Nattlysende skyer er skyer av iskrystaller 80–90 kilometer oppe i atmosfæren. De oppstår hele døgnet om sommeren, men er kun synlige etter at sola har gått ned.

Dette er de høyeste og kaldeste skyene, med en temperatur på minus 150 grader Celsius. De dannes i polområdene over 55. til 60. breddegrad.

Men forskerne er ikke sikre på alle prosessene som danner de nattlysende skyene eller hva skypartiklene består av bortsett fra is. Det skal de finne ut av i Maxidusty-prosjektet.

Stammer fra meteorittstøv

Prosjektet består av to sonderaketter, Maxidusty-1 og Maxidusty-1B. De skal skytes opp fra Andøya Space Center ett døgn etter hverandre mellom 24. juni og 11. juli når de nattlysende skyene observeres med radar og den optiske fjernmålingsteknikken lidar.

Sonderakettene vil nå cirka 130 kilometer opp i atmosfæren, men gjøre flest målinger ved 80 til 90 kilometers høyde der de nattlysende skyene befinner seg.

Det er 12 forskjellige instrumenter på hver av de to rakettene. Seks av instrumentene skal fange opp egenskapene til skypartiklene. Mange av instrumentene er helt nyutviklete.

Maxidusty-prosjektet ledes av Ove Havnes, professor i romfysikk ved Universitetet i Tromsø.

– Vi ønsker å finne mer ut om sammensetningen og strukturen til iskrystallene som danner de nattlysende skyene, sier Havnes.

Røyk fra meteoritter

Instrumentene om bord på rakettene skal smelte iskrystallene og analysere den kjemiske sammensetningen av dampen fra dem. De skal fange inn og knuse krystallene for å undersøke hva de består av. De vil måle antall, elektrisk ladning, temperatur og elektroner og ioner.

Fra før vet forskerne at disse krystallene består av vann, is og meteoriske røykpartikler. Dette er partikler fra meteoritter som har brent opp i atmosfæren, og de er med på å danne skyer.

– For å kunne forstå hvordan meteoriske røykpartikler danner de nattlysende skyene, må vi vite mer om dem, hvordan de transporteres i atmosfæren, samt andre egenskaper, sier Havnes.

Slynger instrumenter ut i skyene

Den ene av Maxidusty-rakettene skal også slynge ut en rekke små diskoser med instrumenter som skal foreta målinger rundt sonderaketten.

– Disse diskosene vil gi oss informasjon om hvor mye og hvor fort forholdene i skyene forandrer seg i forskjellige avstander fra  raketten, sier Havnes.

De to sonderakettene er utstyrt med omtrent den samme nyttelasten, med kun få instrumenter i forskjell.

Flere av instrumentene er utviklet ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. Også forskningsinstitusjoner i Sverige, USA og Østerrike har levert eller er med på instrumentene til Maxidusty.

Forskningen i Maxidusty-prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, mens Norsk Romsenter støtter infrastrukturen rundt og oppskytingen av de to sonderakettene.

Se video av nattlysende skyer (på engelsk) fra NAROM – Nasjonalt senter for romrelatert opplæring:

Bak stillaset som dekker ytterveggene til et brunt trehus på Årvoll i Oslo skjer det et stort forvandlingsprosjekt.

Det som opprinnelig er et hus fra sekstitallet med iskald kjeller, upraktisk kryploft, trekkfulle vinduer og teppebelagt trapp, er i ferd med å renoveres til å bli en enebolig i flunkende moderne standard.

– Vi skjønte vi måtte gjøre noe da vi kjøpe huset i 2012, men vi fant ingen til å spørre om råd og hjelp. Den yngste gutten vår fikk astmaproblemer. Noe var galt med huset, sier Solveig Engeland.

500 søkere

Mange ubesvarte spørsmål og dårlig erfaring med håndverkere førte til at Solveig og mannen Anders Engeland i 2014 søkte om at huset deres fra 1965 skulle bli et demonstrasjonsbygg i forskningsprosjektet SEOPP, som ledes av SINTEF Byggforsk.

I dag er energiforbruket til oppvarming halvert og standarden topp moderne. Familien var nemlig heldige og ble tatt ut som ett av to prosjekter blant 500 søkere. Det andre demonstrasjonshuset er i Bergen.

– Den store interessen bekreftet inntrykket vi hadde om at folk vet ikke hva de skal prioritere når de skal renovere husene sine eller hvem de bør kontakte, sier forsker og prosjektleder Anne Gunnarshaug Lien fra SINTEF. 

Hovedmålet er å utvikle metoder og løsninger for en oppgradering av småhus bygget mellom 1960 og 1990 til lavenergihus.

– Det handler om hvordan du best kan oppgradere huset ditt til at det får like god standard som et nytt hus, både når det gjelder komfort, inneklima og energieffektivisering, sier forskeren.

Det indre liv

Det er et kjent problem at mange legger for mye vekt på det ytre og fasaden, og mindre det indre liv. Men når det gjelder oppussing av eneboliger så er problemet helt motsatt. Folk kaster seg i god tro over kjøkken og bad i tråd med dagens trend og oppussingsprogrammer på TV, og glemmer selve huskroppen. 

– Vi ser at det ofte er slik at folk kaster ut kjøkkenet og får et flunkende nytt, men glemmer det ytre, bekrefter Lien.

– Vi gikk i den typiske fella, begynte med kjøkkenet og to bad. Men håndverkerne gjorde en dårlig jobb, og badet måtte pusses opp to ganger uten at det ble bra, forteller Solveig Engeland.

Stort potensial for energireduksjon

Mellom 1960 og 1990 ble det bygd hele 700 000 eneboliger i Norge. Det er et mål om at energibruken i bygningsmassen skal halveres innen 2040.

I 2009 sto eneboliger for 76 prosent av energiforbruket i boliger, og de har derfor et stort potensial for energisparing.

Energiforbruket til oppvarming av huset på Årvoll blir halvert. Hele huset er etterisolert, og et nytt isolasjonssystem fra Glava demonstreres.

Lite ambisiøs oppgradering

Forskerne påpeker at oppgraderingen av småhus i dag er lite ambisiøs og systematisk. De vil finne ut hva som er driverne og barrierene her.

Lien forteller at de ser flere utfordringer. Omfattende rehabilitering koster ganske mye, derfor er det viktig å finne frem til enda mer rasjonelle løsninger.

– Rehabiliteringen utføres gjerne av små firma med liten kompetanse på effektive løsninger som kan løfte huset til dagens standard uten særlig merkostnad. Det er når en bygningsdel er moden for utskifting at det lønner seg å gjøre ting skikkelig, sier Lien.

Stort marked for rehabilitering

Forskningsprosjektet viser hvordan små aktører i markedet kan gå sammen for å tilby en ambisiøs rehabilitering av småhus. Et viktig mål for prosjektet er kunnskapsspredning.

– Alle resultater blir lagt ut tilgjengelig for hele byggenæringen. Slike demonstrasjonshus og prosjekter er nyttig for næringen. Markedet for rehabilitering er stort, sier Elisabeth Bjaanes fra Mesterhus, som er partner i prosjektet. 

– Å bruke 2,5 millioner på oppgradering er kanskje noe en bare har mulighet til i store byer med høye og stigende priser. Derfor er det viktig at en får tydelig fram hvordan dette kan gjøres i sekvenser over tid, legger hun til.

Har du begrenset med midler til rehabilitering er det viktig å få kompetente råd om hvilke tiltak som bør gjøres først.

Mangler kunnskap

Bjaanes er fullt klar over mange huseieres manglende tillit til næringen.

– Bransjen trenger mer kunnskap for å kunne gi gode og helhetlige råd om renovering. Men også huseierne trenger med kunnskap. Økt kunnskapsnivå også hos huseierne vil gjøre det lettere å akseptere at ønsket om nytt kjøkken kanskje bør vike for behovet for å etterisolere taket, sier Bjaanes.

Lien og de andre forskerne i SEOPP har kommet fram til at mangelen på kunnskap og informasjon kanskje er den største barrieren for at oppgradering av småhus til lavenergihus foreløpig ikke skjer i stor skala.

Et livsprosjekt

– Når en bestiller noe, så får en jo det en har bestilt, men ikke råd om det egentlig var så lurt å bestille det en bestilte, sier Anders Engeland. Han og kona viser fram det de kaller sitt livsprosjekt.

De forteller at det var som om huset bare hadde halvannen etasje på grunn av en iskald og rå kjeller og fordi det var lavt under taket i andreetasjen. Med oppussing av kjelleren og fjerning av deler av kryploftet får de nå utnyttet plassen. Bruttoarealet er utvidet fra 168 til 206 kvadratmeter.

Taket over den nye delen av stua blir gulv for en takaltan utenfor foreldresoverommet i andre etasje. Den nye altanen tilfører luft, lys og ikke minst flott utsikt over byen og Oslofjorden. I kjelleren blir det en flunkende ny utleiedel. De har brukt rundt 2,7 millioner i oppgraderingen, og leieinntekter er god hjelp til betjening av lån.

– Det er jungel av tilbydere, men mangel på veiledning og råd, og forslag til helhetlige løsninger slik vi får gjennom SEOPP.

– Et bedre samarbeid mellom Enova som tilbyr støtte til energieffektivisering og byggebransjen kunne også vært bra, sier Anders Engeland, som råder huseiere til å ikke velge enklest og billigst løsning, men tenke langsiktig.