Amerikanske forskarar har byrja å utnytte barn- og ungdomar sine spelevanar for nye og viktige formål.  Choices and Consequences er eit spel retta mot skulebarn i alderen elleve til 14 år, og er meint å vere åtferdsførebyggande.

Her har forskarane nytta eit spelifiseringskonsept, der bruk av speltenking og –metodar vert teke i bruk for å løyse problem og engasjere publikum, ifølge Wikipedia.

I Choices and Consequences  fokuserar forskarane på rus og valdsførehald. Målet er å førebyggje bruk av rus og vald blant ungdom. Eit viktig element er at eleven skal ha det morosamt og  at han eller ho skal lære, der gode handlingar må forklarast og eleven skal lønast.  

Spelet er designa for å få unge til å diskutere og vurdere konsekvensane av rusmisbruk og valdsbruk som dei kan kome bort i seinare i livet, kva moglege handlingar dei kan utføre, og konsekvensane assosiert med desse handlingane.

Eit poeng med spelet er at elevane skal kjenne seg att i det som skjer. Når eleven eksempelvis går på kino med ein venn i spelet, kjem utfordringa. Han byrjar å tafse og kysse på eleven, så får han fem val. Blant anna kan eleven kysse tilbake eller slå i sinne. Så skal eleven vurdere kor kjekt han eller ho synast det var. Vedkommande må så takle konsekvensane deretter.

Ein norsk variant

I den ferske artikkelen har forskarane frå Universitetet i Texas og Universitetet i Mississippi skrive om sine erfaringar med utviklinga av spelet, som ei oppskrift til andre som vil gjere menneskelege prosessar til spel.

Forskarane peikar i studien sin på at ungdommen blir komfortable med at åtferds- og motivasjonskonseptet fordi det er eit spel. Forskarane frå Universitetet i Texas og Universitetet i Mississippi seier dei trur spelifiseringa har fostra engasjement, motivasjon og sjølv-avsløringar hjå ungdomen.

Steinar Aas som er utdanna lærar og som utviklar læringsspel over internett i ASIO AS, seier at dei driv med spelifisering. Skuleelevar reiser rundt for å lære matematikk, engelsk og naturfag. Her vert  klassisk plattformspelstil kombinert med skulepensum.

• Les også: Frustrert lærer har lagd læringsspill 

Aas, som sjølv har vore lærar, skapte læringsspelet ENKI fordi han ville ta lærarar sine vanskar med data på alvor. Viktig er det at elevane i spelet kan skrive til kvarandre i eit chat-rom, som faglærar følgjer med på. Aas seier at ein slik kan lære elevar å føre saklege samtalar på nett.

Eit for læring og eit for eplepsi

Utviklarane i ASIO vil at spelet  skal vere humørfylt. I ENKI byggjer eleven sin eigen figur og får slik knytt identiteten sin til handlinga, før ho kastar seg ut i eit rollespel med medelevane. Her er det ikkje nokon føresetting  at barna speler dataspel heime, sjølv om svært mange barn gjer det. Dei har i samarbeid med Norsk Eplepsiforbund levert prosjektet ”Fit for fight”, meit for å lære barn om eplepsi på ein morosam og engasjerande måte. 

- Vi har også levert eit prosjekt til Norsk Eplepsiforbund. Det er eit nettbasert spel, og eit spanande verktøy pedagogisk sett, og ein når fram til elevar som ikkje slit med tekstboka, seier Aas.

Aas peiker på at ein i sien spel, og i Choices and Consequences blir utfordra sosialt, i eit sosialt miljø. Forskarane som utvikla rus- og valdsførebyggjingsspelet seier at det ikkje altid er opplagt for tennåringar kva som er gode handlingar.

Spelifiserer for åtferdsendring

Ifølgje forskarane har spelifisering mange fordeler basert på deira erfaring gjennom utviklinga og testinga av  prototypen av spelet. Spelet er eit sosialt, fleirbruksretta og nettbrettbasert førebyggande spel for ungdomsskulebarn.

Forskarane åtvarar dei som er interesserte i å utvikle og bruke spelifisering, fordi konseptet er vanskeleg. Det er snakk om fleire aspekt som vanlegvis følgjer spelutvikling, men også finansielle sider. Teknologien kostar også den som skal spele. Vidare er utviklingsprosessen vanskeleg, og forskarane peiker på at spelforsking, og rammeverk innanfor spelformat ikkje er utvikla.

• Les også: Avanserte spill inntar sosiale medier

Når det er sagt gir løningane i spelet ein følelse av prestasjon hjå ungdomen. Eleven får kontinuerlig poeng i ei ”boks”. Her får eleven fun scores, risk scores, fun minus risk scores, og poenga samanlagt. Vidare vert minimum-, maksimum- og medianskåre presentert i ni vanlege førebyggjande ferdigheiter i Choices and Consequenses-pensum.

Her får eleven erfaring gjennom: avslagsferdigheiter, konsekvensvurdering, handtering av emosjonelle situasjonar, klar uttrykking, støttegiving, grensesetjing, det å vere i kontroll, eller i å få hjelp eller hjelpe andre.

Referanse:

Schoech, Dick m.fl.: Gamification for Behavior Change: Lessons from Developing a Social, Multiuser, Web-Tablet Based Prevention Game for Youths. Journal of Technology in Human Services (05.08.2013)

I den nye studien sammenlignet forskerne yoga med annen trening, og også med grupper som ikke var fysisk aktive.

Forskerne fant ut at yoga-utøvere har mindre sannsynlighet for å få hjerte- og karsykdommer enn de som ikke trener i det hele tatt.

Yoga er en samling kroppslige og mentale øvelser som strekker seg tilbake til de indiske religionene hinduismen og buddhismen. For en som gjør yoga handler øvelsene om konsentrasjon, fokus og kontroll over tanker og kropp.

Sett i sammenheng med andre fysiske aktiviteter, slik som rask gange, jogging eller sykling,gjorde yoga det like bra når det kommer til forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Alle disse formene for fysisk aktivitet hadde gunstige effekter på kroppen, som redusert kroppsmasseindeks, reduksjon av dårlig kolesterol og økning av godt kolesterol, samt lavere blodtrykk og hvilepuls.

Forskerne mener derfor at de som ikke er i stand til å utføre aerob trening godt kan ty til yoga og likevel oppnå fordeler for hjertet og blodkarene.

Varierende trening er best

– Hovedeffektene av yoga skyldes antageligvis stressreduserende endringer i det autonome nervesystemet og den dype avspenningen, sier Erik Ekker Solberg. 

Han er overlege i kardiologi ved medisinsk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Det autonome nervesystemet styrer aktiviteten i den glatte muskulaturen, hjertemuskulaturen og i kjertlene, det vil si så godt som i alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet.

Solberg synes likevel at folk bør kombinere yoga med aktiviteter som jogging, svømming og sykling, ikke minst fordi slik trening bedrer kondisjonen og er svært godt dokumentert å bedre hjertehelsen. 

Helsedirektoratet anbefaler voksne og eldre å være i moderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Trener man en halv time hver dag, kan man få et godt funksjonsnivå, samt redusere risikoen for en rekke sykdommer.

– Vi er ikke så opptatte av hvordan man får sine 30 minutter som at man får dem. Finner noen glede i yoga, bør de trene yoga. Finner man glede i løping, løper man, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave ved Helsedirektoratet.

Flere positive virkninger på kroppen

Tidligere studier har også vist at yoga kan ha positiv effekt i behandling av depresjon, at yoga kan bedre bevegeligheten og helsen til personer med leddgikt, gjøre det mulig å takle smertene fra fybromyalgi, hjelpe kreftsyke og mennesker med psykiske lidelser. 

Lars Jørun synes at funnene i den studien er svært interessante, ettersom de sammenfaller med mye av hva folk som praktiserer yoga har erfart. Han er forsker ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved NIH og har en doktorgrad i den fysisk krevende yogaformen Ashtanga.

– Flere av de jeg har intervjuet forteller om yoga som helende  – både av kropp og sinn – og flere har lagt vekk annen fysisk trening fordi de har følt at yoga har vært nok til å bevare et sunt og trent legeme, sier Jørun. 

Blant de som har sluttet med andre aktiviteter kan man for eksempel finne både maratonløpere, dansere og kampsportutøvere.

– Disse har altså erfart både kroppslig og mentalt at yoga har gitt dem mer enn de treningsformene eller praksisene de før har utøvd.

Mer forskning trengs

Forskerne bak samlestudien påpeker likevel at resultatene må tolkes med forsiktighet da de inkluderte studiene har små utvalg og er veldig ulike når det gjelder deltakere og aktivitetsform.

– Forskningen på yoga, som innebærer flere teknikker, må sies å være i sin begynnelse og er metodisk langt svakere enn forskning på fysisk aktivitet. Forfatterne av artikkelen presiser at den vitenskapelige studiekvaliteten er mangelfull, som svekker sikkerheten av resultatene. Man trenger trolig flere studier med bedre kvalitet for å kunne konkludere sikkert, sier Ekker Solberg. 

Referanse:

Chu, Paula, m.fl.: The effectiveness of yoga in modifying risk factors for cardiovascular disease and metabolic syndrome: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, European Journal of Preventive Cardiology, 15. desember 2014, doi:10.1177/2047487314562741

Ny teknologi er lenge spådd å revolusjonere logistikkbransjen. Varehandelen alene kan spare mellom fem og ti milliarder kroner i året ved smartere logistikk, ifølge beregninger fra McKinsey.

I dag kan varetransport være omstendelig og arbeidskrevende. Forsinkelser, svinn og unødvendige transporter er en del av hverdagen. Bedre oversikt over hvor varene er til enhver tid og hvordan de har det, vil øke effektiviteten og leveringspresisjonen.

Forsker Audun Vennesland ved Sintef er ikke i tvil.

– Vi har byggeklossene vi trenger for å spore varer og transportmidler i hele verdikjeden. Vi kan følge transporter med GPS. Utfordringen er å sy dataene sammen i et system, som gir alle tilgang til informasjonen de trenger, sier han.

Vennesland leder et prosjekt som utvikler en tjenesteplattform for automatisert oppfølging og sporing basert på sanntidsdata. 

– Målet er å gi aktørene mer innsyn i de ulike transportleddene. Det gir mulighet for bedre flåtestyring og kapasitetsutnyttelse. Butikkene kan lettere planlegge varemottak, sjåfører kan gjøre jobben sin på en bedre måte og vi kan unngå svinn. Også miljøet tjener på mer effektiv logistikk, sier Vennesland.

Smartere hverdag på lageret

På Coops regionslager i Trondheim har forskerne testet helautomatisk varemottak. Produsenten av varen har lagt inn varekoden i pallens såkalte RFID-brikke. Når pallen ankommer lageret og trilles inn porten, passerer den en portal som leser varene. De blir umiddelbart meldt som mottatt i Coops systemer. Lagersjef Geir Slørdahl mener dette er fremtiden.  

– Det geniale med automatisk varemottak er at hele registreringsprosessen blir gjort idet pallen passerer dørstokken. På et knips er varene klare for salg, og vises i kundeportalene i butikkene våre.

I dag gjøres dette manuelt. Når sjåføren har trillet alle pallene inn på lageret og stilt dem opp med litt god avstand i mellom, må en person trille rundt med en skanner og fysisk skyte på hver enkelt pall.

– Vi har beregnet besparelsen til minst 45 sekunder per pall. Når vi får inn 13 300 paller på en uke, så blir dette fort timer spart.

Datafangst langs hele linja

En annen tjeneste som er godt mottatt i bedriftene som har deltatt som piloter i prosjektet, er lokasjonsrapportering, basert på GPS-signaler fra bilen. For transportfirmaet Fosen Gods, som blant annet kjører varer fra Coop-lageret ut til butikkene, betyr det mye å vite hvor alle bilene til enhver tid er.

– Da kan vi styre og koordinere trafikken mer aktivt, for eksempel utnytte muligheter for omlasting bedre. Samtidig kan sjåførene konsentrere seg om kjøringa og slipper å varsle oss om alle forsinkelsene underveis, sier Kathrin Fründt, prosjektleder i Fosen Gods.

Lokasjonstjenesten er en boks i vinduet på bilen. Sjåføren kan også taste inn rutenummeret på en mobilapp når han setter seg i bilen som automatisk generer en SMS til butikksjefen om at nå er varebilen på vei, og nye meldinger underveis når fylkesgrenser passeres. Han kan også sende meldinger på eget initiativ, for eksempel til butikken han skal til.

– Mindre butikker setter særlig pris på en melding når sjåføren nærmer seg slik at de kan begynne å forberede varemottaket, og kanskje sette på kaffen, forteller Slørdahl.

Vet mer om feil temperatur

Mobilappen åpner også for at butikken kan kommunisere med sjåføren. For eksempel kan de varsle sjåføren hvis det er stor trafikk ved leveringsporten, og om han bør komme 20 minutter senere for å unngå kø.

I tillegg til GPS-tracking, SMS-varsling til butikk og lokasjonsrapportering, har forskerne testet nytt utstyr for temperaturkontroll av varene. Ved å legge temperatursensorer mer lokalt på godset kan eventuelle temperaturavvik enkelt dokumenteres og skylda for feilen lettere plasseres.

– For oss er dette veldig nyttig hvis vi for eksempel mottar et parti kjøtt hvor det har vært feil temperatur underveis. Da kan vi gå inn og se om det er leverandøren eller sjåføren sin feil, sier Slørdahl.

Internasjonalt system

Audun Vennesland understreker at teknologien og løsningene som velges må kunne fungere internasjonalt.

– Vi har valgt å bruke to internasjonale meldingsstandarder i plattformen. Vi bruker EPCIS for å innhente data fra transportprosessene, mens GS1 eCom 3.0 brukes til å sende meldinger ut fra tjenesteplattformen, forteller han.

Begge standardene benytter et sett med standardiserte koder som definerer at en viss hendelse har inntruffet, når, hvor og hvorfor.

– Transport er en global virksomhet og felles standarder er viktig for å sikre at systemer kan snakke sammen, sier han.

De neste 20 årene ser det ut til at Oslo og Akershus vil vokse med 350 000 innbyggere.

-  Det må snart tas grep for å samordne boligbygging og samferdsel. I motsatt fall kan Oslo og Akershus snart være tilbake i samme trafikale uføret som på 1980-tallet, sier Knut Boge, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har vei som spesialfelt.

Stor vekst i privatbilparken, manglende veikapasitet og et kostbart kollektivtilbud var den gangen kjennetegnet på alle de tre største byene i Norge, ifølge forskeren.

- Bompengefinansiering og etablering av Oslo-pakkene, der stat og kommuner har forpliktet seg gjensidig til å bidra, gjør at vi kan unngå å havne i samme situasjon en gang til, sier Boge.

Valgsystemet forklarer

Han mener den økende bilkorken vi ser i flere norske byer i dag kan forklares med det særegne norske valgsystemet, som lenge har favorisert velgere og skattebetalere i tynt befolkede utkanstrøk, på bekostning av de tettere befolkede områdene av landet. 

- Det norske valgsystemet er basert på en lovfestet favorisering av distriktsrepresentasjon. Det betyr at Stortinget har vært dominert av representanter som har sett på de store byenes utfordringer som byenes eget problem, ikke som noe som måtte løses for å få nasjonen til å fungere, sier Boge.

Det er derfor verken vanskelig topografi eller store kostnader som er årsaken til at det i Norge fortsatt ikke fins et tydelig og godt stamveinett mellom de store byene. Det mangelfulle stamveinettet er ifølge Boge et resultat av bevisste politiske valg, der lokale veiprosjekter har blitt prioritert på bekostning av prosjekter av nasjonal betydning.

Mer vilje til å ta tak i storbyutfordringer

Boge mener det er lokalsamfunnene som lenge har fått moroa, på statens regning. 

- Ved de siste endringene i valgloven, ser vi kanskje likevel en endring i dette bildet, med større erkjennelse av at de tettest befolkede områdene også er en del av landet, og følgelig trenger statlige bidrag til løsning for eksempel av trafikkproblemer. Villigheten fra regjeringens side til å gå inn i storby-utfordringene synes å øke, sier Boge.

Først boliger, så transportløsninger

Bykommunene har vokst, men har ikke hatt ressurser til å sørge for et godt nok kollektivtilbud som kunne ha demme opp for bruken av privatbilen som det primære transportmidlet.

Det har også vært en tendens til å bygge boligområder først, og så tenke trafikkløsning i etterkant. Boge mener både Søndre Nordstrand og Fornebu er eksempler på dette.

- Transportbehovet er der fra starten, og innen en god kollektivløsning kommer på plass, har det allerede etablert seg transportmønstre, mye basert på bruk av egen bil. Slike mønstre er vanskelige å snu. I Danmark bygde de metroen fra København sentrum til Kastrup flyplass før de begynte utviklingen av området mellom Kastrup og København, påpeker han.

Sårbart t-banesystem

T-banen i Oslo ble i sin tid bygd utelukkende for kommunale midler, med forbindelse til nye drabantbyer øst for byen. Da den sto ferdig i 1966, var Oslo den minste byen i verden med eget metrosystem.

- Historien, med relativt lav kollektivandel av det totale antall arbeids-, skole- og handlereiser, har vel vist at dette ikke var godt nok, sier Boge.

Det at det bare er en tunnel gjennom sentrum øker risikoen for at t-banen kommer for seint, og ikke ofte nok. 

- Oppfatninger av billettprisene som høye og usikkerhet omkring regelmessigheten, taler ikke akkurat for systemet. Selv om Oslo kommune de siste årene har tatt mange og virkningsfulle grep for å øke andelen kollektivreisende, sier han.

Den norske modellen

Danmark og Sverige fikk allerede for 50-60 år siden på plass strukturer som gjorde det mulig å bygge ut samferdselen noenlunde effektivt etter nasjonale behov. Men i Norge er det først i moderne tid at staten har gått inn med bidrag til for eksempel utbyggingen av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. 

I Norge er systemet slik at staten beslutter og bevilger en stor del av midlene, mens det som hovedregel er kommunene som står for reguleringen.

Skal et samferdselsprosjekt realiseres raskt, er det avhengig av at Vegdirektoratet eller Jernbaneverket blir enige med de kommunene som tiltaket berører. Det har ikke alltid vist seg like enkelt.

Lokale interesser veier tungt

Den nye E18 gjennom Østfold ble på denne måten vesentlig forsinket. Det var også tøffe og tidkrevende runder rundt ny E6 og jernbane langs Mjøsa.

-  Dette er en særegen, norsk måte å gjøre det på, der lokale interesser vektes høyt og de nasjonale behovene tilsvarende lavt. Sterke kommuner, mot svak stat. I Danmark bevilger normalt ikke Folketinget penger til investeringer i motorveier og jernbaner før reguleringsspørsmålene er avklart. Når så har skjedd, går utbyggingen raskt unna, sier han.

Tegn til lysning

Boge mener nå det kommer positivt tegn, som kan løse kollektivtrafikken i de fire største byene.

Han sikter til bybanen i Bergen, tankene om såkalt superbuss i Trondheim og Stavanger, og forsert metroutbygging i Oslo og Akershus, med Fornebubanen og forlengelse Ellingsrudåsen-Ahus/Lørenskog.

- Avtalene mellom kommuner og stat som står bak disse tiltakene er politiske mesterstykker, som samtidig er skjøre byggverk. Det gjelder ikke minst Oslo-pakkene. Tiltakene de omhandler, bør realiseres nå, for å unngå at avtalene kollapser og fremtidige, uønskede scenarier oppstår, sier Boge.