Airbnb og Uber er eksempler på delingsøkonomi. Å leie ut boligen sin, kjøre personer fra A til Å eller levere andre tjenester via apper på telefonene sine, kalles delingstjenester. Med ny teknologi og nye applikasjoner, skjer det en enorm utvikling i delingsøkonomien.
På en NHO-konferanse om delingsøkonomi i Oslo 3. mars bekreftet deltagerne, en etter en, også finansminister Siv Jensen, at dette fenomenet er på frammarsj i Norge. Dagen etter oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan gi effektiv ressursbruk.
Men det er bekymringsfullt at hverken konferansen eller utvalget har representanter fra organisasjoner nord for Bergen – med unntak av min deltakelse på konferansen.
Storbyfenomen?
Er delingsøkonomien et rent storbyfenomen forbeholdt Oslo og Bergen?
Noen delingstjenester, som for eksempel transportløsningen Uber, er avhengige av høy befolkningstetthet for å skaffe nok kunder til sjåførene og nok sjåfører for å sikre rask responstid. Mens via Airbnb kan man leie helt uavhengig av nærheten til store byer og mange mennesker. Lofoten i Nordland er den regionen med størst vekst i antall Airbnb-gjester i hele Norden i fjor. Det viser at delingsøkonomien også vil få stor effekt for distriktene og regionaløkonomien.
Fokuserer vi kun på Oslo-området risiker vi å overse en rekke faktorer som potensielt kan lede til større forskjeller mellom sentrum og distriktene.
Effekter forsterkes i distriktene
Både positive og negative effekter av delingsøkonomien kan bli forsterket i distriktene.
På den positive siden, kan det å utnytte ressursene bedre og mer effektivt gjennom delingsøkonomien ha avgjørende effekt for småsteder som kjemper for å overleve. For eksempel på små steder hvor det ikke lønner seg å bygge et hotell, kan turister fra hele verden finne privat overnatting via Airbnb. Med å utnytte hytter og gjestehus kan de som bor på småstedene med begrenset tilgang til arbeidsplasser få ekstra inntekter.
På den negative siden, er det kanskje ikke så lurt å utkonkurrere det eneste hotellet i området med følgende tap av arbeidsplasser.
Utfordrer velferdsstaten
Kritikere av delingsøkonomien spår at der den slår rot kan vi også forvente en drastisk økning i antall selvstendige næringsdrivende.
I utgangspunktet er grasrot entreprenørskap positivt og assosieres med effektivisering, innovasjon og ikke minst nye arbeidsplasser. Men delingsøkonomi-entreprenører vil utfordre velferdsstaten. I praksis, er det store forskjeller mellom vanlige drosjeeiere og Uber-sjåfører når det gjelder pensjon, sykelønnsordninger og ikke minst fagorganisering. Hvordan vil dette påvirke arbeidsmarkedene i sentrum og ikke minst i distriktene?
Tillit mellom parter
Delingsøkonomien handler også om nye måter å oppnå og formidle tillit mellom forretningspartnere. For eksempel kan det bli vanlig å referere til egen Uber-måling i CV’en som et objektivt mål for pålitelighet.
Om tilgang til delingstjenester blir viktig for arbeidssøkere og lånesøkere, blir det enda viktigere å tenke på regionale forskjeller. Når neste generasjon skal velge å bli boende eller flytte fra distriktene, er kanskje tilgang til delingsøkonomien en del av vurderingen, på lik linje med tilgang til kulturtilbud, studiemuligheter og helsetjenester?
Flere spørsmål etter forskning
Forskning på delingsøkonomien til nå gir foreløpig flere spørsmål enn svar.
Mens det er lite tvil om at fenomenet er i ferd med å endre konkurransesituasjonen for mange private bedrifter, har forskere brukt mindre tid på å finne ut av delingsøkonomiens betydning for offentlig sektor. Vil endringene ha samme effekt i Nordnorske fylker, som jo har mye større andel sysselsatte i offentlig sektor enn i Oslo?
Sentrum-periferi i delingsøkonomien må på dagsorden
Norske politikere har lenge hatt som mål å sørge for at forskjellene mellom sentrum og periferi ikke øker, blant annet fordi svært mye av Norges ressurser ligger i distriktene, som for eksempel oppdrett og mineraler.
Jeg etterlyser derfor at sentrum-periferi dimensjonene i delingsøkonomien også blir satt på dagordenen – og at forskere nord for Bergen, som har best kunnskap om sine respektive regioner, engasjerer seg i forskning på delingsøkonomien. Det må settes av midler til å studere disse viktige sidene med delingsøkonomi på norsk. Ikke minst må de berørte departementene og etatene løfte blikket og se nordover!