2019 Przewalski-hester utgjør den samlede bestanden av villhester i verden. Genetikere fra Københavns Universitet har analysert genene deres.

Formålet var å undersøke hvordan 100 år i fangenskap har påvirket de mongolske villhestenes genom, og å finne ut hvordan bestandens tilstand er i dag, ti år etter at de ble sluppet ut i naturen igjen.

Det viser seg at hestene ikke er like genetisk rene som forskerne hadde håpet på. De har fått blandet inn gener fra tamhester, noe som er en skuffelse for entusiaster som har forsøkt å få etablert arten i sin opprinnelige form.

• Les også: Spør hestene om de fryser

Studien viser også at det fortsatt er en risiko for innavl. Hele bestanden stammer fra 12–15 individer fra ulike zoologiske hager.

Men det finnes også gode nyheter, forteller mannen bak den nye studien, førsteamanuensis Ludovic Orlando fra Center for Geogenetik på Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet:

– Bestanden holder på å komme seg, og den har fortsatt en viss genetisk variasjon. Bevaringsarbeidet har vært en suksess, og det gir håp for mange andre truede dyrearter, som står overfor lignende utfordringer, forteller han.

Forskernes arbeid er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.

Viktig for å redde arten

Førsteamanuensis Janne Winther Christensen, fra institutt for husdyrvitenskap ved Aarhus Universitet, har også forsket på Przewalski-hester. Hun har blant annet studert forskjeller i atferd blant Przewalski-hester og tamhester i Ukraina.

• Les også: – Hesten temmet for 6000 år siden

Christensen har lest den nye studien, og hun synes at den er både spennende og relevant for andre hesteforskere. Blant annet er det viktig kunnskape for å bevare underarten i fremtiden.

– Det gir oss kunnskap om hvordan vi kan redde Przewalski-hestene og gjøre den genetisk renere, sier Christensen.

Skjerpet avlsstrategi

Forskerne fra Københavns Universitet analyserte og sammenlignet genomene fra seks nålevende Przewalski-hester, fem som døde for mer enn 100 år siden og 28 nålevende tamhester.

De fant foruroligende resultater:

• Bare en liten del av den opprinnelige genetiske variasjonen er bevart. Det gjør Przewalski-hestene mer sårbare overfor innavl og miljøendringer.
• Flere av Przewalski-hestene har gener fra tamhester. Noen er opp mot 25 prosent tamhest.
• De reneste dyrene lider av ulike arvelige sykdommer, blant annet fertilitetsproblemer.
• Noen av stamtavler er feil, det vil si at den enkelte hesten har andre foreldre enn det som er oppført.

Ludovic Orlando mener det vil være mulig å håndtere problemene – nå som forskerne kjenner til dem. Nå blir det mulig å matche de riktige genomene med hverandre for at få en så variert bestand som mulig.

– Med den nye kunnskapen kan vi nå lage bedre avlsprogrammer. Det viser seg at de reneste hestene ikke nødvendigvis er best egnet til avl. Derfor bør arbeidet med å gjøre bestanden renere vente, forklarer Orlando.

• Les også: Islandshester får hard medfart

Janne Winther Christensen er enig i at bevaringsarbeidet skal gå i den retningen.

– Som atferdsforskere ser vi ofte på hestenes opprinnelige atferd for å finne ut hva som er naturlig atferd i tamhestene våre. Hvis villhestene har for mye tamhest i seg, kan det være vanskelig å se hva som er likheter og hva som er forskjeller. Derfor vil vi ha så rene bestander som mulig, og det kan denne studien forhåpentligvis hjelpe oss til å få, sier Christensen.

Gikk hver til sitt

Ved å sammenligne genomer fra villhester og tamhester kunne de også finne ut når de ulike slektslinjer gikk hver sin vei.

Det gjorde de ifølge resultatene allerede for 45 000 år siden – altså 40 000 år før mennesker begynte å temme hester. De to artene har imidlertid byttet gener siden den gang, viser analysen.

– Siden de forskjellige slektslinjene gikk hver til sitt, har de fått noen føll sammen, selv etter mennesker at begynte å temme hester for 5500 år siden. Det har vært mer bevegelse av gener fra Przewalski-hestene til tamhestene enn omvendt. Det har først og fremst Przewalski-hingster som har fått føll med tamhesthopper. For første gang får vi denne muligheten for å fortelle Przewalski-hestenes og tamhestenes evolusjonære historie og utviklingen i detalj, sier Ludovic Orlando.

Referanser:

Clio Der Sarkissian m.fl: Evolutionary Genomics and Conservation of the Endangered Przewalski’s Horse. Current Biology, september 2015. doi:10.1016/j.cub.2015.08.032. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Også universiteter og høyskoler bruker Oria, og over 100 biblioteker står på listen over institusjoner som ikke krypterer data om brukere og utlån, skriver Universitas. Avisen påpeker at dette utgjør en sikkerhetsrisiko og at søk i den ukrypterte informasjonen kan avsløre hva ansatte i for eksempel Norges Bank eller i Forsvarets forskningsinstitutt jobber med.

– Det kan være enkelt å få tilgang til ubeskyttet informasjon av denne typen, forteller Atles Årnes, som er fagdirektør i teknologi i Datatilsynet. Han sier det er fare for at informasjonen kan misbrukes og mener det er åpenbart at den burde vært kryptert.

Asbjørn Risan, produktansvarlig for låneprogrammet Oria ved Bibsys i Trondheim, bekrefter at navn, lån og adresse sendes uten noen beskyttelse.

– Ingenting er kryptert. Bestillinger og hva man har lånt kan kobles til navn, sier han og bekrefter at alle kundene har samme system. Risan sier Bibsys jobber med et nytt system som skal rydde opp i problemet. Det skal være på plass i november.