Det sosiale og psykologiske miljøet du blir født inn, i kryper bokstavelig talt inn under huden din, hevder franske forskere.

Forskergruppen har nylig presentert en undersøkelse basert på informasjon om rundt 7500 menn og kvinner i Storbritannia. De forteller alle at de har opplevd flere enn to ulike typer traumatiske belastninger mens de var i alderen 7 til 16 år.

Forskerne har hentet dataene fra den store britiske studien National Childhood Developement Study (NCDS). I studien følger forskere på nært hold livene til en stor gruppe mennesker som er født i Storbritannia i 1958.

Hva har livet gjort med dem?

Forskerne finner at de som hadde opplevd ubehagelige ting i livet sitt som barn, alt fra fysiske overgrep til dårlig ernæring, skåret høyt på et mål for det forskerne kaller «generell slitasje» da de var 45 år. Dette målet sier noe både om helse, kroppsmasseindeks (BMI), inntekt og utdanning.

De ubehagelige opplevelsene i barndommen gir tilsynelatende økt sannsynlighet for både røyking, høy vekt, lav utdanning og lav inntekt. Rundt 60 av mennene i denne gruppen hadde lav utdanning, lav inntekt og en usunn livsstil. 76 prosent av kvinnene hadde en høy kroppsmasseindeks (BMI), røkte og hadde i tillegg lav utdanning og inntekt.

En biologisk forklaring

Mye av sammenhengen mellom stressende opplevelser i barndommen og dårlig helse og levekår i voksen alder, er indirekte.

Det overraskende og kontroversielle i denne forskningen, er at de franske forskerne mener det også gjemmer seg en direkte biologisk forklaring bak den sterke sammenhengen mellom vonde barndomsopplevelser og uhelse i voksen alder.

Også immunapparatet og nervesystemet blir påvirket av å ha en utrygg barndom, tror forskerne. Men å finne en slik biologisk sammenheng er svært komplisert.

Bekrefter stor, amerikansk studie

Det er ikke nytt at forskere finner sammenheng mellom kronisk stress i tidlig barndom og psykisk uhelse senere i livet.

På midten av 1990-tallet gjorde amerikanske forskere en studie av 17 000 voksne i den såkalte Adverse Childhood Experiences (ACE)-studien. Denne viste at helserisikoen i voksen alder øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for tøffe oppvekstvilkår i form av fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk i barndommen, oppvekst blant voksne som misbrukte rusmidler eller hadde psykiske problemer.

Også ACE-studien fant at negative opplevelser i barndommen hadde indirekte effekt på livsstil, inntekt, utdanning og kroppsmasseindeks (BMI) som voksne.

Barndom den viktigste forklaring på uhelse

Dag Øystein Nordanger, psykolog og forsker ved Uni Research Helse i Bergen, mener at denne studien bekrefter noe vi allerede vet: Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen vår. Ikke bare gjelder det den psykiske helsen, men også den somatiske helsen og sykdommer som for eksempel kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes.

– Sammenhengene er uvanlig sterke. I følge forskerne bak ACE-studien er negative barndomsopplevelser faktisk den sterkeste prediktoren for helseproblemer i voksen alder, sier Nordanger.

Etter hvert viser mer og mer forskning at dette ikke bare handler om at man har en tendens til å havne i et dårligere miljø og får en mer usunn livsstil om du er utsatt for belastninger tidlig i livet, forteller Nordanger.

Toksisk stress

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.

– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.

I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress.

Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».

– Her er det mye vi foreløpig ikke vet, men det som synes klart, er at hvis man lever i et miljø med psykisk stress over lang tid, får man en forstyrrelse i utskillelse av stresshormoner som kan ha en nedbrytende effekt på de områdene av hjernen som er viktige for reguleringen av følelser og atferd.  

Nylig fant forskere ved Uni Research ut at evnen til å regulere nivået av stresshormonet kortisol er ute av funksjon hos de deprimerte, og at det kan henge sammen med hukommelsesvikt.

Kortisol er et avgjørende hormon for god helse, men det skal også regulere atferden vår.

– Dette er et stort forskningsfelt i dag, men det er et svært komplisert felt å forske i, forteller Nordanger.

Trygghet er en god investering

Nordanger er glad for at den store amerikanske ACE-studien blir bekreftet i andre populasjoner.

– Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. Det å gi barn gode oppvekstvilkår er den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.

Trygghet er nøkkelordet, mener psykologen.

Hvis du slipper å bruke hjernekapasitet på å beskytte deg selv i barndommen, har du de beste tenkelige betingelsene for god helse i Norge.

– Vi er gode på behandling både av fysisk og psykisk helse her i landet. Men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder å sikre at barn har det trygt i oppveksten sin.

Referanse:

Cristina Barboza Solís, m.fl:  Adverse childhood experiences and physiological wear-and-tear in midlife: Findings from the 1958 British birth cohort, PNAS PLUS 2015

Skjerm på bussen, skjerm på jobben, skjerm før middag, skjerm etter middag og skjerm i senga.

Hvor usunt dette er for hjerneutvikling, sjel og moral, er gjenstand for debatt. Konsekvensene skjermbruken har for øynene våre vet forskerne mer om – og de vet også hvordan vi kan begrense dem.

– Følgene av å samle og fokusere blikket på skjermer store deler av dagen kan være tørre øyne, problemer med å fokusere, dobbelt syn og uklart syn, men mest av alt at vi blir slitne og trøtte i øynene, sier Magne Helland.

Han jobber ved Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

For å avlaste øynene mest mulig gjennom dagen, er ett tips å bli bevisst hvor mye man blunker, mener han.

Blunker mindre på skjerm

Hver gang du blunker, brer øyelokkene dine fuktende og beskyttende tårevæske over øyet ditt. 

Når du snakker med en venn eller går til jobben, blunker du omtrent 20 ganger i minuttet.

– Ved synskrevende skjermarbeid faller blunkefrekvensen til fem til ti blunk per minutt. Bare det å bli bevisst dette, kan være et mulig tiltak for å gjøre belastningen på øynene mindre.

Sammen med et vidåpent blikk på skjermen, er omgivelsene i skjermsituasjonen din også viktig. Flere forhold spiller inn, for eksempel luftfuktigheten.

– Særlig her hvor vi har kalde vintre og derfor mye fyring, og i moderne kontorbygg, har vi ofte tørr luft. Det kan være en direkte årsak til tørre og slitne skjermøyne. Da hjelper de ikke om du aldri så god synskorreksjon med briller eller linser, sier Helland.

Blikket fritt, se det er bra

For å holde øynene fuktige og minst mulig anstrengte mens du arbeider på skjerm, må du sørge for at skjermen er riktig plassert i forhold til blikkretningen din.

– Jo mer rett fram eller oppover du har blikket mot midten av skjermen, jo mer åpent vil øyet være. Da vil tårefilmen på utsiden av øyet fordampe raskere enn hvis du har skjermen plassert lavt.

– Midten av dataskjermen bør 15 til 25 grader ned, i forhold til øyne dine. Da blir åpningen i øyet mindre og øyet holder lenger på fuktigheten, sier Helland.

Mange har ikke noen annen mulighet enn å bruke store deler av arbeidsdagen med blikket inn i en lysende pikselplate. Ingen offentlig anbefaling sier noe om hvor lite voksne bør sitte på denne måten. De fleste glemmer å ta pauser innimellom – men dette er faktisk viktig, ifølge synsforskeren.

– En huskeregel som fungerer godt på amerikansk, er 20-20-20-regelen. Hvert tjuende minutt bør du ta 20 sekunders pause der du flytter blikket fra skjermen og hviler det på noe som er 20 fot unna. 

20 fot er omtrent seks meter.

– Øynene våre er absolutt mest avslappet når de ser på noe som er uendelig langt unna. Å være ute i naturen og la blikket flakke i omgivelsene er regnet for å være sunt for synet vårt.

Bli en brilleslange

Idag kan det å ha gode briller eller linser være avgjørende for om du blir sliten av skjermjobbingen i løpet av dagen. Når du anstrenger deg for å se, kan det gjøre at du holder hodet i en statisk stilling, gjerne framoverlent, og belaster musklene dine unødig og feil.

– I gamle dager var det nok sånn at flere kunne klare seg fint med små synsfeil. I dag er det viktigere å ha en optimal synskorreksjon, ifølge Helland.

35 prosent av unge voksne er nærsynte, mens det er flere langsynte blant dem over 40. Mange kjøper en progressiv brille der glasset er delt inn i ulike soner som skal gi godt syn både på lang og kort avstand. Men i mange tilfeller er det lurere å ha en helt egen databrille som gir optimal synskorrigering for arbeid på skjerm, mener forskeren.

– En progressiv brille som kan fungere fint hjemme og generelt, er ikke nødvendigvis så god for omfattende skjermarbeid. Det er ofte bedre med en skreddersydd brille til arbeidsplassen.

– Med en såkalt databrille ser man kanskje ikke så godt på langt hold, men man ser hele skjermen og det som er rundt skrivepulten.

Barn på skjerm

Nylig publiserte Nporstat ny statistikk som viser at norske barn ligger på skjermtoppen i Europa. 79 prosent i aldersgruppa 6-13 år har egen mobiltelefon, mens 51 prosent har sin egen PC og 55 prosent har sin egen spillkonsoll.  63 prosent har nå sitt eget mediebrett.

En studie fra 2014 tyder på en sammenheng mellom skjermbruk og problemer med tørre øyne blant barn, der barn som hadde smarttelefon, var spesielt utsatt.

Den internasjonale anbefalingen er at barn ikke bør se på skjerm mer enn to timer daglig. De kan få plager med tørre og slitne øyne på samme måte som voksne, og i tillegg tyder enkelte studier på en sammenheng mellom mye skjermstirring og graden av nærsynthet senere i livet, ifølge Helland.

Flere nærsynte?

35 prosent blant unge og 30 prosent blant middelaldrende i Norge er nærsynte, viser en studie fra 2007, publisert i Tidsskrift for Den norske Legeforening.

– Vi har ikke studier som viser om prosenten er økende her til lands, men studier fra Asia tyder på at flere blir nærsynte der, og vi kan spekulere i at det samme kanskje skjer her, sier Helland.

Det er voksne som må begrense barnas skjermbruk og passe på at de ikke får ubehag. Barn er ikke like oppmerksomme på vondter og plager som voksne, og de er ikke nødvendigvis i stand å avgjøre hva som er optimalt for øynene når de ser mye på skjerm.

De kan være for fleksible for sitt eget beste, mener Helland.

– En utfordring med barn er de er så tilpasningsdyktige at de kan vende seg til en ubehagelig situasjon, og pådra seg mer generelle ergonomiske problemer i nakke og skuldre. Disse tar de med seg i voksenlivet, når de ikke er like fleksible lenger.

Den viktigste risikofaktoren for nærsynthet er fremdeles biologisk arv. Hvis begge foreldre er nærsynte, øker risikoen for at barnet også blir det.

Streptococcus pneumoniae er en bakterie som kan bosette seg i den øverste delen av svelget, det som kalles nesedelen av svelget. Om den får mulighet, kan bakterien forårsake alvorlige sykdommer som lungebetennelse, infeksjon i blodet og hjernehinnebetennelse.

Hvert år forårsaker bakterien millioner av dødsfall verden over.

• Les også: - Sår hals trenger ofte ingen antibiotika

– En viktig faktor for at Streptococcus pneumoniae kan forårsake sykdom, er at den bærer et beskyttende skall, en kapsel, sier professor Fernanda Petersen ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo.

– På bakgrunn av sammensetningen av kapselen deles bakterien inn i mer enn 90 ulike varianter, sier postdoktor Stian André Engen ved samme institutt.

Utfordringer med vaksine

Problemet med det nåværende vaksinasjonsprogrammet mot denne streptokokk-bakterien, er at det ikke dekker alle de 90 variantene.

– Dermed kan vaksinering mot én variant av bakterien gi rom for oppblomstring av en annen variant som vi ikke er vaksinert mot, sier Petersen.

Derfor mener forskerne at det er stort behov for en bedre vaksine som beskytter mot alle 90 varianter. Gjennom forskningen sin har de avdekket en vennligsinnet bakterie som kan være en mulig kandidat i vaksinering.

En vennlig bakterie

Streptococcus mitis er en vennligsinnet bakterie og et viktig medlem av bakteriefloraen i munnhulen, nesesvelgrommet og mandlene til de fleste av oss gjennom hele livet.

– Derfor kan det virke overraskende at Streptococcus mitis er genetisk veldig lik Streptococcus pneumoniae. De to bakteriene deler flere av genene som kan fremkalle sykdom, men har allikevel veldig ulikt sykdomsfremkallende potensial, sier Petersen.

• Les også: Ny type antibiotika funnet

Den vennlige mitis-bakterien er sjelden forbundet med alvorlige infeksjoner. I motsetning til sin farlige kollega, har den dårlig evne til å vokse i blod. Men hos pasienter med nedsatt immunforsvar kan bakterien infisere blodet og forårsake betennelse i hjertet.

Begge bakteriene kan beskytte seg ved å lage en kapsel. For pneumoniae-bakterien er kapsel den fremste sykdomsfremkallende faktoren, men for mitis-varianten er sannsynligvis ikke kapselen knyttet så sterkt opp mot det sykdomsfremkallende potensialet.

Avdekket nye forsvarsmekanismer

For at vi skal kunne beskytte oss mot de bakterielle truslene vi er utsatt for, har kroppen et finjustert immunforsvar som sørger for at sykdomsfremkallende bakterier effektiv blir eliminert.

En celle som er veldig viktig i denne finjusteringen, er en type hvite blodceller som kalles T-hjelpeceller. Studier på menneske og mus har vist at visse undergrupper av disse cellene er avgjørende i forsvaret mot Streptococcus pneumoniae.

På grunn av at de to streptokokk-bakteriene er så genetisk like, har Engen, i samarbeid med forskere i Oslo og i Sveits, undersøkt om det finnes T-hjelpeceller som reagerer på både den vennlige og den farlige bakterien.

Engen oppdaget at T-hjelpeceller som reagerte på mitis-bakterien, også reagerte på pneumoniae.

– Det er mulig at de kryssreagerende T-hjelpecellene kan spille en rolle for eliminasjon av Streptococcus pneumoniae.

– Spørsmålet er dermed om vaksinering med Streptococcus mitis kan gi en bredere beskyttelse mot infeksjoner av Streptococcus pneumoniae, sier Engen.

Dette gjenstår å se, og er noe Engen og forskerkollegaene vil studere videre.

Referanser:

Rukke m.fl: Protective role of the capsule and impact of serotype 4 switching on Streptococcus mitis. Infection and Immunity, september 2014, doi: 10.1128/IAI.01840-14. Sammendrag

Engen m.fl: The oral commensal Streptococcus mitis shows a mixed memory Th cell signature that is similar to and cross-reactive with Streptococcus pneumoniae, PLOS One, august2014, doi: 10.1371/journal.pone.0104306.

Tenk deg hvor mye morsommere det er å ha friheten til å bestemme over egen arbeidsdag enn å ha sjefen hengende over deg. Sjefen har nemlig full tiltro til at du har kompetansen som skal til for å få jobben gjort.

Mange organisasjoner er opptatt av å gi sine medarbeidere mer makt og større mulighet til å påvirke hvordan arbeidsoppgavene best kan løses.

Bestemmer selv

De ansatte vil oppleve større eierskap til jobben sin. Det kan gi mer motiverte medarbeidere fordi de synes jobben både er morsommere og mer meningsfull.

Tenk deg at sjefen i detalj forteller deg hva du skal gjøre. Du gjør selvfølgelig det du blir bedt om så godt du kan, men kanskje kunne du gjort jobben bedre hvis du hadde fått utnyttet mer av kompetansen din. Noe som i sin tur ville resultert i bedre prestasjoner.

Men det ligger også et dilemma i å gi mer makt til de ansatte. Enkelte medarbeidere vil oppleve at rollen blir uklar. Hvordan skal vedkommende vite hva de skal bestemme og hva de ikke skal bestemme?

– Nøkkelen ligger i å skape en felles forståelse mellom ledere og medarbeidere om hva som forventes av medarbeideren, sier førsteamanuensis Sut I Wong Humborstad ved Handelshøyskolen BI.

Bra for organisasjonen

Humborstad har sammen med professor Bård Kuvaas ved BI gjennomført en studie blant 33 ledere og 168 medarbeidere for å finne ut om medarbeiderens syn på jobben ble påvirket av i hvilken grad lederen og medarbeiderne har felles forventninger om hvordan jobben skal utføres.

Studien viser at medarbeiderne er mer motiverte i jobben sin når deres forventninger er i overensstemmelse med sjefens forventninger. Det motsatte er tilfellet hvis du har en sjef som detaljstyrer arbeidsdagen din. Du blir akkurat supermotivert av det.

Det er bra både for den enkelte og for organisasjonen om medarbeideren har høye forventninger til selvstendighet forutsatt at forventningene deles og anerkjennes av sjefen, ifølge Humorstad.

Kontrollerende

– Medarbeidere blir motivert av å få delegert ansvar. Forventninger om dette ansvaret spiller en sentral rolle når de skal vurdere hvordan de har det på jobben, sier BI-forskeren.

Hvis medarbeideren har andre forventninger enn lederen, kan det gi utslag i dårlig match.

Tenk deg at du har høye forventninger til å jobbe selvstendig mens lederen din ikke har de samme høye forventningene til hvordan du skal jobbe. En slik leder vil fort få stempelet som kontrollerende. Ikke akkurat noe drømme-team.

Og i motsatt fall: Dersom medarbeideren ikke ser verdien av mye selvstendighet, blir vedkommende ikke nødvendigvis motivert av at sjefen har høye forventninger til at medarbeideren selv skal bestemme hvordan jobben utføres.

Det slår ut i økt uklarhet om hvordan jobben skal gjøres. Den ansatte vil da oppleve at hun eller han ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvordan jobben skal gjøres.

– Vi forventer forskjellige ting

– Ledere må kartlegge hvilke forventninger medarbeiderne har til å være selvstendige i jobben sin, sier Humborstad. Medarbeidere er nemlig forskjellige. Noen trives best når de får vite i detalj hva de skal gjøre, mens andre blomstrer når de får friheten til å bestemme over egen arbeidsdag.

Studien viser at felles oppfatninger om jobbautonomi ikke er nok til å få mer motiverte medarbeidere. Dersom ledere og medarbeidere er samstemte om at de ikke forventer at den ansatte skal ta beslutninger selv, opplever medarbeiderne likevel mer uklarhet om hvordan jobben skal gjøres.

Når ledere og medarbeidere har en felles forventning om høy grad av selvstendighet, opplever medarbeidere høyere indre motivasjon og mindre grad av uklarhet om hvordan jobben skal gjøres. Dette er et godt utgangspunkt for bedre prestasjoner.

Humborstad mener nøkkelen til en vellykket organisasjonsendring ligger i å lede forventninger.

– Som leder må du gjennom handling vise at du virkelig ønsker deg medarbeidere som tar større ansvar for å løse arbeidsoppgavene sine. Belønningen er mer tilfredse medarbeidere og bedre prestasjoner for organisasjonen, sier hun.

Referanse:

Humborstad, S. I. W., og Kuvaas, B. Mutuality in leader-subordinate empowerment expectation: Its impact on role ambiguity and intrinsic motivation. The Leadership Quarterly, 24(2), 2013 363-377. doi: 10.1016/j.leaqua.2013.01.003.

Sammendrag

Musikkprofessor Øyvind Brandtsegg fikk i oppdrag av Kunst i Offentlige Rom å lage et musikkstykke for Kartverket.

Brandtsegg fattet raskt interesse for Kartverkets arbeid med GPS-målinger, og han dro til Svalbard for å se nærmere på VLBI-antennen – en antenne som fanger opp signaler fra kvasarer.

Hør kvasar-musikken her.

Den kraftigste lyskilden i verdensrommet

Kvasarene ligger mellom 1 milliard og 13 milliarder lysår unna, og er objekter med mer stråling og energi enn mange galakser til sammen.

Signalene kvasarene sender mot jorda, har vært på reise i flere milliarder år – ferden startet før jorda ble formet.

Siden kvasarene er så langt unna, kan det virke som om de står i ro. Slik blir de en stabil referanse på jordas posisjon og kan si noe om hvor jorda befinner seg i universet.

Hør lyden av jordas posisjon i verdensrommet i torsdagens episode av Schrödingers katt.

Kvasarene danner grunnlaget for GPS

Moderne teknologi gir oss muligheten til å finne veien ved hjelp av GPS, og det er på grunn av kvasarene at GPS-en kan gi deg nøyaktig svar på hvor du befinner deg eller hvor du skal.

Når mange antenner fanger opp kvasar-signalene, kan vi måle avstand mellom steder på jorda.

Signalene fra kvasarene er begravd i et kaos av kosmisk støy. Men når to antenner oppfatter det samme signalet, gir det mening.

Kvasar-komponisten

– Jeg ble med en gang fascinert over at vi mennesker har metoder for å i det hele tatt finne dette signalet i det kaoset av støy, sier Brandtsegg.

Kvasar-signalene blir analysert av astronomer som lager en datastrøm med informasjon. Brandtsegg har laget et program som oversetter datastrømmen til lyd.

Han hentet inspirasjon fra datamaskiners kommunikasjonslyd og science fiction-filmer, og har skapt et verk med sinus-toner – rene toner i én frekvens.

Det finnes ingen objektivt riktig måte å oversette data til musikk på, sier Brandtsegg.

7 år langt musikkverk

Tolv høyttalere i en glassgang ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss spiller kvasarenes melodi. Helt frem til 2020 kan de ansatte lytte til musikkverket.

Øyvind Brandtsegg har også laget en app der lydinstallasjonen live-streames.

Musikkprofessor Øyvind Brandtsegg fikk i oppdrag av Kunst i Offentlige Rom å lage et musikkstykke for Kartverket.

Brandtsegg fattet raskt interesse for Kartverkets arbeid med GPS-målinger, og han dro til Svalbard for å se nærmere på VLBI-antennen – en antenne som fanger opp signaler fra kvasarer.

Hør kvasar-musikken her.

Den kraftigste lyskilden i verdensrommet

Kvasarene ligger mellom 1 milliard og 13 milliarder lysår unna, og er objekter med mer stråling og energi enn mange galakser til sammen.

Signalene kvasarene sender mot jorda, har vært på reise i flere milliarder år – ferden startet før jorda ble formet.

Siden kvasarene er så langt unna, kan det virke som om de står i ro. Slik blir de en stabil referanse på jordas posisjon og kan si noe om hvor jorda befinner seg i universet.

Hør lyden av jordas posisjon i verdensrommet i torsdagens episode av Schrödingers katt.

Kvasarene danner grunnlaget for GPS

Moderne teknologi gir oss muligheten til å finne veien ved hjelp av GPS, og det er på grunn av kvasarene at GPS-en kan gi deg nøyaktig svar på hvor du befinner deg eller hvor du skal.

Når mange antenner fanger opp kvasar-signalene, kan vi måle avstand mellom steder på jorda.

Signalene fra kvasarene er begravd i et kaos av kosmisk støy. Men når to antenner oppfatter det samme signalet, gir det mening.

Kvasar-komponisten

– Jeg ble med en gang fascinert over at vi mennesker har metoder for å i det hele tatt finne dette signalet i det kaoset av støy, sier Brandtsegg.

Kvasar-signalene blir analysert av astronomer som lager en datastrøm med informasjon. Brandtsegg har laget et program som oversetter datastrømmen til lyd.

Han hentet inspirasjon fra datamaskiners kommunikasjonslyd og science fiction-filmer, og har skapt et verk med sinus-toner – rene toner i én frekvens.

Det finnes ingen objektivt riktig måte å oversette data til musikk på, sier Brandtsegg.

7 år langt musikkverk

Tolv høyttalere i en glassgang ved Kartverkets hovedkontor i Hønefoss spiller kvasarenes melodi. Helt frem til 2020 kan de ansatte lytte til musikkverket.

Øyvind Brandtsegg har også laget en app der lydinstallasjonen live-streames.