I samarbeid med Enova har SINTEF analysert data fra Elbilforeningens medlemsundersøkelse for 2014, for å se hvilke offentlige virkemidler medlemmene vektla da de kjøpte elbil. Spørreskjemaet hadde ingen spørsmål om hvorvidt elbil-kundene er opptatt av klima og miljø.
Over åtti prosent av medlemmene oppga momsfritak og fritak av engangsavgift som avgjørende for at de valgte elbil.
– Vi ser at også de omdiskuterte og til dels utskjelte lokale gratis-godene er tiltak som virker, sier SINTEF-forsker Kristin Ystmark Bjerkan.
I kommunene rundt Oslo har muligheten for kjøring i kollektivfeltet betydd mer for valget enn det gjør andre steder. I Trondheim gjelder det samme for godet «gratis bompassering».
Norge har verdens høyeste elbil-andel og eiere nyter godt av mange tiltak: fritak fra engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp, lav årsavgift, gratis bompassering, gratis parkering, adgang til kollektivfelt og gratis bruk av riksveiferger.
Instinktivt tenker du sannsynligvis nei. Men hva om vi ser for oss at nøkkelen er en blodprøve, og at med denne nøkkelen kan forskerne «låse seg inn» i kroppen din og kartlegge hele arvematerialet ditt?
I England har den nasjonale helsetjenesten (NHS) som mål å åpne døren til cellenes innerste hemmeligheter hos 70 000 pasienter og pårørende. Flere enn 5000 har allerede sagt ja til å delta
i det som foreløpig er verdens største prosjekt innen såkalt genomsekvensering. Det vil si at forskere kartlegger hele arvematerialet på en gang, ikke ett og ett gen.
– Etikk har vært innebygd i prosjektet fra starten av. Én av de viktigste problemstillingene vi har jobbet med, er å utvikle en passende modell for samtykke, forteller Michael Parker.
Han er professor i bioetikk ved Universitetet i Oxford og leder et uavhengig etikkråd tilknyttet 100 000 Genomes Project.
Skreddersydd behandling
Prosjektet skal blant annet finne ut mer om sammenhengen mellom gener og sykdom. Parallelt skal forskerne bygge opp tilgangen til avansert genteknologi. Ett av målene er at persontilpasset medisin skal bli en del av tilbudet til alle innbyggere i framtida. Det vil si at forebygging og behandling skal være tilpasset den enkeltes genetiske egenskaper.
I tillegg til å forske for en framtidig helsetjeneste er målet å gi deltagerne helsehjelp her og nå, basert på relevant informasjon som måtte komme fram.
De første suksesshistoriene har allerede dukket opp i media. BBC News forteller om den lille jenta Jessica som har hatt uforklarlige epileptiske anfall. Nå har forskerne funnet en mutasjon som gjør at sukker ikke kommer fram til hjernecellene hennes. Hvis Jessica spiser mer fett, får hjernen en alternativ energikilde, og dermed kan Jessica ta mindre epilepsimedisin.
Aftenposten forteller om en datter av en pasient med en sjelden sykdom som ikke lenger trenger å gå til månedlig sjekk fordi hun ikke er bærer av de samme genvariantene.
En uvanlig hybrid
Etikken har vært innebygd fra begynnelsen av, sier Michael Parker om 100.000 Genomes Project i England. (Foto: Nuffield Department of Population Health)
Det er lett å forstå at den personlige nytten pasientene kan ha i sikte, gjør det forlokkende å være med i prosjektet. Men de som deltar, samtykker også til at ulike helseopplysninger om dem kan kobles med resultatene fra genomsekvenseringen og til at legen kan få tilbakemelding om resultatene. Er det uproblematisk?
Deltagerne må også godta at legemiddelfirmaer får tilgang til dataene – ellers blir det vanskelig å utvikle nye medisiner og behandlinger.
Michael Parker beskriver prosjektet som en uvanlig hybrid. Dermed blir det spesielt viktig å sørge for en god samtykkeprosess og at folk forstår hva de eventuelt sier ja til å delta i.
– Prosjektet er i skjæringspunktet mellom klinisk praksis og forskning. I tillegg har prosjektet en kommersiell side. Vi har jobbet mye med å utvikle en så klar idé som mulig om prosjektet, forklarer Parker.
Vil ha mindre informasjon
På prosjektets nettsider ligger en rekke ulike skjemaer og dokumenter: faktaark for voksne med kreft, informasjon for barn mellom seks og ti år med sjeldne sykdommer, samtykkeskjema for voksne med kreft, skjema for tilbaketrekking av samtykke og så videre. Barn og ungdom kan også se videoer som forklarer prosjektet og hva det vil si å delta.
Men er informasjonen på nettsidene forståelig? Er det lett å skjønne hva deltagelse i prosjektet innebærer? Gjennom flere initiativ har etikkrådet som Parker leder, involvert pasienter og befolkningen i slike spørsmål. Han venter nå på tilbakemelding fra de ulike initiativene.
– Vi anser ikke samtykkeskjemaene vi har nå som endelige. Tanken er at dette er en første instans og at vi skal lære av erfaringer og tilbakemeldinger.
Foreløpig tyder responsen på at deltagerne faktisk vil ha mindre informasjon, ifølge Parker. Det tar for lang tid å sette seg inn i skjemaene og alle detaljene. Etikkeksperten forklarer at prosjektet har vært opptatt av å tilfredsstille alle forskningsetiske krav og sørge for at alt er mer enn godt nok i oppstarten.
– Siden Helsinki-deklarasjonen har den rådende holdningen vært at folk må være fullstendig informert for å få lov til å bestemme at de vil delta i forskning. Dette er en ganske paternalistisk holdning. Jeg mener folk kan ta en selvstendig avgjørelse som innebærer at de lar for eksempel en biobank håndtere og bruke dataene på en ansvarlig måte, sier han.
Stort og uoversiktlig
I Norge er genetisk forskning i stor grad knyttet til befolkningsundersøkelser, som omfatter folk flest og ikke bare syke. Regional forskningsetisk komité for medisin og helseforskning Midt-Norge (REK) har behandlet mange søknader om forskning på genetisk materiale, spesielt med utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Sekretariatsleder Hilde Eikemo mener prosjekter som HUNT og 100 000 Genomes Project utfordrer kravet om at et samtykke skal være informert.
– Innenfor rimelighetens grenser må det være mulig å overskue følgene av et samtykke. Det er vanskelig når man holder på med analyser av omfattende genetisk materiale. Den teknologiske utfordringen går så fort og potensialet for bruk er så stort og uoversiktlig, sier hun.
Måtte sende ut 90 000 brev
I HUNT-undersøkelsen fikk forskerne erfare konsekvensene av dette da de ville samarbeide med National Institutes of Health (NIH) i USA. Planen var at noe av den genetiske informasjonen fra HUNT skulle legges ut i en database i USA og være tilgjengelig for en rekke forskjellige forskningsprosjekter. De enkelte prosjektene ville aldri komme på REKs bord, men gjennomgå etisk vurdering i USA.
– Var dette en del av kontrakten med deltagerne? Vi syntes det var såpass nytt og annerledes at vi påla HUNT å sende ut 90 000 brev for å informere deltagerne om at de kunne reservere seg, forklarer Eikemo.
Hun mener deling av data mellom ulike land og institusjoner kan være spesielt utfordrende når det gjelder genforskning. Genetisk informasjon er unikt for hvert menneske. Er det da mulig å anonymisere?
– Vi klør oss i hodet på hvert møte hvor dette er et spørsmål, men vi ønsker å være føre-var og har som utgangspunkt at biologisk materiale ikke kan anonymiseres, forteller Eikemo.
Ønsker dynamisk samtykke
Dag Erik Undlien ved Oslo universitetssykehus mener det er et økende behov for tettere kommunikasjon med både pasienter og eventuelle forskningsdeltagere. (Foto: Elin Fugelsnes)
Dag Erik Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus har i mange år forsket på ulike arvelige sykdommer. Nå bruker han mye tid på å utvikle løsninger for å ta i bruk ny sekvenseringsteknologi også i klinisk diagnostikk.
Han leder Nasjonalt konsortium for sekvensering og persontilpasset medisin, som nettopp har kjøpt inn avanserte analysemaskiner. Foreløpig finnes det ikke forskningsprogrammer øremerket for å stimulere til økt bruk av genomsekvensering, men Undlien håper myndighetene lar seg inspirere av storsatsingen i England.
Mens 100 000 Genomes Project innhenter et engangssamtykke på papir, mener Undlien imidlertid det er på tide å utnytte mulighetene teknologien byr på også i samtykkeprosessen.
– Verden begynner å bli kompleks, og det er et økende behov for tettere kommunikasjon med både pasienter og eventuelle forskningsdeltagere. Vi må bort fra disse gamle papirgreiene, sier han.
Oslo universitetssykehus jobber med en elektronisk løsning for å innhente dynamisk samtykke basert på Min journal som er sykehusets web-applikasjon for pasienter. Ideen er at deltagerne for eksempel får beskjed på sms om at det ligger ny informasjon i Min journal om et forskningsprosjekt de deltar i, og som de må ta stilling til.
Hva vil pasientene vite?
For å holde så mange dører som mulig åpne, bruker genforskere vanligvis såkalt bredt samtykke. I for eksempel 100 000 Genomes Project samtykker ikke delagerne til bestemte forskningsprosjekter, men til at data legges inn i en database og gjøres tilgjengelig for forskning generelt.
Dermed er det mye deltagerne ikke vet om hvordan dataene deres kommer til å brukes. Dynamisk samtykke kan ivareta både forskernes og deltagernes interesse, mener Undlien.
– Da kan vi faktisk ha et enda bredere samtykke som utgangspunkt. Deretter kan vi underveis informere om spesifikke studier og gi deltageren mulighet til å si at nå er det nok, eller akkurat denne studien vil jeg ikke være med på.
– Deltagerne kan også kontinuerlig justere ønskene for tilbakemelding om ulike resultater fra egne prøver, påpeker han.
Språkrådet kåret det grønne skiftet til årets nyord i 2015.
Et annet ord i samme gate er bioøkonomi, som er et begrep vi bruker stadig oftere. Snart skal regjeringen legge fram en helt ny bioøkonomi-strategi for Stortinget, som skal legge føringer for mindre forbruk av olje, gass og kull.
Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi bruke og dyrke skogen for alt den er verdt. Her er hvorfor:
1. Vi kan bygge mer med tre
Vi kan bygge langt mer med tre enn vi gjør i dag. Dagens regler tillater å bygge med tre i høyden, så her er det store muligheter for nye bygg i byer og tettsteder. Bygging med tre basert på moduler og prefabrikkerte elementer skyter også fart. «Treet» i Bergen med sine 14 etasjer, verdens til nå høgeste trebygning, er ett eksempel. I Sverige og Finland skjer det en rivende utvikling og trehus tar stadig nye markedsandeler i byene.
I 2013 ble nye studentboliger i massiv tre innviet på Ås. To boligblokker i åtte etasjer ble løftet på plass i løpet av åtte uker, godt innenfor både tidsplan og budsjett. Resultatet ble så bra at denne løsningen går som en farsott over landet. Massivtrekonstruksjoner utgjør nå 80 prosent av markedet for nybygging av studentboliger.
Fordelene ved å bygge med tre er mange. Konstruksjonene er lette og fleksible, inneklimaet er godt og klimafotavtrykket meget gunstig. Når vi hogger trevirke for å bygge hus, lagres karbonet i konstruksjonen for mange tiår og samtidig åpnes skogarealet for en ny generasjon trær, som gjennom fotosyntesen vil binde CO2 fra atmosfæren. En trebygning kan demonteres når den er utdatert og deler av elementene resirkuleres til nye trekonstruksjoner. Andre deler av biomassen kan brukes som råstoff til kjemiske produkter og restbiomassen nyttes til energi.
En trebygning fører derfor til mye mindre klimagassutslipp jamført med en bygning i stål og betong.
Det å bygge mer med tre er en lavthengende frukt for å få fart på det grønne skiftet. Politikere og samfunnet kan bidra gjennom praktisering av plan- og bygningsloven, krav til livsløps- og bærekraftanalyser og gjennom en bevisst offentlig bygge- og innkjøpspolitikk. For eksempel er forslaget om å bygge nytt regjeringskvartal i tre veldig spennende og vi håper det blir fulgt opp.
2. Kan det lages av olje, kan det også lages av tre
Tenk deg om, hvor mange produkter har du rundt deg som er laget av olje? Sannheten er at vi omgir oss med tusenvis av ting som vi ikke engang tenker er oljebasert. Hvordan kan vi erstatte disse med fornybare alternativer? Faktisk kan tre raffineres og omdannes til så og si alle disse oljeproduktene.
Problemet er at det koster mer, ofte mye mer, å lage produktene av tre enn av olje. Men bedriften Borregaard i Sarpsborg viser at det er mulig. Den er et verdensledende eksempel på at man kan forske seg fram til måter å lage utrolig mange spennende produkter av norsk gran på. Og at man kan tjene penger på det også.
3. Muligheter for biodrivstoff
Flytende biodrivstoff vil antagelig bli viktig for å få ned CO2-utslippene i flytrafikken og i tungtransporten. Mens vanlige biler nok heller vil gå på strøm og muligens hydrogen. Selv om vi har mye skog i Norge, er det ikke nok til alle gode formål. Derfor bør biomassen i størst mulig grad brukes til materialer og bare til energi der det ikke er andre muligheter.
I den siste rapporten fra FNs klimapanel er bioenergi med karbonfangst og lagring, sammen med omfattende skogreising, pekt ut som helt nødvendig for å nå togradersmålet.
4. Det fornybare tømmeret
Tilgangen til tømmer er utømmelig. Men bare så lenge vi passer på at skogen fornyer seg, altså at vi dyrker ny skog etter vi har hogd den gamle. Allerede på 1500-tallet begynte folk å eksportere trelast fra norske skoger. Dette var mulig på grunn av det tekniske gjennombruddet med oppgangssaga drevet av vannkraft, som Norge jo har rik tilgang på.
Siden da har den årlige hogsten vært bemerkelsesverdig stabil, antakelig mellom åtte og ti millioner kubikkmeter. Det betyr at vi på 500 år har høstet fire til fem milliarder kubikkmeter tømmer. Men hvor mye er egentlig dette? For å si det på en annen måte; vi har hogd tømmer som tilsvarer omtrent 100 000 fotballbaner, hvert år. Dette er omtrent fire eller fem ganger så mye som dagens stående volum.
Fram til et stykke ut på 1900-tallet var ikke nordmenn flinke nok til å dyrke ny skog etter at vi hadde hogget den. Det førte til at skogen gradvis ble mer uthogd og det vokste færre trær fram igjen. For å bøte på dette, satte de i gang med systematisk måling av skogen og etablerte et forskningsinstitutt for skog. Dette skjedde for omtrent hundre år siden.
Etterhvert endret vi måten skogen ble forvaltet på. Som et resultat av dette, ble volumet i skogen tredoblet på hundre år, til nesten en milliard kubikkmeter, og årlig tilvekst er mer enn fordoblet til 25 millioner kubikkmeter.
Dette kan vi øke ytterligere. Målt i klimagasser betyr denne tilveksten omtrent 30 millioner tonn CO2, årlig, eller rettere sagt 60 prosent av hele Norges klimagassutslipp.
Skogen spiller altså en viktig rolle i å regulere klimaet. Skogen er også levested for dyr, insekter og sopp og den gir oss muligheter til rekreasjon. Den må forvaltes helhetlig med tanke på alle disse tjenestene. Samtidig må bruken av tømmer være lønnsom og produkter basert på tre må være konkurransedyktige.
Skog kan gi viktige bidrag for det grønne skiftet, men økt bruk må gjøres på en fornuftig måte. Økt kunnskap om forvaltning av skogen og om hvordan vi kan bygge og lage all slags materialer og drivstoff i tre blir derfor helt nødvendig.
