Bakterien Agrobacterium brukes til å genmodifisere planter på laboratoriet. Men da et internasjonalt forskerteam jobbet med å kartlegge virussykdommer i søtpoteten, gjorde de et overraskende funn:
Søtpotetens DNA inneholder gener fra Agrobacterium – og kan ha gjort det i tusenvis av år.
Studien er publisert i tidsskriftet PNAS.
Overfører egne gener
Grunnen til at nettopp denne bakterien blir brukt til å genmodifisere planter, er at den har evnen til å sette sine egne gener inn i plantens celler. Genteknologer bytter noen av genene til bakterien med andre gener, som for eksempel beskytter mot insektmidler, for å gi plantene nye egenskaper.
I naturen vil derimot en infeksjon med Agrobacterium bare påvirke en liten del av planten, og de fremmede genene vil vanligvis ikke bli videreført til nye generasjoner med planter. Spørsmålet var om søtpoteten bare hadde en infeksjon eller om den hadde et mer langvarig forhold til bakterien enn som så.
Blindpassasjer i tusenvis av år
Forskerne bak denne studien fant DNA fra Agrobacterium i alle 291 undersøkte søtpotetsorter. For å utelukke at dette bare var en bakterieinfeksjon, brukte forskerne mange forskjellige genetiske analysemetoder.
Konklusjonen var at bakteriegenene har etablert seg i selve arvematerialet til søtpoteten, og mest sannsynlig har vært der i tusenvis av år. Bakteriegenene blir altså nedarvet til nye generasjoner med søtpoteter, som blindpassasjerer gjemt inni arvestoffet.
Kan gi søtpotetene en fordel
At en organisme har et gen i seg, betyr ikke at dette genet er aktivt. Noen gener er slått på, mens andre er slått av. Men forskerne studerte en av søtpotetsortene nærmere, og fant at det fremmede DNA-et var aktivt i søtpoteten.
Ville slektninger av søtpoteten hadde få eller ingen spor av gener fra Agrobacterium.
Til sammen tyder dette på at bøndene som begynte å dyrke søtpoteter for flere tusen år siden, ubevisst avlet frem naturlig genmodifiserte søtpoteter, mener forskerne. Trolig har bakteriegenene gitt en fordel til denne rotgrønnsaken.
Hva slags fordel det dreier seg om, vet ikke forskerne. De har nemlig ikke klart å finne ut hva disse bakteriegenene faktisk gjør.
Mener dette kan endre holdninger til GMO
Genmodifiserte planter utgjør ti prosent av avlingene på verdensbasis, men er fortsatt kontroversielle. Forskerne bak denne studien mener at funnet av at søtpoteter er naturlig genmodifiserte, kan bidra til å endre forbrukernes holdninger til genmodifiserte organismer (GMO).
Å arve sidelengs
Søtpoteten er ikke den eneste arten som har fått påvist fremmede gener i arvematerialet sitt. Lignende funn blir gjort hos stadig flere arter. Dette tyder på at mange arter ikke bare kan arve gener (og dermed egenskaper) nedover fra foreldrene sine, men også sidelengs fra bakterier.
Og det er altså ikke bare mennesker som overfører gener fra én art til en annen – dette skjer også helt av seg selv i naturen.
Om dette vil mildne kontroversen rundt genmodifiserte planter, gjenstår å se.
Referanser:
T. Kyndt m.fl: The genome of cultivated sweet potato containsAgrobacterium T-DNAs with expressed genes: An example of a naturally transgenic food crop. PNAS, 20. april 2015.
