Telenor øker beredskapen etter varsel om at ekstremværet Ole mest sannsynlig treffer Troms, Nordland og Trøndelag lørdag ettermiddag.

– Vi styrker bemanningen og har gjennomgått både rutiner og beredskapsutstyr for å stå så godt rustet som mulig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i en pressemelding fra Telenor Norge.

Reservedeler
Alle driftsmiljøer i selskapet har gjennomgått sine beredskaps- og vaktplaner med for å kunne håndtere mulige konsekvenser av ekstremværet som er varslet.

– Nok en gang har vi sjekket beredskapslagre for reservedeler og sørget å ha mobile basestasjoner klare. Entreprenørkorpset er godt forberedt på å måtte rette feil, sier Amundsen.

Han kan likevel ikke gi noen garanti for at folk ikke vil merke uværet.

– Selv med gode rutiner på plass, kan vi aldri sikre oss mot at ekstremvær vil kunne slå ut strøm- og teleinstallasjoner. Folk må derfor være forberedt på at feil kan skje og at rettearbeid tar tid, sier dekningsdirektøren.

Strømbrudd
Som en del av beredskapsarbeidet har Telenor vært i dialog med de berørte fylkesberedskapsrådene og politiet for å informere om tiltakene som er iverksatt i tilfelle uværet rammer teleinfrastruktur.

Ofte er det strømbrudd som fører til at telekommunikasjon faller ut etter at batteriene er gått tomme.

– De siste årene har Telenor økt batterikapasiteten på våre installasjoner, slik at vi skal ha så god strømtilførsel som mulig, ved et utfall. Men mobilnettet krever strømtilførsel, og i tillegg er vi avhengige av strøm for å kunne feilsøke og feilrette utstyr. Derfor går vi alltid i dialog med lokale strømleverandører for å få prioritert feilretting på strømtilførsel der vi har kritisk infrastruktur, sier Amundsen.

Økt bemanning
Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har økt beredskapen.

– Vi har øket bemanningen i forbindelse med det varslete uværet Ole i Nord-Norge, melder myndigheten.

Nkom har kontakt med de store eierne av elektronisk infrastruktur, som mobilnett og bredbåndsnett, og med andre myndigheter i tilfelle elektroniske kommunikasjonstjenester skulle blir rammet av uværet.

Det er ikke noe dramatisk nytt at en god del artister er misfornøyd med strømmetjenester for musikk, da utbetalingene fra disse ikke alltid svarer til artistenes forventninger.

En ny rapport fra Frankrike (via MBW)beviser imidlertid det mange har regnet med – strømmetjenester betaler ut hyggelige penger, men det er plateselskapene som beholder mesteparten av disse, ikke artistene selv.

Det er revisorselskapet Ernst & Young sammen med bransjeorganet SNEP i Frankrike som har sett på tallene.

Tatt i betraktning at man gjerne betaler rundt 9,99 euro i måneden for tjenester som Spotify (eller Deezer, som er populært i Frankrike), blir inntektene av disse pengene fordelt som følger: 45,6 prosent går til plateselskapene, 20,8 prosent til avspillingsplattformen, 16,7 prosent til skatt, 10 prosent til de som har skrevet og publisert låten, og 6,8 prosent til artistene.

Selve utbetalingene fra tjenestene, etter skatt og deres egne inntekter, er enda mer dramatisk fordelt til fordel for plateselskapene. Hele 73,1 prosent av pengene går til storselskapene, mens 16 prosent går til komponistene. 10,9 prosent går til de som fremfører musikken.

Når det er sagt, SNEP representerer plateselskapene, og forteller at 95 prosent av disse nesten 75 prosent investeres tilbake i artistene. Det er snakk om utgifter for musikkproduksjon, distribusjon, markedsføring og lignende. Man kan selvsagt spørre seg hvor mye logistikk det krever å laste opp sanger til strømmetjenester.