Lav oljepris gjør det ekstra viktig å redusere kostnadene forbundet med boring og ferdigstillelse av oljebrønner. Løsningen for å stabilisere dem på en billig måte, er å bruke helt vanlig spiker, viser forsøk.
Som tunnelbolter, bare mindre
Du har kanskje sett dem: De gigantiske boltene som brukes i tunneler for å stabilisere fjellveggen. Nå har forskere sett på muligheten for å nedskalere teknologien – og bruke den til å gjøre veggen i oljebrønner sterkere.
Dette kan gjøre det mulig raskt å forsterke de delene av brønnen som kan stå i fare for å kollapse under boring og produksjon.
Denne løsningen er både billigere og raskere enn alternativet, som er å sikre brønnen med stålrør og sement, eller med et slags stålfilter.
– Etter to år med forskning, viser forsøkene at forsterking med spiker har god effekt også på porøse bergarter som sandstein og kritt. Riktignok ved hjelp av spiker i en helt annen dimensjon enn det som brukes i tunneler, forteller Sintef-forsker Andreas Nicolas Berntsen.
Mens boltene som brukes i tunneler, kan være meterlange, har spikrene som testes ut med tanke på å forsterke en oljebrønn, en lengde på maksimalt ti centimeter.
Vil skyte veggen sterk
Mens forsterkingene i tunneler skjer gjennom at man først borer et hull og deretter setter inn metallboltene, tar forskerne sikte på å skyte de forsterkende spikrene rett inn i brønnveggen.
– Tanken er å utvikle et verktøy som kan sendes ned i oljebrønnen og systematisk skyte inn et tett nettverk av spiker der det trengs, forklarer forskeren.
Så langt er metoden bare testet ut på bergprøver i laben, og med en kraftig kruttdrevet spikerpistol beregnet på innfesting i betong. Verktøyprodusenten Hilti, som er spesialist på spikerpistoler, er med som partner, og skal etter planen bidra i utviklingen av det helt nye verktøyet som vil bli øremerket for oljebransjen.
BP Norge finansierer deler av prosjektet, og skal sørge for at teknologien kan anvendes i praksis.
Kan øke inntjeningen
Tron Kristiansen, bergmekanisk rådgiver for BP, ser to mulige bruksområder for teknologien:
– Den første er i reservoarseksjoner, der en kan erstatte nåværende metoder med spiker. Dette kan gjøre brønnkonstruksjonen billigere og mer effektiv. Det ser også ut til at spikring kan begrense erosjonen av sand og kritt som transporteres videre med oljestrømmen. Disse brønnene vil tåle en høyere oljeproduksjon, og dermed ha økt inntjeningen, mener Kristiansen.
Den andre mulige anvendelsen er i veldig svake deler av brønnen som ofte finnes i geologiske lag over reservoaret. Dersom disse kan sikres med spiker, kan man bore videre rett etter innskyting.
Hvor mye tåler de ulike bergartene?
Sammen med kollega Euripides Papamichos, er Andreas Nicolas Berntsen nå i gang med å studere hvordan bergarter i ulike oljereservoarer deformeres med og uten spikerforsterking.
En av utfordringene er nemlig at dette er svært porøse og nokså svake bergarter, som sandstein og kritt. Det gjør at brønnene, som ofte kan være flere kilometer dype, er sårbare for sprekker og ras. Derfor er det gjennomført en rekke tekniske tester ved University of Minnesota i USA.
Her finnes utstyr som kan gjenskape trykket i laboratorieprøver, samt måle deformasjon og studere sprekkdannelse.
– Dette utstyret er unikt i at det også tillater innskyting av spikre under høyt trykk, forklarer Berntsen, som har vært ansvarlig for disse forsøkene.
Så langt er resultatene for spikerløsningen svært positive: Den gjør at brønnstrukturen blir sterkere, den hindrer at eksisterende sprekker utvider seg og den motvirker at løse biter kommer på avveie – og hinder dermed såkalt sand- og krittproduksjon.
Regner seg fram til den optimale løsning
Forskerne samarbeider også med University of Cyprus, som har spesialisert seg på tallmessige metoder for beregninger og analyser av bergarter.
– Målingene vi gjør i laboratoriet, gir oss verdifulle data som forskerne på Kypros benytter i sine beregninger gjennom datamodellering. Det vil gi oss et svært grundig beslutningsgrunnlag når vi skal gjennomføre de første praktiske forsøkene i en ekte oljebrønn, sier Euripides.
Noe av det som gjenstår, er å finne ut hva minste spikerlengde er, og hvor tett spikrene må settes for å få optimal effekt.