– Siden hjemmebrygging har blitt så populært, måtte vi bare kaste oss på, sier professor Per Bruheim ved Institutt for bioteknologi ved NTNU til NRK.
Har eget mikrobryggeri
Interessen for norsk øl har aldri vært større, og NTNU har fulgt trenden ved å lage et eget mikrobryggeri i en lab på campus.
– Der foregår selve bryggingen, mens vi har to andre laber hvor vi analyserer og eksperimenterer, sier Bruheim.
Tilbudet er både for dem som vil bli bryggere og for dem som rett og slett er interessert i øl.
– Vi har et samarbeid med Austmann bryggeri i Trondheim, slik at studentene våre kan analysere ølet deres og dra dit for å lære mer om yrket. Vi håper også å få til samarbeid med flere bedrifter, sier Bruheim.
Analyserer ølet vitenskapelig
Universitetet har laget laben med fokus på brygging i mindre skala.
– De store selskapene er selvdrivende og har allerede godt skolerte bryggere. Derfor satser vi på dem som vil drive mikrobryggeri, sier Bruheim.
Ved laben har professorene god kompetanse i faget og kan dokumentere resultatet av ølet på en vitenskapelig måte.
– Her går det an å kjøre forsøk på en kontrollert måte. Vi kan etterprøve og verifisere ølet gjennom erfaringer vi har gjort oss tidligere, og ikke bare basert på smak og lukt, sier professor Olav Vadstein til NRK.
Populært fag
Hos Institutt for bioteknologi har allerede flere studenter tatt det siste året med fokus på ølbrygging.
– Vi gir studentene oppgaver som er reelle for industrien og lærer dem å analysere ølet. Det er det mange små bryggerier som sliter med i dag, sier Bruheim.
Ved NTNU har det ikke vært aktuelt å ha et helt studieløp på ølbrygging, fordi det krever minst 40 studenter i året.
– I andre land har de derimot det, men siden det er så populært, så har vi i alle fall fått et eget fag i det. Og så er jo vi som underviser, glade i godt øl, og det er ikke noe minus, sier han.
Se hele reportasjen om ølbrygging ved NTNU i Schrödingers katt