– Selv om bompengene øker, og selv om folk tar bussen, er det sånn at vi vil ha dagligvarene på butikken og vi vil ha rørleggeren hjem til å bytte pakning på badet vårt, sier assisterende direktør Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt til NRK. Han tror ikke de økte bomprisene i Oslo vil påvirke varehandelen inn til hovedstaden i stor grad.

– Selv om avgiften øker kraftig og går opp til et relativt høyt nivå, er det relativt beskjedne kostnader. Dessuten er det mange som kan velte disse kostnadene over på kundene sine, tror Johansen.

Han sier at det ikke er privatbilismen inn mot Oslo som øker, men der er det fortsatt rom for forbedringer.

– Det er nok mer å hente, men det blir stadig mindre etter hvert som man lykkes må å få personreisende over på andre transportmidler.

På de travleste tidspunktene på dagen vil det fra 2017 koste mer for bilistene som kommer vestfra inn til Oslo. Dieselbiler må betale 58 kroner, mens bensinbiler 53 kroner. Utenfor rushtiden er prisen 48/43 kroner.

Når de røde prikkene dukker opp overalt på kroppen, søker mange etter informasjon på nettet. Hva skal de gjøre med vannkoppene?

Vannkopper klør og er plagsomt, men sjelden farlig hos barn. Folkehelseinstituttet anbefaler bare vaksiner til grupper som risikerer alvorlig sykdom.

Det er som regel lite å gjøre med viruset når det først har smittet, så de fleste går ikke engang til legen. I mange land blir ikke de som blir syke med vannkopper registrert hos helsemyndighetene.

Dermed vet de ikke når et utbrudd nærmer seg.

Det ville britiske og amerikanske forskere gjøre noe med. De så på hva folk flest søkte etter på internett for å finne ut når det er mest vannkopper i verden.

Flere sykdommer

Forskerne analyserte nettsøk om vannkopper i søkemotoren Google i 36 land over elleve år. De brukte analyseverktøyet Google Trends.

Også andre studier har vist at det er mulig å spå spredning av sykdommer som influensa gjennom å følge nettsøk, ved hjelp av Google Flu Trends.

I perioder der mange blir syke, er det flere som søker etter informasjon på nettet.

Forskerne så at også søkene etter andre typiske barnesykdommer, som hånd-, fot, og munnsykdom, varierer med sesongene.

Varierende utbrudd

I 27 av landene hadde de tilgang til ukentlige data og kunne se hvilke tider av året det ble søkt mest etter ordet «vannkopper».

Det viste seg å være om våren, som kommer til ulike tider rundt omkring i verden. I Europa er det mellom mars og mai, mens det lengst sør topper seg seinere på året. Dette er i tråd med tidligere studier, ifølge forskerne.

En del land hadde flere intense søkeperioder i løpet av året.

Søkene avslører trolig når det er utbrudd av sykdommen i forskjellige land. Men forskerne har bare dobbeltsjekket den teorien noen få steder.

De sammenlignet nettsøk og tilfeller av vannkopper som hadde blitt rapportert inn til helsevesenet i fem land.

Vil vite om vaksine i USA

Tre av landene vaksinerte ikke befolkningen. I Mexico, Thailand og Estland var det en sterk sammenheng mellom antallet nettsøk til ulike tider og registrerte sykdomstilfeller.

Det var en mye svakere sammenheng i land som systematisk vaksinerer barn mot vannkopper, som USA og Australia.

Derfor tror forskerne at det ikke blir store utbrudd av vannkopper i land som vaksinerer.

Faktisk handlet det nest mest populære søket i USA om vaksine mot vannkopper.

Men sammenhengen er ikke helt tydelig, for det var også flere søk etter vannkopper i enkelte perioder i Australia, selv om landet har obligatorisk vaksinering.

Referanse:

Kevin M. Bakker mfl: Digital epidemiology reveals global childhood disease seasonality and the effects of immunization. PNAS 30. mai 2016. DOI: 10.1073/pnas.1523941113

Mange i næringen ønsker å ta i bruk lukkede merder, og det er Fiskeridirektoratet positiv til.

Lukkede merdanlegg er forskjellige fra de tradisjonelle anleggene fordi vannet kan settes i bevegelse når merden beveger seg.

Per i dag eksisterer det ikke verktøy som kan forutsi de innvendige bølgene og hvordan dette kan påvirke merdveggene.

Nylig ble et lukket merdanlegg testet ut i Norges største laboratoriebasseng ved Sintef-instituttet Marintek. Ifølge forskningsleder Vegard Øgård Aksnes bidrar testingen til at de forstår mer av de fysiske prosessene og størrelsen og forekomsten av innvendige bølger i merdene.

– Forsøkene er et viktig skritt på veien mot det kunnskapsunderlaget som trengs for å konstruere og dimensjonere trygge lukkede anlegg i sjøen, sier Aksnes. 

Ikke for mye vær

De innvendige bølgene kalles ofte sloshing og er et velkjent fenomen fra blant annet tanker i skip som frakter flytende nedkjølt naturgass. Slike innvendige bølger kan påvirke konstruksjonen.

– Det skjer veldig mye i utviklingen av nye konsepter i oppdrettsnæringen for tiden. Spesielt med tanke på de nye utviklingskonsesjonene. For å få ned risikoen i produktutvikling er det viktig å gjennomføre modellforsøk i bassenget. Dermed får vi vite mer om hvordan de nye konseptene oppfører seg i bølger og strøm, sier Aksnes.

Han mener de nye merdene foreløpig bør plasseres på steder med skjerming og ikke der de vil bli utsatt for mye vær. 

– Der blir bølgene rett og slett for store, sier han.

Mange ønsker lukkede merder

Fiskeridirektoratet var til stede under forsøkene for å lære mer om lukkede merdsystem. Dette er en forholdsvis ny type konstruksjon, som det er begrenset erfaring med.

– Det er mange som ønsker å ta i bruk lukkede merder. De er lovende med tanke på lusebekjempelse og oppsamling av avfall. Vi synes det er positivt at næringen bruker modellforsøk for å få testet ut designet, sier Erlend Hopsdal Skjetne, rådgiver i Fiskeridirektoratet.

– Denne forskningen vil komme alle i bransjen til gode, understreker han.

Dyrere enn åpne anlegg

Ragnar Joensen som er Group Manager Technology i Marine Harvest opplyser at selskapet ønsker å teste ut ulike typer flytende, lukkede systemer.

– Det overordnede målet er å øke produksjonen av oppdrettslaks i Norge. Vi ser at lukkede systemer kan hjelpe oss med dette. Men vi er fortsatt i en tidlig fase, påpeker han.

Joensen forklarer at selskapet ønsker mer erfaring gjennom testing av teknologien, mer viten om biologisk produksjon i disse systemene og ikke minst mer kunnskap om lønnsomheten i slike anlegg.

– Tanken er at fisk i lukkede anlegg i mindre grad blir utsatt for helseproblemer sammenlignet med åpne anlegg. Samtidig er det dyrere å bygge lukkede anlegg enn åpne systemer, så vi må lære mer for å se hvordan dette best kan hjelpe oss å nå målet om bærekraftig vekst, sier Joensen.