I prosjekter hender det at de involverte jobber altfor lenge før de oppdager at en idé ikke var så god som de hadde trodd.

Sintef-forskerne Nils Brede Moe og Eva Seim mener utvikling av digitale tjenester som betalingsløsninger og meldingstjenester, må skje kjapt for å treffe markedet.

Det betyr at også prosjektjobbingen må gå mye raskere.

– Tidligere kunne bedrifter levere nye ideer på 18 måneder. I dag må de klare det på 9. Snart vil det kreves en leveringstid på bare fire måneder. Og det blir viktig å få stanset prosjektideer som ikke er liv laga, sier Moe.

Hjelp til norske selskaper

Forskerne har oversatt amerikanske ideer til norske forhold og har tanker om hvordan de skal bruke ideene i norske selskaper.

Bakteppet er at store, norske selskaper som leverer digitale tjenester, har utfordringer om dagen. DNB, Telenor, Storebrand og Sparebankgruppen har plutselig fått Apple, Google og Facebook som aggressive konkurrenter.  

Apple konkurrerer med bankene om å levere betalingsløsninger som Applepay. Facebook vil gjøre det mulig å sende penger gjennom Messenger, og Google vurderer salg av forsikring. Tjenester som e-sim og Whatzapp utfordrer telekombransjen.

Forskerne fra Sintef har allerede jobbet med noen små bedrifter og ser at den nye tenkemåten fungerer hos dem. De har også hatt mye kontakt med telekom- og finansbedrifter, og studert selskapene.

Rask uttesting av ideer

Det nye markedets krav gjør at det heller ikke blir tid og rom for markedsundersøkelser.

Da Dropbox, et lagringssted for forskjellige filer, startet opp, laget selskapet en video der de presenterte ideen sin og la den på Youtube uten å ha investert en krone i utvikling.

– Først etter en kraftig respons her investerte de i ideen, forteller Moe.

Noe lignende gjorde nettbutikken Zappo. De ville selge sko på nett, men var usikker på om det var en god idé. Derfor oppsøkte de skoforretninger, spurte om de fikk lov til å videreselge sko, tok bilder av sko og la dem ut på nettet.

Etter hvert som bestillingene tikket inn, gikk de til butikkene, kjøpte skoene og sendte dem til kundene. Med en solid ordrebunke som basis fikk grunnleggerne bekreftet at ideen var god uten at de hadde investert i et stort lager.

– Når man tør å stoppe dårlige prosjekter tidlig, kan man teste ti ideer og ikke fem, sier Seim.

– Og i stedet for en rett linje mellom oppstart og slutt kan noen ideer eskalere, andre dele seg i to nye ideer, og atter andre avsluttes raskt.

Medarbeiderdrevet innovasjon

Når selskapene som utvikler nye digitale løsninger, kommer med en idé, er denne ofte ikke definert og forankret i et behov.

Som brukere vet vi ikke at vi trenger en løsning. Dermed et det umulig for de som vil lage den til oss, å vite om ideen de har tenkt ut, er god.

For å greie å finne gode ideer og for hele tiden å bekrefte disse, vil forskerne derfor bruke tre prinsipper:

For det første vil de bruke såkalt eksperimentbasert utvikling. Dernest vil de ha en innovasjon som er medarbeiderdrevet.

– I dag kommer gjerne forretningsdelen først med en idé, og etterpå får utviklingsavdelingen en bestilling til utvikling. Vi ønsker at det skal komme både fra topp og bunn. Det er i samspillet mellom forretningsforståelse og forretningsidé, og teknologer som er løsningsorientert, at muligheter oppstår, sier Moe.

Sist, men ikke minst ønsker forskerne at smidig metodikk skal sørge for stadig sjekk og at leveransene skjer kontinuerlig ut i markedet.