Zerokonferansen 2015 var stedet for å se og bli sett i det grønne Norge. Her minglet ungdommen –  miljøhipstere, byråkratbroilere og næringstopper i smarte antrekk. Det var langt mellom de pensjonerte hippiene.

Levende lys og protestviser var ute. Eggende jingler og storskjerm var in. En brunstig reklamestemme tordnet ut over salen: «Gi en varm applaus til Marius Holm!»

Grønne spydspisser

Og Zeros daglige leder Marius Holm åpnet showet som den reneste Steve Jobs. De grønne spydspissene skulle fram. Suksesshistoriene.

– Markedskrefter og teknologi og nye måter, sa han. – Optimisme og framtidstro.

Grønne powerpunkter vekslet med videosnutter der næringslivstopper gav sine vitnesbyrd. De hadde også sett det grønne lyset.

• Les også: Kan markedskreftene redde naturen?

Fra yoghurtbegre til strømlinjer

Grønt skyter fart som en Tesla. Grønt er gøy. Grønt er trendy. Grønt er lønnsomt. Og hvorfor ikke?

Den grønne investoren Øystein Stray Spetalen parkerte miljøsnerpene på denne måten: «For tre år siden så alle elbiler ut som yoghurtbegre. Nå ser de ut som normale biler. Det hjelper jo også.»

Folket hus AS

På konferansens andre dag økte kjendisfaktoren ytterligere. Da kunne du folde ut Macbooken ved samme bord som Rasmus Hansson. Eller stå i garderobekø med Trine Skei Grande. Eller ta selfie med Jonas Gahr Støre.

De – og partitopper fra de andre største partiene – avsluttet det grønne gildet i Folkets hus på Youngstorget.

Jonas Gahr Støre hadde grunn til å føle seg hjemme, selv om Folkets Hus nå symptomatisk heter Oslo Kongressenter Folkets Hus AS.

Fargeforvirring

Støre tok oppstilling temmelig midt i den håndplukkede forsamlingen på podiet, midt mellom blått til høyre med Ketil Solvik-Olsen fra Frp og rødt til venstre med Audun Lysbakken fra SV. Sett fra podiet.

Men snart tiltok fargeforvirringen. Trine Skei Grande stod riktignok til høyre for SV. Men grønne Grande var plassert til venstre for gule Kjell Ingolf Ropstad fra KrF. Og aller ytterst ulmet Rasmus Hansson fra MDG i purpur.

Snart ble det klart: Spektralsurret ble blendet av intenst grønnskjær. De var grønne alle sammen.

14 grønne milliarder

– Lavutslippsbiler skal bli billigere, sa Solvik-Olsen.
– Fossilmotorens tid er forbi, sa Lysbakken.
– Nye verdier og grønne arbeidsplasser, sa Nikolai Astrup fra Høyre.
– Biodrivstoff og elbiler, sa Marit Arnstad fra Senterpartiet.
– Bygge ut kollektivtrafikken, sa Støre.
– Det skal lønne seg å velge grønt, sa Ropstad.
– Øke fossilavgifter, sa Hansson.
Og Skei Grande toppet det hele.

– Jeg er partileder, så jeg kan lekke fra vårt alternative statsbudsjett uten å spørre noen, sa hun til lun latter fra salen.

– Vi legger opp til et grønt skatteskifte på 14 milliarder. Det monner, sa hun.

• Les også: Forskningsbudsjett uten grønt skifte

Penger snakker

Var det munnhell? Tomme løfter, grønne brikker i et svart spill om makt? Ulmet de mangefargede politiske glørne videre, under et grønt dekke av enighet?

Eller ser vi starten på en ny politisk retning, vinkelrett ut fra den gamle politiske aksen? Jeg tror begge deler.

Tomme ord? Nei. Penger snakker, som amerikaneren sier, og det med store bokstaver. Oljeindustrien skranter. Statoil flasser medarbeidere. Arbeidsløsheten stiger.

Og på den andre siden: Fornybar energi vokser eksplosivt. Stray Spetalen malte framtida med bred pensel på konferansens første dag: Om 10–15 år er alle hus dekket av solpaneler, og den eneste elkabelen du trenger, er den du får fra nettleverandøren.

Den perfekte politiske stormen

Jeg tror det blåser opp til den perfekte politiske stormen. Klimatrusselen, finanskrisen, fallende oljepriser og arbeidsledige ingeniører, voksende u-landsøkonomier som hungrer etter fornybar energi, smarte biler, smarte kollektivløsninger, smarte hus, smarte byer. Smarte folk.

Smarte, unge folk, som lengter etter mer enn å råne rundt i utkanten. De vil til kjernen av problemene og kjernen av løsningene. Og de har små barn. De vil at barna skal leve godt, nå og om femti år.

Elbuss eller elbil?

Samtidig: De politiske motsetningene er der fortsatt. Alle vil ut i det grønne, men venstresida vil kjøre elbuss, høyresida elbil.

Høyresida vil at bedriftene skal få kjøre sine egne grønne løp, uten sterke statlige føringer.

– Næringslivet ser muligheter til å skape grønne arbeidsplasser. Den tendensen må vi forsterke, uten å si at den teknologien er bedre enn den teknologien, sa Nikolai Astrup fra Høyre.

Venstresida vil være bussjåfør på den grønne veien. Myndighetene skal styre produksjonen i grønn retning med avgifter og offentlige innkjøp.

– Vi myndigheter må stille krav som innkjøpere. Vi har makt, sa Støre.
– Statsbudsjettet viser at det grønne skiftet er i det blå. Vi mangler avgiftsdreiningene, sa Lysbakken.

Men alle var enige om at infrastrukturen må bygges ut – les stål og sviller og asfalt i ulike blandingsforhold, samt hurtigladestasjoner.

• Les også: Bil mer miljøvennlig enn tog?

Mål eller målløs

Rasmus Hansson hadde – kanskje ikke uventet – sin egen vri på den smale grønne sti. Han ville ha klarere, konkrete mål å gå etter.

– Problemet med enkelttiltak er at de ikke er koblet til mål. Enkelttiltak virker ikke, sa han.

– Målene til Rasmus er helt meningsløse, kontret Astrup fra Høyre. Han brukte Tesla som eksempel på at det er teknologien og markedet som driver den grønne utviklingen framover, ikke politisk detaljstyring.

– Denne utviklingen kommer ikke til å være lineær. Den vil gå i rykk og napp. Vi står på terskelen til noe helt nytt, sa Astrup.

Grønnere by

Så var det slutt. På gata utenfor Folkets hus slo virkeligheten kaldt mot meg. Fossilbiler stanget støtfanger mot støtfanger i de trange gatene.

Skjønt – om få år skal disse gatene være tilnærmet biltomme, hvis Oslos nye byregjering får det som den vil.

– 70 prosent statlig bidrag til miljøtiltak i byene, sa Gahr Støre, og mente ikke bare Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, men også Ålesund og andre mindre byer.

– Jeg tror på teknologiutviklingen i dette feltet, understreket han.

Og inn fra sidegata svingte en smekker Tesla og skjøt fart langs Ring 1.

Nå kan vi gjøre menneskets beste venn enda bedre – i hvert fall hvis vi kan kalle det en forbedring at bikkja blir en muskelbunt.

Kinesiske forskere har nå brukt genteknologi til å skape designerhunder. De ødela et gen som bremser muskelvekst i to hunder av rasen beagle – med bruk av teknologien CRISPR. Resultatet er at den ene utviklet dobbelt så stor muskelmasse.

Forskerne kan lage hunder som «har større muskler og forventes å være flinkere til å løpe, noe som er bra i forbindelse med jakt, politiarbeid og militære formål», forteller Liangxue Lai til MIT Technology Review. Lai er forsker ved Key Laboratory of Regenerative Biology ved Guangzhou Institutes of Biomedicine and Health.

Muterte minigriser til salgs

Nyheten kommer bare en måned etter at en annen kinesisk forskningsinstitusjon har begynt å selge genetisk modifiserte kjælegriser i miniatyrutgave for 10 700 kroner stykket.

Derfor kan det kanskje snart bli mulig å kjøpe mutanthunder med spesielle, skreddersydde egenskaper. Liangxue Lai og 28 kolleger har offentliggjort forskningen i tidsskriftet Journal of Molecular Cell Biology. De har ikke hatt som mål å avle fram kjæledyr.

– Målet med dette er å skape dyr til forskning på sykdommer. Hunder ligner på mennesker når det gjelder til metabolske, fysiologiske og anatomiske trekk, sier Liangxue Lai ifølge MIT Technology Review.

Dansk genforsker:– Uheldig utvikling

Det overrasker ikke den danske genforskeren Jacob Giehm Mikkelsen at CRISPR-teknologien kan brukes til å skape designerdyr, men han synes ikke at det kinesiske prosjektet er spesielt nyttig.

Han ergrer seg over at kinesernes forsøk med griser og hunder åpner for at teknologien kan bli brukt av firmaer som vil tjene penger på å endre dyrs muskelmasse, størrelse, hjerne eller annet.

– Det er mange gode argumenter for å utvikle dyr til forskning på sykdommer. Men jeg synes det er uheldig hvis vi utvikler hunder eller griser for å ha spesielt interessante kjæledyr, sier Mikkelsen. Han arbeider ved institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet. Mikkelsen forsker selv på CRISPR-teknologi og har vært med på å klone griser med medisinske formål.

Han mistenker at kineserne har jobbet med nettopp muskuløse hunder fordi det skaper oppmerksomhet i media.

– Det skygger for hvordan vi kan bruke denne teknologien på en god måte. Teknologien store muligheter for i medisinsk forskning. Det er ergerlig at det faller i bakgrunnen når den blir brukt på denne måten, sier Mikkelsen, som likevel kan finne et par brukbare elementer ved forskningen:

– Noe får vi ut av studien, for eksempel informasjon om hvor effektivt dette fungerer i forskjellige celletyper, og vi får hva vi kan bruke teknologien til. Det åpner jo opp for at vi diskuterer om vi synes at det er denne veien vi skal gå.

Klippet opp gen

De kinesiske forskerne fortsetter på sitt vis menneskets lange tradisjon med å avle fram bestemte egenskaper hos hunder. Over flere tusen år har vi forvandlet ville ulver til nyttige jakthunder og koselige kjæledyr. Med CRISPR-teknologien er utviklingen raskere og mer presis.

Forskerne utnyttet kunnskapen om et gen som kalles MSTN, som koder et protein som bremser muskelvekst. Uten det genet vil musklene vokse uhemmet. Det kan vi se på hunderasen whippet og kvegrasen dansk blåkveg, og det er den mutasjonen CRISPR-teknologien kan fremtvinge.

Teknologien fungerer nemlig som en genetisk saks som forskerne brukte til å ødelegge genet mens hundene fortsatt var en enkelt befruktet eggcelle. Deretter satte forskerne de befruktede eggene inn i surrogatmødre som i alt fikk 27 valper. Det viste seg at de hadde klart å ødelegge genet i to av valpene, som ble oppkalt etter de mytiske figurene Hercules og Tiangou. Det siste navnet betyr himmelsk hund på kinesisk.

Analyser av hundenes vev viser at Hercules fortsatt har noe aktivitet i genet. Det er bare Tiangou som ikke produserer noe av det muskelhemmende proteinet. Derfor er det bare den som får ekstra store muskler. MRI-skanninger viser at Tiangous lårmuskler er dobbelt så store som hos andre beagler.

Kan ha ukjente funksjoner

Forskerne har tatt prøver av sæden til Hercules, og den inneholder ikke MSTN-genet. Det betyr at Hercules kan gi videre den muskeloppbyggende mutasjonen til valpene sine.

Derfor kan den brukes til å avle muskuløse hunder. Det bekymrer Jacob Giehm Mikkelsen, som er redd det blir vanskelig å styre utviklingen.

– Vi vet ikke alltid hvilke endringer vi skaper. Endringen ligger jo i alle cellene – ikke bare i musklene. Det er antagelig ikke tilfellet her, men dette genet kan også ha en ukjent funksjon et annet sted. For eksempel kan vi ende opp med hunder som er mer aggressive, sier Mikkelsen.

Tidligere i år viste andre kinesiske forskere at CRISPR-teknologien også kan brukes i menneskefostre. Det åpner for at man kan utvikle generasjoner av supersterke idrettsutøvere eller soldater.

Slike forsøk er Mikkelsen seg veldig kritisk til. Ingen vet om mutasjonene vil påføre barna andre genetiske feil.

– Det er et stort ansvar å legge på foreldre at de skal handle på kommende generasjoners vegne. Det er jo en stor nok utfordring å oppdra tenåringer, men i dette scenarioet må foreldrene også kunne ta ansvar for genene.

– Vi vet ikke hva de genetiske endringene fører med seg. Det er riktig at de kanskje får større muskler, men det kan være hundre andre ting som genet også er involvert i. Det kan kanskje føre til risiko for andre sykdommer, sier Mikkelsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.