Selv om Microsoft i forrige kvartal hadde god vekst i salget av Lumia-smartmobiler og Surface-brett, så er selskapets tilstedeværelse på mobile enheter fortsatt beskjeden, sammenlignet med konkurrenter som Apple og Google. Selskapet håper at Windows 10 vil løse dette.

Men inntil Windows 10 er ferdig må Microsoft tiltrekke seg oppmerksomheten til nettbrett- og smartmobil-brukere på andre måter. I dag kunngjorde selskapet flere produktnyheter som bidrar til dette – riktignok på de nevnte konkurrentenes mobile plattformer. Men det hele handler om Office.

Office-apper
Den ene nyheten er at Office-applikasjonene Word, Excel og Power for Android-nettbrett nå er offisielt lansert. Applikasjonene har i en periode vært tilgjengelige i testversjoner. Disse har blitt lastet ned mer enn 250 000 ganger siden november. Alle applikasjonene kan lastes ned gratis. Det gjelder også OneNote for Android, som ble lansert i september i fjor. Denne støttes dog også av Android-mobiler.

De nye Office-appene støttes av enheter med 7 tommer skjerm eller større. Tilbudet til Android-enheter med mindre skjerm er Office Mobile.

I de nye appene kreves det Office 365-abonnement for å opprette og redigere dokumenter dersom man er kommersiell bruker eller har en enhet med større skjerm enn 10,1 tommer. Også tilgang til «premium»-funksjonalitet krever et slikt abonnement.

Offisielt støttes bare Android 4.4, men appene kan også installeres på enheter med nyere utgave av operativsystemet. Foreløpig er det kun enheter med ARM-basert prosessor som støttes, men lover at appene også skal komme til Intel-basert Android-brett i løpet av dette kvartalet.

Alle Android-applikasjonene til Microsoft er tilgjengelige her.

iOS
De tilsvarende Office-appene for iOS ble lansert allerede våren 2014 og har ifølge Microsoft blitt lastet ned mer enn 80 millioner ganger til sammen. Disse appene støtter både iPad og iPhone.

Outlook
Det er likevel en sentral Office-applikasjon som har manglet til nå, nemlig Outlook. Men i dag kunngjorde Microsoft at Outlook for iOS nå er tilgjengelig. Samtidig har selskapet kommet med en forhåndsutgave av Outlook for Android. Begge kan fritt lastes ned til både smartmobiler og nettbrett.

Outlook-appene er basert på kodebasen til Acompli, et selskap som Microsoft kjøpte i fjor høst. Brukeropplevelsen skal i stor grad være den samme som i Acompli-appene.

Den mobile Outlook-utgaven tilbyr både e-post- og kalenderfunksjonalitet og skal støtte de fleste større e-post tjenester, inkludert Office 365, Exchange, Outlook.com, Yahoo! Mail og Gmail.

Målet med appen er at brukerne skal kunne gjøre mer av e-posthåndteringen på den mobile enheten, i stedet for bare grovsorteringen slik mange gjør i dag. Innboksen er inndelt i en fane for de viktigste e-postene og en fane for resten. I starten må brukeren i stor grad sortere dette manuelt, men appen skal kunne lære av det brukeren gjør og etter hvert kunne gjøre sorteringen automatisk.

Outlook-appen skal også gjøre det enkelt å sette inn lenker i e-post til filer som oppbevares i tjenester som OneDrive, Dropbox, Google Drive og flere andre.

Appen skal tilpasse seg skjermstørrelsen og tilby ytterligere funksjonalitet på skjermer hvor det er plass til dette.

Det loves at appen vil bli oppdatert med mer funksjonaliteten med bare noen ukers mellomrom i tiden framover.

Sony har inngått en avtale med strømmegiganten Spotify om å levere musikkinnhold til deres nett-tjenester.

Sony har fra før hatt sin Music Unlimited, en løsning ikke ulik Spotify og andre lignende strømmetjenester. Denne ble imidlertid aldri noen stor suksess.

Dermed er det over og ut for Music Unlimited, og Spotify tar plassen til denne.

Det gjelder i første omgang Sonys spillkonsoller, PlayStation 3 og 4, samt Xperia-mobiltelefoner. Brukerne som spiller på PlayStation vil altså få tilgang til Spotifys katalog, som for første gang blir tilgjengelig på spillkonsoller.

Spotify står for innholdet

Tidligere Music Unlimited-abonnenter vil overføres til Spotify-abonnement, og har man Spotify-abonnement vil man selvsagt bruke denne på PlayStation. Den nye tjenesten skal for øvrig hete PlayStation Music – også flere andre av Sonys eksisterende nettverk-tjenester vil samles under PlayStation-brandet fremover.

Music Unlimited vil stenge 29. mars, og både betalende og gratisabonnenter av Spotify vil kunne bruke den nye tjenesten. Det loves ellers flere detaljer fremover.

Det er ingen tvil om at begge partene bør tjene på dette – Sony slipper å vedlikeholde en halvhjertet tjeneste, og Spotify vil nå mange titalls millioner nye brukere.

Manglende rutiner og dårlige dataverktøy kan føre til at svært mye av offentlige digitale dokumenter går tapt.

Det vil Arkivverket stoppe med å utvikle et standardisert og automatisert elektronisk arkiv for stat og kommuner. Da skal alle beslutninger og vedtak bli lagret på forsvarlig vis, samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for nye digitale tjenester og deling på tvers av siloene i offentlig sektor.

9 av 10 forsvinner
– Behovet for en felles lagringsform er stort. Våre beregninger anslår at mindre enn 10 prosent av bevaringsverdig arkivmateriale fra perioden 1985 til 2014 er bevart i digitale sikringsmagasin, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard. Han leder avdeling for bevaring og tilsyn hos Arkivverket.

Arkivverdig materiale betyr blant annet konkrete vedtak som berører enkeltpersoner.

Avdelingsdirektøren betegner situasjonen som dramatisk.

– Vi ser at det brukes mange ulike systemer med til dels tungvinte rutiner for lagring, som ikke følges opp. Og mangel på oppgradering av lagringsmedier fører til at data går tapt når diskene blir ødelagt. Så her handler det om rettssikkerheten til innbyggerne, sier Urtegaard.

Mye å spare
Løsningen kan altså bli et såkalt eArkiv.

Prislappen er grovt beregnet til 72 millioner kroner over fire år. Gevinstene er usikre og beregnet til mellom 430 millioner kroner og 1,5 milliarder kroner frem til løsningen er fullt utbredt i 2034.

Det kommer frem i en rapport utarbeidet av IT- og konsulentselskapet Soptia Steria på oppdrag for Arkivverket.

Bedre og billigere
Det elektroniske arkivet er tenkt å bli en såkalt felleskomponent for offentlige digitale løsninger. Den vil være en infrastruktur som fungerer mot statlige og kommunale sak-, arkiv- og fagsystemer.

Arkivering skjer automatisk etter felles regler. Hvis arkiveringsrutinene ikke følges får saksbehandleren automatisk beskjed om «regelbruddet» og må korrigere.

Løsningen skal bruke Noark som standard, og kildekoden skal deles. Det skal gi billigere løsninger med bedre kvalitet.

– Gjennom å gi ut Noark-kjernen som utvikles i forbindelse med eArkiv, kan det frie markedet eller arkivskapere som lager fagsystemer, benytte denne kjernen i sitt arbeid. Dette vil være med på å heve kvaliteten på arkivtjenester gjennom at både arkivskapere og det frie markedet kan bruke mer ressurser på de verdiøkende aspektene og innsamlingen av arkivverdig materiale, ettersom de ikke bruker ressurser på å utvikle en Noark-kjerne, heter det i rapporten.¨

Les også: Noark ble endelig godkjent

Mer moderne
I dag mottar Riksarkivet materiale fra forvaltningen på manuelt vis og lagrer det i digitalt sikringsmagasin. Målet er mer datadrevet løpende uthenting av informasjon som skal lagres i et mer moderne datasenter.

Målet er et mer moderne datasenter med informasjon på disker og andre mer tilgjengelige medier.

På den måten kan eArkiv etter hvert brukes som en sentral tjeneste for offentlige virksomheter.

Private skyleverandører
Det gir også muligheter for private leverandører av skytjenester. Loven krever at arkivlagre skal være på norsk jord, mens holdningen er at man ikke har kontroll på hvor i verden skyleverandørene legger informasjonen.

En felles standard for eArkiv vil inneholde krav om at loven følges.

– Et eArkiv som nasjonal felleskomponent vil sikre at arkivverdig materiale lagres og sikres umiddelbart i Norge.

Dette kan gjøre det enklere å diskutere bruk av skytjenester for fagsystemer og arkiv, ut fra den vurderingen at man sikrer dataene på norsk jord gjennom eArkiv, skriver Sopra Steria i sin rapport.

Hele rapporten kan du lese her.

Søker om penger
Nå ligger ballen hos Kulturdepartementet.

– Vi foreslår at det bevilges penger til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2016, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard til digi.no.

Arkivverket ser for seg at man starter i det små ved at noen få statlige etater blir med i en fullskala pilot fra neste år.

Flere har allerede meldt sin interesse.

Både Mattilsynet, IT- og servicepartner i Skatteetaten, Riksantikvaren og private Visma kan være aktuelle. Oljedirektoratet og NAV tygger også på ideen, og det er kommet signaler fra kommunal sektor.

Microsoft kunngjør nye funksjoner som skal gjøre OneDrive-opplevelsen smartere. Det er først og fremst snakk om håndteringen av bilder som er lagret i nettsky-tjenesten.

Ideen er at OneDrive skal nå inkorporere avanserte funksjoner for skanning av bilder og søk for å automatisk oppdage spesifikke motiver eller ansikter, og la brukerne søke gjennom disse. Teknologien er utviklet sammen med Bing og Microsoft Research.

Det fungerer slik at OneDrive skanner bilder brukerne har lastet opp og kjenner igjen innhold, som deretter blir søkbart. Dermed kan man søke etter strand, dyr, barn eller hva det måtte være, og få opp bilder som OneDrive antar har passende innhold. Dette skjer selvsagt helt uten innblanding av mennesker.

Man vil også kunne søke etter dokumenter man har liggende i OneDrive basert på tekst som finnes i disse dokumentene. Tekstsøket omfatter også bilder, og baserer seg på informasjonen som ligger i bildene.

OneDrive vil automatisk generere tagger basert på innholdet man har i bildene, men man kan også legge til egne emner. Databasen over disse emnene skal vokse over tid.

Selve grensesnittet til OneDrive er også blitt overhalt, med bilder enda mer i fokus. Bildene er enda mer synlige og større, men det gjelder bare den nye album-modusen, som lar brukerne opprette album basert på bilder man allerede har i arkivet.

Andre funksjoner som legges til er enklere importering av bilder fra kilder som USB-pinner eller kameraer, som vil bli direkte lastet opp til OneDrive, og det gjelder også skjermbilder man tar i Windows. Disse blir ikke bare lagret i utklippstavlen som i alle år, men også til en egen mappe i OneDrive.

Alle disse funksjonene skal rulles ut fra nå, først på web-grensesnittet og iOS, og deretter på Android og Windows Phone. Digi.no prøvde de nye automatisk genererte emnene på iOS-applikasjonen, og resultatene er delvis imponerende, delvis merkelige. Teknologien bak analyseverktøyet beskrives for øvrig i mer detalj her.

Amazon Web Services er allerede omfattende, og leverer en lang rekke produkter for nettskybasert lagring, databaser og andre løsninger. Nå skal epost bli det nye satsingsområdet, og det er bedriftsmarkedet som er målet.

Produktet heter WorkMail og skal tilby epost og kalenderverktøy for bedriftskunder. WorkMail handler i hovedsak om backend-tjenester som ikke skal være synlige for sluttbrukeren. Faktisk vil brukere kunne benytte seg av eksisterende klienter som Outlook, mens all håndteringen av eposten skjer hos Amazon.

Ifølge Wall Street Journal, som omtaler den nye løsningen, føler Amazon at brukerne i dag er ikke fornøyd med epost-løsninger de bruker. De er stort sett dyre og kompliserte, mener markedssjefen for Amazon Web Services, Alan Selipsky.

WorkMail skal basere seg på to poenger: Enkelthet og sikkerhet. I og med at man vil kunne bruke klienter man kjenner, er det den usynlige deler av teknologien som Amazon vil erstatte, delen som i dag stort sett domineres av Microsoft og Exchange.

Kryptert
Når det gjelder sikkerhet, vil Amazons nettverk kryptere all eposten, i tillegg til at epost-innholdet kun lagres i forhåndsdefinerte geografiske regioner. Dette skal tilfredsstille spesielt europeiske selskaper som er opptatt av personvern.

WorkMail skal koste selskapene fire dollar per innboks, noe som er relativt tilsvarende prisingen til Microsoft eller Google, men disse selskapene tilbyr gjerne flere tjenester.

Amazon vil på sin side tilby delte innbokser, delte kalendre og globale adressebøker for hele selskapet, pluss andre funksjoner, skriver Forbes.

Wall Street Journal siterer likevel flere analytikere og potensielle brukere som ikke ser nødvendigheten med WorkMail, da Office 365 og Google Apps for Work er solide valg.

WorkMail skal imidlertid lanseres først i andre kvartal 2015, så selskapet har tid på seg til å vise hva tjenesten er god for.

I likhet med mange andre store teknologiselskaper har også Samsung Electronics publisert sine viktige kvartalstall i natt.

Selskapet, som har slitt med fallende smartmobilsalg den siste tiden, er ikke friskmeldt enda. Deres fortjeneste i siste kvartal falt med 36 prosent sammenlignet med året før, og utgjør 4,87 milliarder dollar. Inntektene falt med 11 prosent.

Det er mobilavdelingen som fremdeles sliter, med en fortjeneste som er 64 prosent lavere enn året før. Samsung trekker frem Galaxy Note 4 som et lyst punkt i siste kvartal, og forteller at de i løpet av perioden solgte 95 millioner mobiler til forhandlere, derav rundt 70 prosent er dyrere smartmobiler. Man kan regne seg frem til at dette betyr rundt 71 til 75 millioner solgte smartmobiler, noe som er et tilsvarende tall til Apples 74,5 millioner telefoner i løpet av siste kvartal.

Samsung ser uansett lysere på 2015 – voksende markeder som Kina og India trekkes frem som svært viktige, sammen med ytterligere utrulling av LTE-nettverk. Samsung lover også nye materialer, nye design og nye funksjoner i sine mobiler, som vil hjelpe dem å skille seg ut fra konkurrentene.

Selskapets avdelinger for komponenter som prosessorer og minne gjør det godt. Minneleveransene er høye takket være vekst i servermarkedet og gode pc-tall. Samsung vil trolig også levere prosessorer til flere smartmobiler i løpet av året, det er blant annet tegn på at årets iPhone vil i hovedsak bruke Samsungs teknologi.

Ottawa (NTB-Reuters): Canadisk etterretning driver massiv overvåking av internett, viser en rapport som er lekket av den amerikanske avhopperen Edward Snowden.

Ifølge rapporten tapper og analyserer Communications Security Establishment (CSE) i Canada opptil 15 millioner datafiler daglig, som et ledd i et globalt overvåkingssystem som går under navnet Levitation.

Ved hjelp av dette systemet driver Canada massiv overvåking av internettrafikken til og fra land som USA, Storbritannia, Brasil, Tyskland, Spania og Portugal, viser rapporten som CBC News og nettavisen The Intercept har fått tilgang til.

Brasil protesterer
Brasilianske myndigheter, som i 2013 gikk hardt ut mot USA etter Snowdens avsløring av at amerikanerne hadde avlyttet president Dilma Rousseff, reagerer sterkt på virksomheten til canadisk etterretning.

– Brasil tar avstand fra all uautorisert spionasje mot utenlandske tjenestemenn, heter det i en kunngjøring fra brasiliansk UD.

CSE tilsvarer USAs National Security Agency (NSA) og overvåker alle former for data- og telekommunikasjon. Etterretningsorganisasjonen har ikke anledning til å spionere på canadiske statsborgere eller bedrifter.

Samarbeid med USA
Canada inngikk i 1941 et formelt etterretningssamarbeid med USA og sluttet seg i 1948 også til den såkalte UKUSA-avtalen om etterretningssamarbeid der Storbritannia, Australia og New Zealand også deltar.

Gjennom avtalen forpliktet Canada seg til å drive signal-etterretning (Sigint) på vegne av USA.

I tillegg har CSE opp gjennom årene drevet kommunikasjons-etterretning (Comint) og Elektronisk etterretning (Elint), med avlytting av utenlandske ambassader i Ottawa som en av sine oppgaver.

Det antas også at CSE har vært sterkt involvert i NATOs overvåkingssystemer til sjøs. (©NTB)

I november i fjor gikk Svein Lerkerød av som administrerende direktør i Datametrix, en stilling han hadde hatt i 19 år. Siden da har salgsdirektør Jostein Kirkerød fungert som midlertidig toppsjef.

Men i går ettermiddag kunngjorde selskapet at erstatteren er klar. Ny administrerende direktør er Eivind Hauglie-Hanssen (48), som kommer fra stillingen som daglig leder i kommunikasjons- og mobilutstyrsleverandøren Mobizz – en stilling han har hatt siden 2012.

Ifølge Datametrix har han tidligere hatt ulike lederstillinger i Intelecom Group og Nexans Distribusjon.

– Jeg er både stolt og ydmyk over å få jobbe med en svært kompetent organisasjon. Datametrix har hatt eventyrlig vekst de siste årene, og jeg går til jobben med stor respekt for det arbeidet som er gjort for å posisjonere Datametrix i et krevende marked, sier Hauglie-Hanssen i en pressemelding.

Styreleder i Datametrix, Marina Lønning, sier hun er glad for at Hauglie-Hanssen har takket ja til stillingen.

– Datametrix skal fortsette å vokse og oppnå en lønnsom vekst, og vi er glade for å ha fått på plass en ny leder. Hauglie-Hanssen har lang erfaring fra IKT-bransjen og de egenskapene som trengs til å lede Datametrix i tiden framover. Jeg ser fram til å samarbeide med ham, sier Lønning.

Hauglie-Hanssen starter i stillingen den 4. februar.

San Francisco (NTB-AFP): Facebook hadde et overskudd på 5,4 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor. Det er en økning på 33 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.

Flere medlemmer samt større reklameinntekter bidro til økningen, melder Facebook i sin kvartalsrapport, som ble lagt fram onsdag.

Omsetningen i fjerde kvartal i fjor var på 30 milliarder kroner, en økning på 49 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2013.

Det sosiale mediet har nå 1,39 milliarder aktive brukere som minst en gang i måneden leser og skriver statusoppdateringer, deler og kommenterer. Det er en stigning på 13 prosent fra året før. Økningen skjer i særlig grad blant brukere som besøker tjenesten med mobile enheter. (©NTB)

Symantec kunngjorde i går at de nye navnet den delen av selskapet som nå skilles ut som et eget selskap, er Veritas Technologies Corporation. Mens Symantec i framtiden skal fokuser på sikkerhet, skal Veritas fokusere på informasjonshåndtering. Oppdelingen av Symantec ble kunngjort i oktober i fjor.

– Veritas forblir et sterk varemerke med en enorm kapital hos våre kunder, partnere og ansatte. Etter nøye ettertanke var navnevalget enkelt for vår informasjonshåndteringsvirksomhet, sier Michael A. Brown, president og CEO i Symantec, i en pressemelding.

Selskapet vil tilby blant annet program- og maskinvare innen sikkerhetskopiering, lagring, klynger, arkivering og katastrofegjenoppretting.

Denne delen av Symantec genererte i regnskapsåret 2014 en omsetning på 2,5 milliarder dollar i et marked som ifølge Symantec er på totalt 11 milliarder dollar og i vekst.