Patent-troll, eller såkalla ikkje-praktiserande føretak, har namnebrørne sine i eventyra.

Det var ein advokat i Intel som kom på namnet då dei vart saksøkte av eit selskap for patentrettar. Han samanlikna selskapet med trolla som hoppar fram frå under bruer og krev betaling frå dei som ønskjer å passere.

- På same måte meinte han at patent-trolla dukkar opp for å krevje inn pengar for patent dei har skaffa seg, seier postdoktor Steffen Juranek frå Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.

Trolla i retten

Saman med Axel Haus frå Goethe Universitetet i Frankfurt har han forska på kva rolle patent-troll har i rettsprosessar.

– Generelt sett har patent-trolla blitt sett på som svært negative, men vi har funne at dei kan ha ein positiv effekt på innovasjon i marknaden, seier han.

Patent-trolla produserer ikkje noko sjølv, men tener pengar på å kjøpe store porteføljer med patent.

Kjøper porteføljer

– Dei tener pengar på selskap som går konkurs eller små innovatørar som arbeider frå garasjen. Tidlegare dreidde det seg hovudsakleg om softwareteknologi, der patentgrensene kunne vere uklåre, men i dag arbeider slike selskap med fleire typar patent, seier Juranek.

Selskapa livnærer seg ved å krevje inn lisenspengar frå andre selskap. I 2002 var patent-troll årsaka til meir enn halvparten av alle rettsaker knytte til patent i USA.

– Det negative synet på patent-trolla går ut på at dei gjev selskap ein uventa ekstrakostnad. Slik kan ikkje-praktiserande føretak gjere innovasjon mindre lukrativt fordi ein risikerer å bli stevna når ein byrjar å produsere noko nytt.

Hjelper små aktørar

Når Juranek og Haus har gått gjennom patentrettsaker i USA finn dei likevel at spisskompetansen til patent-trolla kan ha ein positiv effekt på innovasjon i marknaden.

– Vi såg at 90 prosent av alle sakene endar i forlik. Når det var eit troll involvert, fann retten raskare fram til ei løysing. Det er svært krevjande å gå til retten mot eit patent-troll, og for å unngå dyre rettsaker vil mange føretrekke eit forlik. Slik effektiviserer patent-trolla lisensmarknaden.

Ved å selje patent til eit spesialisert patent-troll får små innovatørar eit betre høve til å tene pengar på arbeidet sitt.

– Sjølv om dei har patentet, er det ikkje så lett for ein liten aktør å krevje inn pengar frå store selskap. Ved å selje patentet til eit patent-troll, får dei betalt for jobben sin, og det blir meir lukrativt for små aktørar å vere innovative. Det er vanskeleg for eit lite selskap å saksøke til dømes Apple, men trolla har kompetansen og ressursane som krevst.

Klarare system i Europa

Medan patent-troll har ei stor rolle i patentsystemet i USA, er dei i liten grad til stades i Europa, inntil vidare.

– Det kan mellom anna kome av at rettsystema er ulike. I europeiske land må selskapa betale både eigne og motparten sine kostnader om dei taper i retten, medan dei i USA berre må betale eigne kostnader. Det gjer det mindre risikabelt å gå til sak, seier Juranek.

I tillegg meiner han at patentsystemet i Europa er tydelegare, og difor fører til færre rettstvistar.

– I USA finst det mange svake patent, der det kan vere uklart kva patentet gjeld. Då kan det vere verdt å prøve seg. Her i Europa er krava for eit patent strengare. Eit godt patentsystem gjer grensene for eit patent klare og fører til at konfliktar raskare blir løyst.

Referanse: 

Axel Haus og Steffen Juranek: Patent Trolls, Litigation, and the Market for Innovation. SSRN New York, mai, 2014. 

I 2013 kollapset en fabrikkbygning i Savar, Bangladesh og drepte 1129 mennesker. Bygningen var dårlig vedlikeholdt og huset flere tekstilfabrikker der arbeiderne laget billige klær for kjente vestlige merker.

Hvordan kan vi indirekte godta utnyttelse og sultelønn i andre kanter av verden når vi ville ha blitt opprørt over de samme forholdene her hjemme? Hvordan kan vi  fortsette å omsette og handle uetiske varer uten særlig samvittighetsnag – selv når det går direkte imot moralske prinsipper vi ellers mener å ha?

Dette paradokset har David Eriksson ved Högskolan i Borås undersøkt. Han har studert forsyningskjeden i vareproduksjon, for å se om den underbygger eller undergraver moralsk ansvar.

- Det synes som personer over hele forsyningskjeden, fra bedriftsarbeidere til konsumenter, etterlyser etisk atferd og bærekraftighet. Likevel fortsetter problemet, påpeker han i doktoravhandlingen sin.

- Disse personene er forbrukere, medarbeidere og bedriftsledere. De finansierer og leder dermed organisasjoner som skaper resultater de hevder er umoralske.

Moralsk frakobling

I tillegg til analyse av tidligere forskning på bedriftsetikk tok Eriksson for seg tre forretningsvirksomheter for å finne eksempler på når det moralske ansvaret blir  droppet. Han undersøkte forsyningskjedene på ulike nivåer og med ulike grader av gjennomsiktighet mellom leverandører og oppdragsgiver.

Analyser av tilfeller der enkeltpersoner unnvek ansvar for umoralske handlinger avdekket noe Eriksson kaller moralsk frakobling. Dette er en psykologisk prosess der moralsk ansvar blir atskilt fra transaksjonen, så materialer, informasjon og penger fortsatt kan overføres mens det moralske ansvaret er gjort mer uklart eller helt frakoblet.

Moralsk frakobling definerer moralsk ansvar som en strøm som følger produksjonsprosessen – til den på et punkt opphører.

- Det punktet der moralstrømmen brytes er der vi slutter å kjenne ansvar, for eksempel når vi overlater ansvaret til en underleverandør, forklarer Eriksson i en pressemelding.

Strategier for å fraskrive ansvar

Ifølge psykologisk teori kan ansvarsfraskrivelse deles inn i åtte forskjellige strategier. I Erikssons undersøkelse ble strukturene og logistikk-prosessene som førte til et brudd i moralstrømmen delt inn i 16 undergrupper, som alle inngikk i en av de åtte psykologiske strategiene.

Eksempler på strategier kan være forskyvning av ansvar (vi har gode avtaler, og det er underleverandørenes ansvar at de blir fulgt), rettferdiggjøring (barna som arbeider her ville ellers hatt det verre) eller forvrenging av konsekvenser (vår virksomhet er så liten at dette er ikke spiller noen særlig rolle i den store sammenhengen).

Ansvarspulverisering, de-humanisering (der arbeideres menneskeverd blir redusert), eller å gi uetisk praksis andre merkelapper (for eksempel bruke begreper som lavkost-land) var andre strategier som også ble funnet i Erikssons undersøkelse.

Opp til enkeltpersoner

- Imidlertid er det ikke bedriften som utfører underhånds handlinger eller ignorerer dem som blir skadelidende. Det er enkeltpersoner som er ansvarlige for resultatene som skapes av bedriftens virksomhet, skriver Eriksson i rapporten. Bedrifter eller grupper av mennesker har ikke moral i seg selv – dette er alltid opp til enkeltpersoner, understreker han.

Men ved å være klar over de psykologiske strategiene som foregår kan både bedriftsledere og kunder kjenne ‘faresignalene’ av ansvarsfraskrivelse og ivareta sitt personlige ansvar.

Referanse:

David Eriksson, Moral (De)coupling: Moral Disengagement and Supply Chain Management, doktoravhandling, Högskolan i Borås, desember 2014

Froskens livssyklus er fast inventar i en hvilken som helst naturfagsbok. Frosken starter livet som et egg i en dam. Eggene befruktes av hannfrosken på utsiden, etter at hunnfrosken har sluppet ut eggene, og egget får utvikle seg i fred.

Etter en stund klekkes det et rumpetroll, som tilslutt går igjennom en dramatisk forvandling og blir til en bitteliten frosk. Hvis frosken er heldig og utholdende nok, blir den voksen.

Men, ikke alle frosker følger denne formelen.

Nå har forskere beskrevet en ny froske-art på Indonesia, L. Larvaepartus, som føder levende rumpetroll, som den eneste kjente arten i verden.

• Les også: Frosk setter eggende rekord

Masse variasjon

De aller fleste frosker parer seg ved at hannen tar tak i hunnen, og slipper ut sæd over eggene som hunnen også slipper ut.

– Men det er mange forskjellige og merkelige varianter av denne parringen, sier Jim McGuire i en pressemelding, forsker ved Berkeley i California og medforfatter til artikkelen.

– Denne nyoppdagede arten er medlem av en veldig liten gruppe arter som har utviklet intern befruktning. Av disse artene, er L. Larvaepartus den eneste som føder levende rumpetroll.

Det finnes over 6000 froskearter, men bare rundt 10-12 av disse har intern befruktning.

Ifølge McGuire er de fleste av disse artene ganske mystiske, og forskere vet ikke så mye om hvordan denne befruktningen skjer. Noen av artene har utviklet et penis-lignende organ hos hannfroskene som brukes til å befrukte hunnene.

Noen av artene i den eksklusive klubben legger befruktede egg, mens andre føder levende småfrosker som ikke har et ordentlig rumpetrollstadium, ifølge studien.

Forskerne undersøkte også L. Larvaepartus-hannfrosker, men de fant ikke noe penisorgan eller en annen åpenbar metode som brukes til befruktning.

Skjelvende hud

Selve oppdagelsen ble gjort da forskerne samlet inn artseksemplarer på øya Sulawesi i Indonesia.

I artikkelen beskrives det hvordan noen frosker fødte rumpetroll rett i hånda på forskerne. Forskerne observerte også at buk-huden fortsatte å skjelve etter at noen frosker hadde blitt dissekert. Da huden ble snittet opp, falt det levende rumpetroll ut av hunnfroskenes eggledere.

L. Larvaepartus er ingen stor frosk, og eksemplarene som forskerne samlet inn veide mellom fem og seks gram. De observerte også at hunnene foretrakk å føde rumpetrollene i små dammer eller i sildrende vann, unna større bekker, muligens for å unngå andre, større frosker.

• Les også: Verdens minste frosker

Andre varianter

Selv om det er veldig få frosker som formerer seg ved intern befruktning, er det et enormt spenn blant froskeartene som fortsatt gjør det på gamlemåten.

Noen frosker bærer eggene rundt i lommer på ryggen, mens andre klekker eggene nede i halsen.

Sannsynligvis henger noe av dette sammen med størrelsen på vannet hvor froskene lever og legger egg.

Froskeartene som lever steder hvor det er mindre vann har gjerne mer kompliserte foreldremetoder, siden artene har utviklet metoder for å frakte egg eller rumpetroll mellom forskjellige vannhull, eller måter å holde eggene fuktige på.

Referanser:

McGuire mfl: A Novel Reproductive Mode in Frogs: A New Species of Fanged Frog with Internal Fertilization and Birth of Tadpoles. PLOS One, desember 2014. doi:10.1371/journal.pone.0115884.g002