– Det kan være lønnsomt å skifte ut asfalten med en annen type på de mest trafikkerte strekningene.

Det sier forsker Sara Anastasio ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.

– Men dette er et svært komplisert tema, sier Anastasio.

Professor og veileder Inge Hoff fra samme institutt mener det også kan være relevant å skifte ut asfalten på strekninger der det er mindre trafikk så lenge klimaet har stor betydning for holdbarheten.

Anastasio har påvist at nedbør spiller en stor rolle for holdbarheten. Det gjør piggdekk også, mens salt ikke betyr like mye som tidligere antatt.

Store beløp

Det vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye det er mulig å spare. Men i år brukes 1,2 milliarder kroner på å fornye veidekket på riksveier alene. I tillegg kommer kommunale og fylkeskommunale veier.

– Vi snakker kanskje om 2–3 milliarder kroner til legging av nytt veidekke hvert år, anslår Hoff.

Om levetiden på veidekket forlenges med 10 prosent i snitt, som tilsvarer et år eller to, kan du dermed spare 200–300 millioner kroner i året. Men det er et røft anslag, og det er mange faktorer som spiller inn.

For det er ikke bare asfalten som avgjør. Spesielt på eldre strekninger kan veiunderlaget spille en stor rolle for hvor raskt veien slites ned. Om veiunderlaget er dårlig, får du mindre effekt av å bytte ut asfalten som ligger oppå.

Vann ødelegger mest

Anastasio er for tiden som stipendiat NTNU. Hun forsvarte doktoravhandlingen sin 28. mai. Selv har Anastasio forsket på ulike materialer som kan brukes som veidekke.

– Du må finne den rette balansen, påpeker hun.

Hun lager materialer. Deretter ødelegger hun dem. Forskningen hennes viser at vann er noe av det mest ødeleggende for asfalten. Nedbøren ødelegger sammensetningen av den. Men nedbøren er ikke den eneste utfordringen for den som skal bygge vei i Norge.

– Asfalt kan vare i 20 år, men du er jo nødt til å holde den ved like, sier Anastasio.

Den samlede offentlige veilengden i Norge var i 2008 rundt 93 000 kilometer. I tillegg fantes 126 000 kilometer private veier. Dette skal altså holdes i orden av en befolkning som ikke ennå har passert 5,2 millioner. Selv om vedlikeholdet har økt i det siste, er det fortsatt et betydelig etterslep.

Å legge veier i Norge byr på utfordringer som andre land ikke trenger å bry seg om. Vi har store temperaturforskjeller. Om vinteren kan det ofte bli 20 eller til og med 30 kuldegrader flere steder. Om sommeren kan det gjerne bli 20–30 grader pluss. Asfalten blir mye varmere enn det igjen, gjerne 50–60 grader.

Piggdekk – igjen

Dessuten kjører mange fremdeles rundt med piggdekk om vinteren.

– Du ser det på sporene i asfalten om vinteren. De skyldes i stor grad piggdekkene, sier Anastasio.

Anastasio har dessuten påvist at salt ikke er så ille som tidligere antatt, men saltet fører til en fuktigere veibane, så det tærer også indirekte på veidekket.

Få forskere

Anastasio har ingen tro på at hun på egen hånd kan finne en asfalt som vil fungere ideelt under norske forhold. Hun er en av de svært få som forsker på asfalt i Norge. Nettopp det er et av problemene.

– Mange vil ha bedre veier, men samtidig må vi finne asfalt som er bedre egnet til å stå imot de spesielle utfordringene du finner her. Dermed trengs det forskning, sier Anastasio.

Statens vegvesen og Avinor har sponset doktorgradsarbeidet.