Som navnet antyder, er minstelønn den absolutt laveste summen en ansatt har rett på i lønn. En arbeidsgiver kan med andre ord ikke sette en timesats lavere enn denne.

Det høres kanskje forlokkende ut, men ikke hvis minstesatsen legges så lavt at du går ned i lønn. Det er dette som trolig vil bli resultatet for arbeidstakere i de nordiske landene, dersom EU innfører en felles europisk minstelønn. Derfor har de alltid kjempet imot en slik ordning. 

Dagens minstesatser for timelønn spriker nemlig sterkt fra land til land. I euroverdi er ytterpunktene Luxembourgs 11,1 euro og Bulgarias ene euro per arbeidstime.

– Dersom EU pålegger en minstelønn som skal være på mellom 50 og 60 prosent av enten lønnsgjennomsnitt eller medianinntekt, vil dette være et betydelig løft for arbeidstakerne i mange land. Men for eksempel i Frankrike ligger allerede minstelønna på dette nivået, forteller Fafo-forsker Line Eldring.

Gjenopplivet debatt

Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny.

To hendelser har hatt stor symbolsk betydning for dette:

• I sommer tok den nyvalgte presidenten i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, til orde for at EU burde pålegge medlemslandene å ha en minstestandard for lønn.
• Samtidig innførte EUs økonomiske lokomotiv og mønsterelev – Tyskland – for første gang en minstelønn. Denne fikk virkning fra 1. januar.

– Begge disse hendelsene har bidratt til å dytte debatten høyere opp på agendaen i Europa, understreker Eldring.

Eget ansvar for lønn

Først og fremst kan en fornyet debatt ses på som en anerkjennelse av at den frie flyten av arbeidskraft mellom landene fører til lavlønnskonkurranse og sosial dumping. Samtidig øker omfanget av deltid og midlertidige arbeidskontrakter, mens omfanget av fagorganiserte og tariffavtaledekning synker.

I tillegg ser vi at kravene om økonomiske innstramminger i kriserammede land har hatt store sosiale kostnader – blant annet i form av at lønningene faller dramatisk.

Selv om flere tunge aktører mener at en felleseuropeisk minstelønn kan være god medisin mot alt dette, tviler Eldring på om EU faktisk vil utforme et minstelønnsdirektiv. I allefall med det aller første. EUs sentrale institusjoner har nemlig stort sett valgt å holde seg unna temaet lønn.

Elding påpeker imidlertid at det i forbindelse med finanskrisen ble skapt en presedens der den mektige troikaen bestående av Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet, mente at minstelønna var for høy i enkelte krisepregede land. 

– I prinsippet burde de da også kunne påpeke at den er for lav, mener hun.

Et delt Europa

De aller fleste av EU- og EØS-landene har allerede en form for lovpålagt minstelønn. Kun syv land har ikke vedtatt dette – blant annet Norge og de andre nordiske landene.

Det finnes tre forskjellige metoder for å sikre at arbeidstakerne får en lønn som er til å leve av:

• Minstelønna settes gjennom det nasjonale lovverket – av de politiske myndighetene. Dette vil da være en nedre grense som ikke kan brytes.
• Minstelønna dannes gjennom tariffavtaler – framforhandlet av partene i arbeidslivet. Hver tariffavtale vil da i prinsippet ha hver sin minstelønn.
• I tillegg har mange land innført muligheten til å allmenngjøre tariffavtaler. Dette er en måte å spre lønnsbetingelser fra tariffavtaler over også til uorganiserte deler av arbeidsmarkedet, for eksempel en hel bransje.

I land med svake fagbevegelser og/eller der man ikke har tradisjoner for et omfattende trepartssamarbeid, som i Norge, blir alternativ 2 raskt mindre aktuelt. Lønnsdannelsen vil da i større grad være overlatt til konkurransen om arbeidskraft eller ligge i hendene på politikerne. 

Oppfattes som egoistiske

I den europeiske fagbevegelsen er debatten om minstelønn betent. De to siste møtene i Den europeiske faglige samorganisasjon (ETUC) har vært åsted for heftige dragkamper mellom nordisk og italiensk fagbevegelse på den ene siden og den resterende europeiske fagbevegelsen på den andre.

Det den nordiske fagbevegelsen frykter, er blant annet å miste kontroll over lønnsdannelsen.

– Selv om tariffavtalene ikke dekker hele arbeidsmarkedet, setter de en standard. For eksempel på mange kafeer og restauranter vil mange ansatte jobbe uten tariffavtale, men likevel oppgi at de får tarifflønn.

Arbeidstakere i Norden risikerer med andre ord en lavere minstelønn enn de allerede har, og de små og store seirene som fagbevegelsen har vunnet gjennom tariffavtalene vil kunne begynne å rakne.

– I et slikt scenario vil lønnsnivået raskt kunne bli satt under press. Og selv om noen arbeidstakere vil kunne få et økonomisk løft, vil gevinsten forsvinne for mange andre, påpeker Eldring.

Fafo-forskeren tror likevel fraksjonene i den europeiske fagbevegelsen burde forsøke å komme hverandre i møte.

– Utfordringene den nordiske fagbevegelsen har med å formidle sin bekymring, er store. De blir lett oppfattet som egoistiske når de ikke vil støtte et krav om minstelønn, sier hun.

– Selv om bekymringen er reell nok, burde de kanskje vise en større forståelse for motpartens behov for en europeisk lov. Situasjonen for arbeidstakerne i andre land er en helt annen enn i Norden.

Mange veier til Brussel

Jean-Claude Juncker nevnte i sin tale at en sosial minstesikring kan være et alternativ til felles minstelønn.

Særlig i land med brede velferdsordninger – som i Norden – vil ulike ytelser og økonomiske ordninger som staten finansierer være et sikkerhetsnett som hjelper personer som har lav lønnsinntekt.

Dette vil neppe være en garanti for de nordiske landenes lønnssystem, advarer Eldring. Særlig Norge, Danmark og Sverige vil nemlig slite med å dokumentere at lønns- og velferdssystemet er helt uten hull.

Hun trekker fram den norske bilvask-bransjen som eksempel:

– Her har en viss andel virksomheter vist seg som notoriske i elendige lønnsnivå og arbeidsvilkår. Dette ligger langt fram i tid, men dersom dette vedvarer, uten en allmengjort tariffavtale, ville man raskt kunne motta krav om å innføre lover om minstelønn. Selv om dette neppe heller ville hindre alle kjeltringene, sier hun.

– Se til Finland

Dersom lavlønnskonkurranse og sosial dumping fortsetter å bre om seg på de nordiske arbeidsmarkedene, tror Eldring at vi bør vurdere å se til Finland.

Her skjer allmenngjøring av tariffavtaler i langt større grad enn for eksempel i Norge.

Debatten i Sverige og Danmark går høyt om hvorvidt også de bør åpne for allmenngjøring av tariffavtaler. 

– Hvis vi fortsatt har et arbeidsmarked med så store forskjeller på grunn av lavlønnskonkurranse, vil kanskje allmenngjøring bli omgjort til en mer permanent og omfattende ordning. Da vil det også være færre områder hvor en eventuell lovpålagt minstelønn vil ha en selvstendig effekt, argumenterer Eldring.

En norsk minstelønn?

Selv om ideen om en egen nasjonal lovpålagt minstelønn – uavhengig av EU – har relativt liten gjennomslagskraft i Norge, er det stadig vekk noen som snuser på ideen. Senest i november i 2014 tok en gruppe stortingsrepresentanter for Venstre til orde for at vi bør utrede en nasjonal minstelønn. Fremskrittspartiet foreslo det samme i 2012.

Blant arbeidsgiverorganisasjonene har både NHO og Virke uttalt seg positivt om en slik minstelønn stemt fram av politikerne.

Eldring tror likevel ikke disse gnistene vil ulme opp med det første her til lands.

– Fremskrittspartiet har arbeidsministeren. Likevel benytter de ikke muligheten til å presse gjennom en minstelønn. Det ville da også blitt oppfattet som en stor provokasjon av mange av aktørene i arbeidslivet. Alle de politiske forslagene har da også rettet seg mot å utrede minstelønn, ikke å innføre det, bemerker hun.

I Norge dør moren i forbindelse med 7 av 100 000 fødsler. I land som Tanzania og Afghanistan er tilsvarende tall 460 per 100 000, ifølge CIAs The World Factbook. Det betyr at risikoen er 65 ganger høyere for at den fødende dør, enten under fødselen eller som følge av komplikasjoner.

Et av FNs såkalte tusenårsmål for hvordan man skal bekjempe fattigdom i verden, var å redusere dødeligheten blant fødende med 75 prosent. I mange utviklingsland vil ikke dette målet lykkes i løpet av 2015, slik ambisjonen var.

Dødeligheten blant fødende er fremdeles høy i mange land. Men enkle metoder kan kanskje berge både mor og barn.

– Å engasjere familien, utvikle en enkel helseapp og styrke undervisning innenfor global helse er blant tiltakene som skal redde livet til flere mødre og deres barn, mener forskere som har kommet med forslag til hvordan dødeligheten blant fødende og deres barn kan reduseres.

Ulike land vil kreve ulike tiltak, men det finnes fellesnevnere, mener Professor Elisabeth Darj ved NTNU og førsteamanuensis Muhammad Zaman fra Boston University. De bruker Tanzania som eksempel på et land der dødeligheten blant mødre og barn er høy.

Svakt helsevesen

I Tanzania går hele 97 prosent av gravide kvinner til helseundersøkelse minst én gang, men bare 43 prosent går de anbefalte fire gangene. Det nasjonale helseprogrammet er justert for å bedre tilbudet og redusere antallet som dør i barsel.

Men ferske studier viser at de gravides bevissthet rundt komplikasjoner er liten.

– Familiene vurderer ofte selv risikoen, og tar lite hensyn til råd. Det betyr at mødre oppsøker helsevesenet sent, og derfor får de hjelp sent, sier Darj.

• Les også: Lærer jenter å ta selvstendige valg

Tilgangen til helsestell er for øvrig svært varierende i landet. I Tanzania bor 70 prosent av befolkningen på bygda. Men 80 prosent av legene bor i Dar-es-Salaam, landets største by.

Allerede i 2002 ble helsevesenet gjort om slik at det skulle legges mer vekt på undersøkelser før fødselen. Men fremdeles er det mye som gjenstår, og planene er ikke gjennomført godt nok. Et svakt helsevesen får skylden.

Engasjere familien

For å bøte på dette er det gjort forsøk på å engasjere vordende fedre og øvrig familie i større grad. De får lære hva slags faresignaler de skal se etter hos den blivende moren og planlegge for fødselen, som når og hvordan de skal ta seg til fødestuen eller kalle på jordmor.

Dette ser ut til å gi en viss effekt.

– Tradisjonelt er det mennene som bestemmer over økonomien i familien. Derfor er det ekstra viktig å få med dem, for at de skal forstå når kona må oppsøke hjelp, sier Darj.

Enkel app

Et håp gir det at hele 56 prosent av befolkningen har egen mobiltelefon.

– Det betyr at det blir lettere å tilkalle hjelp. Smarttelefoner byr på muligheter for å utvikle programmer som kan være til nytte, sier Darj.

• Les også: Norske melkegeiter har blitt gull verdt i Tanzania

Darj og Zaman foreslår å utvikle en gratis, enkel app som kan gi medisinske råd i en form som er tilpasset kulturen i landet, og som er tilgjengelig for flere typer telefoner.

– Appen kan gi familien råd om når det er på tide å oppsøke hjelp, og dermed forhindre forsinkelser, sier Darj.

Darj har håp om at denne appen kan utvikles ved NTNU, som hun mener har de teknologiske forutsetningene, engasjementet for arbeidet og erfaringen fra Tanzania. Universitetet er allerede involvert i flere prosjekter i landet.

De fleste oppdrettslakser foretrekker å oppholde seg på samme dyp. Dermed svømmer de ofte tett sammen.

Forskere har undersøkt fisk som svømte med en tetthet på henholdsvis 8 og 70 kilo fisk per 1000 liter vann. Begge deler er innenfor stimtettheten som normalt observeres i merdene, innhegningene der oppdrettslaksen lever.

– Laks som svømmer ved høyere tetthet, altså flere kilo fisk per liter vann, fikk færre lus på seg enn de som svømte ved lavere tettheter, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

• Les også: Mutert arvestoff spreier seg

Innenfor fiskeoppdrett er høy tetthet normalt forbundet med dårlig fiskevelferd og mer sykdom.

– Men for oppdrettslaks kan det se ut til å være litt annerledes når det gjelder lakselus, forteller stipendiat Francisca Samsing fra universitetet i Melbourne i Australia.

Fortynningseffekt

Lakselus er en parasitt som fester seg på laksen og spiser på slim og hud. Parasitten i seg selv er irriterende, behandling mot den er ofte stressende og med økende antall lus reduseres laksens velferd.

– Normalt øker antall parasitter per fisk når de svømmer tettere på hverandre, men det avhenger av om parasitten aktivt eller passivt finner verten.

– I den perioden lakselus er smittsom for laksefisk, driver den fritt rundt i overflatevannet. Den har liten egenbevegelse og driver dit strømmen fører den frem til den «aktiveres» av at det er laks i nærheten, sier Oppedal.

For parasitter som søker aktivt etter verter, viser en rekke studier på landlevende dyr at antall parasitter på vertsdyret synker dersom vertene står tett sammen. Denne prosessen kalles fortynningseffekt. Nå har forskerne bekreftet at dette også kan gjelde for fisk i sjøen.

– Om lusen kommer inn i en merd, vil hver enkelt fisk ha mindre sjanse for at lusen fester seg på akkurat den dersom de går i stim med høy tetthet, forklarer Samsing.

Hva har reinsdyr og laks til felles?

I naturen beskytter enkeltindivider seg mot angrep fra rovdyr ved å samle seg i grupper. Jo større gruppen er, jo mindre er sjansen for at hvert enkelt individ skal bli funnet av rovdyr. Den samme sammenhengen er også funnet i forbindelse med enkelte parasitter.

Det vil si at større grupper med potensielle verter reduserer risikoen et individ har for å bli angrepet av parasitten.

• Les også: Sjøørreten spises opp av lakselus

– Reinsdyr i store flokker får færre insektbitt enn de som lever i små flokker. Vi fant en lignende sammenheng mellom oppdrettslaks og angrep av lakselus, der det ser ut som om tette laksestimer beskytter enkeltindividene, sier Oppedal.

Kunstig lys

Laks i merder i sjøen samler seg på dypet hvor svømmeforholdene er best med tanke på blant annet temperatur og lys. Men også sultnivå og hvordan og når fisken fôres, påvirker hvor den samler seg.

Selv om det er sammenheng mellom det totale antallet individer i merden og hvor tett de svømmer, overstyres dette av hvor laksen ønsker å oppholde seg. Den faktiske svømmetettheten er vanligvis 1,5 til 5 ganger høyere enn det volumet i merden tilsier.

Når laksen har prøvd å unngå høye temperaturer, har det blitt observert at svømmetettheten har vært 20 ganger høyere enn det volumet tilsier.

• Les også: Én lakselus blir til to

– Sammen med en økt forståelse av interaksjonen mellom laks, lakselus og miljøet rundt merdene kan resultatene våre benyttes til å finne nye strategier for å øke velferden til oppdrettslaks, sier Tim Dempster, Samsings veileder ved Universitetet i Melbourne.

Siden dybden laksen velger å svømme på, er avhengig av lys, kan oppdrettere bruke kunstig lys til å styre hvor laksen skal svømme i merden.

– Vi vet at luselarvene hovedsakelig finnes nær overflaten i perioden når de kan infisere laks siden de går mot lyset på dagtid. Dersom oppdretter benytter dypt lys vil laksen både unngå luselarver direkte ved at den unngår overflaten, og ved å svømme tettere reduseres risikoen for at den enkelte laks skal få parasitten på seg, sier Dempster.

Referanse:

Samsing, Oppedal m.fl: High host densities dilute sea lice Lepeophtheirus salmonis loads on individual Atlantic salmon, but do not reduce lice infection success (pdf), Aquaculture Environment Interactions, desember 2014, doi: 10.3354/aei00118.

Hvis du synes det er litt tungt å være på jobben, kan det være du burde få deg litt frisk luft. Ny forskning viser at bare en halv times spasertur tre ganger i uken gjør deg mer fornøyd og mindre stresset.

– Humørendringer kan bedre produktiviteten, og så er det jo viktig for den enkelte, sier Cecilie Thøgersen-Ntoumani, professor ved Curtin University i Australia.

Endrer hele dagen

Thøgersen-Ntoumani har undersøkt 56 ansatte ved University of Birmingham, hvor hun selv har arbeidet.

Ingen av deltakerne rørte seg så mye til daglig, men gjennom 10 uker skulle de gå en tur på 30 minutter tre hverdager, samt to ganger i helgen. Det er den anbefalte minimumsgrensen for bevegelse fra myndighetene.

To dager i uken rapporterte deltakerne om følelsene sine gjennom en app, både morgen og ettermiddag. Appen gjorde det mulig å rapportere følelsene mens de var ferskt i minne; en feilkilde andre forskningsprosjekter har slitt med.

Deltakerne ble i mye bedre humør enn en kontrollgruppe. De opplevde også mindre nervøsitet.

På grunn av innviklede beregninger og analyser kan ikke Thøgersen-Ntoumani sette noe presist tall på forbedringene, men hun anslår at man klatrer et halvt trinn opp en humørskala som går til 5.

Solid undersøkelse

Undersøkelsen får ros fra Anne-Marie Elbe, som forsker på motivasjon og idrettspsykologi ved Københavns Universitet.

– Dette er toppforskere, og det er veldig bra at de har gjennomført en intervensjonsstudie. Resultatene er også oppmuntrende: Det å gå kan nesten alle gjøre, sier Elbe.

Undersøkelsen viser at mosjon i arbeidstiden er til stor hjelp for de ansatte.

Ansatte som er mindre stresset og mer entusiastiske, er trolig mer produktive. Det burde man også undersøke, påpeker Anne-Marie Elbe.

– Man kan måle produktivitet og antall sykedager. Det vil være interessant for arbeidsgivere, mener hun.

Den beste turen

Det er flere ting Cecilie Thøgersen-Ntoumani ønsker å undersøke:

• Om endringene virker over tid

• Om gjelder andre bransjer og stillinger

• Om turen påvirker søvn, livskvalitet, vekt og lignende

• Om det er forskjell på ulike turer, for eksempel i naturen eller i byen

Resultatene er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in sports.

Referanse:

C. Thøgersen-Ntoumani mfl.: Changes in work affect in response to lunchtime walking in previously physically inactive employees: A randomized trial, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports; DOI: 10.1111/sms.12398 Sammendrag

Helen Elizabeth Brown mfl.: Does physical activity impact on presenteeism and other indicators of workplace well-being?, Sports Med (2011), DOI: 10.2165/11539180-000000000-00000> Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.