IBM avduket denne uken stormaskinen z13, som selskapet betegner som ett av de mest avansert datasystemene som noen gang har blitt laget. Selskapet har brukt fem år og omtrent en milliard dollar på å utvikle z13, noe som har blitt gjort i samarbeid med drøyt 60 av selskapets kunder.

Det er kapasiteten som er det mest oppsiktsvekkende ved z13. IBM hevder at dette er det første systemet som kan prosessere 2,5 milliarder transaksjoner per dag, noe som skal være hundre ganger så mange som det gjøres en typisk Cyber Monday.

Telebransjen er blant målgruppene til IBM for dette systemet, og selskapet skriver i pressemeldingen at z13 kan levere sanntids kryptering av alle mobiltransaksjoner i enhver skala.

IBM nevner i den forbindelse det som kalles for «starburst-effekten» ved mobiltransaksjoner. Hver gang det gjøres en transaksjon som er igangsatt fra en smartmobil, oppstår det en kaskade av hendelser på tvers av IT-systemer, typisk mellom fire og hundre samhandlinger mellom ulike systemer.

z13-systemet har også integrert og akselerert analysefunksjonalitet som skal kunne gi sanntids innsikt i transaksjonene. Dette skal blant annet kunne gjøre det enklere og raskere å oppdage svindelforsøk.

Maskinvaren
z13 leveres i ulike varianter, i alle fall toppmodellen skal leveres med det IBM kaller verdens raskeste mikroprosessor, klokket til 5 GHz. Systemet skal ha opptil 141 slike åttekjernede prosessorer*. Dessuten leveres det med opptil 10 terabyte med systemminne og opptil 320 separate kanaler til dedikert I/O. Det skal være mulig å kjøre så mange som 8000 virtuelle maskiner i ett fysisk z13-system. Det tilsvarer mer enn 50 per prosessor.

Analyseakseleratoren som er innebygd skal blant annet kunne bidra til betydelig høyre DB2-ytelse.

Flere detaljer finnes her og ikke minst i videoen nedenfor, som kan være interessant for alle med interesse for systemdesign.

Samtidig lover IBM 32 prosent lavere totale eierskapskostnader ved nettskykjøring over tre år enn ved å bruke et sammenlignbart x86-basert system, og 60 prosent lavere enn ved å bruke en offentlig nettsky.

Det nyeste systemet vil være basert på en ny versjon av z/OS, som blant annet skal gi forbedret prosessering ved i-minnet-analyser. z13 skal ha full støtte for blant annet Linux, OpenStack og andre åpne løsninger.

*Oppdatert: En setning om størrelsen på cacheminne er slettet fordi den ikke var korrekt. Det er også uklart en uklarhet om tallet 141 beskriver antallet prosessorer eller prosessorkjerner. Uttrykkene brukes om hverandre i IBMs dokumentasjon. Vi forsøker å finne ut av dette.

ZDNet siterte i går et nytt blogginnlegg fra Microsoft hvor det opplyses at selskapet har inkludert støtte for migrering av fysiske og virtuelle Linux-maskiner til Azure med verktøyet Migration Accelerator, som til nå bare har støttet flytting av Windows-baserte maskiner. Verktøyet er dog bare tilgjengelig i en begrenset testutgave.

Det er dog noen begrensninger ved løsningen.

For det første er et bare Linux-distribusjonene CentOS og Oracle OS 6.4 og 6.5 som støttes. Begge er basert på Red Hat Enterprise Linux med samme versjonsnummer.

Dessuten støttes det kun installasjoner med én systemdisk. Installasjoner hvor volumgrupper er spredt utover flere disker, støttes ikke av Azure. Det er kun filsystemene ext3 og ext4 som støttes.

Ifølge ZDNet er Azure Migration Accelerator basert på teknologi Microsoft fikk tilgang til gjennom oppkjøpet av selskapet InMage i fjor sommer.

Microsoft er ikke fremmed for å være litt frekke mot sine konkurrenter og selskapet har blant annet kjørt en kampanje mot Google som ble kalt for «Scroogled». Med denne kampanjen prøvde Redmond-giganten å sette fokus på Googles mindre vellykkede strategier og andre glipper.

Microsoft har blant annet mobbet Google for dårlig personvern i Gmail, på grunn av påstått skanning av private eposter for å tilpasse annonsering mot enkeltbrukerne. De mobbet også praksisen med å la annonsørene betale for plassering i søkeresultater i Google Shopping. Det ble også rettet kritikk mot Google Play-butikken og Chromebook-initiativet, som Microsoft mente ikke var ordentlige datamaskiner.

Scroogle-progammet var omfattende – Microsoft satte inn annonser i TV-programmer, aviser, på nettet og andre kanaler, samt solgte effekter som t-skjorter, kopper og hatter med anti-Google-slagord.

Mannen bak kampanjen var Mark Penn, som blant annet hadde erfaring med å utarbeide strategier for både Bill og Hillary Clinton. Han kom inn i Microsoft i 2012 og satte i gang med PR-kampanjen mot Google.

I fjor ble Penn forfremmet til å bli Satya Nadellas nære rådgiver, noe som kan ha vært første steg i nedprioriteringen av denne type kampanjer.

Og nå ser det ut til at Scroogled er borte. Scroogled.com-nettsiden er inaktiv og fører til en annen Microsoft-adresse rettet mot profesjonelle brukere. Der skryter også Microsoft av sine produkter, med på en mindre aggressiv og mer proff måte.

Effektene selges heller ikke lenger på Microsofts nettside.

Det betyr ikke at Microsoft og Google er blitt bestevenner – selskapene har nettopp hatt en liten konflikt om Googles jakt på sikkerhetshull. Likevel, Satya Nadellas nye strategier for Microsoft kan også innebære en mykere tone mot andre storselskaper, noe som mange sikkert oppfatter som et tegn på modenhet.

Telenor begynner å få kontroll på skadene etter uværet den siste uken.

Men nå er det ventet nytt uvær.

Les også: Uværet slo ut 200 basestasjoner

Ikke friskmeldt
Både Mons og Nina har gjort store ødeleggelser, og de har fått bistand fra kraftig lyn og torden.

Selskapet melder at omfanget av feil reduseres fortløpende, men det er for tidlig å friskmelde nettet.

– Vi har dessverre noe lengre svartid på kundeservice, og det vil fremdeles ta mange dager å rette alle feilene som har oppstått. Denne ekstraordinære situasjonen vil også påvirke leveransetiden vår, men vi kaller inn alle tilgjengelige ressurser og har høyeste prioritet på dette arbeidet, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor Norge.

Feil på feil
I tillegg til at uvær som Mons, og særlig Nina har skadet Telenors utstyr, har også store deler av Norge opplevd unormalt kraftig lyn og tordenvær den siste tiden.

– På tirsdag alene var det mer enn 2.400 lynnedslag over Norge. I tillegg er det verdt å nevne at vinterlyn er mye kraftigere enn sommerlyn. Konsekvensene blir derfor større, sier Amundsen.

Siste ukes uvær kommer på toppen av en lang periode med mye uvær og utfall.

I tillegg er mange av feilene komplekse som det tar tid å få orden på.

– En utfordring for entreprenørene er at de oppdager nye feil i forbindelse med feilretting. Det kan bety at vi også må ha ut en annen type kompetanse for å fortsette feilrettingen. I tillegg er været fortsatt en stor utfordring for sikkerheten mange steder. Dette kommer på toppen av trefall og ras som skaper farlige situasjoner, forklarer Amundsen.

Import
Telenor har nå flyttet entreprenørressurser fra deler av landet som ikke har vært så utsatt for uværets ødeleggelser.

– Vi vil også hente inn ytterligere ressurser fra andre land for å øke kapasiteten på feilretting, sier Amundsen.

Et av tiltakene som nå gjøres og som har vist seg effektfullt er at entreprenørene tar unna feilrettingen i ett område av gangen.

På den måten sparer tid på å reise mellom de ulike områdene

Ventetid
Den store mengden med reparasjoner går utover selskapets ordinære leveranser.

Telenor rapporterer om mellom fire og seks ukers ventetid på bestilte mobil og bredbåndstjenester.

– Det er et nytt uvær på vei og Telenor følger denne sitasjonen nøye. Vi står overfor en ganske krevende situasjon, sier dekningsdirektøren i en pressemelding fra selskapet.

Les også: Gir fra seg frekvenser og basestasjoner

Store feil
Siden stormen Nina rammet Vestlandet lørdag 10. januar, er 80 basestasjoner i Hordaland oppe og går igjen.

– Og flere tusen bredbåndskunder har fått tilbake tjenestene sine. Natt til torsdag fikk vi rettet den siste av de store fiberfeilene i Hordaland, og ytterligere forbedring forventes utover torsdag, sier Amundsen.

Store og alvorlige feil på mobiltelefoni og bredbånd i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er i ferd med å bli rettet, og mange har nå tjenestene tilbake.

Men Telenor legger ikke skjul på at det er flere småfeil på flere steder som det vil ta tid og ressurser å fikse.

Nå som 4K-oppløsninger på TV og andre produkter begynner å bli relativt utbredt, begynner bransjen å se mot det neste store: 8K.

8K-oppløsning er på 7680×4320 piksler og blant annet Samsung har allerede vist frem en 8K-TV på 110 tommer. Når – eller om – den kommer i salg er uvisst, men teknologien er der.

På CES-messen presenterte MHL-konsortiet også en ny tilkoblingsstandard som vil faktisk gjøre det mulig å overføre 8K-video mellom forskjellige enheter, og dermed gi oppløsningen livets rett.

MHL-standarden brukes for å koble smarttelefoner og nettbrett til TVer, og kan for eksempel lade enhetene samtidig som de spiller av video til de store skjermene. Det støttes av mange mobilprodusenter (bortsett fra Apple), de fleste TV-produsenter og andre selskaper. Per i dag støtter standarden opptil 4K-oppløsning.

Dette er i ferd med å endre seg da konsortiets nye standard, kalt SuperMHL, støtter altså 8K-oppløsning og 120 bilder i sekundet.

Det er støtte for mange flere teknologier i samme slengen. Når det gjelder bildekvalitet støtter SuperMHL også 48-bits fargedybde og HDR (som også er et stikkord brukt under CES).

Standarden støtter også flere lydstandarder, lar brukerne vise innhold på flere skjermer fra én enhet, samt gir opptil 40 W med strøm til enheten.

I tillegg kan SuperMHL brukes til å koble mange enheter sammen og styre dem fra en fjernkontoll. På sikt kunne altså SuperMHL erstattet HDMI-standarden, men det blir inntil videre bare spekulasjon.

Standarden er bakoverkompatibel med de tidligere variantene, men får også en ny tilkobling. Denne er reversibel, slik at brukerne ikke trenger å tenke på retningen når den plugges inn.

Kommersiell utrulling av 8K er selvsagt langt unna, men det er greit å vite at det allerede finnes standarder som forholder seg til teknologien.

Googles Advanced Technology And Projects-gruppe (ATAP) arrangerte i går den andre Project Ara Developers Conference i rekken. Prosjektet utvikler et smartmobil-konsept hvor kundene kan settes sammen sin egen mobil fra et forhåpentligvis stort utvalg av alternative komponenter. Dette åpner også for at gjenbruk av komponenter når mobilen skal oppgraderes, samt for enklere reparasjon. En utskifting av for eksempel en knust skjerm vil trolig kunne gjøres på sekunder av brukeren selv.

Konseptet minner derfor mye om hvordan blant annet pc-entusiaster har bygget og oppgradert stasjonære pc-er i alle år. I dag er det færre som gjør dette, siden mange i stedet bruker bærbare eller kompakte pc-er som i liten grad inviterer til utskifting eller oppgradering.

Pilotmarked
Så langt har Project Ara stort sett bare dreid seg om planer og konseptmodeller. Innen utgangen av året skal de første enhetene komme i salg. Ifølge Recode fortalte prosjektleder Paul Eremenko at Google skal lansere enheter med flere ulike formfaktorer på markedet i Puerto Rico senere i år, som en markedstest. Noen av spørsmålene man ønsker å få svar på, er hva forbrukerne er villige til å betale for slike enheter og hvor store valgmuligheter de faktisk ønsker seg. For mange alternativer vil trolig gjøre valget for vanskelig for mange kunder. Google ønsker i økende grad å overlate til det kommersielle markedet å avgjøre i hvilken retning prosjektet skal utvikle seg framover.

I Puerto Rico har Google har engasjert Ingram Mobile til å håndtere logistikken. Med i samarbeidet er også operatørene Claro og OpenMobile. Ifølge TechCrunch skal også alle de elleve skolene tilknyttet University of Puerto Rico-systemet ha inngått partnerskap med Google ATAP om eksperimentell bygging av moduler.

Ara-mobilene skal ifølge PC Advisor selges fra varebiler hvor kundene kan designe mobilen ved hjelp av en mobilapp, Ara Configurator, og få satt sammen mobilen i løpet av fem minutter.

Dagens prototype, som kalles for Spiral 2, har ganske begrenset tilgang på moduler og funksjonalitet. De tilbys to prosessormoduler, fra henholdsvis Marvell og Nvidia, en skjerm med 1280 x 720 punkters oppløsning, samt 3G-støtte. I alt er det elleve moduler tilgjengelig i dag.

Enhetene som skal tilbys i Puerto Rico, skal derimot ta utgangspunkt i Spiral 3, en kommende prototype som blant annet skal kunne leveres med 4G-støtte og plass til større batterier. Ifølge Eremenko har batteritid så langt vært en utfordring for Project Ara, men Google håper at batteriet vil vare «hele dagen» med Spiral 3.

Innen utgangen av året håper Eremenko på at det vil være mellom 20 og 30 moduler tilgjengelig, inkludert en modul med et kamera som er minst på høyde med det beste som tilbys i smartmobiler i dag.

Telia Sonera bekrefter overfor digi.no at selskapet er villig til å gi fra seg frekvenser og infrastruktur for å få godkjenning av Tele 2 Norge-oppkjøpet.

I dag var den opprinnelige fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til fusjonen mellom de to telekom-selskapene.

Nå er fristen forlenget til 5. februar, etter at Telia Sonera benyttet seg av muligheten til å be om vurdering av ytterligere såkalte «avhjelpende tiltak».

Hjelper Ice
Dette dreier seg om tiltak som skal gjøre det mindre vanskelig for nykommeren Ice å etablere seg som en tredje mobiloperatør med eget nett.

Verken Telia eller Konkurransetilsynet har så langt røpet hvilke tiltak som er foreslått.

Imidlertid har digi.no tidligere fått informasjon om at dette dreier seg om å avgi ressurser til nettopp Ice:

Den uoffisielle listen inneholder blant annet:

– Ice får leie mobilkapasitet hos Netcom for en rimelig penge. Det betyr at Ice kan komme på banen som virtuell mobiloperatør, inkludert taletjeneste, mye tidligere.

– Netcom skal være villig til å selge mer av Tele2-nettet til Ice, og det med en brukbar rabatt.

Må gi nok
Og nå bekrefter Telia selv deler av innholdet i tiltakspakken.

– Detaljene kan jeg ikke gå inn på, men generelt snakker vi om tilgang til frekvenser og infrastruktur, sier pressesjef Henrik Westman til digi.no.

Målet er å gi fra seg nok til at Konkurransetilsynet mener at Ice får god nok starthjelp.

Selskapet sikret seg frekvenser under auksjonen i 2013, men mangler et nett av basestasjoner utover sitt opprinnelige nett i 450 MHz-båndet. Tele 2 har bygget ut i stort monn de siste årene.

– Vi har lagt frem attraktivt forslag på konkurransefremmende tiltak som vil garantere fortsatt bra konk på markedet. Nå er vi forhåpningsfulle til at Konkurransetilsynet sier ja, sier Westman.

Snakker med konkurrentene
I Bergen er avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon Gjermund Nese hos Konkurransetilsynet tilbakeholden med å vurdere den oppdaterte tiltakspakken.

– Den er nettopp kommet inn til oss. Nå skal vi vurdere det som er foreslått, sier han til digi.no.

Det ligger mellom linjene at Ice skal få si sitt om hvorvidt tiltakene gir tilstrekkelig starthjelp.

– Vi kan snakke med alle aktørene i markedet. Hvilke som er aktuelle, finner vi ut etter hvert, sier Nese.

Hvor vanlig er det å forlenge behandlingstiden som dere nå gjør?

– Det er ikke uvanlig og skjer også i andre fusjonssaker. Det er en lovbestemt mulighet som partene kan benytte seg av sier avdelingsdirektøren.

Bergen (NTB): TeliaSonera har kommet med et nytt forslag til tiltak som skal gjøre oppkjøpet av Tele 2 spiselig for Konkurransetilsynet. Dermed forlenges fristen for behandling av saken.

– Vi har de siste ukene arbeidet intenst med sikte på å finne løsninger som imøtekommer det Konkurransetilsynet har vært opptatt av. Vi har nå lagt fram en oppdatert pakke med avhjelpende tiltak, sier administrerende direktør Charlotta Rehman i TeliaSonera Norge.

Hun sier avtalen og tiltakene innebærer at TeliaSonera – som eier NetCom – kan konkurrere med Telenor på likere vilkår, og at det blir rom for «en reell tredje operatør» i mobilmarkedet.

Konkurransetilsynet bekrefter at de har mottatt TeliaSoneras forslag, og at dette utløser en ny tidsfrist for saksbehandlingen. Den endelige fristen er 5. februar.

– Fristforlengelsen er lovbestemt og har sin bakgrunn i at partene har en rett til å få sine forslag til avhjelpende tiltak vurdert av tilsynet. 5. februar vil være absolutt siste frist for avslutning av saken, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

Tilsynet har ikke anledning til å si noe mer om innholdet i det nye forslaget. (©NTB)

Ryktene stemte: Facebook lanserer et eget, bedriftsentrisk nettverk, som vil la ansatte internt i bedriftene kommunisere med hverandre.

Produktet heter Facebook At Work, og er nå tilgjengelig for både iOS og Android samt på nettet. Tilgjengeligheten er imidlertid temmelig begrenset per nå, da klienten bare kan lastes ned av utvalgte testpartnere.

Det fungerer altså slik at nettverket er helt separert fra «vanlige» Facebook, men har ellers et nokså identisk utseende og funksjonalitet.

Poenget er at nettverket skal brukes som et kommunikasjonsverktøy i bedriftene, og helst erstatte eksisterende verktøy de fleste bedrifter bruker, som tradisjonell epost (og dermed ofte eviglange epost-samtaler frem og tilbake). Facebook mener at funksjoner som de allerede tilbyr, som gruppechat, meldinger, hendelser, nyhetsfeed og lignende kan alle brukes effektivt i et bedriftsmiljø, og være glimrende verktøy til samarbeid og kommunisering.

Samtidig skal opplevelsen fremstå som ryddigere, da det ikke er annonser eller tredjeparts-applikasjoner i denne versjonen av Facebook.

Siden bedriftsprofilene er helt separate fra de ansattes private kontoer, har Facebook at Work også sikkerhetsfordeler. Det er langt mindre fare at man ved en feiltakelse avslører jobbhemmeligheter fordi man kommenterte på et innlegg fra en kollega.

Det er fortsatt mye som er under testing, og det er uavklart hvordan Facebook vil tjene penger på prosjektet, om det noensinne vil koste noe å bruke eller om det kommer flere bedriftsvennlige funksjoner på sikt. Når det er sagt, Facebook At Work har på mange måter vært grundig testet allerede, da det mer eller mindre har vært i bruk hos Facebook i alle år. «Når Mark Zuckerberg vil gjøre en annonsering internt, legger han det bare ut på Facebook At Work», sier prosjektets far, Lars Rasmussen, til TechCrunch. Rasmussen selv har faktisk en gang tidligere forsøkt seg på en lignende samarbeidsløsning hos en konkurrent, nemlig Google Wave, før han ble hentet til Facebook av Zuckerberg selv. Man kan også lese litt mer om tjenesten på denne adressen.

Aksjekursen til den hardt prøvede smartmobilprodusenten skjøt i været torsdag kveld, på det meste opp 30 prosent.

Samsung har forhandlet med Blackberry og tilbød nylig å kjøpe opp det kanadiske teknologiselskapet for opptil 7,5 milliarder dollar, meldte Reuters.

De viste da både til en «kilde med kjennskap» til forhandlingene og dokumenter nyhetsbyrået selv har fått se.

Få timer senere sendte Blackberry ut en pressemelding der de benekter oppkjøpsryktene.

– Blackberry har ikke hatt samtaler med Samsung med hensyn til noen mulige tilbud om å kjøpe opp Blackberry. Blackberry har som grunnregel ikke å kommentere rykter eller spekulasjoner, og har således ikke til hensikt å gi ytterligere kommentarer, heter det i kunngjøringen.

Samsung har torsdag også avvist at de har planer om å kjøpe Blackberry og dermed tilbakevist meldingen fra Reuters.

– Ikke til salgs
Den kanadiske avisa Globe and Mail skrev i går at Blackberry, som har hovedsete i Ontario, de siste månedene har takket nei til en håndfull tilbud om å la seg kjøpe opp, med bakgrunn i at styret og investorer mener en restrukturering av mobilprodusenten har større verdi for aksjonærene enn budene de har mottatt.

– Dette selskapet er ikke til salgs, sier en kilde til avisen.

Blackberry, den tidligere eneren innen smarttelefoner, har de siste årene opplevd nærmest uoverstigelige problemer i takt med at kundene har vendt produktene deres ryggen.

Selskapet sitter på anslagsvis 44.000 patenter, som har en bokført verdi på minst 1,43 milliarder dollar, ifølge Reuters, som meldte at det trolig er disse patentene Samsung er interessert i – angivelig for å styrke seg i kampen mot Apple.

I sitt tredjekvartal (pdf) for regnskapsåret 2015, fremlagt rett før jul, rapporterte Blackberry en omsetning på 793 millioner dollar, mot 1,19 milliarder dollar året før. Det var også langt svakere enn analytikernes forventninger.