Sannsynligvis er problemet med nettbrett at lyset fra LED-lamper er blått. Dette er ikke så heldig for våre stakkars prehistoriske hjerner.

Det blålige lyset fra mobilen, nettbrettet, flatskjermen eller laptopen forstyrrer nemlig hjernens naturlige, kjemiske balanse når det kommer til søvn.

Melatonin

Melatonin er søvnhormonet i kroppen. Mens det er dag og man skal være våken, er det lave melatonin-nivåer i kroppen. Produksjonen av melatonin påvirkes blant annet av hvor mye dagslys vi utsettes for. Når det blir mørkere, startes produksjonen opp igjen, og melatonin-nivåene går opp.

• Les også: Hvorfor strekker man seg om morgenen?

Både dagslys og skjermlys er lys med blå bølgelengde, så teorien er at skjermlyset ”lurer” kroppen til å tro at det ennå ikke er natt. Dermed kommer ikke melatonin-produksjonen i gang når den skal.

En nylig publisert studie gir flere bevis for at nettbrett på senga ikke nødvendigvis er noen god idé.

Bok på nettbrett vs. papirbok

Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og beskriver et eksperiment som foregikk over to uker.

14 unge voksne bodde og levde i kontrollerte omgivelser over 14 dager. Rommene de oppholdt seg i hadde like lysforhold, og alle forsøkspersonene levde etter det samme døgnmønsteret.

Forsøkspersonene var delt inn i to grupper: Den ene gruppen skulle lese fra en papirbok før sengetid, mens den andre gruppen leste fra nettbrett med bakgrunnsbelysning (ikke en e-bok uten lys). Begge gruppene leste den samme boken, så fiksjonsvalget ikke skulle spille noen rolle.

• Les også: Hvor lenge kan et menneske gå uten søvn?

De ble testet på mange forskjellige måter underveis i eksperimentet. Melatonin-nivåene ble undersøkt, hjerneaktivitet under søvnen ble målt og forskjellige objektive og subjektive mål på hvor trøtte personene var ble tatt, både på kvelden før søvn og på morgenen etter.

Forsøkspersonene skulle lese ganske lenge, i fire timer mellom 18 og 22 på kvelden. Både bokleserne og nettbrettleserne holdt lesestoffet i fastsatt lengde fra øynene.

Senere innsovning

Forskerne fant flere forskjellige søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos nettbrett-gruppen. De brukte lengre tid på å sovne, rundt 10 minutter, og var mindre trøtte på kveldene sammenlignet med bokleserne.

Samtidig fant de også at nettbrett-leserne produserte mindre melatonin, og at melatoninproduksjonen hadde bremset opp.

Nettbrettgruppen fikk også forskjøvet søvnrytme, og var trøttere om morgenen sammenlignet med den andre gruppen. Forskerne mener at lysforholdene kvelden før ikke kan påvirke morgentrøttheten, så dette hadde heller med forskyvningen av søvnrytmen å gjøre.

Nettbrettgruppen hadde også mye mindre REM-søvn (Rapid Eye Movement) enn bokgruppen. Mesteparten av REM-søvnen skjer i timene før oppvåkning, og forstyrrelser i REM-søvnen gjør folk mer morgentrøtte og slappere, ifølge studien.

4 timer?

Forsker Russell Van Gelder ved Universitetet i Washington, Seattle, har skrevet en kommentar til forskningsartikkelen i januar-utgaven av tidsskriftet PNAS.

Han mener denne nye studien er et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan PC- og nettbrettbruk påvirker de daglige livene våre.

Han setter et lite spørsmålstegn ved leselengden i forsøket, og sier at 4 timer kanskje høres litt vel lenge ut. Likevel kan dette være ganske nære virkeligheten, hvis man også tar med andre skjermaktiviteter enn lesing, som TV, dataspill og mobilbruk blant ungdom, skriver Van Gelder.

• Les også: Ungdom som sover for lite har høyt fravær

Selv om menneskeheten har levd med elektrisk lys i over hundre år, og blir dermed utsatt for kunstig lys mens det egentlig er mørkt, har sannsynligvis ikke dette vært et problem før, spekulerer Van Gelder.

Lyset fra gamle glødepærer er mer gult-rødt, og det virker som om døgnrytmen vår ikke er så sensitiv for lys på denne bølgelengden.

Han konkluderer med å skrive at dette kan få følger for teknologiutvikling, og at resultater som dette kan påvirke retningslinjer for hvilken bølgelengde lys fra LCD-skjermer skal ha i fremtiden.

Søvnproblemer

Den nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som beskriver hvordan nettbrett- og elektronikkbruk påvirker søvnvanene våre.

I 2007 kom flere studier som viste at ungdom sover dårlig på grunn av sms-skriving og chatting til langt ut på kvelden.

En studie fra 2011 konkluderte med at svært mange amerikanere ikke får nok søvn, først og fremst på grunn av mobil- og PC-bruk i senga.

Søvnmangel og -forstyrrelser kan også ha dårlige helsekonsekvenser. Flere og flere studier har undersøkt skiftarbeid og jobbing om natta. Nattarbeid øker sannsynligvis risikoen for brystkreft og det kan gi større sjanse for å legge på seg, og melatonin-nivåene kan kanskje spille en rolle i flere forskjellige helseplager.

Referanser:

Van Gelder: A tablet that shifts the clock. PNAS, januar 2015

Chang mfl: Evening use of light-emitting eReaders negatively affects sleep, circadian timing, and next-morning alertness. PNAS, desember 2014, doi: 10.1073/pnas.1418490112

De siste ukene har det vært såpeglatt på mange av veiene i landet. Saltbilene har måttet jobbe på høygir på enkelte strekninger.

Men veisaltingen påfører både planter, jordsmonn, drikkevann og biler store skader, derfor satte Vegdirektoratet igang prosjektet Salt smart for en tid tilbake.

Både politikere og foreninger har  tatt til orde for å fjerne saltet helt fra norske veier.

Totalt gikk saltforbruket ned fra 238 000 tonn i 2011 til 188 000 tonn i 2014, viser tall fra Statens vegvesen. Salt smart har noe av æren for det reduserte saltforbruket, men været er hovedårsaken, skriver Nationen.

• Les også: Bilførere kan sovne av lavfrekvent lyd

Dyrere for samfunn og trafikanter

Nå har svenske forskere utviklet modeller for å se på hele kostnadsbildet, hvis man endrer driftsstandarden på deler av veinettet om vinteren. På minussiden inngår ekstra kostnader ved ulykker og ekstra reisetid.

- Vi kan dermed beregne hva det kommer til å koste samfunnet og trafikantene hvis man endrer strategien for salting, brøyting og sandstrøing, sier Anna Arvidsson, forsker ved VTI, Statens väg- och transportforskningsinstitut.

Resultatene viser at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene øker dersom man reduserer tiltak og veistandarden senkes. Overgangen fra en saltet vei til usaltet vei med snø eller is, øker risikoen for at det skjer ulykker, og ulykker utgjør de største kostnadsøkningene i alle sammenligningene.

Hensikten er ikke å spare penger

Men selv om de norske veimyndighetene ønsker å salte mindre, er ikke motivet å spare penger. Ønsket om reduksjon i saltforbruket kommer av miljøhensyn. De setter inn alternative, eller supplerende tiltak, som koster minst like mye.

- Hensikten er å redusere saltforbruket på spesielt utsatte strekninger, for eksempel langs innsjøer og langs spesielt sårbar vegetasjon, sier Kai Rune Lysbakken ved seksjon for vegteknologi hos Statens Vegvesen til forskning.no.

Senker ikke trafikksikkerheten

Tiltak for å redusere saltforbruket, resulterer ikke i redusert trafikksikkerhet, forsikrer han. 

Vegvesenet deler veiene inn i ulike kategorier, avhengig av hvilke veier som kan strøs med sand og hvilke som må holdes bare for snø og is. Sistnevnte veier må fortsatt saltes. 

- Men vi salter oftere og med mindre dosering enn før for å opprettholde trafikksikkerhet, forklarer han.

Mer brøyting og vinterkurs 

Mindre salting kan også oppnås ved å brøyte oftere, bruke riktig plog og salte til riktig tid. 

- Ofte kan samme effekt oppnås med lavere dosering av salt, sier Lysbakken.

Vegvesenet har derfor satset på å øke kompetanse hos entreprenørene som utfører salting og brøyting, og sendt dem på vinterkurs. 

Torgeir Leland ved byggherreseksjonen i Statens vegvesen bekrefter at det er lite penger å spare på mindre salting. 

- Jeg tror ikke vi vil spare noe som helst på mindre salting. Dette skyldes at vi må brøyte og strø med salt oftere, men med mindre dosering og redusert forbruk totalt sett. Vi har hittil ikke erfart at de nye standardkravene har hatt noen særlig effekt i forhold til prisen på kontraktene, sier han.

Nye salt-instruksjoner

I alle kontrakter med veisalting er det gitt instrukser for hvordan vegvesenet skal gjennomføre målsettingen om redusert forbruk av salt og samtidig sørge for sikker trafikkavviklingen for alle trafikanter. Her er instruksen i korte trekk:

• Sikre best mulig veigrep uten snø/is på vegen
• Brøyting skal skje minst like ofte som salting
• Det skal ikke saltes når det er for kaldt.
• Salting skal primært foretas for å unngå glatt vei på grunn av tilfrysing/isfrost.
• Salting på snø/issåle skal skje for å gjenopprette bar vei.
• Ved mye vind kan også salting gjøres hvis sand kan blåse av veien.
• Salting gjøres unntaksvis når man ikke har klart å hindre snø-/issåle på grunn av store snømengder på kort tid.
• Vanligvis brukes salt slik at man unngår at en snø- og issåle dannes og slik at snøen kan fjernes ved ordinær brøyting uten bruk av veghøvel.

Temperaturgrensene varierer med driftsklasse og trafikkmengde, og er mellom -6 grader og -12 grader. I noen tilfeller når det er høy trafikk, er det nødvendig å tøye disse grensene. 

Økt reisetid

Kostnader ved ekstra reisetid på grunn av dårligere veistandard utgjør også en stor andel av de totale kostnadene, viser den svenske vintermodellen. 

Modellene tar hensyn til  hvordan kostnader for driftsutgifter, ulykker, drivstoffutgifter og miljøkonsekvenser påvirkes.

Dermed kan forskerne finne hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som endringer på veienes standardklasser medfører.

Endringer i standardklasse påvirker hvor stor snømengde som skal ha falt før man må starte tiltak og hvor lang tid det tar før veien er klargjort.

• Les også: Riller redder liv på svenske veier

Miljø og korrosjon

Modellene de svenske forskerne har utviklet ser både på hvordan trafikkflyten vil påvirkes av varierende veilag, ulykkesfrekvens og –typer, drivstofforbruk, korrosjon på grunn av salting, miljø- og vegetasjonens påvirkning av veisalting og kostnader til vedlikehold.

Vintermodellene er utviklet på oppdrag fra det svenske Trafikverket.

• Les også: Bilen mye farligere på bygda

Kilde: 

Anna Arvidsson m. fl.: Vintermodellen, VTI