Stadig oftere blir norske tettsteder rammet av flom. Ødelagte veier, biler som kjører seg fast i oversvømmelser og hus som trues av frådende vannmasser, er ikke lenger et uvanlig syn.

Folk som bor i flomutsatte områder, gjør det de kan for å håndtere vannet når og dersom det kommer, men de færreste forsøker å redusere framtidige flommer.

Stoppes høyt oppe

Ved å bremse vannet høyt oppe i et nedbørsområde, kan fremtidige flommer reduseres, mener forskere.

– I andre land har man arbeidet lenge med dette temaet, og flere ulike tiltak har vist seg å ha god effekt for å redusere flom, forklarer Jannes Stolte ved Bioforsk.

Han har ledet et forskningsprosjekt som har sett på ulike tiltak som kan redusere selve flomtoppen.

• Les også: Veier som tåler regn

– Felles for mange av tiltakene er at de ikke først og fremst må gjøres der man forventer en flom, men lenger oppe i samme nedbørsområde, sier Stolte.

Tid til å trekke ned i bakken

Prinsippet for å hindre flom, er å bremse vannet slik at det får tid til å trekke ned i grunnen. Dette kan gjøres på ulike måter.

For eksempel kan overvann ledes inn i naturlige våtmarksområder. Det kan også være aktuelt å bygge store tørre bassenger som står parat til å fylles når vannstanden stiger. Slike bassenger kan anlegges i et skogsområde eller være en del av parker eller idrettsanlegg i byer.

Langs elveleier kan det bygges kvistdammer som vannet renner igjennom, men der jord og sand blir liggende igjen.

Mange tiltak små

Også enkle tiltak hos hver enkelt huseier kan ha stor effekt. Grønne tak, der torv, gress eller andre planter bidrar til å holde på vannet, reduserer vannmengden fra hvert enkelt hus.

• Les også: Så sårbar er din kommune

Også frakopling av takrenner fra det kommunale avløpssystemet har god effekt og er med på å redusere faren for flom.

– I Norge er det ulike myndigheter som har ansvar for ulike samfunnsoppgaver. Statens vegvesen har ansvar for veiene våre, mens Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvar for elvene.

– For å lykkes med et godt flomvern, er det avgjørende at ulike sektorer snakker sammen slik at man sammen kan gjøre fornuftige tiltak i et nedbørsområde, sier Stolte.

Lenker:

Om prosjektet hos Norges forskningsråd: Extreme weather in small catchments: new method for flood protection

På prosjektets hjemmeside hos Bioforsk: Exflood

Mennesker med narsissistisk forstyrrelse er ikke bare selvopptatte. De er også selvbeundrende og selvnytende. I motsetning til de selvsikre, som synes de er like bra som andre, mener narsissistene at de er bedre enn andre, selv når hint fra omgivelsene slett ikke peker i den retningen.

Narsissistene fantaserer om personlig suksess og mener at de fortjener spesialbehandling.

Men når de føler seg ydmyket, kan de blir svært aggressive og til og med voldelige. I tillegg til slike sosiale problemer, er narsissisme også knyttet til angst, depresjon og avhengighetslidelser.

I de siste tiåra har nivået av narsissisme blant unge i Vesten økt, skriver Eddie Brummelman og kollegaene hans i ukas utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

Men hvorfor skjer det?

Arvelig?

Vi har ikke visst så mye om hvorfor noen blir narsissistiske, innrømmer forskerne.

Trekket ser ut til å være noe arvelig, og det kan delvis springe ut fra personlighetstrekk som dannes tidlig. Disse faktorene gjør noen mennesker mer disponerte for å utvikle narsissistiske trekk. Men miljøet spiller også en viktig rolle, mener forskerne.

Akkurat hva i miljøet, er imidlertid en annen sak. Tidligere forskningsresultater har pekt i ulike retninger.

Overvurdering eller kalde foreldre

Det finnes indikasjoner på at overlovprisende foreldre kan gi narsissistiske barn: Når mor og far gir inntrykk av at barnet er guds gave til menneskeheten, og fortjener bedre behandling enn røkla, bygger barna dette inn i sin egen forståelse av seg selv.  

På den annen side finnes det også funn som peker mot at foreldrenes varme har noe å si: Kalde, uengasjerte voksne kan få barnet til å plassere seg selv på en pidestall. Slik prøver de å tiltrekke seg anerkjennelsen de ikke får fra foreldrene, mener noen.

Nå har Brummelman og co gjort en omfattende undersøkelse for å finne ut hvilken hypotese som stemmer best.

Målte barn og foreldre

Forskerne undersøkte 565 barn på mellom 7 og 12, og foreldrene deres. Deltagerne måtte svare på spørreskjemaer fire ganger over en periode på ett og et halvt år.

Barna svarte for eksempel på om de var enige i at «barn som meg fortjener noe ekstra» eller «barn som meg er fornøyde med seg selv som person», for å måle nivåene av narsissisme og selvtillit. De ble også spurt om de følte at foreldrene satte pris på dem.

Foreldrene, på sin side, måtte svare på spørsmål som avslørte om de var varme eller hadde tendens til å overvurdere podene. De ble konfrontert med utsagn som: «jeg lar barnet mitt vite at jeg er glad i ham eller henne» eller «mitt barn er mer spesielt enn andre barn».

Resultatene viste klare sammenhenger, mener forskerne.

Barn av foreldre som overvurderte dem, var oftere narsissistiske. Men de hadde ikke høyere selvtillit. Foreldrenes varme overfor barna så derimot ut til å henge sammen med selvtillit, men ikke med narsissisme.

Nyttig redskap

Når foreldrene gir uttrykk for at barna er mer spesielle og har rett på mer enn andre barn, kan barna ta til seg formeningen om at de er overlegne individer, skriver forskerne i PNAS.

– Dette synet ligger i kjernen av narsissisme.

Når foreldrene behandler barna med varme og kjærlighet, vil ungene derimot ta inn oppfatningen av at de er verdifulle individer.

– Dette synet ligger i kjernen av selvtillit, skriver forskerne.

De advarer imidlertid igjen mot at miljøet ikke er den eneste faktoren som spiller inn. Det er slett ikke slik at alle barn med overvurderende foreldre vil bli narsissister.

Men Brummelman og co mener likevel at resultatene er relevante:

En smule foreldre-trening kan bli et nyttig redskap for å forhindre utvikling av narsissisme hos framtidige generasjoner, skriver de.

Referanse:

Eddie Brummelman mfl., Origins of narcissism in children, PNAS Early Edition, mars 2015. Sammendrag.

Når bedrifter slår seg sammen, eller en bedrift kjøper opp en annen, er målet naturligvis økte verdier. Synergier mellom selskapene som slår seg sammen, er magien som skal få to pluss to til å bli atskillig mer enn fire – til glede for både ledere og de som eier aksjer i bedriftene.

I praksis har fusjoner og oppkjøp vist seg å være en risikosport. De forespeilede gevinstene uteblir. Mange fusjoner og oppkjøp mislykkes.

Skylder på kulturen

Ledere er tilbøyelige til å skylde på kulturforskjeller når de mislykkes med fusjoner, konstaterer førsteamanuensis Paulina Junni ved Handelshøyskolen BI.

Junni og forskerne Eero Vaara, Riikka M. Sarala, Mats Ehrnrooth and Alexei Koveshnikov har gjort en studie av 92 fusjoner som finske bedrifter gjennomførte i perioden fra 2001 til 2004. Materialet omfatter både fusjoner innenlands og på tvers av landegrenser.

Forskerne var opptatt av å finne ut hvordan ledere forklarer resultatene av fusjoner og oppkjøp. Resultatene offentliggjøres i det internasjonale vitenskapelige magasinet Strategic Management Journal.

– Det kan være fristende for ledere å skylde på kulturforskjeller når fusjoner mislykkes. Kultur kan dekke over andre og mer komplekse årsaker til at det gikk galt. Det er en måte for ledere å redusere eget ansvar for det dårlige resultater, sier Junni.

Studien viser at tendensen til å forklare dårlige resultater med kultur forsterkes når ledere har tidligere erfaring med fusjoner og oppkjøp.

– Ledere ser ut til å lære seg at de lett kan forklare mislykkede fusjoner med kultur.

Ledere tar æren for suksess

Forskerne har også bedt bedriftslederne som deltok i undersøkelsen, om å vurdere sin egen rolle i gjennomføringen av fusjoner og oppkjøp. Studien viser at ledere er tilbøyelige til selv å ta æren for vellykkede fusjoner.

– Det kan lede til en illusjon om at de har kontroll og også en overdreven tiltro til egne ferdigheter, sier BI-forskeren.

Det hører med til historien at når det går fryktelig galt med en fusjon, vil ledere forklare det mislykkede resultatet med egne handlinger. I slike situasjoner vil de vise for seg selv og andre at de har en slags kontroll, selv om det gikk galt.

Hør hva de sier

– Det kan være vel verdt å høre nøye på hvordan ledere forklarer sine suksesser og nederlag, anbefaler Junni.

Ledere som lett forklarer suksess med egen fortreffelighet, kan fort bli fristet til å ta for stor risiko ved neste korsvei og dermed føre bedriften ut i trøbbel.

Det gjelder å være ekstra oppmerksom når ledere forklarer dårlige resultater med kulturforskjeller. Det kan gjøre at vi ikke ser de egentlige årsakene til at det ikke var så lett å slå sammen bedriftene.

– Når kulturforskjeller på denne måten får en negativ valør, risikerer vi å gå glipp av den mulige gevinsten som ligger i å bruke kulturforskjeller til verdiskaping, advarer Junni.

Referanse:

Eero Vaara, mfl. Attributional tendencies in cultural explanations of M&A performance. Strategic Management Journal. Volume 35, Issue 9,  pages 1302–1317, September 2014. Sammendrag. 

Nordmenn er blitt flinkere til å stumpe røyken, og resultatet begynner nå å vise seg i kreftstatistikken. Spesielt i de store byene går antall nye tilfeller av lungekreft ned.

– Vi kan være vitne til et tidsskille. Helt siden 1990-årene har det samlede tallet på lungekrefttilfeller blant kvinner og menn steget, år for år. Men i 2013 var tallet lavere enn året før. Dette er svært gledelig, og vi regner med at nedgangen i raten for menn vil fortsette, sier forsker Tom K. Grimsrud i Kreftregisteret.

Aller størst har nedgangen vært i Oslo. Byen har gått fra å være verst i klassen til å bli et av fylkene med lavest forekomst. Også Bergen, Trondheim og Tromsø har hatt en positiv utvikling. I Finnmark er antallet derimot økende.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røykevanene i ulike deler av landet sammenfaller med forekomsten av lungekreft.

Kvinner henger etter

Forskerne er fortsatt bekymret for utbredelsen av lungekreft hos kvinner og de høye tallene i nord og i sør.

– Lungekreftraten for kvinner har økt foruroligende gjennom flere år, særlig i alderen 65 og oppover, selv om det er noen tegn til avflating gjennom siste femårsperiode, sier Grimsrud.

I tillegg er forekomsten blant menn fortsatt svært høy i Finnmark og til dels i Agder-fylkene og i Vestfold.

Mer hudkreft i sør

I tillegg til den årlige statistikken over krefttilfeller i Norge, har Kreftregisteret denne gangen laget en delrapport om forskjeller i de ulike landsdelene.

Den viser at de sørligste fylkene har to til tre ganger så høy forekomst av hudkreft som fylkene i nord.

De siste fem årene har økningen vært ekstra sterk i Agder-fylkene, Buskerud og Telemark for begge kjønn. I tillegg gikk kurven opp for kvinner i Rogaland og menn i Vestfold.

I den andre enden av skalaen ligger menn i Finnmark, Troms, Nordland og Hedmark. Det er også lavere forekomst for både menn og kvinner i Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Den generelle trenden hvor hudkreft er mer utbredt i sør, strekker seg tilbake til målingene begynte på 1950-tallet. Årsaken er at folk i sør er mer utsatt for skadelig soling enn folk i nord.

Ulik testing for prostatakreft

Forskerne har også funnet en del variasjon i forekomsten av prostatakreft, men det kan ha sammenheng med ulik praksis for bruk av testmetoden PSA for å påvise sykdommen.

Finnmark hadde den laveste forekomsten av prostatakreft, men samtidig den laveste bruken av denne testmetoden.

Forskerne har studert hvordan en del faktorer slår ut – som røykevaner, alkoholbruk, kosthold, fysisk aktivitet og genetikk – men har ikke funnet noen klare risikoområder.

– Det kan godt tenkes at risikoen for prostatakreft er en sum av eksponeringen fra flere risikofaktorer, heter det i rapporten.

Røyking er enda farligere enn hittil antatt – les på forskning.no tirsdag morgen hvor stor andel av røykerne som kommer til å dø av røykingen.

Et kamera opprinnelig laget for å holde øye med vegetasjon fra bane kan nå se kreftceller i hud, og feil på solceller og i samlebåndsproduksjon.

Kameraet ble opprinnelig laget for ESAs satellitt Proba-V som holder øye med vegetasjonsdekket på jorda. Satellitten er belgisk og ble skutt opp i 2013.

Scanner jorda på to dager

Proba-Vs kamera har et svært bredt synsfelt som scanner jorda i striper som er 2250 kilometer brede. Det gjør at den lille satellitten på knapt 160 kilo kan se hele jordas vegetasjonsdekke på bare to dager.

I motsetning til vanlige digitalkameraer danner Proba-Vs kamera bildet linje for linje mens objektet som fotograferes er i bevegelse, det vil si mens jorda snurrer rundt under satellitten. Dermed er Proba-Vs kamera svært raskt og kan se ting som er for hurtige for det menneskelige øyet.

Kameraet ser også på en bølgelengde, den kortbølgete infrarøde delene av spekteret, som mennesker ikke kan se.

- For oss kan to grønne trær se like ut, men med Proba-Vs kamera kan vi se at et tre vokser bra mens det andre er sykt, sier Michael Francois ved ESA.

Slik holder Proba-V øye med tilstanden til for eksempel regnskogene i Sør-Amerika, og gir bønder i Afrika muligheten til å beregne hvor stor avlingen blir.

- Når bøndene kan se om veksten ligger foran eller etter tidligere år, får de også informasjon om det vil bli nok mat, sier Koen van der Zanden ved det belgiske firmaet Xenics. Det er Xenics som har laget spesialkameraet.

Perfekt ved samlebåndsproduksjon

Kameraets evne til å se det usynlige har også gitt det fortrinn i ulike kommersielle oppgaver på jorda.

Med støtte fra ESA og det belgiske overføringsprogrammet for romteknologi har Xenics videreutviklet  kameraet til å kunne se feil og mangler i produksjonssammenheng.

- Den høye oppløseligheten under fart gjør kameraet perfekt til å oppdage defekter i gjenstander som beveger seg hurtig og ser like ut for det menneskelige øyet, som for eksempel flasker på samlebånd eller plast som skal til resirkulering, sier Koen.

Det gjør også kameraet nyttig for å sjekke solcellepaneler under produksjon. Når solcellepanelene belyses kan spesialkameraet raskt avgjøre hvor effektive de er ved å se etter mørkere punkter i den svake gløden som solcellene gir fra seg når de absorberer lys.

Ser under huden

Kameraets spesielle bølgelengde gjør også at det kan se dypere ned i hudens mange lag enn noe annet kamera. Det gir leger sjansen til å oppdage visse sykdommer som hudkreft tidligere enn før.

Siden kameraet er så raskt, kan det også scanne hele huden til et menneske i løpet av kort tid.

- Dette ligger fortsatt noen år frem i tid, men når kameraet våre begynner å hjelpe leger med å diagnostisere hudsykdommer vil vi føle oss dobbelt så stolte av spin-off-teknologien fra rommet, sier Koen.

Gir ledende markedsposisjon

Kameratet har også vært til stor hjelp for Xenics. Firmaet har nå en ledende posisjon innen kortbølget infrarød sensorteknologi.

- Dette er et utmerket eksempel på hvordan innovasjon opprinnelig utviklet for ESAs romprogrammer kan bli nyttig for europeisk industri gjennom overføring av teknologi fra rommet, sier Sam Waes, ESAs teknologimegler i Belgia.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Romteknologi finner stadig ny bruk på jorda, gjerne i helt uventete sammenhenger. For eksempel sørger teknologi utviklet for romteleskop vibrasjonsfritt miljø for vanskelige øyeoperasjoner.

I Sverige har tøy fra romdrakter blitt til brannsikkert undertøy for stålindustrien.

Også norske bedrifter er med på overføringen av teknologi fra rommet til jorda. Norske teknologimeglere ønsker seg flere forslag til bruk av romteknologi i nye produkter.

Med den sveitsiske piloten André Borschberg ved spakene, tok solflyet av østover fra Abu Dhabi mandag morgen. Han og landsmannen Bertrand Piccard skal bytte på å fly Solar Impulse 2 rundt jorda de neste fem månedene.

Prosjektets mål er å fronte nytten av fornybar energi, og de to oppfinnerne og flygerne skal etter planen presentere sine erfaringer på klimakonferansen i Paris i desember.

17 000 solceller

Mandagens avgang fra Al-Bateen flyplass i Emiratene er et resultat av parets forskning og testing gjennom 13 år.

– Dette prosjektet er en menneskelig utfordring, sa Borschberg før avreise søndag.

Solflyet hans har bare ett sete og veier ikke mer enn en stor bil, men vingespennet er like bredt som hos et stort passasjerjetfly. Vingene er dekket av 17 000 solcellepaneler som forsyner fire propeller med strøm.

Flyet er ventet å lande i Oman senere mandag, før pilotene fortsetter den 35 000 kilometer lange reisen.

Ren framtid

På ferden rundt jorda skal Solar Impulse etter planen innom blant annet India, Kina, Hawaii og New York, før det krysser Atlanteren og vender tilbake til Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Totalt er det planlagt tolv mellomlandinger fram til Jorda er rundet en gang på sensommeren – uten at en eneste dråpe drivstoff er brent.

– Vi ønsker å dele vår visjon om en ren framtid, sier Piccard.

– Klimaendringene er en fantastisk mulighet til å bringe nye, grønne teknologier som sparer energi, berger planetens naturressurser, gir inntjening, skaper jobber og opprettholder vekst på markedet, tilføyer han.

På den lengste strekningen skal en av de to sveitserne tilbakelegge 8500 kilometer på fem dager over Stillehavet, mellom Nanjing i Kina og Hawaii.

Yoga

Borschberg og Piccard har sagt at de akter å benytte seg av selvhypnose og yoga for å holde ut de lange soloflygningene og ekstreme temperaturforandringene. Maskinen kan fly på autopilot, og flygerne har trent på å kunne sove i 20-minuttersøkter for så å våkne opplagt.

I et kontrollsenter i Monaco sitter 65 meteorologer, flygeledere og ingeniører og holder oppsyn med prosjektet. Dersom det skulle dukke opp et problem mens piloten sover, vil bakkemannskapet kunne vekke ham.

Borschberg og Piccards idé ble latterliggjort av flybransjen da den først ble lansert. I 2013 brukte sveitserne drøyt to måneder på å krysse det amerikanske kontinentet med en tidligere modell av Solar Impulse.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Forskningsrådet lyser ut midler for å øke utveksling og utenlandserfaring for forskere og studenter på alle stadier i karrieren. Dette skal føre til at vi får flere norske, verdensledende miljøer innen høyere utdanning, forskning og innovasjon. Søknadsfristen er 27. mai.

Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) er et nyopprettet, internasjonalt partnerskapsprogram. Programmet skal stimulere til langsiktig faglig samarbeid for forskere og studenter i åtte prioriterte land utenfor Europa: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA.

– Vi inviterer nå aktuelle fagmiljøer til å søke om midler til treårige partnerskap. Maksimum støtte er satt til 1,5 millioner kroner årlig. Det er ingen faglige begrensninger. Dette er et sterkt og raust insentiv for faglig kvalitetsutvikling, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.

Vil øke antallet internasjonale partnerskap

Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén, mener at INTPART kan bli et nyttig virkemiddel for å etablere og styrke kontakten mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer.

‒ Jeg har tro på dette programmet. For å utvikle flere verdensledende miljøer må norske forskere komme seg ut, og vi må få flere utenlandske forskere hit. Disse midlene vil kunne gå til å dekke seminarutgifter, sommerkurs og utvekslingsopphold, men også til langsiktige forskningsprosjekter og utvikling av felles studieprogram og grader for å utvikle varige bånd mellom fremragende institusjoner.

‒ Det unike er at vi nå slår sammen flere typer finansiering til en samlet pott for å stimulere til internasjonale partnerskap. På denne måten ønsker vi å få frem bærekraftige og spenstige institusjonssamarbeid, som gjerne kan bygge på flere forskningstema. Vi vil finansiere en helhetlig portefølje av sterke partnerskap, sier Hallén.

Tar sikte på årlige utlysninger

INTPART er en direkte oppfølging av regjeringens satsing på å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i Norge. Midlene kommer fra Kunnskapsdepartementet, men programmet er utviklet og skal driftes av Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i samarbeid.

Det er en uttalt målsetning at partnerskapsprogrammet også skal bidra til å styrke koblingen mellom forskning og høyere utdanning i det internasjonale samarbeidet.

Denne første utlysningen retter seg mot institusjoner og fagmiljøer som leder eller deltar i senterordninger, slik som Senter for fremragende forskning, Forskningssentre for miljøvennlig energi, Senter for fremragende utdanning, Senter for forskningsdrevet innovasjon og næringsklynger på NCE- og GCE-nivå.

Det tas sikte på årlige utlysninger. Senere utlysningene kan rettes mot andre målgrupper og ha annen prosjektstørrelse. Det vil også forekomme spesielle prioriteringer knyttet til land og/eller tematiske områder, i tillegg til de generelle kravene om høyere utdannings- og forskningssamarbeid. Erfaringer fra denne første utlysningen vil bli tatt med inn i den videre utviklingen av INTPART.

Les mer:

INPART hos Forskningsrådet. Søknadsfrist er 27. mai.

Vitaminet K2 har vist seg å være viktig for benbygningen vår og kan beskytte mot benskjørhet. En annen mulig effekt er at K2 hindrer åreforkalkning, selv om det ikke er like godt dokumentert.

Nå har forskere ved matforskningsinstituttet Nofima undersøkt hvorvidt innholdet av vitamin K2 varierer mellom raser og muskler hos storfe. Resultatene viser at det er mer K2 i lårkjøtt, eller bankekjøtt, enn i indrefilet. Det er også mer av vitaminet i kjøttet fra rasen Jersey sammenliknet med Norsk Rødt Fe (NRF).

Vitamin K er et fettløselig vitamin, og mens K1 først og fremst finnes i planter, finnes K2 i animalske produkter som kjøtt, lever og ost.

Vitamin K i norsk kosthold

Det har vært antydet at den høye forekomsten av benskjørhet i Norge kan knyttes til lavt inntak av vitamin K.

– I Norge er kjøtt en viktig kilde til inntaket av vitamin K, fordi biotilgjengeligheten er høy, sier seniorforsker Bente Kirkhus i Nofima. Biotilgjengelighet vil si hvordan forskjellige næringsstoffer tas opp i kroppens celler og i tarmen.

I USA anbefaler myndighetene et daglig inntak på cirka 100 mikrogram vitamin K. I Norge og EU finnes ingen vitamin K-anbefalinger per i dag. Ifølge forskerne vil et normalt kosthold dekke behovet for vitamin K.

K2 produseres også av bakterier vi har naturlig i tarmen, og denne produksjonen dekker deler av behovet.

Dyrenes aktivitet øker mengden K2

Forskerne har studert tre muskler fra storferasene Jersey og Norsk Rødt Fe (NRF). NRF er den mest vanlige rasen i Norge, mens Jersey ble valgt fordi den er kjent for det møre kjøttet sitt.

Forsøkene startet da dyrene var én til to måneder gamle og varte frem til de ble slaktet etter 18 til 24 måneder. I løpet av forsøksperioden fikk alle dyrene likt fôr. De gikk på beite på Jæren om sommeren, i vinterhalvåret fikk de grovfôr og en liten andel kraftfôr, som ikke var beriket med vitamin K.

– Vi har sett at musklene som var mest i bevegelse, inneholdt mest K2. Det var mest K2 i bankekjøttet, fulgt av ytrefilet, minst var det i indrefilet. Men alle de tre musklene og begge rasene er gode K2-bidragsytere, påpeker forsker Rune Rødbotten i Nofima.

Han legger til at det ikke var noen sammenheng mellom mengde fett i muskelen og andelen K2, og heller ikke mellom dyrets alder og K2.

Referanse

Rune Rødbotten m.fl: Vitamin K2 in different bovine muscles and breeds. Meat Science. 2014. Doi:10.1016/j.meatsci.2014.01.005