Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen, blir stadig mer aktuelt i takt med fallende oljepriser. Et svar går hyppig igjen i diskusjonen: Vi må satse enda mer på forskning og høyere utdanning.

Men gode praktikere er vel så viktig.

I et forskningsprosjekt fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi studert ni bedrifter i Telemark som alle er utpekt som spesielt innovative. Disse bedriftene har bidratt til å skape nye, forbedrede produkter eller produksjonsmetoder og dermed også nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Hvordan har disse bedriftene lykkes med dette?

Utdanning ikke så viktig

Det mest overraskende funnet i studien er hvor liten vekt lederne legger på høyere utdanning når de ansetter nye medarbeidere. Langt viktigere er det at de er gode praktikere. Og det gjelder i alle bedriftene vi studerte.

Den ideelle nyansatte i de tekniske produksjonsbedriftene er en person som har vokst opp med å reparere ting, eller har det som hobby. Det kunne typisk være en ung gutt som har skrudd på gamle biler i fritiden, eller en som har vokst opp på et småbruk med en traktor som stadig gikk i stykker og måtte repareres.

Unge initiativtakere

Det er flere ting som gjør denne arbeidskraften ettertraktet. For det første viser de initiativ: De er vant til å ordne opp i ting uten å måtte bli fortalt hva de skulle gjøre.

For det andre – og kanskje viktigst – har de godt håndlag. Ofte kan de bare med ett blikk se hva som vil fungere og hva som ikke vil det i en design eller produksjonsprosess. Og det hele går både raskere og bedre enn når en ingeniør ved skrivebordet skal regne seg frem til et svar.

Den tause praksiskunnskapen som blir så høyt verdsatt i disse innovative bedriftene, er kanskje særlig viktig for det som kalles inkrementelle innovasjoner; det vil si små, skrittvise forbedringer av produkter som allerede eksisterer eller måten disse produktene blir laget på. Og som annen forskning har vist, er vi svært gode på det i Norge. Selv om hver enkelt forbedring er liten, vil mange slike forbedringer samlet kunne gi store resultater og ha stor betydning for verdiskapingen i en bedrift eller i en region.

Vet ikke hva den faktiske jobben innebærer

Politikere eller folk som ikke selv har jobber med produksjon, har ofte et altfor enkelt bilde av hva det innebærer å jobbe som produksjonsmedarbeider.  De ser ikke hvor mye kunnskap, kreativitet og håndlag som er i spill når en produksjonsmedarbeider gjør jobben sin – alt det som ofte går under betegnelsen taus praksiskunnskap.

Dermed blir dette en kunnskap som heller ikke prioriteres, verken i politikernes strategier for fremtiden eller i utdanningssystemet. I stedet for å gjøre håndverksfag sexy og vektlegge hvor mye intelligens og kreativitet de innebærer, forsøker man å gjøre selv yrkesskoleelevene til små akademikere. Resultatet blir ofte alt annet enn vellykket, og sees blant i ungdommers holdning til yrkesrettede utdanninger.

Her viser en rekke studier fra de siste 10 årene at å ta en yrkesrettet utdanning i økende grad er forbundet med å få et taperstempel.

Små forskjeller funker

Forskningsstudien vår viser også at det er et godt og nært samarbeid mellom de ansatte og mellom ledelsen og de ansatte i disse nyskapende bedriftene. Noe som er i tråd med tidligere forskning som viser at den nordiske modellen med små forskjeller og lite hierarki mellom ledere og ansatte, fremmer innovasjon og nyskaping.

Den sterke tilliten som lederne har til de ansatte og de ansattes fagkompetanse, gir de ansatte et stort frirom til å finne gode løsninger på problemer som dukker opp i en produksjonsprosess – uten å måtte bruke tid på å vente å bli fortalt hva de skal gjøre.

Det er verdt å merke seg hvor viktig samarbeid er for innovasjon – ikke minst på den enkelte arbeidsplass. Mange har kritisert norsk skole for å være for opptatt av samarbeid, men kanskje er nettopp norsk skoles vektlegging av samarbeid viktigere for norsk verdiskaping enn vi er klar over.

Så hva skal Norge leve av etter oljen? Vår forskning viser at det må jobbes bevisst for å legge forholdene til rette for at ungdom både blir oppfordret og inspirert til å bli gode praktikere. Norge må ikke bare prioritere forskning og høyere utdanning for å skape et nyskapende industri- og næringsliv, men også utvikle et godt apparat for å vedlikeholde og styrke praktiske utdanninger.

Det kan bli helt avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å finne veien ut av den oljedrevne økonomien

Philaes landing på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko 12. november 2014 er kanskje den aller vanskeligste landingen som har blitt gjort med en romsonde.

Men ESA har landet romsonder også på Mars og på Titan, Saturns største måne. Den sistnevnte landingen feirer i disse dager sitt 10-årsjubileum.

Den 14. januar 2004 gikk den europeiske landingssonden Huygens inn i atmosfæren på Titan. Da hadde Huygens fått haik med den amerikanske sonden Cassini ut til Saturn-systemet.

Turen dit hadde tatt de to romsondene 7 år, deretter fulgte en 21 dager lang soloferd for Huygens frem til Titan.

Klokken 13.34 norsk tid gikk Huygens inn i Titans disige atmosfære. Etter en 2 timer og 27 minutter lang ferd gjennom atmosfæren, landet romsonden på overflaten av en helt ukjent verden.

Derfra fortsatte Huygens å gjøre sine undersøkelser og sende hjem data i 72 minutter. Forskerne analyserer fortsatt dataene fra Titans atmosfære og overflate.

Her er de 10 viktigste oppdagelsene fra Huygens:

1: Titans atmosfære har mange lag

Huygens’ målinger viser at Titans atmosfære har mange lag som varierer i tetthet og temperatur. Atmosfæren strekker seg fra 1400 kilometers høyde ned til overflaten.

2: Titans atmosfære har sterke vinder

Huygens’ ferd gjennom atmosfære var til tider hard, for noen atmosfærelag hadde veldig sterk vind, opptil 430 kilometer i timen. Vindene på Titan følger samme retning som månen roterer, men i enkelte lag blåser vindene raskere enn månens egen rotasjon. Nede ved overflaten derimot var det nesten stille, med vindhastighet på under 1 meter per sekund.

3: Titans atmosfære inneholder metan

Titans atmosfære består hovedsaklig av nitrogen og metan. Metan ødelegges sakte av sollys, men mengden metan på Saturn-månen er likevel konstant, så atmosfæren får tydeligvis tilført metan. Det kommer nok ikke fra mikrobiologisk liv, men flytende metan under overflaten.

4: Titans atmosfære inneholder nitrogen

Titan og jorda er de eneste verdenene i solsystemet som har en tykk atmosfære med nitrogen. Huygens’ målinger viser at nitrogenet på Titan kommer fra ammoniakkforbindelser. Atmosfæren har nesten ingen edelgasser, som derimot finnes på jorda, Mars, Venus og Jupiter. Huygens’ funn hinter til at da solsystemet ble til smeltet klodene sammen med mindre himmellegemer som tilførte dem ulike typer og mengder forbindelser.

5:  Titan er geologisk aktiv

Forekomsten av en edelgassisotopen argon-40 og tilførselen av metan til atmosfæren målt av Huygens, indikerer at Titan er geologisk aktiv. Kanskje spyr vulkaner og geysirer på overflaten ut forbindelser som metan, vann, ammoniakk og argon-40 fra Saturn-månens indre.

6: Titan har skyer av metan

Titans overflate er skjult bak en oransje dis. Huygens målte at denne disen finnes i alle atmosfærens lag. I 20 til 30 kilometers høyde består disen av frossent metan, mens det i 8-16 kilometers høyde finnes skyer av flytende metan og nitrogen. Kanskje regner det metan og nitrogen nede på overflaten.

7: Titan har aerosolpartikler i atmosfæren

Disen på Titan skyldes aerosolpartikler i alle lag av atmosfæren. Huygens tok to prøver disse, i 13-35 kilometers høyde og i 25-20 kilometers høyde. Aerosolpartiklene bestod av ammoniakk og hydrogencyanid og dannes mest sannsynlig når nitrogen og metan reagerer med sollys høyt oppe i atmosfæren.

8: Titan har spor etter flytende væske

På sin ferd gjennom atmosfæren tok Huygens bilder av overflaten fra ulike høyder. Bildene viser at overflaten har fjell og daler, og kløfter, kanaler og elveleier som har blitt gravd ut av flytende væske som har strømmet gjennom landskapet med plutselig styrke.

9: Titan har et hav under overflaten

Huygens’ målinger av elektrisk ledningsevne i atmosfæren oppdaget ingen lyn, men klare hint om at Saturn-månen skjuler et flytende hav av vann og ammoniakk fra 55 til 80 kilometer under den frosne overflaten.

10: Titan har finkornet “sand” av hydrokarboner

Arbeidet med å finne Huygens igjen på radarbilder fra banesonden Cassini, viste at Titan har dyner og formasjoner av en finkornet “sand”. Den består av ørsmå partikler av hydrokarbon og vannis, fra 100 til 300 mikrometer i diameter.

Du kan lese mer om Huygens’ oppdagelser på Titan her.

I programmet Cosmic Vision 2015-2025 legger ESA planen for videre utforsking av solsystemets ytre planeter. JUICE skal undersøke Jupiter og dens måner.