor gamle var kvinnene da de fikk sitt første barn, og sitt siste? Hvor mange år gikk det mellom hver barnefødsel og hvor mange av barna overlevde? Og hvor mange av disse barna ble i sin tur gift og fikk barn?

Svarene på disse spørsmålene har Gine Roll Skjærvø forsøkt å finne i kirkebøker fra perioden 1750 til 1900.

Informasjon om over 9000 personer er registrert i de kirkebøkene hun har undersøkt.

En del av denne informasjonen ble sammenlignet med miljøfaktorer, blant annet solaktivitet.

Ett av funnene Skjærvø og hennes kolleger ved NTNU gjorde var at barn født i år med mye sol hadde en høyere sannsynlighet for å dø, sammenlignet med barn som ble født i år med mindre solaktivitet.

Mest sol hvert ellevte år

Studien viser at barn født i år med mye sol levde i gjennomsnitt 5,2 år kortere enn andre barn. Størst var sannsynligheten for å dø i løpet av de første to leveårene.

Barn som ble født i år med mye sol og overlevde, fikk også i sin tur færre egne barn, som igjen fødte færre barn enn andre. Dette viser at den økte UV-strålingen hadde effekt gjennom generasjoner.

Skjærvø har brukt informasjon om antall solflekker som en indikasjon på hvor mye UV-stråling det var et gitt år. Antall solflekker har blitt målt til å øke hvert ellevte år, noe som gir mer UV-stråling på jorda disse årene.

UV-stråling kan ha positive effekter på menneskers D-vitamin-nivå, samtidig som det kan gi reduksjon av vitamin B9, også kjent som folat. Det er kjent at lavt folatnivå under graviditet har sammenheng med høyere barnedødelighet.  

Mest sol i lavstatusfamilier

Studien viser at det var familiene med lavest status som ble mest påvirket av UV-strålingen.

Forskerne tror dette kan ha sammenheng med at tidsperioden som de studerte, var en tid med tydelige klasseskiller i Norge, og spesielt i jordbruksområder. Kvinnene som jobbet på jordene var mer utsatt for sol enn andre kvinner.

I fremtiden forventes det økt UV-stråling som et resultat av klimaendringer og variasjoner i ozonlaget. Samtidig har det skjedd mange samfunnsmessige endringer siden 1900-tallet.

Likevel oppfordrer NTNU-forskeren til forsiktighet i tolkningen av resultatene:

– Det er nok mange faktorer som spiller inn, men vi har klart å måle en langtidseffekt over generasjoner. Konklusjonen i vår studie er at du ikke bør sole deg hvis du er gravid og vil ha mange barnebarn, sier Skjærvø.

Forskerne er spesielt bekymret for folk med lys hud som flytter til varmere strøk med mye sol.

Referanse:

Skjærvø, GR, m.fl. Solar acitivity during fetal life and reproductive success in men and women. Proceedings B, volum: 282 nr: 1801, 2014. DOI: 10.1098/rspb.2014.2032

Grønlandskvalen er den nest størst av kvalane, og er også det pattedyret som lever lengst. Han kan bli heile 200 år. Samtidig har forskarar også rapportert at arten svært sjeldan får kreft.

Kva er kvalens oppskrift på eit så langt og sjukdomsfritt liv?

Dette spørsmålet har eit internasjonalt team av forskarar forsøkt å finne svaret på ved å kartlegge og studere arvematerialet til kvalen. Arvematerialet er no publisert og gjort tilgjengeleg for andre forskarar.

Noko av det forskarane fann var ei forbetra evne til å reparere feil i DNA, og mekanismar for å førebyggje oppsamling av DNA-feil gjennom livsløpet.

– Ved å kartlegge nye reparasjonsmekanismar håpar vi å forstå kva som er løyndommen for å leve lengre og friskare liv og ta i bruk denne kunnskapen til å forbetre menneskeleg helse, fortel ein av forskarane bak studien, Joao Pedro de Magalhaes ved University of Liverpool, til NRK.

• Les også: Kulde gav rundorm lengre liv
• Les også: Ungdomskjelde blant ti beste gjennombrot i 2014

– Interessant arbeid

– Dette er eit interessant arbeid som vil vere av interesse både for kreftforskarar, evolusjonsforskarar og aldringsforskarar, fortel professor Hans Krokan ved NTNU til NRK.no. Han har ikkje vore involvert i studien.

Krokan trur vi kan lære noko frå dette, sjølv om forskarane bak rapporten eigentleg ikkje har bevist noko enno, men bare påvist moglege samanhengar.

Han peiker blant anna på nokre endringar i gen som kan føre til endra veksthastigheit og kanskje meir langsam utvikling. Dette kan igjen kanskje auke livslengda.

– Det er kjent frå før hos nokre dyr at redusert energiinntak fører til mindre vekst og lågare metabolisme og auka livslengd, fortel Krokan.

Han trur det sannsynlegvis vil vise seg å vere meir omfattande evolusjonsmessig endring som til saman bidrar til auka levealder hos kvalen.

• Les også: Kan god sæd gi langt liv?

Uetisk?

– Ville det ikkje vere øydeleggande for jorda om miliardar av menneske levde like lenge som grønlandskvalen?

– Det kan sjølvsagt synest uetisk å fylle opp ei allereie overfylt jord. På den andre sida vil det også synest uetisk ikkje å gi menneske gode levevilkår og god helse, viss ein kan det, meiner Krokan.

– Den etiske løysinga er vel ein berekraftig levemåte, godt helsevesen og sosial likheit.

I 2018 skal den private romorganisasjonen Mars One sende sin første ubemannede romsonde til Mars . Nå har oppdraget Seed vunnet konkurransen om å bli det vitenskapelige eksperimentet som skal være med på turen. 

Plantedyrking

Seed vant universitetskonkurransen til Mars One, hvor mange forskjellige universiteter konkurrerte med ulike forslag til vitenskapelige eksperimenter som skulle bli med til Mars. 

Det vinnende oppdraget går ut på å frakte plantefrø til den røde planeten. Frøene skal plantes og dyrkes fram i små beholdere, og forskerne skal kunne overvåke plantenes vekst fra jorden.

Det lille eksperimentet skal være med på romsonden til Mars One, som skal bygges av Lockheed Martin, og være basert på NASAs Phoenix-sonde som landet på Mars i 2008.

Denne sonden skal også teste ut forskjellige teknikker som framtidige kolonister trenger på Mars.

Mars One er en privat romorganisasjon og har det ekstremt ambisiøse målet om å etablere en permanent koloni på Mars om ti år, innen 2025. Hele prosjektet er privat, og hvis de lykkes, vil de også få æren av å sette det første mennesket på Mars.

– Det er rart om de klarer fristene

Terje Wahl er avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, og samarbeider mye med de store, internasjonale romfartsorganisasjonene, som den Europeiske Romfartsorganisasjonen (ESA).

– Jeg synes det høres veldig rart ut at Mars One skal være der allerede i 2018, da må de ha gjort et stort utviklingsarbeid vi ikke vet så mye om, sier Wahl.

Selv om de skal basere sitt første oppdrag på NASAs Phoenix-lander, vil det bli veldig dyrt, tror Wahl.

– Det var dyrt for NASA, og det kommer til å bli dyrt for Mars One også, selv om de kan spare penger ved å bruke en design som allerede eksisterer.

Men hvis de skal sette det første mennesket på Mars, kommer det til å koste.

– Det er det jo ingen som har gjort før, så da må de pløye ny grunn, noe som er veldig dyrt.

Han synes det er veldig bra med private romfartsinitiativ som fører til teknologiske nyvinninger, som for eksempel SpaceX og Virgin Galactic.

– Det er litt uklart om hva slags nyvinninger Mars One skal komme med, som gjør det mulig at de skal komme seg i mål med så lite tid og penger. Der er det en del skepsis, slik jeg ser det.

Han forteller også er et moralsk problem, siden astronautene drar på en enveistur til Mars. De store romfartsorganisasjonene vil foreløpig ikke gjøre dette.

– Men det er veldig bra om Mars One vil bidra til vitenskapen ved å sende opp frø på Mars, og det er spennende med nye ideer og perspektiver, sier Wahl.

• Les også: Små steg mot koloniseringen av verdensrommet

Kolonien

Dette er også noe av begrunnelsen for at Seed ble valgt som det første eksperimentet til Mars One. I en pressemelding på Mars One sine hjemmesider, hevder de at Seed kan bidra til utviklingen av livsstøttesystemer, og at oppdraget kan øke kunnskapen om plantedyrking på Mars.

Sannsynligvis kommer Seed til å dyrke fram vårskrinneblomst (Arabidopsis thaliana), som er en såkalt modellplante. Den har blitt brukt i alle mulige slags planteeksperimenter, siden alle vårskrinneblomstens gener har blitt kartlagt.

Plantedyrking kan bli svært viktig ved en framtidig Mars-koloni. Hvis de faktisk skal klare å etablere en permanent base på Mars, må astronautene deres ha tilgang til vann, mat og oksygen.

Hvis det går an å lage et veksthus med planter, hvor vannet, luften og næringsstoffene går rundt og rundt i et lukket kretsløp, vil det være et stort pluss på en Mars-base.

Det er enda ikke helt klart hvordan Mars One skal takle alle de praktiske utfordringene ved å overleve på en annen planet, men de hevder at det skal være mulig med dagens teknologi.

Ifølge hjemmesidene til Mars One skal vannet bli trukket ut av jorden på Mars, som sannsynligvis inneholder ispartikler. Vannet kan også brukes til å produsere oksygen.

Under kan du se en introduksjonsvideo om Mars One-prosjektet. Den er noen år gammel, så tidslinjen er litt utdatert. 

Realistisk?

Mars One har alltid hatt en svært ambisiøs framdriftsplan i forhold til de store, statlige romorganisasjonene, siden prosjektet ble annonsert i 2012. Den første ubemannede ferden skulle egentlig finne sted i 2016. Dette har nå blitt flyttet til 2018, mens det første bemannede oppdraget har blitt flyttet fra 2023 til 2025.

Planen er også å sende opp flere ubemannede oppdrag i begynnelsen av 2020-årene. Her skal deler av basen sendes opp, sammen med rovere som skal sette basen sammen. Dermed skal det være klart til astronautene lander.

I fjor høst gjorde MIT-forskere en uavhengig vurdering av Mars One-ekspedisjonen, for å prøve å finne ut hvor gjennomførbar denne planen egentlig er.

Forskerne mener at Mars One har en veldig uortodoks oppdragsstruktur, i forhold til mer konservativ utforskning av verdensrommet.

Dermed vil det også være mange usikkerhetsmomenter i et slikt oppdrag, blant annet om teknologien som skal gjøre det mulig å utvinne vann, luft og gass fra jorden på Mars, er klar til bruk. Dette kalles In-situ Resource Utilization (ISRU).

Et av problemene som den forskningsrapporten avdekket, er at oksygennivåene i leveområdene vil bli for høye. Hvis astronautene bare skal leve av frukt og grønt som dyrkes i habitatet, vil dette blant annet skape brannfarlige forhold inne i kolonien.

Derfor må det finnes opp en eller annen form for oksygenfjerning, som forskerne hevder ennå ikke finnes for bruk i verdensrommet.

Ifølge forskerne vil det første bemannede oppdraget til Mars koste 4,5 milliarder dollar, og trenge 15 oppskytninger med Falcon Heavy-raketter. Dette er det mest optimistiske anslaget.

I dette forslaget har oppdraget også bare med seg reservedeler til ISRU-systemet og livstøtte- og klimakontrollsystemene, som de hovedsakelig har undersøkt i denne rapporten.  Forskerne sier at flere analyser trengs for å undersøke hvordan for eksempel kraft- og kommunikasjonssystemene kommer til å oppføre seg over tid.

Samtidig sier de at tallene er basert på nåværende teknologi, og den begrensede mengden med informasjon om Mars One-programmet som forskerne har. De mener blant annet at ISRU-teknologien trenger mer utvikling, og framskritt i teknologien, eller billigere oppskytninger kan redusere kostnaden og massen til Mars-oppdraget.

Reality-TV og penger

Mars One har fått mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet på grunn av den uortodokse måten de velger ut sine astronauter. Turen er også bare én vei, og astronautene må være foreberedt på å leve resten av livene sine på Mars.

Folk over hele verden kunne melde seg på, og Mars One fikk 200 000 søkere. Etter flere utvelgelsesrunder skal en liten gruppe av disse skal stå igjen, og forhåpentligvis bli de første Mars-kolonistene.

Norske Robin André Ingebretsen er blant de rundt 700 utvalgte som er igjen.

Hele greia skal blant annet finansieres av donasjoner, men mesteparten av finansieringen skal midlertidig komme fra salg av rettighetene til et reality-TV-program, som skal dokumentere astronautenes trening, oppskytning og første år på Mars.

På hjemmesidene til Mars One kan man se at de har samlet inn rundt 760 000 dollar til nå.

Ellers er Mars Ones toppledelse ganske hemmelighetsfulle om deres finansielle muskler. Da grunnlegger Bas Lansdorp var på besøk i Norge i fjør høst, ville han ikke si hvor mye penger de hadde i kassen.

– Vi har fått inn nok penger til at vi kan drive etter tidsplanen, sa Lansdorp til Stavanger Aftenblad i september i fjor.

Seks milliarder

Mars One anslår at hele oppdraget kommer til å koste rundt seks milliarder dollar. Selv om dette er mye penger, er det småtteri i forhold til hva slags summer NASAs Orion-program kommer til å koste.

Orion er NASAs nye bemannede romskip, og romorganisasjonen tar sikte på å sende et menneske til Mars i løpet av 2030-årene.

Den amerikanske riksrevisjonen estimerer at Orion-programmet kommer til å ha kostet staten mellom 19 og 22 milliarder dollar, etter at Orion gjennomfører sin første bemannede romferd i 2021, ifølge LA Times. De mener det er svært vanskelig å si hvor mye hele programmet vil koste, inkludert en Mars-tur med Orion.

Samtidig er ikke Mars One og NASA nødvendigvis sammenlignbare på alle områder, og det blir spennende og se hva som kommer til å skje i løpet av de neste årene.

Referanser:

Wired – om Mars One

Sydney Do mfl: An independent assessment of the technical feasibility of the Mars One mission plan, International Astronautical Federation,september 2014 (pdf)