– Dette er et verktøy for forskning og teknologiutvikling, men også for utdanning og trening, sier Jan Einar Gravdal i IRIS Energi.
Han leder utviklingen av Virtuell Arena, verdens første boresimulator på internett. Nyvinningen kommer fra forskningsinstituttet IRIS sine fagmiljøer i Bergen og Stavanger, hvor forskere i 30 år har jobbet med modeller for hva som skjer nede i en brønn under boring.
Den internettbaserte simulatoren gjør at mye av denne forskningen nå blir tilgjengelig for alle som ønsker å teste nye boremetoder og utstyr eller drive med undervisning i brønnteknologi.
– Det er altfor dyrt og vanskelig å teste nytt utstyr og programvare eller lære opp studenter under virkelige boreoperasjoner. Med den nye simulatoren får forskere og studenter tilgang til data som er mest mulig realistiske, og hvor de kan legge inn sine egne variabler, sier Gravdal.
Store forventninger
Både studenter, forskere og kommersielle aktører har store forventninger til den nye simulatoren, ifølge prosjektleder Fionn Iversen. Forskningsrådet har støttet prosjektet med nesten 50 millioner kroner, i tillegg til at flere oljeselskaper bidrar.
– Interessen er stor fra universiteter i Norge, USA, Tyskland, Storbritannia og Brasil, og på den kommersielle siden finnes det simulatorleverandører som ønsker mer avanserte modeller enn de har i dag. Med et web-grensesnitt kan de oppnå dette uten å måtte vedlikeholde simulatoren selv, sier Iversen.
Studenter i boreteknologi og modellering ved Universitetet i Stavanger (UiS) har allerede begynt å bruke en foreløpig versjon av Virtuell Arena i undervisningen.
– Tidligere brukte studentene hovedsakelig bøker i opplæringen. Virtuell Arena er den første online simulatoren til samme formål. Den tilbyr studentene praktisk erfaring gjennom visualisering og er et svært kraftig og anvendelig verktøy, sier førsteamanuensis Dan Sui ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS.
Løser et ømt punkt
Virtuell Arena er designet som tre store delprosjekter, hvor det første består av beregningsmodeller. Det andre er selve simuleringen av boreoperasjonen, mens det tredje består av koblingen mot Ullrigg bore- og brønnsenter i Stavanger. Dette er en av de mest avanserte fullskala testmulighetene i verden, med en offshore-type borerigg og tilgang til sju brønner.
Ifølge leder for Ullrigg bore- og brønnsenter Oddvar Skjæveland er den nye simulatoren en viktig brikke for å oppnå fullautomatisering av boreprosesser – et ømt punkt i den globale oljeteknologien.
– Mange miljøer utvikler i dag automatiserte og robotiserte løsninger på enkeltområder. Vår plan er å sette sammen fragmentene til en fullautomatisering av hele prosessen, med et åpent grensesnitt mot industrien. Med Virtuell Arena kan vi tilby simulerte operasjoner i forkant av prosjekter med hele riggen. Dermed senker vi terskelen for komplekse tester som næringen er avhengig av, sier Skjæveland.
Full lansering i 2018
Etter planen skal den internettbaserte boresimulatoren lanseres i fullversjon sommeren 2018.
Nylig ble den testet på universitetet i Rio de Janeiro i Brasil. Testen var vellykket, noe som gir en pekepinn på hvordan Virtuell Arena vil bli brukt.
Simuleringen foregår ved at man først legger inn data om den situasjonen som skal gjenskapes. Det kan for eksempel være data om berggrunnen, tetthet og strømningsegenskaper ved borevæsken.
Simulatoren vil deretter beregne konsekvensene av for eksempel å bore inn i en formasjon med høyere trykk enn forventet og påfølgende plutselig innstrømming av olje eller gass. Dette er det viktig å kontrollere under en operasjon.
– Med Virtuell Arena vil du kunne simulere på en veldig realistisk måte alle effekter som kan inntreffe, sier Gravdal.
Kapasiteten til Virtuell Arena er foreløpig 100 samtidige simuleringer, og hver kjøring vil kunne følges av mange personer. Verktøyet kan brukes enten i en virtuell boresituasjon av forskere, eller der en foreleser vil hente fram boreoperasjonen på en storskjerm foran studenter og visualisere forskjellige scenarier med realistisk feedback fra brønnen.
– Alle som har interesse, enten det er rene forskningsmiljøer eller utdanningsinstitusjoner, vil kunne logge seg inn og opprette brukere, sier Gravdal.
