Forskerne har spurt 10 000 ungdommer om hvor mye tid de bruker på dataspill og trening i idrettslag.

Undersøkelsen viser også at de som trener i tillegg til å spille mye dataspill, får bedre karakter enn de som kun spiller mye.

– Dette er interessant. For hvis vi bare ser på tidsbruk, så skulle man jo tro at ungdom som både spiller mye dataspill og er med på trening i idrettslag, skulle ha mindre tid til skolearbeid enn storspillerne som ikke er med på idrettsaktiviteter, sier ungdomsforsker Mira Aaboen Sletten ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mangler motivasjon

Forskernes analyser viser at det som særlig skiller storspillerne med dårlige karakterer fra andre, er at de er mindre motivert eller har en annen holdning til skolearbeidet.

Når gutter som spiller mye dataspill og som har samme innstilling til skolen, bruker omtrent like mye tid på lekser og skulker like sjelden, er karakterene omtrent på nivå med karakterene til gutter som bruker mindre tid på spill.

– Våre data sier imidlertid ikke noe sikkert om hva som kom først – om dataspillingen trekker oppmerksomheten bort fra skolearbeidet eller om lav skolemotivasjon fører til dårligere karakterer og mye dataspilling, påpeker Aaboen Sletten.

Likevel kan forskerne konkludere med at det særlig er når mye dataspilling kombineres med lav skolemotivasjon, at karakterforskjellene mellom de ulike gruppene blir tydelige.

Moderat spilling rammer ikke karakterene

Studien viser at karakterforskjellene er relativt små mellom ungdom som spiller mindre enn tre timer daglig, og ungdom som vanligvis ikke spiller.

Det er særlig storspillerne som skiller seg negativt ut med tanke på skoleprestasjoner i matematikk og norsk, mens i engelsk får de omtrent like gode karakterer som ungdom flest.

– Som mange lærere og foreldre har erfart, praktiserer storspillerne mye engelsk, for eksempel når de snakker på Skype med engelsktalende medspillere, sier Aaboen Sletten.

Hun tror dette forklarer en del av variasjonen i prestasjonene mellom fagene de har funnet i denne studien.

– Men spørsmålet er fremdeles hvorfor storspillerne jevnt over får dårligere karakterer i matte og norsk enn ungdom som bruker like mye tid på andre aktiviteter.

Spesielt i matematikk er karakteren dårligere.

Koding som et eget fag

De siste ti årene har andelen storspillere økt. I all hovedsak er disse storspillerne gutter i alderen 13-19 år, og mange spiller mer enn tre timer hver dag.

Forskerne bak studien mener det er liten grunn til å tro at disse ungdommene vil ha nytte av å spille mer i skoletiden.

– Samtidig er ungdom som spiller mye, sannsynligvis både motiverte og svært kunnskapsrike på sitt felt, sier Aaboen Sletten.

– Vi må se på hva som motiverer disse ungdommene. De bør få mulighet til å vise hva de er interessert i og hva de kan, også i skoletiden. De trenger også å kjenne på mestring, poengterer hun.

I en kronikk publisert i Dagsavisen 5. januar, har forskerne trukket fram koding som et eget valgfag på ungdomsskolen.

– Skolene har anledning til å møte denne gruppen ungdommer med et tilbud som kan skape økt skolemotivasjon. Over et dusin andre land i Europa, deriblant England og alle de tre baltiske landene, har innført koding som et eget fag eller del av IKT-opplæringen i skolen, argumenterer de i kronikken.

Et treårig forsøk

Fra høsten kan ungdomsskoleelever i over 30 kommuner få tilbud om koding som valgfag.

Et pilotprosjekt med programmering som valgfag skal gå over tre skoleår og starter etter planen opp høsten 2016. Over 30 kommuner kan bli med i prøveprosjektet og private skoler kan også delta.

– Et viktig mål med å innføre koding som valgfag er å øke elevene sin interesse for teknologi og realfag. Gjennom koding får elevene erfare at realfagene er kreative og spennende, og ikke minst er denne kompetansen viktig i framtiden, sier kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet understreker at skolene ikke har egne tiltak for elevene som spiller mye dataspill.

– Gode lærere jobber hver dag med elevenes motivasjon ved å gi interessant undervisning, få elevene til å føle mestring og stille klare krav. Men her har vi som foreldre også et ansvar for å motivere barna våre, og så må elevene selv ta sin del av ansvaret, sier statssekretæren.

– Nå skal vi i første omgang gjennomføre et treårig forsøk med koding som valgfag på ungdomstrinnet. Det vil gi oss viktig erfaring som vi skal bruke når vi skal vurdere om vi skal innføre programmering som valgfag på permanent basis.

– Det er ingenting i veien for at skolene tar i bruk programmering i undervisningen der det er relevant, og det er flere skoler som allerede bruker det aktivt, sier Jordahl.  

Referanse:

Mira Aaboen Sletten, mfl. Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller «på lag»? Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 5/2015