2015 var et år da Norges Bank klarte seg dårlig når det kom til forutsigbarhet. Det er den knusende dommen i Norges Bank Watch-rapporten som ser på hvordan sentralbanken klarte seg i fjor.
– En uforutsigbar sentralbank betyr større bevegelse i krone- og rentemarkedet og gjør at renteprognosene deres får mindre troverdighet, sier Erik Bruce, senioranalytiker ved Nordea Markets og en av de tre forfatterne bak rapporten som er utarbeidet på oppdrag for Senter for monetær politikk (CME) ved handelshøyskolen BI.
Rapporten slår fast at sentralbanken var uforsutsigbar i fjor, og at dette har hatt store konsekvenser for deres troverdighet.
- Helt uforståelig avgjørelse
Det er spesielt det sentralbanken gjorde i mars 2015 som virker uforståelig for Bruce og økonomiprofessorene Kjell Erik Lommerud fra universitetet i Bergen og Nils Gottfries fra Uppsala Universitet.
Avgjørelsen om å holde styringsrenten uendret ved dette møtet tok markedet på senga, da «alle» forventet at styringsrenten ville bli satt ned.
– Alle hadde ventet at Norges Bank skulle sette ned renten med minst et kvart prosentpoeng, noen ventet også at den skulle settes ned med et halvt prosentpoeng, sier Bruce.
Forventningene var satt av Norges Bank og deres egne renteprognose. Prognosen ble tolket til at det var rundt 50 prosent sjanse for at styringsrenten ville bli satt ned, og siden spådommen ble gitt i slutten av 2014 hadde valutaen blitt mye svakere og oljeprisen hadde falt hardere enn sentralbanken forutså.
– Nyhetene siden sist tilsvarte et rentekutt, for utenforstående ble beslutningen om å ikke kutte helt uforståelig, fastslår Bruce.
- Mindre fristende å investere i Norge
Den uforståelige avgjørelsen gikk utover de som investerer penger i det norske rente- og valutamarkedet. Og når disse får svi på pengepungen, får sentralbankens troverdighet en på tygga i samme slengen.
– Det som betyr noe for økonomien er ikke dag-til-dag rentene. Den viktigste funksjonen til Norges Bank er å forme forventningene. Dermed må det være helt tydelig hva de skal gjøre når de styrer økonomien, sier professor Kjell Erik Lommerud.
Investorer som ikke vet hva de kan forvente av et marked, vil mest sannsynligvis unngå det.
– Det er mindre fristende å investere i Norge når man kan få plutselige endringer i valutakursen på grunn av en sentralbank som ikke gjør det den har sagt at den skal gjøre, sier Lommerud.
Mener Sentralbanken må prate mindre og skrive mer
Rapporten slår fast at kostnaden ved den uklare kommunikasjonen til Norges Bank kan bli stor. De hevder at markedet har mindre tillit til sentralbankens prognoser enn de hadde før 2015. Det gjør at fremtidige prognoser vil bli lagt mindre vekt på, og at sentralbankens verktøykasse er blitt mindre effektiv.
– Hvis vi skal levne pengepolitikken til en uavhengig sentralbank, må sentralbanken forklare hva de gjør og hvorfor, sier Nils Gottfries.
Rapporten foreslår derfor at Norges Bank bør derfor bli mer tydelige. Den foreslår også at all grunnleggende informasjon blir gitt ut skriftlig ved rentemøtene, og ikke bare nevnt i pressekonferansen etterpå.
– Norges Bank har tradisjon for å lese disse rapportene nøye, bite seg merke i kommentarene og tenke nøye gjennom de forslagene som kommer, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.
Vil ikke svare direkte på kritikken
Selv om han sier de tar rapporten på alvor, svarer han ikke direkte på anklagen om at sentralbanken var uforutsigbar og inkonsekvent i 2015
– Det viktigste for oss er at den realøkonomiske situasjonen i Norge blir så god som den kan bli, sier Nicolaisen.
Jon Nicolaisen, visesentralbanksjef
Visesentralbanksjefen mener 2015 var et spesielt år for norsk økonomi. Sjokket som kom med den fallende oljeprisen i slutten av 2014 satt i lenge, og gjorde det vanskelig å forutsi hvilken rente som vil bli den beste for norsk økonomi.
Avgjørelsen om å bryte med sin egen spådom i rentemøtet i mars i 2015, som rapporten mener har skadet sentralbankens troverdighet, handlet om risiko. I risikosituasjoner blir en del av sentralbankens oppgave å unngå å gjøre store feil, og ikke bare treffe det optimale renteinvået, ifølge Nicolaisen.
Han peker på at norsk privatforbruk ikke hadde stupt som følge av den lave oljeprisen, og det så ut som om landet tålte oljesjokket bedre enn fryktet.
– Da vi kom til mars, kunne vi konstatere at noe av risikoen var borte. Dette klarte vi ikke helt å kommunisere, og det må vi ta inn over oss, sier visesentralbanksjefen.
