Denne teksten var først på trykk i Klassekampen lørdag 18. juni. 

For ni dager siden ble de kjent at Høyre/Frp-regjeringa har bedt NTNU å innlede forskningssamarbeid med Israel om utvinning av gass og olje, og at rektor Gunnar Bovim er positiv til dette.

Leder Egil Tjåland ved Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk sier til Universitetsavisa at «de skiller mellom politikk og forskning» i denne saken.

«Det er regjeringen som inviterer oss og initiativet til reisen kommer derfra. Det er rektor som har bedt meg om å delta. De politiske implikasjonene har jeg ikke noen forutsetninger for å uttale meg om.»

«Vi driver forskning, ikke politikk» er en velkjent forsvarstaktikk fra akademikere. Og jeg kan for så vidt forstå at mange ville vært uenige i et krav om å nekte en israelsk litteraturforsker å gjesteforelese ved NTNU, eller at NTNU’ere mener at det skal være lov å delta på en medisinsk konferanse i Tel Aviv. Sjøl om mitt eget ståsted er akademisk boikott av Israel.

Kan hjelpe Israel å utvinne i omstridte områder

Men det spesielle med petroleumssaken er at et slikt forskningssamarbeid vil hjelpe Israel med å kunne starte utvinning av gass eller olje i områder som er svært politisk og folkerettslig omstridte – blant annet havområder utafor kysten, hvor det er gjort store gassfunn.

I tillegg kommer mulige store oljeforekomster på Golanhøydene, syrisk land okkupert av Israel i 1967 og annektert (innlemmet) i Israel i 1981. Dette er ulovlig ifølge folkeretten, og både okkupasjon og anneksjon er fordømt av FN. Men israelske myndigheter gjentatt jevnlig at Israel aldri vil la Syria få tilbake Golan.

The Economist fra 7. november skriver: «Israelske og amerikanske oljefolk tror de har funnet en bonanza i dette svært ubeleilige området. Etter tre prøveboringer, uttaler Yuval Bartov – sjefsgeolog i Genie Oil & Gas – at de har funnet et oljereservoar ‘med potensial for milliarder av fat’. (…) Men siden det er liten erfaring i å bore etter olje under tidligere vulkansk aktive områder, vil det kreve mer arbeid for å finne ut om oljen kan utvinnes lønnsomt.»

Kan man bare lukke øynene?

Israel kan potensielt ha stor glede av NTNU i forberedelsene til et slikt Golan-prosjekt, for NTNU har mer kompetanse enn dem på kartlegging og utvinning av petroleum. Vi vil da indirekte fungere som hjelpere for slikt, på annektert territorium. At regjeringa forsøker å forsvare seg med at NTNU-forskerne ikke skal være involvert i utvinning på «omstridte områder», er uvesentlig.

Det viktige er vårt bidrag til israelsk kompetanseheving, som de så vil få nytte av også i «omstridte områder».

Kan man i en slik situasjon bare lukke øynene og svare at «vi driver ikke politikk, bare forskning» og at dessuten er dette «internasjonalisering» og det er vi jo for, som rektor sier? Og kan man som argument henvise (som rektor gjør) til at «NTNU har vedtatt at vi er mot akademisk boikott»?

Pinlig naivitet

Nå er jeg ikke i den minste tvil om at spesielt Frp og Tord Lien ønsker samarbeid med «det eneste demokratiet i Midtøsten», som det heter i Frp. Dette er «politikk» så det suser. Derfor er den tilsynelatende naiviteten hos de inviterte ved NTNU pinlig for mitt universitet.

Hvis man for enhver pris skal anvende prinsippet om «forskning er ikke politikk» og «internasjonalisering må til», kan vi jo tenke oss et annet samarbeid: Israel ligger svært langt framme på drone-området.

Et eksempel er de to guttene som lekte på toppen av en bygning i Gaza, og ble «tatt ut» med et missil avfyrt fra en drone. Men siden vi her i Norge bare skal bruke droner til å overvåke hav og miljø, så blir jo ikke et mulig NTNU-Israel-samarbeid her «politikk», men bare «forskning», ikke sant?