Personen foran deg segner om med hjertestans. To minutter senere har du en hjertestarter i hånden, hentet fra frisøren like ved, samt en forsikring om at en sertifisert livredder forlater nærbutikken og er på vei til åstedet.

Et liv kan bli reddet – takket være en ambulansesjåførs idé og en teknisk løsning utviklet av datastudenter ved Universitetet i Stavanger. Appen heter ABCHjelp.

- Vi ble spurt om å utvikle en ny app som redder liv. Syv studenter har jobbet med den. Nå er den ferdig og ligger klar i app-butikkene til både iPhone, Android og Windows, sier Andreas Kvist, datastudent ved UiS.

Via programmeringskurset som inngår i bachelorprogrammet i data fikk UiS-studenter tilbud om å delta som utviklere i et reelt prosjekt, i stedet for å arbeide med individuelle innleveringsoppgaver.

Sjåfør uten ambulanse

Historien startet da Jarle Jr. Norheim, en ambulansesjåfør på Moi, brått stod uten ambulanse: Tjenesten ble lagt ned. Norheim forsto at det kunne bety livsfare ved hjertestans for innbyggerne i Moi og Lund kommune. Ambulansen ville nå ha en utrykningstid på 30 minutter.

Sjansen for overlevelse ved hjertestans minsker med ti prosent for hvert minutt som går uten hjelp.

– På Moi er det registrert ti hjertestartere. Samtidig finnes det en del mennesker som kan betjene dem, de er sertifiserte HLR-livreddere. Problemet er at få vet hvor hjertestarterne er eller hvor livredderne befinner seg. Jeg tenkte at dette måtte være et løsbart problem, forteller Norheim.

Ildsjeler

For å gjøre en lang historie kort: Norheim tok kontakt med faglærer Krisztian Balog ved Universitetet i Stavanger. Han tente på ideen og tilbød kompetansen til sine studenter.

– Jarle hadde en fantastisk idé som manglet en teknisk løsning. Prosjektet er samfunnsnyttig og teknisk utfordrende, og passet perfekt til datastudentene i fjerde semester, sier Balog.

– Takk og pris for det! Uten disse fantastiske ildsjelene på UiS hadde prosjektet fortsatt stått på bar bakke, sier Norheim.

Syv studenter ønsket å delta i prosjektet.

– Faglærer ga oss en unik mulighet. I stedet for å levere individuelle oppgaver, fikk vi arbeide med et prosjekt som går hånd i hånd med kursets innhold, samtidig som dets samfunnsnyttige verdi er en driver i seg selv, forteller Andreas Kvist.

Han var en av to som fikk oppgaven med å utvikle applikasjonen for Apple.

– Den største utfordringen har vært å lære så mye nytt. Programmering av applikasjoner var helt nytt for oss, det er et helt vanvittig område å gå inn i.  Vi tok for oss androidtelefoner og Iphone først, sier Nicolas Kolnes-Casis, en av Android-apputviklerne.

Android, Iphone og Windows Phone

– Tre ulike programmer måtte inkorporeres. Livredder-appen fungerer nå på Android, Iphone og Windows Phone, sier Kvist.

Det ligger hundrevis av timer med arbeid bak det ferdige resultatet – som ennå ikke er ferdig.

– Vi har arbeidet konstant med prosjektet siden mars. Vi fant ut at det ikke bare var å utvikle apper, vi måtte også kunne administrere en nettside og dens database med diverse tilganger.

– Dessuten har vi lært oss grafisk design, det inngår ikke i dataingeniørstudiet – for å si det sånn, sier Gustav Nødland, en av webutviklerne i prosjektet.

Fortsatte etter studiene

Kurset ble avsluttet i vår, men de tre studentene fortsetter å arbeide med prosjektet. Nettsiden ABCHjelp.no er i drift og ballen har startet å rulle.

– Vi kan jo ikke stoppe nå! Det er meningsfylt arbeid som gir oss en utrolig god kompetanse videre, for ikke å snakke om når vi skal ut i arbeidslivet, sier Nødland.

– Å starte med et prosjekt som ender i et ferdig produkt er veldig motiverende og lærerikt. Hensikten er at tjenesten skal fungere, sier Kvist.

Utfordring å finne alle hjertestarterne

Appene bygger på GPS-teknologi. Tanken bak appen er å varsle frivillige som er i nærheten av en person som har fått hjertestans. På appen vil brukeren se hvor pasienten befinner seg og hvor man kan finne de nærmeste hjertestarterne og sertifiserte livreddere.

Det er en omstendelig jobb å registrere alle hjertestartere og livreddere i landet, forklarer Kvist:

– Apotek1 har allerede et register over solgte hjertestartere i landet, men ingen oversikt om de er i bruk eller er utdaterte. Er batterier og elektroder fornyet? Vi kunne ikke lage et register med hjertestartere som muligens ikke var i drift.

Studentene begynte derfor registreringen fra null.

– Jarle har bredt kontaktnett, han er instruktør i HLR og holder kurs i livredning. På alle kurs han holder, forteller han om appen og får livreddere til å registrere seg. Det er også mulig å registrere seg på hjemmesiden ABCHjelp.no og på Facebook, sier Kolnes-Cassis.

Hele 1300 personer har registret seg som livreddere, og i appen er det så langt lagt inn 300 registrerte hjertestartere. ABCHjelp kartlegger personer som har HLR-kompetanse i realtid via GPS. Det gjør at appen kan hjelpe dem med hjertestans innen få minutter.

Ikke-kommersielt

Det er ikke kommersielle interesser tilknyttet prosjektet.

– Til nå har vi tatt penger fra egen lomme. Vi har fått litt støtte fra Innovasjon Norge til å produsere en animasjonsfilm som presenterer produktet. Det er viktig for oss at alt er gratis ved denne tjenesten: Appen er gratis og bruken er gratis, forklarer Nødland.

Ifølge utviklerne er dette den første tjenesten av sitt slag i Norge. Det finnes fullt utviklet apper som er i drift i Sverige og Danmark, men disse er privat drevet og har kommersielle interesser.

Redusert risiko

Tall fra Sverige viser at hjertestart-appen reduserer risiko ved hjertestans med opptil 30 prosent. Overlevelsesraten ligger på omtrent 70 prosent dersom pasienten får behandling innen fem minutter, men den synker med omtrent ti prosent for hvert minutt som går etter dette.

– Det er ikke alltid at en ambulanse rekker fram på så kort tid, sier Kvist.

Det er i år blitt fattet et nasjonalt vedtak om at det skal opprettes et statlig hjertestart-register.

– I dette registeret vil alle hjertestartere eid av staten bli registrert, de private er ikke inkludert. Vi håper at staten ser verdien i teknologien vi har utviklet, og at vi kan samarbeide videre med deling av registre, sier Kvist.

Pilot på Moi

Livredder-appen blir nå et pilotprosjekt i nettopp idéhaver Jarle Jr. Norheims bo-kommune Lund.

– Vi ønsker at Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), altså 113, bruker appen vår og opplyser varsler om hvor hjertestartere og livreddere befinner seg. Men AMK kan ikke bruke tjenesten uten godkjenning.

– Vi ønsker å få til en løsning med AMK, og skal ha et møte med dem innen kort tid. Da blir det spennende, sier Norheim. 

Han legger ikke skjul på at fullførelse av prosjektet avhenger av økonomi støtte fra staten.

– Prosjektet bruker eksisterende teknologi på nye områder. Det er et stort potensiale innenfor teknologisk utvikling av helsefaget. Ny bruk av programvare redder liv, så enkelt er det, sier Norheim.

Usynlighetskapper hører til i Harry Potter-bøkene, hvor de hjelper Harry, Ron og Hermione med å snike seg ubemerket rundt i gangene.

Men nå har amerikanske forskere funnet opp noe som kan nærme seg, skriver The Guardian.

Foreløpig kan det nye materialet bare skjule mikroskopiske gjenstander, men forskerne mener det utvikles til menneskestørrelse.

– Det er første gang vi har skjult vilkårlige former, forteller professor Xiang Zhang fra University of California til The Guardian. – Hvis du vil skjule mennesker, vil det nå være mulig.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Science, og du kan se en demonstrasjon av hvordan det virker i videoen øverst i artikkelen.

Ølvom blir til sixpack

Nanomaterialet får tredimensjonale former til å se flate ut. Det skjer ved å manipulere lyset. Det oppstår en illusjon om at det underliggende materialet har et helt annet utseende. Og hvis nanomaterialet kan produseres i tilstrekkelig størrelse, vil man i teorien kunne dekke hva som helst med det.

– Du kunne dekke en stridsvogn med det og få den til å ligne en sykkel, forteller Xiang Zhang til LiveScience.

– Du kan forestille deg at hvis noen har en stor mage, som meg, kan du legge dette laget over og få det til å ligne en sixpack, sier han til The Guardian.

Lang vei til usynlighetskappen

Det nye nanomaterialet er bare 50 nanometer tykt. Det består av magnesiumfluorid med et mønster av bitte små, firkantede gullantenner. Til sammenligning er et menneskehår omkring 100 000 nanometer (0,1 millimeter) tykt.

Forskerne dekket objekter som bare var 0,036 millimeter brede i nanomaterialet brukte lys med en bølgelengde på 730 nanometer (nesten infrarødt). På denne bølgelengden kunne nanomaterialet reflektere lyset nesten perfekt og dermed skjule materialet.

Det er et godt stykke fram til å konstruere noe som kan brukes i menneskestørrelse, men det er likevel et stort skritt framover fra tidligere forsøk på å lage «usynlighetskapper», understreker Xiang Zhang.

– Tidligere varianter har vært nokså klønete. Hvis du ville skjule kroppen din, ville du måtte bære rundt på en dings som er tre til fire ganger større, forteller han til The Guardian.

Skeptisk kollega

Det er fortsatt en klar ulempe ved det nye materialet. Foreløpig kan det bare skape usynlighetseffekten hvis det ligger helt stille. Dessuten oppfører lyset seg annerledes på større objekter, forteller en annen forsker.

– De hadde et lite objekt, en liten bulk. Med større objekter blir det annerledes. En del av dem vil ikke være opplyst; de ligger i skyggen, forteller førsteamanuensis Andrea Alù fra University of Texas, Austin til LiveScience. Han forsker selv på systemer som kan gjøre objekter usynlige og er skeptisk overfor den nye forskningen.

Til gjengjeld viser studien at det er mulig å styre hvordan lyset blir reflektert på tynne overflater av mikroskopiske objekter.

– Det vakre ved artikkelen er at du kan kontrollere refleksjonsoverflaten i en størrelsesorden som er mindre enn bølgelengden, forteller Alù.

Kanskje materialet kan brukes til bildeskjermer, siden det kan få enhver overflate til å se helt flat ut, mener Xiang Zhang.

Referanser:

Xingjie Ni, Zi Jing Wong, Michael Mrejen, Yuan Wang og Xiang Zhang: An ultrathin invisibility skin cloak for visible light. Science, 2015. DOI: 10.1126/science.aac9411. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Det ser ut som en pistol der skjeftet er byttet ut med en lang nål. Ut fra sprøytespissen kommer nervegiften botox, som presses inn i pasientenes migrenesenter. 

Instrumentet er utviklet ved NTNU, basert på en oppfinnelse av legen Daniel Bratbak ved St. Olavs Hospital og brukes nå til å behandle migrenepasienter. 

Men for at kirurgene skal få plassert nålespissen mindre enn én millimeter fra målet, må navigasjonssystemet fortelle dem hvor spissen er til enhver tid – i tillegg til å vise det på en lettfattelig måte. Denne oppgaven har et knippe Sintef-forskere jobbet med siden 2014.

Presisjon er alfa og omega

I laboratoriet demonstrerer forsker Christian Askeland utstyret. «Pistolen» er rettet mot hodet på en dukke på benken. Hjernen er avbildet på en skjerm i bakgrunnen.

– Kirurgen trenger bildeveiledning mens han utfører kirurgi. Det er viktig å treffe og injisere innenfor fem millimeter, og det er en fordel at treffet er mindre enn én millimeter fra målet. Å kunne se ting på skjermen er derfor en forutsetning for å kunne bruke instrumentet, sier han.

I dag benyttes systemet BrainLab for å få opp snittbilder av hodet mens kirurgen jobber. Sintef-forskerne vil erstatte dette med sin egen forskningsplattform som vil være mer effektiv og tilpasset bruker. Det nye systemet har fått navnet CustusX.

– BrainLab kan brukes til alle typer operasjoner, men her snakker vi om en klart definert oppgave. Nemlig å stikke på et punkt, få nåla inn i en bane og så å treffe et bestemt senter. Da kan vi også dra nytte av en mer tilpasset løsning, mener Askeland.

Behov for skjerm og instrument i ett

Oppfinner og lege Daniel Bratbak har sitt daglige virke på Nevrokirurgisk avdeling på St. Olavs hospital, der jobben blant annet er å dempe symptomene til migrenepasienter.

Det som skaper klasehodepinen, eller migrenen, er at det settes i gang impulser i et senter som ligger fem til seks centimeter innenfor huden. Det er i dette senteret at botoxen injiseres. Impulsene reduseres eller fjernes i tre til ni måneder etter inngrepet. Så kommer pasienten tilbake for ny injeksjon.

– Pasienten ligger foran meg, og som kirurg må jeg være helt konsentrert om hvor jeg skal gå inn med sprøytespissen. Dersom jeg må flytte blikket opp mot en dataskjerm der bildeveiledningen er, betyr dette et avbrudd og at jeg må reorientere meg igjen, sier Bratbak.

Kirurgen så derfor behov for en liten skjerm som kunne holdes i samme synsfelt og hadde en idé om å montere en iPhone på instrumentet. Med dette mente han at han kunne operere med instrumentet og blikket rettet på ett sted.

Mer effektivt for pasientene

I dag går migrenepasientene inn på Kirurgisk avdeling for å bli behandlet. Med et bedre navigasjonssystem kan pasientene flyttes fra operasjonsrommet til poliklinikken der en nevrolog kan gjøre hele inngrepet. Dette kan effektivisere behandlingen betraktelig.

Christian Askeland arbeider nå med skjermvisualisering som skal forenkle det å plassere nålespissen akkurat der man ønsker.

– I tillegg skal vi visualisere veien mot målet på en bedre måte slik at kirurgen for eksempel ikke ved et uhell treffer på et bein på veien. Vi kjenner systemet godt og skreddersyr nå plattformen til nettopp migreneoperasjoner.

Askeland sier han ikke har bakgrunn for å si at den nye navigasjonen vil bli mer nøyaktig, men ved å samle alt innhold i ett verktøy slik at kirurgen slipper en reorientering, vil systemet utvilsomt bli mer brukervennlig.

–Det hjelper lite med god nøyaktighet i selve systemet om ikke brukeren får utnyttet det, avslutter han.

To klasser på 6. og 7. trinn fikk i oppdrag å lage spill som del av egen læring. Da ble de historieformidlerne selv i stedet for lærebøkene.

Det var svært oppmuntrende for Kristine Øygardslia som forsker på temaet.

– Dataspill er en viktig del av hverdagen til barn og unge. Vi ser at engasjementet og gleden ved å spille smitter over til klasserommet, forteller Øygardslia, som er stipendiat ved Pedagogisk institutt ved NTNU. 

En positiv egenskap ved dataspill er at elevene får et nytt forsøk om de feiler. Det er mer oppmuntrende å prøve til du mestrer enn om du bare får det ene forsøket.

– Mange elever har allerede på grunnskolen en god mediekompetanse gjennom å ha produsert innhold selv til ulike kanaler på Internett. Nå får de også brukt denne kompetansen på skolen, sier forskeren.

Lærer digitale verktøy

Utfordringen elevene fikk var å lage spill basert på renessansen, middelalderen, vikingtiden og de store oppdagelsesreisene. Dermed måtte de søke opp all informasjon som var nødvendig for å gjenskape de historiske hendelsene, og finne ut hvem som var viktige personer og hvilke egenskaper de hadde. 

Og de måtte lære seg et digitalt verktøy som gjorde dem i stand til å skape selve spillene.

– Digital kompetanse blir stadig viktigere. Det er positivt at elevene får bruke den digitale kompetansen de opparbeider seg i hverdagen også i skoletida, sier Øygardslia.

Det viktigste i hennes forskning er å se på hva som skjer når elever lærer å designe egne spill og hvordan dette påvirker læringen.

En gruppe av elevene endte opp med å fremstille Mona Lisa som datteren til Leonardo da Vincis lærer. En annen gruppe satte inn Harry Potter og Gandalf i sin historiefortelling fordi de passet så godt inn. Men blir det vranglære av at elevene får bruke fantasien så fritt når de skal formidle fakta?

– Det er noen av de spennende observasjonene jeg gjorde. Det er åpenbart at fantasien er i full sving, og vi må finne riktig måte å veilede elevene på som gjør at fakta blir riktig samtidig som at fantasien dyrkes.

Elevene ble lærere

Øygardslia er nå i ferd med å analysere datamaterialet hun samlet inn da hun studerte de to klassene i tre forskjellige faser.

For å ha sammenligningsgrunnlag observerte hun først klassene i en vanlig undervisningssituasjon. Så da de lærte seg å bruke verktøyene som må til for å lage spill, og siste gang da de mestret verktøyene og brukte dem til å produsere spill i grupper.

– Det var veldig interessant å se på måten elevene overtok veilederrollen selv og hjalp hverandre. Å få være ekspert kan gjøre mye for selvfølelsen til en elev. Dette kan være et godt supplement til tradisjonell undervisning for elever som trenger å lære mer på egne premisser, sier Øygardslia.

Men selv om hun observerte mye som var positivt, tror ikke pedagogikkstipendiaten at vi er på vei mot heldigitale klasserom.

– Nei, jeg tror ikke noen ønsker en heldigital skole. Men det er store digitale muligheter, ikke minst for å samarbeide på tvers av landegrenser.

Da elevene skulle lage spill om middelalderen, var det viktig for dem å være i et klasserom der de kunne klatre opp på pulten og trekke ned verdenskartet for å orientere seg. De fysiske ressursene må, sammen med læreren, også være til stede, mener Øygardslia.

Hun kan også berolige de lærerne som nå ser for seg å måtte ta tilleggsutdanning i spilldesign, for å kunne fortsette som faglige veilederen. Øygardslia ser for seg en felles ressursdatabase på nettet som gir lærerne verktøyene de trenger. Om en slik database kommer på plass, tror hun det blir et gjennombrudd for dette som et godt tillegg til tradisjonell undervisning.

– Jeg håper på fokus på dette fremover. Denne måten å tilrettelegge for at elever får brukt den kompetansen de opparbeider seg på fritiden, er en god måte å la dem lære ut ifra egne forutsetninger. Det kan gi mange en bedre skoletid, avslutter Øygardslia. 

Har du noen gang fundert på hvordan strømnettet vårt fungerer?

Hvis det ikke er del av jobben din, har du sikkert ikke det. Men nå foregår det en revolusjon i hvordan vi produserer, transporterer og ikke minst bruker strøm.

Vi lader laptoper, telefoner og elsykler, kobler til Teslaer og induksjonstopper – og vi installerer solcelleanlegg og vindturbiner i et forrykende tempo. 

Moderne strømnett

– Økt fornybar energiproduksjon er krevende for strømnettet siden den er relativt uforutsigbar og veldig variabel, sier Ole Jakob Sørdalen i det norske firmaet Eltek.

Dessuten er fornybar elektrisitetsproduksjon ofte distribuert, noe som kan føre til at strømretningen i nettet til tider går motsatt vei enn ved tradisjonell, sentralisert produksjon.

Induksjonsovner og hurtigladere for elbiler som har høye effekt-topper, er også krevende for nettet.

Smartere strømomformere kan, sammen med energilagring, gi den fleksibiliteten som trengs i moderne strømnett.

– Men det er viktig at omformerne har lav kostnad og er effektive, understreker Sørdalen.

Eltek har deltatt i utviklingen av høyeffektive strømomformere for telekom-industrien, men Sørdalen mener det er fortsatt potensial for å bedre virkningsgraden ytterligere.

Med telekom og datasentre som sterkt voksende forbrukere av strøm vil derfor høy virkningsgrad i strømomformerne få stor betydning for energieffektiviseringen i samfunnet, sier han.

Nytt materiale: GaN-på-Si

– Målet vårt er å redusere tapet med 80–90 prosent, forteller Bengt G. Svensson, professor ved Universitetet i Oslo. Det tilsvarer å kutte elektrisitetsproduksjonen med 10–15 prosent.

UiO deltar sammen med Eltek i gigantprosjektet PowerBase, et treårig europeisk prosjekt, som styres av det tyske IT-selskapet Infineon.  Budsjettet er på 870 millioner kroner.

PowerBase skal lage elektroniske komponenter basert på silisium dekket med galliumnitrid, GaN. Eller GaN-på-Si.

Det er grunnleggende egenskaper som gjør det nye materialet mer egnet. Svensson gir et eksempel:

– Ta en 1 centimeter lang bit av silisium. Over den kan du sette en spenning på 100 000 volt før den bryter sammen. En tilsvarende bit av materialet GaN-på-Si tåler 2–3 millioner volt.

Den nye elektronikken skal ikke bli dyrere enn den vi bruker nå, til tross for at den skal bli mer energieffektiv og dermed kreve mindre kjøling.

Rekordstore silisiumskiver

For å holde kostnadene nede skal PowerBase blant annet ta utgangspunkt i uvanlig store silisiumskiver, med en diameter på 30 centimeter. Svensson tror ikke noen har forsøkt å bruke så store skiver til kraftelektronikk før.

UiO skal undersøke defekter i silisiumskivene, spesielt om krystallstrukturen mangler noen silisiumatomer. Mangler atomene skal «hullene» tettes.

Kvalitetskravene for kraftelektronikk er strenge: 100 ganger færre defekter er tillatt sammenliknet med solcellesilisium.

Hele verdikjeden

PowerBase har hele 39 partnere fra 9 ulike land. Så mange aktører er med fordi prosjektet skal dekke hele verdikjeden fra silisium til ferdige komponenter.

UiO ble valgt ut på grunn av en unik kompetanse:

– Grunnleggende kunnskap om punktdefekter i silisium er det ikke så mange i Europa som har, sier Svensson, som forteller at seksjonen hans ble gransket i to dager av prosjektleder Infineon før UiO ble godkjent som partner.

Når UiO er ferdig med silisiumskivene, skal de sendes videre for å få lagt på et lag galliumnitrid, før materialene brukes til å lage komponenter.

Her kommer Eltek inn. Ole Jakob Sørdalen forklarer:

– Eltek skal spille rollen som en avansert bruker av komponenter basert på den nye materialteknologien. Vi vil utvikle og teste nye strømomformere hvor vi forsøker å utnytte de positive egenskapene til GaN-på-Si.

Millenniumgenerasjonen, generasjon Y, glasurgenerasjonen, Peter Pan-generasjonen, generasjon meg, curlinggenerasjonen – kjært barn har mange navn, selv om noen av navnene avslører en viss skepsis mot dagens unge.

Det er ulike meninger om hvem denne gruppa omfatter og hva vi skal kalle den, men her gjelder det dem født mellom 1980 og 1998.

Denne gangen har forskerne sett på hvordan disse unge voksne bruker mediene, både nett-, papir- og etermedier. De som ble med i spørreundersøkelsen i USA gjort tidligere i år var mellom 18 og 34 år.

• Les også: Peter Pan-generasjonen

Internett-barndom

De utgjør den første generasjonen som vokste opp med internett, men det er store forskjeller også innad i denne store aldersgruppa.

En som var på internett første gang da han var 15 år levde i en annen medievirkelighet enn en som hadde store deler av sitt sosiale liv på Facebook fra hun var 11.

Hvordan søker de ulike gruppene informasjon og hvordan bruker de nyheter? Det ville forskerne finne ut mer om.

De har delt inn de unge amerikanerne i fire typer mediebrukere.

Fire typer mediebrukere

• Den ubundne: 18-24 år, får informasjon ved å tilsynelatende dumpe tilfeldig borti den, ofte gjennom sosiale medier. De bruker nettet mest til å være sosiale og bli underholdt av spill og musikk, eller til skole og jobbsøk. Bare én av tre betaler for nyheter, og de er ikke særlig opptatt av å holde seg oppdatert. Likevel får halvparten med seg nyheter fra verden, og i sosiale medier utforsker mange av dem meninger som er annerledes enn deres egne.
   
• Utforskeren: 18-24 år, søker aktivt informasjon og nyheter. De er på nett hele tida, 97 prosent har smarttelefoner, og flertallet liker å snakke med andre om hva som skjer i verden. 85 prosent følger med på nyheter. I tillegg er de sosiale på nett og bruker nettet til å få med seg musikk og film.
   
• Den distraherte: 25-34 år, holder seg ikke like oppdatert. Disse har gjerne stiftet familie og er opptatt med barn eller karriere. De kommer over nyheter på sin vei, men bruker nettet mest til underholdning og kontakt med venner. De er enda mindre nyhetsorienterte enn de ubundne yngre brukerne, mest interesserte er de i informasjon som er direkte relevant for deres liv. De går sjeldnere online for å finne nyheter, åtte av ti ser derimot TV og film på nett.
   
• Aktivisten: 25-34 år, er langt mer interessert i nyheter og informasjon enn den distraherte. De bruker informasjonen til å gjøre noe med spørsmål de er opptatt av, og de mener at det er viktig å være informert for å være en god borger. De bruker nettet mye, men er ikke fullt så sosiale online som de andre gruppene.

Aldersforskjeller

Aktivisten og utforskeren er like målrettede når de oppsøker informasjon, og den ubundne og den distraherte ligner på hverandre fordi de har et mer tilfeldig forhold til nyheter.

Tre av ti ubundne og distraherte følger med på amerikansk politikk, mens seks av ti utforskere og aktivister gjør det.

Noen forskjeller er det likevel mellom aldersgruppene. De yngre er sjeldnere gift og etablert på arbeidsmarkedet, de fleste eldre har stiftet familie og er i jobb.

Den yngre ubundne kan interessere seg usystematisk for så mangt, også nyheter, mens den distraherte eldre hovedsakelig velger å bli informert om det som kan komme til nytte i egen hverdag, gjerne om barn og livsstil.

Mens den yngre utforskeren liker å snakke med venner og familie om informasjonen han finner, er den eldre aktivisten mer opptatt av å bruke nyhetene til å endre forhold i samfunnet.

• Les også: Generasjon Y klar til innsats

Få svar

Det er ikke så store forskjeller mellom gruppene på en del av områdene. For eksempel skriver forskerne at flertallet av aktivistene betaler for nyheter på nett eller papir, men det gjelder bare 51 prosent. 40 prosent av de distraherte betaler også for nyheter.

Undersøkelsen er gjort for amerikanske medieorganisasjoner, og forskerne gir tips om hvordan nyhetsleverandører kan rette seg mot de ulike mediebrukerne.

Den omfatter mer enn 1000 personer i USA, men det var svært få som svarte på undersøkelsen, bare 14 prosent av dem som ble spurt. Undersøkelsen sier dessuten ikke noe om medievanene til unge voksne i andre land.

Referanse:

American Press Institute og The Associated Press-NORC Center for Public Affairs Research: Breaking down the millennial generation: A typology of young news consumers. The Media Insight Project 2015.

2019 Przewalski-hester utgjør den samlede bestanden av villhester i verden. Genetikere fra Københavns Universitet har analysert genene deres.

Formålet var å undersøke hvordan 100 år i fangenskap har påvirket de mongolske villhestenes genom, og å finne ut hvordan bestandens tilstand er i dag, ti år etter at de ble sluppet ut i naturen igjen.

Det viser seg at hestene ikke er like genetisk rene som forskerne hadde håpet på. De har fått blandet inn gener fra tamhester, noe som er en skuffelse for entusiaster som har forsøkt å få etablert arten i sin opprinnelige form.

• Les også: Spør hestene om de fryser

Studien viser også at det fortsatt er en risiko for innavl. Hele bestanden stammer fra 12–15 individer fra ulike zoologiske hager.

Men det finnes også gode nyheter, forteller mannen bak den nye studien, førsteamanuensis Ludovic Orlando fra Center for Geogenetik på Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet:

– Bestanden holder på å komme seg, og den har fortsatt en viss genetisk variasjon. Bevaringsarbeidet har vært en suksess, og det gir håp for mange andre truede dyrearter, som står overfor lignende utfordringer, forteller han.

Forskernes arbeid er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Viktig for å redde arten

Førsteamanuensis Janne Winther Christensen, fra institutt for husdyrvitenskap ved Aarhus Universitet, har også forsket på Przewalski-hester. Hun har blant annet studert forskjeller i atferd blant Przewalski-hester og tamhester i Ukraina.

• Les også: – Hesten temmet for 6000 år siden

Christensen har lest den nye studien, og hun synes at den er både spennende og relevant for andre hesteforskere. Blant annet er det viktig kunnskape for å bevare underarten i fremtiden.

– Det gir oss kunnskap om hvordan vi kan redde Przewalski-hestene og gjøre den genetisk renere, sier Christensen.

Skjerpet avlsstrategi

Forskerne fra Københavns Universitet analyserte og sammenlignet genomene fra seks nålevende Przewalski-hester, fem som døde for mer enn 100 år siden og 28 nålevende tamhester.

De fant foruroligende resultater:

• Bare en liten del av den opprinnelige genetiske variasjonen er bevart. Det gjør Przewalski-hestene mer sårbare overfor innavl og miljøendringer.
• Flere av Przewalski-hestene har gener fra tamhester. Noen er opp mot 25 prosent tamhest.
• De reneste dyrene lider av ulike arvelige sykdommer, blant annet fertilitetsproblemer.
• Noen av stamtavler er feil, det vil si at den enkelte hesten har andre foreldre enn det som er oppført.

Ludovic Orlando mener det vil være mulig å håndtere problemene – nå som forskerne kjenner til dem. Nå blir det mulig å matche de riktige genomene med hverandre for at få en så variert bestand som mulig.

– Med den nye kunnskapen kan vi nå lage bedre avlsprogrammer. Det viser seg at de reneste hestene ikke nødvendigvis er best egnet til avl. Derfor bør arbeidet med å gjøre bestanden renere vente, forklarer Orlando.

• Les også: Islandshester får hard medfart

Janne Winther Christensen er enig i at bevaringsarbeidet skal gå i den retningen.

– Som atferdsforskere ser vi ofte på hestenes opprinnelige atferd for å finne ut hva som er naturlig atferd i tamhestene våre. Hvis villhestene har for mye tamhest i seg, kan det være vanskelig å se hva som er likheter og hva som er forskjeller. Derfor vil vi ha så rene bestander som mulig, og det kan denne studien forhåpentligvis hjelpe oss til å få, sier Christensen.

Gikk hver til sitt

Ved å sammenligne genomer fra villhester og tamhester kunne de også finne ut når de ulike slektslinjer gikk hver sin vei.

Det gjorde de ifølge resultatene allerede for 45 000 år siden – altså 40 000 år før mennesker begynte å temme hester. De to artene har imidlertid byttet gener siden den gang, viser analysen.

– Siden de forskjellige slektslinjene gikk hver til sitt, har de fått noen føll sammen, selv etter mennesker at begynte å temme hester for 5500 år siden. Det har vært mer bevegelse av gener fra Przewalski-hestene til tamhestene enn omvendt. Det har først og fremst Przewalski-hingster som har fått føll med tamhesthopper. For første gang får vi denne muligheten for å fortelle Przewalski-hestenes og tamhestenes evolusjonære historie og utviklingen i detalj, sier Ludovic Orlando.

Referanser:

Clio Der Sarkissian m.fl: Evolutionary Genomics and Conservation of the Endangered Przewalski’s Horse. Current Biology, september 2015. doi:10.1016/j.cub.2015.08.032. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Også universiteter og høyskoler bruker Oria, og over 100 biblioteker står på listen over institusjoner som ikke krypterer data om brukere og utlån, skriver Universitas. Avisen påpeker at dette utgjør en sikkerhetsrisiko og at søk i den ukrypterte informasjonen kan avsløre hva ansatte i for eksempel Norges Bank eller i Forsvarets forskningsinstitutt jobber med.

– Det kan være enkelt å få tilgang til ubeskyttet informasjon av denne typen, forteller Atles Årnes, som er fagdirektør i teknologi i Datatilsynet. Han sier det er fare for at informasjonen kan misbrukes og mener det er åpenbart at den burde vært kryptert.

Asbjørn Risan, produktansvarlig for låneprogrammet Oria ved Bibsys i Trondheim, bekrefter at navn, lån og adresse sendes uten noen beskyttelse.

– Ingenting er kryptert. Bestillinger og hva man har lånt kan kobles til navn, sier han og bekrefter at alle kundene har samme system. Risan sier Bibsys jobber med et nytt system som skal rydde opp i problemet. Det skal være på plass i november.