Archive for January 29, 2015

Mindre risiko for dødfødsler hos prøverørsbarn

Studien, som er publisert i tidsskriftet Human Reproduction, baserer seg på data fra 92 000 prøverørsbarn fra Norge, Danmark, Finland og Sverige født i perioden 1988-2007.

Forskerne bak artikkelen har sammenlignet prøverørsbarna med nesten 500 000 barn som ble unnfanget på naturlig vis, skriver Dagens Medisin.

– Vi ser at risikoen for dødfødsel og død i første leveår er blitt redusert for IVF-barna i løpet av disse 20 årene, sier medforfatter i studien, Liv Bente Romundstad.

Risikoreduksjonen gjelder både for tvillinger og enkeltfødte. Nedgangen i dødfødsler skyldes blant annet færre tvillingsvangerskap, ifølge studien.

– De siste årene har vi i større grad satt tilbake ett i stedet for to egg. Tvillingsvangerskap innebærer større risiko for barna, og endring i denne praksisen har vært viktig for barnas helse, sier Romundstad.

NTNU kan bli landets største universitet

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Sterke opplevelser kan gjøre at vi husker små detaljer

I løpet av en vanlig dag blir vi utsatt for en enorm mengde informasjon. Hvilken farge på skoene hadde kollegaen din? Hvor mange mennesker stod det på bussholdeplassen i dag morges? Dette er bare eksempler på informasjon som er egentlig helt unødvendig å huske, derfor gjør det vi det også sjeldent.

Men hvis det skjer noe uforutsett, en ulykke eller noe dramatisk, kan også de ubetydelige minnene feste seg til hukommelsen på en helt annen måte enn til vanlig. Dermed kan man kanskje plutselig huske uviktige detaljer som skjedde i tiden rundt en traumatisk opplevelse.

En ny studie i tidsskriftet Nature har undersøkt om dette fenomenet faktisk er reelt, og om det kan måles i et eksperiment. Ifølge studien har denne effekten aldri blitt testet før hos mennesker, og forskerne fant tegn på at det kan være noe i dette.

– Denne studien gir indikasjoner på en spesiell type retroaktiv framhevelse i hukommelsen, sier forsker Daniel Schacter ved Harvard til New York Times. Han var ikke med på studien.

Støt og følelser

Folk har større grunn til å huske små detaljer i sammenheng med en heftig opplevelse, fordi denne informasjonen kan plutselig være nyttig for å kunne kontrollere og kanskje forutsi lignende hendelser i framtiden, ifølge forskerne bak studien.

Men naturlig nok vet vi ikke når en slik hendelse eller ulykke kommer til å skje. Dermed er det viktig at tilsynelatende ubetydelige detaljer blir midlertidig lagret, i tilfelle informasjonen kommer til å bli nyttig i nærmeste framtid. Forskerne ville teste om hukommelsen vår driver med mellomlagring, i tilfelle det skjer noe.

Forsøkspersonene kunne ikke utsettes for traumatiske hendelser, men forskerne brukte milde elektriske støt for å provosere fram en uvanlig opplevelse.

Verktøy og dyr

Over 100 personer deltok i studien, hvor de skulle se på forskjellige bilderekker, med 60 bilder i hver rekke. I første omgang fikk de ikke støt, og så 30 bilder av verktøy og 30 bilder av dyr i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne skulle kategorisere bildene som enten dyr eller verktøy.

I neste bildeserie var forsøkspersonene delt inn i to grupper, og fikk se en ny rekke med 60 bilder av dyr og verktøy. Den ene gruppen fikk støt nesten hver gang de så et dyr, og den andre gruppen fikk støt ved nesten hvert bilde av verktøy.

Forsøkspersonene ble så overrasket med hukommelsesprøver som de ikke var forberedt på. Prøven skulle teste hvor godt de husket bildene, spesielt fra den første serien hvor de ikke fikk noe støt. Noen fikk prøven rett etter eksperimentet, noen fikk prøven mange timer senere, mens andre fikk prøven dagen etter.

Minnene kom senere

Det var ingen spesielle utslag blant de som fikk prøven med en gang. Men de som tok prøven på et senere tidspunkt hadde klarere hukommelse.

Forsøkspersonene husket rundt syv prosent flere ting fra den samme kategorien som også hadde gitt dem støt. For eksempel hadde de som hadde fått støt i forbindelse med dyrebilder, også husket flere av dyrene som var avbildet.

Dermed tror forskerne dette tyder på at hjernen faktisk ukritisk lagrer informasjon som så kan bli tilført større viktighet, og dermed huskes bedre.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt dette fenomenet. Denne utvelgelsen skjer tydeligvis ikke med en gang, siden hukommelsestesten som ble gitt rett etter eksperimentet ikke ga noe utslag.

Forskerne mener at resultatene også gir støtte til teorien om at vi har en adaptiv hukommelse. Denne teorien bygger på at hukommelse har tilpassende funksjon, slik hukommelsens oppgave er å bruke tidligere erfaringer til å planlegge og takle framtidige hendelser.

Denne teorien sier at hukommelsen ikke har så stor evolusjonær nytte hvis den bare er for å huske tidligere hendelser.

Referanse:

Dunsmoore mfl: Emotional learning selectively and retroactively strengthens memories for related events. Nature, Januar 2015. doi:10.1038/nature14106

Mange berørt av bibliotek-sårbarhet

I går kunngjorde sikkerhetsselskapet Qualys oppdagelsen av en kritisk sårbarhet i GNU C Library (glibc), et bibliotek som benyttes i svært mye programvare, både til Linux og andre operativsystemer. Sårbarheten skyldes en buffer-overflytsfeil i funksjonen __nss_hostname_digits_dots(). Sårbarheten er tilgjengelig både lokalt og via nettverk via gethostbyname*()-funksjonene i biblioteket og har fått navnet «GHOST», en forkortelse av «gethost*»-navnet.

Qualys har studert sårbarheten nærmere og utviklet et fungerende konseptbevis som via e-postserveren Exim omgå all beskyttelsestiltak på både 32- og 64-bits systemer. Selskapet vil utgi angrepskoden som en modul til Metasploit i nær framtid.

Ifølge sikkerhetsvarselet fra Qualys skal sårbarheten ha blitt innført glibc i versjon 2.2, som ble utgitt den 10. november 2000.

Kom i 2013
Det spesielle med dette tilfellet, er at en sikkerhetsfiks har vært tilgjengelig siden 21. mai 2013, da glibc-2.18 ble utgitt. Problemet er bare at feilen ikke har blitt ansett som en sikkerhetstrussel før nå, noe som innebærer at flere av de stabile Linux-distribusjonene med langsiktig support, for eksempel Debian 7 (wheezy), Red Hat Enterprise Linux 6 & 7, CentOS 6 & 7, samt Ubuntu 12.04, ikke har blitt oppdatert.

Mange av de mer ordinære Linux-distribusjonene har derimot blitt oppdatert for lenge siden.

Den offisielle avsløringen av sårbarheten skjedde samtidig som at de berørte distributørene skal ha kommet med sikkerhetsfikser. Men ifølge Qualys skal noe informasjon om sårbarheten ha lukket ut noen timer i forveien.

Mislyktes
I en senere melding opplyser Qualys at selskapet har forsøkt å utnytte sårbarheten via mye annen utbredt programvare, inkludert Apache, Dovecot, MySQL, nginx, Samba og Sendmail. Men selskapet har ikke lykkes i å utløse overflytsfeilen via disse.

Mer informasjon om sårbarheten finnes her.

Omstart?
Fordi Qualys planlegger å utgi sårbarheten så snart selskapet mener at minst halvparten av de berørte maskinene har blitt patchet, bør man installere sikkerhetsoppdateringen så snart som mulig.

Det er dog ikke nok å installere oppdateringen. Alle kjørende prosesser som benytter biblioteket må restartes. For mange vil det enkleste og sikreste være å restarte hele systemet. Digi.no kjenner til at minst ett norsk webhotell varslet kundene om en omstart av maskinparken i natt.

– Nye kutt hos Sony

Japanske Nikkei skriver at Sony kommer til å kutte ytterligere 1000 stillinger fra sin mobilavdeling, i et nytt forsøk på å redde segmentets økonomi.

Kuttene skal gjelde først og fremst selskapets europeiske og kinesiske kontorer.

Nedbemanningen kommer i tillegg til kuttene som ble kunngjort i oktober i fjor, og som da også omfattet 1000 stillinger, i hovedsak i mobilavdelingen til Sony.

Alt i alt skal planen være å redusere arbeidskraften i selskapets mobilavdeling til 5000 ansatte innen mars 2016. Dette er en reduksjon på 30 prosent.

Det ventes at Sony vil bekrefte kuttene når de legger frem sine kvartalstall den 4. februar.

Det er ingen hemmelighet at Sony har hatt store problemer med sine smartmobiler, som til tross for god mottakelse har vært under knallhardt press fra Apple, Samsung og rimelige kinesiske modeller.

Målet er at mobilavdelingen til Sony skal tjene penger innen 2016, men i mellomtiden forventes det tap. Man regner med at avdelingen vil vise til et tap på rundt 200 milliarder yen i dette finansår, og fortsatt tape penger neste finansår. Det anslås også at antallet solgte smartmobiler dette finansåret vil ligge på 41 millioner enheter, ni millioner mindre enn det opprinnelige målet.

Sony-sjefen Kaz Hirai har allerede snakket om at selskapets TV- og mobilavdelinger vil måtte drives «med forsiktighet» i tiden fremover, mens spillkonsoll- og kameraavdelingene til Sony gjør det godt.

Enorm vekst for Apple

Apple presenterte sine kvartalstall i natt, og de er imponerende.

Selskapets forrige kvartal var deres beste noensinne, med 74,6 milliarder dollar i inntekter, godt over hva selskapet selv hadde forventet.

Sammenlignet med samme kvartal ett år tidligere utgjør det en vekst på 30 prosent, sa Apple-sjefen Tim Cook. Apples egne forventninger lå på rundt 63,5 milliarder, og Wall Street hadde ventet inntekter på 67,50 milliarder dollar.

Ikke nok med dette, selskapets profitt lå på 18,4 milliarder dollar for kvartalet, noe som skal være det største for noe selskap, noensinne.

Det er, ikke overraskende, iPhone som er den store vinneren. 74,5 millioner iPhone-modeller ble solgt i løpet av kvartalet, 21,4 millioner iPad-modeller og 5,52 millioner Mac-maskiner.

I samme kvartal i forrige finansår ble det solgt 52 millioner iPhone-modeller og 4,8 milioner Mac-maskiner, så begge kategoriene har vokst merkbart. iPad-salget faller imidlertid, fra 26 til litt over 21 millioner. Det er heller ingen stor overraskelse, det har ofte blitt omtalt at nettbrett-interessen er fallende.

Kina er blitt et lyst punkt for selskapet, med 16,14 milliarder dollar i inntekter, 70 prosent mer enn i forrige finansår.

Det er også verdt å merke seg at iPod-tallene ikke lenger rapporteres, og de er blitt en del av en «øvrig»-kategori som inkluderer Apple TV, Beats og vil også inkludere kommende Apple Watch.

Når det gjelder Apple Watch har Tim Cook nå bekreftet at salget av smartklokken vil starte i april i år.

Den etter hvert nokså aldrende Apple TV har for øvrig solgt i fem millioner eksemplarer siden april i fjor, og totalt er salget av enheten på 25 millioner.

Tim Cook ville ikke avsløre fordelingen mellom iPhone 6 og 6 Plus, bortsett fra å nevne at noen territorier har tydelige preferanser for den ene eller den andre modellen. Cook sier også at iPhone 6-modellene fikk flere Android-brukere til å bytte over til Apple enn på lenge. Apple-sjefen mener at det er fortsatt mye rom for iPhone å vokse. Det totale antallet solgte iOS-enheter siden 2007 skal nå for øvrig være på en milliard.

Spartan får også utvidelser

Microsofts nye og lovende nettleser, med kodenavn Spartan, vil være en del av Windows 10. Det vil være en lett, raskt og stabilt alternativ til Internet Explorer (som fortsatt vil leveres i noen konfigurasjoner for å sørge for optimal kompatibilitet), som kvitter seg med mye av baggasjen fra IE-tiden.

I tillegg til å være en lettvekter-nettleser skal Spartan også ha en del unike funksjoner. Først og fremst muligheter til å notere direkte på nettsider med berøring eller tekst, sende disse som utklipp til kolleger, som da kan komme med tilbakemeldinger. Den digitale assistenten Cortana vil også være en integrert del av søkeprosessen.

Nå bekrefter Microsoft at Spartan også vil støtte utvidelser, på lik linje med Chrome og Firefox. Internet Explorer 11 støtter såkalte add ons, men de er langt fra så funksjonelle som utvidelser i øvrige nettlesere.

Det foreligger lite informasjon ellers – Microsoft bekreftet bare at de jobber med støtte for utvidelser i Spartan via en twitter-melding.

Via uoffisielle kilder har det imidlertid vært snakk om at Spartan vil kunne støtte Chrome-utvidelser. Dette er ikke blitt bekreftet.

I tillegg til det har Spartan-teamet uttrykt interesse for å bringe nettleseren til Windows 7. Her er ingenting bekreftet, fokuset er på Windows 10 og å få brukerne til å oppgradere, men teamet sier at de vil se på behovet for Windows 7-versjonen.

Hvorvidt Spartan vil komme til andre plattformer enn Microsoft sine er for tidlig å si.

Spartan er dessverre ikke tilgjengelig for Windows 10-testere enda, men skal slippes i løpet av noen måneder.

428 måter å grave en grøft

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte «graveforskriften», har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på: Én for hver av kommunene i landet.

Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging.

Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000 pr. meter.

Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.

Modem
For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av?


Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, etterlyser i denne kronikken opprydding og nasjonale standarder for bredbåndsutbygging.

Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet.

Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

Ambisiøst
EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det.

Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn.
Ved utgangen av 2013, hadde 97 prosent av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet.

I mindre sentrale strøk («rural areas»), var andelen 87 prosent i Norge, sammenlignet med 90 prosent i EU.

Nett gir effekt
Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene):

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Må skjære gjennom
Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer.

Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet.

Nasjonale grep
Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale.

Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til [email protected]. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Netflix skal bli enda mer effektiv

Strømmetjenesten Netflix skriver i sin teknologiblogg om at de planlegger en omfattende overhaling av strømme-arkitekturen som gjør at millioner kan benytte seg av den allerede ganske så velfungerende funksjonaliteten.

Den underliggende arkitekturen hos Netflix fokuserer på tre elementer som kombinert skal sørge for en sømløs og funksjonell tjeneste.

Systemet skal først måtte huske alt abonnenten har sett på så lenge deres abonnement varer. Disse dataene driver forslagsalgoritmene til Netflix, samt oversikten over nylig sett innhold. Det er disse dataene som også sørger for eventuelle fremtidige innkjøp og andre nyheter.

Det andre punktet er å alltid huske hvor abonnenten har stoppet å se på en film eller episode. Dette skal gjelde uansett enhet.

Det tredje er mest relevant for de som deler abonnement med andre familiemedlemmer – systemet er nødt til å vite hva som blir sett på samtidig.

Dagens Netflix bruker en eldre databaseløsning som ble utviklet for å levere lavest mulig forsinkelse og håndtere millioner av medlemmer. Denne løsningen har jevnlig blitt skalert oppover i løpet av de siste tre årene. Systemet har oversikt over alle aktiviteter til medlemmene og kan reagere på disse i sanntid. Tjenesten bruker Cassandra-arkitekturen som i hovedsak tar seg av primær datalagring, samt Memcached-arkitekturen for visning av data. Samtidig vedgår Netflix at løsningen er mer kompleks og mindre robust enn andre løsninger som er tilgjengelige, og at dette oppsettet har ført til ustabiliteter.


Slik fungerer det i dag.

Spesifikt er ikke Memcached-løsningen ideell for behovene til Netflix.

Derfor skal det nå tenkes gjennom det grunnleggende. Redesignet av arkitekturen skal bygge på tre prinsipper: Tilgjengelighet fremfor konsekvens, mikrotjenester (komponenter som tidligere var kombinert, men som bør bli delt opp som tjenester), samt peristens-teknologier som skal øke fleksibilitet og ytelse. Cassandra-arkitekturen skal fremdeles brukes, i tillegg til Redis-systemet for caching.

Netflix forteller at utrullingen av den nye arkitekturen kommer til å ta lang tid, med mange måneders utvikling, testing og migrering, men resultatet vil bli nestegenerasjonsstrømming som vil kunne enkelt skaleres med veksten. Mer informasjon loves fremover.

HTML5-video blir standard i YouTube

Videoene i webutgaven av YouTube har siden starten blitt levert ved hjelp Flash Player. Men med stadig flere enheter uten Flash-støtte har vært nødvendig med et alternativ, også i nettleserne. Derfor introduserte YouTube i 2010 en betaløsning basert på HTML5-video.

Den gang var HTML5-video umodent og mangelfullt. I dag har man kommet et godt stykke videre. Ifølge YouTube har den mest kritiske mangelen vært støtte for Adaptive Bitrate (ABR), det vil si at kvaliteten på videoen tilpasses den tilgjengelige båndbredden.

I løpet av årene som har gått har støtten for HTML5-video i nettleserne blitt stadig bedre. Derfor kunngjorde det Google-eide selskapet i går at videoer i YouTube heretter vil bruke HTML5-elementet video som standard i nettleserne Chrome, Safari 8, Internet Explorer 11 og i betautgaver av Firefox. Opera er ikke nevnt. HTML5-løsningen benyttes også i forbindelse med en del tv-er og enheter for strømming.

IFRAME
Integrasjon av YouTube-videoer i blogger og andre websider er populært. YouTube oppfordrer nå alle til å benytte metoden som er basert på iframe-elementer i stedet for den eldre metoden som er basert på object-elementet, som i praksis vil bli faset ut. Mens object-metode kun støtter den Flash-baserte visningen av videoene, kan det iframe-baserte programmeringsgrensesnittet på egenhånd velge den mest egnede teknologien.

I kunngjøringen nevner YouTube en rekke teknologier som har tatt i bruk sammen med HTML5-videoene for å gjøre opplevelsene bedre. Den nevnte ABR-løsningen er basert på W3C-spesifikasjonen Media Source Extensions, som også skal ha åpnet for strømming av live-video mulig til enheter som Xbox, PlayStation 4 og Chromecast.

DRM
To andre teknologier som har gjort det mulig å erstatte Flash og Silverlight med HTML5-video, er Encrypted Media Extensions og Common Encryption. DRM-løsninger kommer man dessverre ikke utenom, men man avhenger ikke lenger av plugins for å kunne spille beskyttet innhold i nettleseren. Encrypted Media Extensions er en kommende W3C-standard, mens Common Encryption omtales av YouTube som et felles løsning for å støtte flere ulike teknologier for innholdsbeskyttelse – på ulike plattformer. Dette skal bidra til raskere og jevnere avspilling av YouTube-video.

YouTube har begynt å ta i bruk videokomprimeringsformatet VP9 for klienter som støtter dette. Dette bidrar ifølge selskapet til omtrent 35 prosent redusert båndbreddebruk, sammenlignet med de øvrige komprimeringsteknologiene YouTube benytter. Det gjør at flere kan se høyoppløst video – opptil 4K og 60 fps. Dessuten vil videoene starte mellom 15 og 80 prosent raskere.

Også WebRTC nevnes. Dette er en kommende W3C-standard for sanntidskommunikasjon, noe som skal kunne tas i bruk av blant annet dem som ønsker å kringkaste live på YouTube.

– Ikke bare YouTube-fellesskapet, men hele bransjen, har kunnet dra nytte av disse framskrittene. Andre innholdsleverandører, som Netflix og Vimeo, samt selskaper som Microsoft og Apple, har omfavnet HTML5 og vært sentrale bidragsytere til dens suksess. Ved å tilby en åpen standard, har HTML5 også åpnet for nye produktklasser som Chromebooks og Chromecast, skriver YouTube.