På en tradisjonell norsk bondegård tar bonden som regel kalven bort fra kua med en gang etter kalvinga. 

En økologisk bonde har imidlertid ikke lov til det. Hun eller han lar kua og kalven få gå sammen de første dagene, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk landbruk. Ku og kalv skal gå sammen i tre dager etter kalving. I praksis kan de gå sammen lenger. 

Poenget er at dette skal sikre at kalven både får den viktige råmelka og kontakt med mora, og begge deler er viktig for helsa til kalven.

Men dess lengre ku og kalv går sammen, dess sterkere blir kontakten mellom mor og barn. Atskillelsen kan skape stress for både ku og kalv. Dette er også årsaken til at kua og kalven blir separert med en gang i tradisjonelt landbruk. 

- Vi vil finne ut av hvordan denne atskillelsen kan gjøres best mulig, sier Emma Brunberg, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun jobber i Ku-kalv-prosjektet, der målet er å finne dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkeforing av kalver innen økologisk melkeproduksjon.

Filmer samspillet

Grunnen til at ku og kalv i det hele tatt må skilles er at melka som kjent skal brukes til melkeproduksjon for oss tobente. Men det foregår nå en diskusjon om hva som er best, og hvilke hensyn som skal veie tyngst: økonomiske eller helsemessige?

Blant tradisjonelle melkebønder, som får betalt per liter melk de produserer, er det nok de økonomiske argumentene som veier tyngst for å skille ku og kalv så tidlig som mulig. Blant økobønder legges det mer vekt på helse for kalven og dyrevelferd. 

Forskerne skal altså bidra til å vurdere hva som er best. 

Brunberg forteller at selve forskningsprosjektet går ut på å teste ut ulike måter å skille ku og kalv på. 

I en del av prosjektet skal forskerne la ku og kalv gå sammen i tre uker. Etter tre uker skal de bruke to ulike metoder for å skille dem.

- Den ene er å flytte kalven til en binge der mora hverken kan se eller høre den. Ved den andre metoden flytter vi kalven til en binge der mora i løsdrift kan ha kontakt, men ikke die kalven, forteller Brunberg.

Og siden kua og kalven ikke selv kan svare på hvordan de syns dette går, så må forskerne finne andre måter å få svar på om dyra har det bra. 

- Vi filmer ku og kalv i tre dager etter atskillelsen. Da håper vi å kunne si noe om hvordan de ulike metodene oppleves for dyra, sier forskeren.

Resultater fra liknende forsøk har gitt delvis motstridene resultater. Noe tyder på at muligheten for fysisk kontakt den første tiden etter separasjon lindrer de atferdsmessige tegnene på stress. Mens andre mener å vise at om ku og kalv som kunne se og høre hverandre etter at de ble skilt viste mer stress.

Ulike oppfatninger 

Brunberg har doktorgrad i dyrevelferd og etologi, det vil si at hun undersøker årsakssammenhenger bak dyrs atferd i deres naturlige miljø, og har arbeidet mye med å tolke velferd hos dyr.

Hun mener at dyrevelferden i norsk landbruk er relativ god, både innenfor tradisjonell og økologisk drift.

Likevel mener Brunberg at det alltid er noe som kan bli bedre.

- Vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom ku og kalv, og hvordan de kan skilles på best mulig måte. Det er også svært ulike oppfatninger hos gardbrukerne av hva som er den beste metoden for å få best velferd for ku og kalv under og etter atskillelsen, sier hun.

Se video om forskningsprosjektet.

Tolker samspillet

Etter at samspillet mellom kua og kalven er filmet, er det opp til forskerne å tolke, noe som blir et møysommelig arbeid.

Forskerne skal registrere hvor mye ku og kalv står, ligger, slikker, eter og drikker. I tillegg ser en på tegn på urolig oppførsel hos ku og kalv, som rauting, tungerulling med mer. 

- Siden vi ikke kan ha kommunikasjon med dyra på annen måte, må vi tolke signalene dyra gir oss. Det er ikke alltid lett, men vi håper å kunne gi gardbrukerne noen svar og løsninger etter at vi har gått gjennom filmene, sier Brunberg.

Blant annet vil forskerne bidra med mer kunnskap for utvikling av regelverket innen økologisk melkeproduksjon.

- I tillegg håper vi å komme fram til praktiske og gode løsninger for kua, kalven og gardbrukeren, sier forskeren.

Referanse

Om Ku og kalv-prosjektet, som ledes av Veterinærinstituttet. 

Mange unge havner utenfor arbeidslivet, og det kreves store investeringer for å få dem ut av Nav-systemet.

– Disse får ofte stempel som navere, men vi finner ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor fordi de er late og viljeløse, forteller seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef.

Hun har ledet arbeidet med en forskningsrapport som ser på tiltak som kan forbedre situasjonen.

Rapporten bygger hovedsakelig på informasjon fra intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontorer i Sør-Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere fra 16 til 29 år, som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.

Ikke klare for arbeidslivet

Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.

Minst én av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Ifølge Ose er antakelig denne andelen enda større, siden de sykeste neppe svarer på slike undersøkelser.

– Disse trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenestene og fra arbeids- og velferdstjenestene. For mange vil det ligge et potensial i at disse tjenestene i større grad samarbeider for å få til meningsfull aktivitet. Den passiviteten som mange i dag er i, bidrar ikke til å føre dem nærmere arbeidslivet, sier Ose

Blant de som har helse til å jobbe eller å gå på skole, er mange ikke klar for ordinært arbeidsliv. Grunnen kan være at de mangler nødvendig kompetanse og erfaring eller at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre jobbsituasjonen.

Andre kan ha urealistiske forventninger til hva et liv i arbeid innebærer eller ikke være motivert for å gå på skole.

– Både arbeidsgivere og Nav må gjøre mer enn de gjør i dag. Kanskje må skolene også strekke seg lenger og legge til rette for elever og studenter som ikke makter den studieprogresjonen som kreves i dag. Mange blir ekskludert som følge av at de ikke er sterke i teoretiske fag, bemerker Ose.

Hjelpen kommer for sent

Forskerne bak rapporten ser det som et stort problem at Nav ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor.

– Da er situasjonen ofte allerede tung, og det må sterke og ressurskrevende tiltak til for å lykkes. Dette er ikke en god samfunnsøkonomisk måte å jobbe på, mener Ose.

Hun mener det er flere aktører som kan bidra til å unngå dette.

– Det kan være andre instanser som på et tidligere tidspunkt i den unges liv burde funnet løsninger. Mange peker på foreldrene, men det er viktig å huske at det er mange foreldre som ikke har de nødvendige ressursene for å kunne hindre at barnet senere ender opp utenfor arbeidslivet.

– Derfor må de kommunale tjenestene, inkludert grunnskolen, samarbeide mer systematisk med Nav og andre om utsatte barn, mener Ose.

Trenger læring og mestring

Mange av de unge sliter med ulike former for mestringsproblemer. Ose slår fast at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.

– Jobbhuset i Trondheim er et godt eksempel på et slikt tiltak. Jobbhuset er et samarbeid mellom kommunen og Nav, hvor brukerne får tett oppfølging som hjelper dem å oppnå økt mestring. Slik tror jeg flere kommuner må tenke, sier hun.

I tillegg påpeker Ose at arbeidsgivere, kanskje særlig de offentlige og de store private virksomhetene, i større grad må komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.

– At det er mangel på lærlingplasser og at unge havner på Nav på grunn av dette, synes som en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få de til å ta inn flere.

Rapporten har også sett nærmere på ordningen med praksisbrev, og funnet ut at denne har et stort potensial. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. Nylig lovte regjerningen å innføre ordningen i hele landet. 

– Dette tror jeg kan være redningen for mange som ellers hadde havnet utenfor, sier Ose.

Etterlyser bedre kommunikasjon

Forskerne mener at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med unge har et stort forbedringspotensial.

– Det er mange aktører og mye ressurser rundt unge, men de er ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap. Samtidig er det en del som skjer nå, og det virker på meg som om dette går i riktig retning, sier Ose.

Referanse:

Ose m.fl: Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag, Sintef-rapport A26225, juli 2014. Forskningsrapporten er et av flere prosjekter rundt i landet som finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor.

Forskere ved Salk Institute for Biological Studies i California har utviklet en pille som effektivt slanker overvektige mus. Ifølge forskerne er pillen snart klar til å utprøves på mennesker.

Pillen slår på et protein som naturlig skilles ut i tarmen når man spiser et måltid, og som gjør at tarmene begynner å forbrenne maten.

- Den fungerer som et liksom-måltid, og sender ut de samme signalene som normalt skjer når du spiser mye mat. Dermed rydder kroppen plass til mer mat, uten at det tilføres kalorier, sier Ronald Evans, direktør ved Salks Gene Expression Laboratory og en av forfatterne av studien, i en pressemelding.

- Veldig spennende

Ifølge overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk, er pillen som Salk Institute har utviklet veldig spennende og interessant.

- Det er mye interesse rundt denne reseptoren med forkortelsen FXR. Når man spiser frigjøres gallesyre til tarmen.

Den binder seg til reseptoren FXR som er et protein som finnes inne i for eksempel tarmceller. Dette fører til endringer i nedbrytingen av fett og sukker, sier Hortemo til forskning.no.

Mange legemiddelfirmaer har i årevis prøvd å fremstille medisiner som kan stimulere reseptoren utenom måltider.

Lovende, men tidlig

Ifølge Hortemo er det tre måter slankepiller kan virke på. Enten ved å senke appetitten, ved å redusere opptak av næringsmidler eller ved å øke forbrenningen.

- Dersom medisinen viser seg å virke ved å få til omstillinger av forbrenningen, og man samtidig unngår bivirkninger som tidligere medisiner har hatt, er det lovende, sier Hortemo.

Men han understreker at det er for tidlig å si om pillen på sikt vil påvirke overvekt hos mennesker. 

Tidligere studier har vist at tarmbakterier som holder deg slank, kan være arvelig. 

Musene ble slankere

Da forskerne ga pillene med virkestoffet fexaramine til overvektige mus i fire uker, sluttet de å legge på seg. De mistet fett, fikk lavere blodsukkernivå og kolesterolnivåer enn ubehandlede mus. Pillen reduserte også betennelser hos musene.

I tillegg fikk de høyere kroppstemperatur, noe som kan tyde på at forbrenningen gradvis bygger seg opp. Forskerne fant også at musenes depoter av hvitt fett i kroppen omdannet seg til den sunnere, energibrennende, brune formen for fett.  

Til og med bakterieinnholdet i magen endret seg, uten at forskerne vet hva denne endringen kan bety.  

- Reseptoren FXR er veldig interessant på mange måter. Det er tidligere vist at den også kan deaktivere eller aktivere arveanlegg, sier Hortemo.

Lett i to tiår

Det amerikanske laboratoriet har brukt nesten to tiår på å studere proteinet som spiller en viktig rolle for å få kroppen til å skille ut gallesyre fra leveren, fordøye mat og lagre fett og sukker.

Menneskets kropp slår på reseptoren FXR ved starten av hvert måltid, for å forberede seg på virkningen av mat. I tillegg til å utløse utskilling av gallesyre for å fordøye maten, endres også blodsukkernivået og det forårsaker at kroppen brenner fett for å forberede seg på det kommende måltidet.

Slitt med bivirkninger

Legemiddelfirmaenes forsøk på å behandle fedme, diabetes, leversykdommer og andre metabolske tilstander har også tidligere ført til utvikling av legemidler for å aktivere forbrennings-mekanismen.

Men disse legemidlene har påvirket flere organer og hatt en rekke bivirkninger. Derfor ville forskerne ved Salk Institute finne en måte å slå på FXR bare i tarmene, i stedet for at det går ut i blodbanen og videre til leveren, nyrene og binyrene hvor proteinet også virker.

• Les også: Slik endrer vi på usunne matvaner

- Når man spiser, får man en rask aktivering av responser i hele kroppen, men det skjer først i tarmene, sier Evans i pressemeldingen.

De har derfor utviklet medisinen for lokal virkning bare i tarmen som gir færre bivirkninger.

Alternativ til slankeoperasjon?

I motsetning til tidligere slankepiller som senker appetitten, men som har vist seg å ha en rekke uheldige bivirkninger, gir ikke denne pillen redusert appetitt.

Forskerne antar at pillen trolig er tryggere for mennesker siden denne pillen bare virker lokalt i tarmen. De jobber nå med å organisere kliniske tester på mennesker for å studere om pillen også kan virke mot overvekt hos mennesker.  

Ideelt sett ser de for seg bruk av pillen som et alternativ til slankeoperasjon i kombinasjon med kostholdsplaner og livsstilsendringer under legetilsyn.  

Tidligere studier har vist at regelmessige måltider kan redusere risikoen for diabetes.

Kilde: 

Sungsoon Fang m.fl.: Browning fat by stimulating a bile acid sensor in the intestine. Nature Medicine. 5.jan. 2015. Sammendrag.

Denne enorme samlingen av gass og støv ligger rundt 6500 lysår fra jorden, i det som kalles Ørnetåken.

Bildet ble først tatt av Hubble-teleskopet i 1995, og ble fort spredt rundt verden. Motivet er slående, og viser et område hvor nye, unge stjerner skapes, blant store mengder med hydrogengass.

Nå har motivet blitt fotografert på nytt av Hubbles mest moderne instrument. Wide Field Camera 3 ble installert i romteleskopet i 2009, under det siste vedlikeholdsoppdraget på Hubble, romfergeoppdraget STS-125.

• Les også: Se Hubbles arvtager bli bygget!

“Pillars of Creation”

I 1995 fikk strukturene det noe pompøset navnet Pillars of Creation, på grunn av støvskyenes rolle som stjernelivmor.

De nye bildene har høyere oppløsning enn de gamle fra midten av 1990-tallet, og har avslørt noen nye detaljer om det kosmiske området. Støvet og gassen inne i pilarene blir utsatt for enorme mengder slitasje og stråling av alle de unge stjernene inne i selve tåken.

Det nye bildet gjør det også mulig for Hubble-forskerne å undersøke hvordan slike stjernetåker endrer seg over tid. Ifølge Hubble-sidene har de observert gassfragmenter som har løsnet fra pilarene siden det forrige bildet ble tatt.

Infrarødt

Bildene viser det synlige lyset som blir reflektert gjennom skyene av oksygen, hydrogen og svovel i pilarene. Det blå-aktige lyset langs kantene av de store pilarene, er materiale som varmes opp av stråling, og slynges ut i verdensrommet.

– Disse strukturene er veldig forgjengelige. De eroderer vekk foran øynene våre, sier Paul Scowen, astronom ved NASA, i en pressemelding. Han var med på å lede den originale 1995-observasjonen av Ørnetåken.

Hubble-teleskopet har også tatt bilder som viser den infrarøde delen av spekteret.

Du kan se omrisset av pilarene i det infrarøde bildet, samt at vi får et glimt inn i selve gassen, hvor det ligger massevis av relativt nyskapte stjerner og andre, sterke stjerner.

Bildet viser også at tårntoppene er tette klumper med støv og gass, som gir skygge og beskyttelse til de mer tynnspredde gasskyene som ligger under. Gassen mellom pilarene ble blåst bort av strålingen fra andre stjernehoper for lenge siden.

Vanlig, men spektakulær

Forskere vet om mange forskjellige stjernedannende tåker, men få er så fotogene som ørnetåken.

Dette kan kanskje ha noe med at ørnetåken har flere svært massive og kraftige stjerner i nærheten av seg.

Ultrafiolett stråling fra disse stjernene ioniserer gasskyene, og får dem til å gløde.

Sannsynligvis ble vår egen sol skapt under lignende forhold som eksisterer inne i denne tåken.  

• Les også: Sprø, men seriøse planer for gigantiske romteleskop

Det finnes bevis for at det unge solsystemet ble bombardert med radioaktivt materiale fra supernovaer, noe som betyr at solen ble dannet i et område med massive stjerner.

En stjerne som kan bli en supernova, er også stor nok til å sende ut ioniserende stråling, akkurat som i Ørnetåken.

– Hvis du ser på miljøet i Ørnetåken, eller andre, lignende stjernedannende områder, ser du de samme forholdene som vår egen sol ble formet i, sier Scowen.