Den internasjonale romstasjonen

Russland vil bygge ny romstasjon

Video fra Russia Today om mulig ny russisk romstasjon.

Med utgangspunkt i uttalelser fra høytstående politikere har det i den senere tid kommet indikasjoner på at Russland kan tenke seg å støtte en videre drift av Den internasjonale romstasjonen, men bare til 2024. Og nylig har en av lederne fra planleggingssiden i romorganisasjonen Roskosmos fortalt at Russland i 2024 vil trekke ut tre romstasjon-seksjoner, hvorav to ennå ikke er skutt opp, for å la dem danne kjernen i en ny, russisk romstasjon.

Denne stasjonen vil for eksempel kunne brukes som et springbrett for bemannede ferder til Månen.

Ny vannlekkasje i romdrakt

Da de to NASA-astronautene Wilmore og Virst 25. februar var i luftslusen og i ferd med å avslutte den andre av tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen for å strekke strøm- og datakabler til koblingspunktene de kommersielle romfartøyene Boeing CST-100 og SpaceX V-2 skal benytte fra sent 2017, rapporterte Virts om en vannansamling i hjelmen. Ansamlingen, med en utstrekning på ca. 7,5 centimeter, var oppdaget på siden, over øyehøyde. Senere ble det konstatert at også en absorbsjonspute i hjelmens bakkant var fuktig.

Vannet kom ikke fra drikkevannsbeholderen, og smaken kunne tyde på at den hadde noe med draktsystemet å gjøre. Hendelsen var på langt nær så kritisk som den ESA-astronauten Parmitano var utsatt for 16. juli 2013. Han holdt på å drukne, og lekkasjen den gang skyldtes trolig et tett filter.

Den tredje arbeidsøkten utenfor i løpet av åtte dager ble gjennomført 1. mars og varte i seks timer og 41 minutter. Arbeidet med å montere antenner og kommunikasjonsutstyr til koblingspunktene forløp etter planen.

Video fra ubekreftet kilde, men med stillbilder fra NASA-video av spaserturen i rommet der vannlekkasjen oppstod i drakten til Terry Virts.

Romfart generelt

Fare for utsatte bemannede marsferder

Etter en NASA-høring nylig har OIG (Office of Inspector General) uttalt følgende om planene for en bemannet utforskning av Mars: «Hvis ikke NASA begynner et program for utvikling av landingsfartøyer og overflatesystemer, vil astronauter måtte holde seg til baner rundt Mars. Gitt den tiden og de pengene som er nødvendig for utvikling av slike fartøyer/systemer, er det ikke sannsynlig at NASA vil kunne gjennomføre bemannede landingsferder før tidligst i slutten av 2030-årene.»

Romtransport

Ny militær amerikansk bærerakett

Tory Bruno, sjefen for ULA (United Launch Alliance), uttalte i et intervju 2. mars at både Delta IV og Atlas V kommer til å bli erstattet av en ny bærerakett med den foreløpige betegnelsen NGLS (Next Generation Launch System).

Utfasingen av Delta IV kan komme i 2018-2019, mens bruken av Delta IV Heavy trolig vil vare noe lenger, avhengig av det amerikanske flyvåpenets behov. Delta IV er dyrere enn Atlas V, men sistnevnte har et kjernetrinn drevet av en russisk RD-180 motor (med to brennkamre/dyser), som kan bli forbudt fra 2019.

ULA har i øyeblikket to kandidater til motorer i NGLS´ første trinn, BE-4 og AR-1. BE-4 er under utvikling hos Blue Origin i samarbeid med ULA, mens AR-1 er foreslått av Aerojet Rocketdyne. Utviklingen vil kunne koste omkring 1 milliard dollar for hver, og en beslutning om leveranse kan komme i 2016 eller 2017. BE-4 later til å være favoritt blant annet fordi den, om nødvendig , vil kunne erstatte RD-180 på Atlas V.

For andre trinns motor samarbeider ULA med XCOR Aerospace, Aerojet Rocketdyne og andre.

NGLS er primært tiltenkt militær bruk.

Kommunikasjon

Kommunikasjonssatellitter med ionemotorer

En SpaceX Falcon 9 ble benyttet ved oppskytningen av de to helelektriske, geosynkrone kommunikasjonssatellittene ABS 3A og EUTELSAT 115 West B 2. mars norsk tid.

ABS 3A skal plasseres ved 3 grader vest for å betjene Nord og Syd-Amerika, Europa, Afrika og Midt-Østen. Operatør er Asia Broadcasting Satellite. EUTELSAT 115 West B vil få tilhold ved 114,9 grader vest, og skal gi dekning fra Alaska og Canada til Syd-Amerika. Begge satellitter er utstyrt med xenon-ionmotorer.

Forsøk på myklanding av Falcon 9´s første trinn etter bruk lå ikke i flyplanen denne gang.

Video fra SpaceX som viser oppskytningen av Eutelsat-1 med en SpaceX Falcon 9-rakett.

Telenors satellitt trolig opp 15. april fra Kourou

Telenor Satellite Broadcasting har bekreftet at oppskytningen av Thor 7 skal skje 15. april klokken 21.43 norsk tid fra Guiana Space Centre ved Kourou i Fransk Guyana. Oppskytningsvinduet strekker seg til klokken 23.37.

Hvis værforhold eller tekniske problemer skulle gjøre det umulig å skyte 15. april, vil et nytt forsøk kunne gjøres 24 timer senere.

Jordobservasjon

Sentinel 1A observerte jordskjelv i San Fransisco

ESAs Copernicus-satellitt Sentinel 1A viste én av sine sterke sider alt i forbindelse med 6,0 jordskjelvet som rammet San Francisco-området 24. august 2014, bare uker etter at den var på plass i sin forutbestemte operative bane: Satellitten påviste ikke bare deformasjon som var en direkte følge av jordskjelvet, men også den etterfølgende, langsomme bevegelsen langs forkastningen i ukene etter.

Jordskjelvet skjedde hovedsakelig langs en tidligere kartlagt del av West Napa forkastningssonen, et område antatt å omfatte en mindre komponent av den potensielle seismiske energien i denne delen av California. Det første Sentinel 1A interferogrammet viser at den østlige siden av sprekken beveget seg omkring 10 centimeter i sydøstlig retning, noe som stemmer med overflateobservasjoner gjort av forskere ved University of California at Davis og USGS (US Geological Survey).

Video fra ESA viser animasjoner av Sentinel-1A

Satellittbilder med detaljer på 30 centimeter for alle

25. februar annonserte DigitalGlobe full tilgjengelighet av satellittbilder med en oppløsning på 30 centimeter. En slik kvalitet har på det sivile markedet kun vært tilgjengelig fra fly, og da ofte til en langt høyere pris fra et begrenset antall områder.

Romforskning

Norsk romværsrakett fra Andøya

Den norske forskningsraketten ICI-4 ble skutt opp for Universitetet i Oslo fra Andøya Space Centre 19. februar klokken 23.06 for romvær-observasjoner i nordlyssonen. Raketten nådde en høyde av ca. 360 kilometer på sin ti minutter lange suborbitale ferd.

Romsonden Dawn inn i bane rundt asteroiden Ceres

NASAs Dawn ble 6. mars første romsonde i bane rundt en dvergplanet – klokken 13.39 norsk tid ble den fanget opp av Ceres´ gravitasjonsfelt etter en 4,9 milliarder kilometers reise i løpet av nesten syv og et halvt år.

Dawn, bygget av Orbital ATK (sammenslåingen av Orbital Sciences Corp. og  Aerospace/Defense delen av Alliant Techsystems, Inc. var sluttført 9. februar), ble skutt opp i september 2007 av en Delta II. Etter en gravitsjonshjelp-passering av Mars i februar 2009 gikk den i juli 2011 inn i bane rundt asteroiden Vesta, der den oppholdt seg i over et år. Ion-motorer ble benyttet for å forlate asteroiden i september 2012, og det var de samme motorene som bremset sonden for å komme inn i bane rundt Ceres.

Ceres, som ble oppdaget i 1801, er, med en diameter på omkring 950 kilometer, det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I 2006 ble asteroiden, av The International Astronomical Union, forfremmet til dvergplanet.

Den innledende Ceres-banen i en høyde av omkring 61 000 kilometer skal i løpet av de nærmeste ukene senkes til 13 500 kilometer. Her vil de innledende vitenskapelige undersøkelsene bli innledet. Over tid skal imidlertid banehøyden reduseres videre til kanskje 375 kilometer.

Video, bilder og animasjoner av Dawn og Ceres fra NASA JPL.

Spenningsoverslag i marskjøretøyet Curiosity

Et kortvarig spenningsoverslag ble registrert 27. februar på Mars-kjøretøyet Curiosity mens det var i ferd med å overføre prøvemateriale i pulverform fra robotarmen til analyseinstrumentene.

Et spenningsoverslag i ett eller annet system vil vanligvis ha liten innvirkning på operasjonen av kjøretøyet, men NASA valgte likevel å stoppe aktiviteten i et forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd.

Stort hav på Mars for lenge siden

På grunnlag av observasjoner fra bakken har amerikanske forskere kommet til at Mars for lenge siden og på den nordlige halvkulen har hatt et hav med mer vann enn Jordens arktiske havområde.

Observasjonene det er snakk om ble gjort av European Southern Observatory´s Very Large Telescope i Chile og W.M. Keck Observatory pluss NASAs Infrared Telescope Facility i Hawaii. Data fra disse store bakkeinstallasjonene har gjort det mulig å skille mellom to litt ulike former for vann i Mars-atmosfæren – vanlig vann (H2O) og halvtungt vann (HDO der det ene hydrogenatomet er deuterium og det andre vanlig hydrogen). Ved å sammenligne forholdet mellom HDO og H2O i vannet på Mars i dag med forholdet i en 4,5 milliarder år gammel Mars-meteoritt, kan forskerne beregne atmosfæriske endringer og anslå hvor meget vann som har unnsluppet til rommet.

Forskerne har målt H20 og HDO-nivåene flere ganger de siste nesten seks årene (eller tre Mars-årene). Områdene nær planetens nord- og sydpol har vært spesielt interessante, fordi det er i polkalottene man finner de største, kjente vannansamlingene. Fra målinger av atmosfærisk vann nær polene kan forholdene mellom de to vanntypene i polkalottene beregnes, og dermed er det mulig å finne frem til hvor meget vann planeten har avgitt til rommet – et volum 6,5 ganger større enn det som finnes  i polkalottene nå. Dermed må volumet av Mars´ tidligere hav ha vært minst 20 millioner kubikkkilometer!

Ut fra vårt kjennskap til Mars i dag må dette vannet ha samlet seg på planetens nordlige sletteland , som ligger lavt. Et gammelt hav her kan ha dekket 19 prosent av planetens overflate. Til sammenligning kan nevnes at Atlanterhavet dekker 17 prosent av Jordens overflate. Havet på Mars´ nordlige halvkule kan i enkelte områder hatt en dybde på opptil 1,6 kilometer. Hvis vannet hadde dekket hele overflaten, ville gjennomsnittlig vanndybde ha vært omkring 137 meter. For kanskje noe slikt som 4,3 milliarder år siden. Den våte perioden i Mars-historien var over for ca. 3,7 milliarder år siden.

De nye teoriene om vannet på Mars er publisert i 5. mars utgaven av Science.

Video fra observatoriet ESO som viser hvordan Mars kan ha sett ut den gangen det hadde et stort hav ved den nordlige polen.

Militær romvirksomhet

Militær satellitt eksploderte

Den 20 år gamle amerikanske militære, meteorologiske satellitten DMSP (Defense Meteorological Satellite Program) 5D-2 F13 eksploderte i en solsynkron, ca. 800 kilometers baner 3. februar etter en plutselig temperaturøkning. Eksplosjonen, som resulterte i bortimot 50 romskrap-objekter, skyldtes muligens batterigasser.

Hendelsen ble rapportert 27. februar.

Diverse

Nye turister til romstasjonen

Også den japanske entrepenøren Satoshi Takamatsu har begynt treningen for et ”Spaceflight Participant” opphold i Den internasjonale romstasjonen. Den britiske sangerinnen og filmskuespillerinnen Sarah Brightman´s ferd til romstasjonen er lagt til oktober, og Takamatsu skal kunne steppe inn hvis hennes trening av en eller annen grunn må avbrytes.

”Spaceflight Participant” opplegget gjennomføres i et samarbeid mellom det amerikanskregistrerte selskapet Space Adventures og den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Ingen kommersielle besøk til romstasjonen har vært foretatt siden oktober 2009.

Kritikk fra MIT mot Mars One

En gruppe forskere og ingeniører ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) mener å ha avdekket kritiske mangler ved Mars One planene. Én av manglene gjelder styring av gassbalansen i oppholdsseksjonen på Mars. MIT-analysen anslår at en flate på omkring 200 kvadratmeter er nødvendig for å produsere mat til fire mennesker, sammenlignet med de 50 kvadratmeterne Mars One legger til grunn for å holde liv i 12 astronauter.

MIT mener at mengden karbondioksid avgitt av Mars One astronautene ikke vil være tilstrekkelig til å holde liv i planteveksten, og hvis man pumper inn nok karbondioksid vil produksjonen av oksygen kunne bli for stor. Uten et system som til enhver tid effektivt fjerner overskuddsoksygen, vil beboerne kunne omkomme i løpet av 68 dager, heter det.

MIT-analysen påpeker også at verken et rom-habitat eller en Mars-lander er under utvikling.

Mars One sjef Bas Lansdorp har tatt kraftig til motmæle mot MIT-analysen, og påpeker at en ny studie av Paragon Space Corporation for Mars One vil vise at MIT-analysen ender opp i gale konklusjoner.

Paragon-studien skal foreligge i nær fremtid.

Leonard Nimoy fra Star Trek er død

Den amerikanske skuespilleren Leonard Nimoy, kjent av en hel generasjon som Mr. Spock i science fiction TV-serien Star Trek, døde 27. februar i en alder av 83 år.

Nimoy har tydeligvis vært en inspirasjonskilde for mange, og høstet minneord fra blant annet USAs president, NASA-sjefen og astronauter i Den internasjonale romstasjonen.

Video fra NASA med minneord for Nimoy fra astronautene Luca Parmitano og Mike Fincke.

Jubileum for NASAs forgjenger

3. mars var det 100 år siden NASAs forgjenger, NACA (National Advisory Committe for Aeronautics) ble opprettet ved et vedtak i Kongressen. NACAs overgang til NASA skjedde 1. oktober 1958.

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015

Det er veldig hyggelig når folk spør hvordan det går med doktorgraden, men jeg vet aldri helt hva jeg skal svare. Jeg elsker jobben min, og sånn sett går det jo kjempebra. Jeg jobber så effektivt og mye jeg kan, men er det nok? Er jeg i rute til doktortittelen der framme? Siden sist har jeg i hvert fall fått vite at artikkelen vi sendte inn før jul er et steg nærmere publisering, og det er en stor lettelse. Nå gjelder det å skrive den neste, og det er godt i gang.

I tillegg til forskningen har jeg snakket om hvaler, sex og besvimte hester i Abels tårn, blitt intervjuet av Journalen og Natur og Miljø om stengingen av museet, og jeg har møtt hundrevis av unger på Fossildag her på museet. Moro!

Her på bloggen skal jeg skrive om noe jeg nevnte i lista over de største forskningsnyhetene på fiskeøglefronten i 2014. Et av disse funnene har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Jeg tenker å være så tabloid å si at en missing link har blitt funnet.

Jeg blir aldri lei av å fortelle at fiskeøglene, i likhet med hvalene, hadde forfedre på land. Dette har vi visst lenge, men det har manglet fossiler som viser hvordan disse forfedrene så ut. For hvalene, derimot, er det kjent en rekke fossiler som viser utviklingen fra planteetende klovdyr til dagens hvaler som spiser alt fra plankton til pingviner. Mange store endringer måtte skje med kroppen, for eksempel en måte å svømme på, et system for å puste og en måte å få unger på. I denne forvandlingen forsvant nesten alle hårene, bakbeina og de utviklet en hale å svømme med. Hvordan så denne forvandlingen ut for fiskeøglene?

Det er i Kina det skjer. Fra før av var de eldste fiskeøglene funnet der, og det samme gjelder det nye fossilet, som er 248 millioner år gammelt (se dette innlegget for oversikt over tidsperiodene). Øgla har fått navnet Cartorhyncus lenticarpus fordi den har en kort snute og en ankel med mye brusk. Den var bare 40 cm lang, og forskerne som beskrev den tror den sugde i seg maten, siden den var tannløs og hadde en stor munnhule i forhold til hvor høyt den kunne gape. Dette kan stemme bra med at de nye fossilene også beviser at dyra i gruppen Hupehsuchia var fiskeøglenes nærmeste slektninger. Disse hadde heller ikke tenner, levde i tidlig trias og hadde en rar kropp dekket av en slags beinplater.

Mange trekk ved C. lenticarpus tyder på at det levde delvis på land, delvis i vann. Ryggraden blir lenger når landdyr utvikler seg til vanndyr, og hos denne var antallet ryggvirvler midt i mellom det typiske for land og for vann. Neseborene ser også ut til å ha hatt en slags mellomposisjon. Beina var store og fleksible luffer, og ga antakelig muligheten til å gå på land i tillegg til å svømme. Ankelen likner den vi finner hos seler, så kanskje de beveget seg på samme måte? Ribbeina satt tett sammen og var kompakte, en tilpasning som er funnet hos flere andre dyr som lever i grunt vann. Øyet var ganske stort, men mindre enn hos de vanlige fiskeøglene.

Forskerne bak funnet spekulerer i om det var nettopp i Kina at fiskeøglene tok steget ut i havet. Neste oppgave er å finne årsaken til dette. Et mulig svar er stor konkurranse om maten på land, eller at de selv var i fare for å bli spist. Da kan havet ha framstått som et rikere og mer fredelig sted. Eller kanskje klimaet endret seg, slik at havet var det eneste levelige? Kanskje kan flere funn svare på gåten, men helt sikre blir vi som vanlig aldri.

Marshilsen fra Lene

PS: Her kan dere lese selve forskningsartikkelen

To ganger hvert tiende år. Det er så sjelden du rammes av influensa etter at du har passert 30 år. Influensainfeksjon er mye mindre vanlig enn folk flest tror, ifølge en studie fra britiske, amerikanske og kinesiske forskere.

Mens barna får influensa i annethvert år i gjennomsnitt, blir influensainfeksjoner sjeldnere etter hvert som de blir eldre. Symptomene som ligner på influensa, kan i virkeligheten komme av mange ulike typer virus. Dermed er det vanskeligere å vurdere hvor ofte folk blir smittet av influensa.

Symptomene ligner

– Det er mye diskusjon om hvor ofte folk får influensa, i motsetning til influensalignende sykdom forårsaket av noe annet, forklarer Adam Kucharski ved Imperial College i London i en pressemelding.

Ifølge ham kan det noen ganger være forkjølelsesvirus som står bak de influensa-lignende symptomene. Det bekrefter Olav Hungnes, som leder Folkehelseinstituttets virusovervåking av influensa.

– Det er ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse. Mange som smittes, har så godt immunforsvar at de bare får lette forkjølelsessymptomer. Men de kan likevel smitte andre som kan bli mye sykere, forklarer Hungnes.

Fant 40 år gamle antistoffer

Likevel går det an å avdekke at pasientene har hatt infeksjonen, hvis det tas blodprøver av dem senere. I den nye studien har forskerne analysert blodprøver fra frivillige sør i Kina. De så etter nivåene av antistoffer mot ni forskjellige influensastammer som sirkulerte mellom 1968 og 2009.

Ifølge Adam Kucharski er dette første gang noen har rekonstruert en smittehistorie fra nåtidige blodprøver.

Forskerne oppdaget at influensainfeksjon blant voksne faktisk er mye mindre vanlig enn mange tror.

I barndommen og ungdomsårene er influensa mye mer vanlig, muligens fordi yngre omgås mer og tettere med andre mennesker. Nøyaktig hvor ofte du får influensa, vil variere, avhengig av hvor utbredt influensainfeksjoner og vaksiner er, forklarer Steven Riley, som har ledet arbeidet med studien.

Forstår vaksiner bedre

Immunsystemet reagerer på influensavirus ved å produsere antistoffer som spesifikt retter seg mot proteiner på virusets overflate. Disse proteinene kan endres etter hvert som viruset utvikler seg.

Men du beholder antistoffer i blodet som viser hvilke virus du har møtt før. Dermed kunne forskerne anslå hvor ofte deltakerne hadde vært rammet av influensainfeksjon.

I tillegg utviklet de en matematisk modell for å finne ut hvordan immuniteten mot influensa endres over tid etter hvert som du møter ulike stammer av viruset. De influensavirus-stammene du møter tidlig, fremkaller sterkere reaksjoner enn dem som smitter senere i livet.

Funnene kan hjelpe forskerne til å vurdere hvordan immunitet mot historiske stammer vil påvirke hvordan vaksiner fungerer, og hvor effektive de vil være.

– Vi analyserte hvordan en persons immunitet mot influensainfeksjoner bygger seg opp gjennom livet. Denne informasjonen hjelper oss å forstå i hvilken grad befolkningen som helhet rammes, og hvor lett det er for nye sesong-virusstammer å spre seg gjennom befolkningen, sier Adam Kucharski.

Norsk influensatopp i februar

I Norge kan det se ut til at toppen av årets influensautbrudd er passert.

Den siste uken i februar – uke ni – var seks fylker rammet av mye influensa, og Aust-Agder verst. Der utgjorde snufsende, feberherjede menn og kvinner med influensasymptomer, fire prosent av legebesøkene.

Uken før rapporterte hele ni fylker om at mer enn tre prosent av legebesøkene skyldtes influensa. Verst var det i Akershus, med 4,3 prosent.

Referanse:

Adam J. Kucharski mfl: Estimating the Life Course of Influenza A(H3N2) Antibody Responses from Cross-Sectional Data, PLOS Biology, 3. mars, 2015. DOI: 10.1371/journal.pbio.1002082

Færre rammes av lungekreft nå som nordmenn røyker mindre, viser ny statistikk som Kreftregisteret presenterte mandag. Nå viser det seg at sammenhengen mellom røyking og tidligere død er enda sterkere enn tidligere antatt.

Hele to av tre dødsfall blant røykere, skyldes røykerelaterte sykdommer. Det viser en langtidsstudie der australske forskerne har fulgt mer enn 200.000 mennesker over flere år.

Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet BMC Medicine.

– Trøsten får være at andelen røykere går ned. Og at flere inntar nikotin gjennom mindre farlige alternativer som snus og e-sigaretter. Det sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning, til forskning.no

Dør ti år før

For røyking kan ikke bare føre til kreft. Det er også en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Forskerne fulgte et tverrsnitt av befolkningen over flere år. Røykere har rundt tre ganger så høy risiko for å dø tidlig, som de som aldri har røykt, fant de ut.

Røykere vil dø omtrent ti år tidligere enn ikke-røykere, ifølge studien.

Studien ser ut til å være robust, med et stort utvalg over en solid observasjonsperiode, ifølge Karl Erik Lund.

Ifølge Lund støttes dette resultatet også av andre epidemiologiske undersøkelser.

– Langvarig sigarettrøyking er altså langt farligere enn hva vi antok bare for noen tiår siden, bekrefter Lund overfor forskning.no.

Farligere for hvert tiår

Da Lund begynte som tobakksforsker for snaut 30 år siden, ble risikoen beregnet til å være langt lavere.

– Da var anslaget at en av fire røykere ville dø fra en røykerelatert sykdom. Det var vel å merke hvis de begynte i tenårene og fortsatte ut over 40–50-årsalderen, forteller Lund.

Kort tid etter viste en undersøkelse av britiske leger at andelen måtte økes til en av tre.

Så ble disse britiske legene observert i nye ti år. Da viste resultatene at halvparten av røykerne hadde en overdødelighet.

– Nå er det gått ti nye år, og anslått risiko er igjen økt – denne gang til to av tre. Det er det flere epidemiologiske undersøkelser som tyder på, ifølge Lund.

Snus er ikke like farlig

Men ingen jammerdal uten lyspunkt:

– Trøsten får være at andelen røykere går ned. Og at inntaksmetodene for nikotin i økende grad skjer fra mindre farlige alternativer som snus og e-sigaretter, sier Lund til forskning.no.

– Det er aldri for sent å slutte uansett alder, eller hvor mye du røyker, oppmuntrer Scott Walsberger i det australske kreftrådet.

Faren øker med antall sigaretter

Selv å røyke litt, øker risikoen mye.

– De som røyker bare ti sigaretter om dagen, dobler risikoen for å dø sammenlignet med ikke-røykere. Det sier professor Emily Banks ved Australian National University, som har ledet studien.

Å røyke en pakke om dagen øker risikoen fire til fem ganger.

Kilde:

Emily Banks mfl: Tobacco smoking and all-cause mortality in a large Australian cohort study: findings from a mature epidemic with current low smoking prevalence. BMC Medicine 2015, doi:10.1186/s12916-015-0281-z,