Nettstedet 9to5mac har en omfattende rapport om hvordan Apple kommer til å integrere Beats-teknologi i iOS, iTunes og Apple TV. Rapporten skal være basert på meget troverdig informasjon, og gir svært mange detaljer om tjenesten, som skal gå direkte i strupen på Spotify og andre tilsvarende konkurrenter.

Den kommende strømmetjenesten skal altså bruke Beats-teknologi som grunnlag, men ellers være fullstendig Apple-utviklet. Beats skal integreres dypt inn i iOS-musikk-appene, samt bakes inn i en ny versjon av iTunes og Apple TV-boksen.

Tjenesten skal være sentrert rundt brukernes eksisterende musikk-bibliotek, skriver 9to5mac, det vil si at det vil finnes en søkefunksjonalitet som lar brukerne lokalisere sanger fra deres katalog og strømme disse i stedet for å avspille dem lokalt. Det skal naturligvis også være mulig å strømme all mulig annen musikk man ikke har fra før. Man vil kunne velge sanger fra nettskyen som skal kunne lagres lokalt.

Mer innhold

Spillelister, musikkforslag og lignende funksjoner som har vært styrken til Beats skal også integreres inn i den nye løsningen, slik at brukerne vil kunne få tilgang til store mengder innhold som er foreslått av faktiske musikk-kjennere.

Samtidig skal et sosialt element være en del av tjenesten, der man vil kunne følge artister og andre brukere, ikke helt ulikt Apples mislykkede Ping-løsning fra noen år tilbake.

Det utvendige grensesnittet skal være fullstendig Apple-designet, og de mørke Beats-fargene skal ikke gjenbrukes. Utseendet skal henge sammen med dagens design av iTunes og musikk-appen til iOS.

Eksisterende Beats-abonnenter skal kunne videreføre sine kontoer og migrere sine bibliotek og spillelister til den nye løsningen. Apples eksisterende tjenester som iTunes Match, Radio og den vanlige musikkbutikken vil leve videre.

Prisingen for tjenesten skal være relativt lik konkurrerende løsninger, muligens noe lavere. 9to5mac mener at et prispunkt på 7,99 dollar per måned er under vurdering, mens Spotify koster 9,99 dollar i måneden i USA.

Også på Android

Noe av det mer interessante er at Apple skal vurdere å utvikle en Android-applikasjon for den nye musikk-tjenesten, noe som vil i såfall være den første Android-appen fra Cupertino. En Windows Phone-applikasjon skal imidlertid ikke være på trappene, og heller ikke noe form for nettleserbasert avspilling.

Ifølge 9to5mac har prosessen med å utvikle tjenesten vært vanskelig, med en god del interne uenigheter. Blant annet skal Beats-utviklere blitt plassert i prominente stillinger, noe som skapte misnøye hos Apple-utviklere, og skal også ha ført til oppsigelser.

Tjenesten har ingen avklart lanseringsdato, og skulle opprinnelig ha blitt vist frem i mars, men nå tyder mye på at kunngjøringen vil først skje på utviklerkonferansen WWDC i juni, skriver 9to5mac.

Etter flere utsettelser skal Konkurransetilsynet i dag, torsdag morgen klokken 9, sette endelig strek i saken om de godtar at Telia Sonera kjøper opp Tele 2 i Norge.

digi.no følger avgjørelsen tett. Saken blir oppdatert

Ja, på vilkår, opplyser konkurransemyndighetene.

Forbeholdet er at Telia Sonera/Netcom forplikter seg til å inngår en roamingavtale og selge unna mobilnettverk og Network Norway til konkurrenten Ice.

– Konkurransen om norske mobilkunder skjer først og fremst mellom selskaper med eget mobilnett. Det endelige tilbudet om avhjelpende tiltak fra Telia Sonera gir grunnlag for utvikling av et tredje mobilnett i Norge. Derfor kan vi nå si ja til dette oppkjøpet, sier konkurransedirektør Christine Meyer i en pressemelding.

Telia Sonera kan dermed puste lettet ut. I en melding opplyser selskapet at de allerede til sommeren kan tilby 4G-dekning til 90 prosent av befolkningen.

– Dette er en god dag for norske forbrukere. Nå kan vi endelig konkurrere på likere vilkår med markedslederen og bygge ut 4G mye raskere. Nettutbyggingen vil bidra til at Norge blir en av verdens mest høyteknologiske nasjoner, sier Telia Soneras norgessjef Charlotta Rehman.

Tele 2 Norge-sjef Arild Hustad sier seg også fornøyd med avgjørelsen. Han forteller i en pressemelding at det sammenslåtte selskapet blir en slagkraftig aktør. Videre garanterer han tilgang til høyhastighets mobilt bredbånd til 98 prosent av landets innbyggere innen utgangen av 2016.

Ice blir utfordreren
Hittil har ikke utfordrer Ice.net ønsket si så mye om planene, som ble aktuelle da selskapet overraskende snappet opp en omfattende pakke radiofrekvenser foran nesa på Tele 2 på auksjon i desember 2013.

Ice har kalt inn til en pressekonferanse klokken 14 i ettermiddag.

Der vil administrerende direktør Eivind Helgaker redegjøre for grepene Ice.net har tatt de siste 15 månedene for å forvandle selskapet fra en ren leverandør av mobilt bredbånd, til det som blir Norges tredje største mobiloperatør.

På vilkår
Godkjenning av fusjonen mellom Telia Sonera og den norske delen av Tele 2 (som har bygget eget mobilnett i Norge for rundt 3 milliarder kroner) omfatter en serie vilkår:

• Telia Sonera selger infrastruktur til Ice
• Ice får roaming- og tjenestetilbydertilgang hos Telia Sonera
• Telia Sonera selger Network Norways kundemasse (bedrift), distribusjonsnettverk og frekvenser til Ice
• Telia Sonera forplikter seg å gi tilbud om MVNO-tilgang for norske aktører
• Telia Sonera forplikter seg til å tilby samlokalisering til Ice
• Telia Sonera tilbyr salg av tre Tele 2-butikker til Ice

Noen uker etter at Microsoft viste frem de etterlengtede berøringsversjonene av Office for første gang, kan applikasjonene nå testes av alle de som har tatt seg tid til å laste ned prøveutgaven av Windows 10.

Dette er applikasjonene som på sikt skal fungere på tvers av enheter med Windows 10, enten det er desktop, nettbrett eller mobil. Det er altså skreddersydd for bruk med berøring, spesielt på hybridmaskiner som Surface Pro og lignende.

Nå kan altså deler av Office-pakken lastes ned til Windows 10 og prøvekjøres. Per i dag er det snakk om Word, Excel og PowerPoint. Berøringsversjoner av Outlook og Calendar loves innen kort tid.

Disse testappene fungerer foreløpig altså bare på den fullverdige versjonen av Windows 10. Mobilversjonen av operativsystemet ventes tilgjengelig for testere snart, og Office for disse mindre enhetene følger.

Microsoft frister selvsagt også med Office 2016, som vil lanseres senere i år, og som vil fokusere på den mer tradisjonelle mus og tastatur-opplevelsen for mer profesjonelle brukere.

Windows 10-brukere kan altså laste ned de nye appene enten direkte fra Windows-butikken, eller ved å følge disse lenkene: Word, Excel og PowerPoint.

Man kan lære mye av å se på hvordan andre utfører oppgaver. Nå har forskere ved University of Maryland (UMD) lykkes i å gi roboter nye kunnskaper på samme måte.

Ifølge universitetet er det forholdsvis greit for roboter å lære å gjenkjenne objekter og mønstre. Men å tolke og kunne handle på bakgrunn av visuelle inntrykk, er mye vanskeligere. Forskere ved det amerikanske universitet har nå utviklet et system som gjør det mulig for roboter å prosessere visuelle data hentet fra en serie med «how to»-videoer om matlaging som finnes på YouTube.

Basert på det som vises i videoene, kan robotene gjenkjenne, gripe fatt i og manipulere det riktige kjøkkenredskapet eller -objektet og utføre oppgaven som demonstreres, med stor grad av nøyaktighet. Det hele gjøres uten menneskelig inngripen eller programmering.

Matlaging
– Vi valgte matlagingsvideoer fordi alle har gjort det og forstår det, sier Yiannis Aloimonos, som er professor i informatikk ved UMD, i en pressemelding.

– Men matlaging er komplekst når det gjelder manipulasjon, trinnene som er involvert og verktøyene du bruker. Dersom du ønsker å dele en agurk, for eksempel, må du gripe kniven, plassere den på riktig sted, utføre kuttingen og observere resultatene for å forsikre deg om at du gjorde det skikkelig, sier Aloimonos.

Det er Mathematics of Sensing, Exploitation and Execution-programmet (MSEE) til DARPA som har finansiert forskningsprosjektet. Dette programmet har som mål å utforske og utvikle metoder for læring, planlegging og utføring av komplekse oppgaver – metoder som kan brukes av skalerbare, autonome systemer som kan forstå scenerier og hendelser.

– MSEE-programmet fokuserte i begynnelsen på sansing, som involverer inntrykk og forståelse av hva som skjer i en visuell scene, i stedet for bare å gjenkjenne og identifisere objekter, sier Reza Ghanadan, en programsjef ved DARPAs Defense Sciences Offices, i en pressemelding.

Han forteller at man nå har tatt skrittet videre, til utførelse, hvor roboten prosesserer visuelle tegn via en spesiell «manipulation action-grammar»-modul og oversetter dette til handlinger.

Kopierer målene
– Andre har forsøkt å kopiere bevegelser. I stedet forsøker vi å kopiere målene. Det er dette som er gjennombruddet, forklarer Aloimonos, som legger til at denne tilnærmingen gjør det mulig for robotene å avgjøre selv hvordan de best kan kombinere ulike handlinger, i stedet for å reprodusere en forhåndsbestemt serie med handlinger.

Ifølge DARPA vil forskningen også bidra til robotenes evne til å samle kunnskap og å dele dette med andre. Typisk for dagens sensorsystemer er at de til enhver tid opplever verden på ny, uten å ha evne til å anvende forkunnskaper.

– Dette systemet lar roboter kontinuerlig bygge på tidligere læring, om for eksempel typer av objekter og hvilket grep som er knyttet til dem, noe som kan ha stor betydning for undervisning og trening. I stedet for den lang og kostbare prosessen ved å programmere kode for å undervise roboter i å gjøre oppgaver, åpner denne forskning potensialet for at roboter kan lære mye raskere til mye lavere kostnader, samt, samt å dele denne kunnskapen med andre roboter, innenfor det de er autorisert til å gjøre. Denne læringsbaserte tilnærmingen er et betydelig skritt mot utvikling av teknologier som kan være nyttig innen områder som militær reparasjon og logistikk, sier Ghanadan.

Samhandling
Cornelia Fermuller, en forsker med University of Maryland Institute for Advanced Computer Studies (UMIACS), forteller at man også forsøker å skape en teknologi som på sikt kan gjøre det mulig for roboter å samhandle med mennesker.

– Da er det nødt til å forstå hva mennesker gjør. Til dette trenger vi verktøy som gjør at robotene kan registrere et menneskes handlinger og følge disse i sanntid. Vi er interessert i å forstå alle disse disse komponentene. Hvordan blir en handling utført av mennesker? Hvordan blir den oppfattet av mennesker? Hva er de kognitive prosessene bak dette?, sier hun.

Selve forskningsartikkelen er tilgjengelig her.

Samtidig som at Google melder om at Android 5.0 nå er tatt i bruk av 1,6 prosent av Android-enhetene som besøkte Google Play i månedsskiftet, er det tydeligvis snart klart for versjon 5.1. Men måten det har skjedd på, er noe uvanlig.

Det vanlige har vært at nye Android-versjoner har blitt gjort tilgjengelige først for Nexus- og Google Play-enheter i tur og orden, og deretter for enheter fra andre leverandører i det tempoet den enkelte leverandør måtte finne hensiktsmessig, vanligvis etter at koden har blitt gitt ut til Android Open Source Project (AOSP).

Men denne gang er det billigenheter i Googles relativt nye Android One-kategori som etter alt å dømme får Android 5.1 først. Dette ble kjent etter at Google i går kunngjorde at Android One-serien skal komme på markedet i Indonesia, hvor enhetene vil koste under 900 kroner stykket. Flere av enhetene er lagd i nettopp Indonesia av leverandører som Evercoss og Nexian.

Trykkfeil?
Det var dog ikke i denne kunngjøringen, men på den indonesiske siden om disse mobilene at detaljen om Android 5.1 dukket opp i går. Dette versjonsnummeret skal ha blitt nevnt fem ganger. Dette ble først omtalt av Android Police, som også har bilder av enheter som viser dette versjonsnummeret.

Senere har Google etter alt å dømme redigert den indonesiske siden, slik at det nå bare står «Android Lollipop».

Siden Android 5.0 ble utgitt for tre måneder siden, har Google kommet med to mindre versjoner, 5.0.1 og 5.0.2. Begge inneholder primært feilrettinger. 5.0.2-utgaven er bare tilgjengelig for nettbrettene i Nexus-serien.

Siden versjonsnummeret gjør et større hopp, er 5.1-utgaven trolig en større oppdatering enn de foregående. Men hva som er nytt er foreløpig ikke kjent.