I år, et år etter Leonard Nimoy, bedre kjent som “Spock”, sin død, er det 50 år siden den første episoden av Star Trek: The Original Series ble vist på amerikansk TV. Verden har forandret seg mye siden den gang, og mange oppfinnelser som først ble popularisert av Star Trek er nå vanlige i samfunnet.

Oppfinnelser som fantes eller var underveis, men som aldri ble antatt å være noe alle ville eie 50 år senere.

I tillegg til å være daglig leder for kjønnsforskning og tilhørende Institutt for medie- kultur og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, er Ingvil Hellstrand science fiction-fan og Star Trek-fan. Hun har skrevet doktoravhandling om menneskelighet i Star Trek og Battlestar Galactica. 

Hellstrand mener at det fiktive universet vi møter i Star Trek er bygget på trender fra tiden det ble laget.

All teknologien som brukes var i sin tidligste fase da Star Trek kom. Hellstrand mener at det er teknologi man kan forestille seg, som blir store i science fiction. Og at det er denne teknologien som ofte blir videreutviklet til virkeligheten.

– Det kan være vanskelig å skille mellom produkt og produsent her. Science fiction lar seg påvirke av de som produserer teknologi, men de som produserer teknologi lar seg også påvirke av science fiction.

Nettstedet filmjunk har satt sammen en liste over de ti største oppfinnelsene i Star Trek som vi bruker i dag. Vi benytter sjansen til å skrive litt mer om hver av dem:

1. PC

I Star Trek: The Original Series ble den personlige datamaskinen introdusert. Det var PC-er i alle møterom, og karakterene styrte dem hovedsakelig ved å snakke til dem.

Datamaskiner i seg selv var ikke noe nytt da Star Trek kom. De har vært i jevn utvikling helt siden Ada Lovelace utviklet det første tidlige dataprogrammet i 1840 og da Alan Turing utviklet den kodeknekkende maskinen Bombe under andre verdenskrig i 1939. Det som derimot ikke fantes, var datamaskiner som var tilgjengelig for alle.

Det var først i 1974, fra fem år etter at Star Trek: The Original Series sluttet, at den første datamaskinen som var ment for allmennheten, ble produsert. Det var en Altair 8800, navngitt etter en galakse i Star Trek.

Det skulle likevel ta tid før det kom en brukbar datamaskin til hjemmebruk. Det var ikke før i 1981, med IBM Personal Computer, at datamaskiner ble tilgjengelig for alle som en PC.

I dag er det nærmest utenkelig å ikke ha en PC. Mange har gjerne flere PC-er også. Men i fremtiden blir det kanskje mindre vanlig igjen, siden alle har datamaskiner på nettbrett og telefoner og muligens andre apparater.

Ifølge Ingvil Hellstrand ser vi allerede dette skje.

– Når man ser 18-åringer kommunisere med hverandre i dag, er det via touch skjermer og ikke via mail. Man går generelt mer og mer vekk fra PC, men det forsvinner nok ikke.

2. Nettbrett

I Star Trek måtte ofte Kaptein Kirk godkjenne forskjellige prosjekter med en signatur på et nettbrett, altså en liten PC uten tastatur.

Det første virkelige nettbrettet som ble produsert, kom først 13 år senere og het GRIDPad.

I 1993 kom det første nettbrettet fra Apple, og andre selskaper fulgte etter på 2000-tallet. I dag er nettbrett vanlige apparater som finnes i mange størrelser og prisklasser, og til forskjellige formål.

3. Bærbar datalagring

Bærbar datalagring er nå så vanlig at vi nesten ikke tenker over det. De ble først introdusert for allmennheten i Star Trek.

Datalagringen i Star Trek var små disker, fargekodede, men ellers uten merking. Diskene ble satt inn i store datamaskiner og bærbare maskiner, og det var mulig å hente ut det som var lagret på dem. Det at de ikke var merket, kan tyde på at de ble gjenbrukt.

Bærbare minner ble i virkeligheten først produsert som en 8-tommers diskett, en såkalt floppy disk, i 1971. De kunne flytte minne, men de kunne ikke gjenbrukes. Det du lagret der, ble værende.

Over tid har vi fått USB og minnekort, som er midlertidige minneholdere, og som mange bruker i hverdagen. Her kan du flytte minner frem og tilbake, og de er i så måte kanskje enda likere diskene fra Star Trek.

4. Biometri

Biometri er å bruke målbare karaktertrekk for å gjenkjenne personer.

Star Trek brukte biometri blant annet i form av at PC-ene kjente igjen hvem som snakket via stemmegjenkjenning. I løpet av serien ble biometri også brukt til å kjenne igjen Kaptein Kirk ved å skanne hånda hans. Skanning av øyne ble også brukt i en episode.

Biometri er i seg selv ikke nytt. Faktisk har fingeravtrykk for å lage lister over kriminelle vært kjent så langt tilbake som 1891. Mer avansert biometri, som stemmegjenkjenning, er derimot nyere. Det første internasjonale patentet på stemmegjenkjenning ble innlevert i 1983. Det er nesten 20 år etter at Star Trek benyttet seg av teknologien.

Nå finnes versjoner av programmer for stemmegjenkjenning i de fleste personlige PC-er, i form av Google Now til Android, Siri hos Apple og Cortana hos Windows. Dette er programmer som skal høre hva som blir sagt, men som mer og mer også skiller ut eieren sin stemme, og kun responderer når rett person snakker.

Biometri brukes også der vi ofte ikke tenker over det. I alle nye pass er for eksempel fingeravtrykk en del av ID-en, og skanning av ansiktet er vanlig mange europeiske passkontroller. Før var slikt kun for de kriminelle.

5. Trådløse hodetelefoner

I Star Trek brukte Lieutenant Uhura jevnlig en trådløs øreplugg til kommunikasjon. Noen ganger ble den brukt av andre karakterer, som Kaptein Kirk også.

I virkeligheten ble digital trådløs telekommunikasjon først laget for hjemmebruk fra 1988, da den første trådløse fasttelefonen kom. Videre har vi fått bluetooth som ble introdusert i år 2000.

Hva som skjer med trådløs kommunikasjon i fremtiden, er fortsatt åpent, men neste steg blir kanskje å få mottakere innebygd i øret – et scenario à la det som ble vist i den dystre science fiction-serien Black Mirror. Der hadde alle mennesker øretelefoner som også tok opp og lagret alle samtaler og alt som skjedde i livet til den enkelte.

– Dette er et eksempel på en spekulasjon om hvordan fremtiden vil bli. Science fiction er alltid en kommentar på nåtiden, og dette blir da en kommentar på hvordan vi hele tiden er oppkoblet til nettet og andre mennesker. Science fiction henter spørsmålene fra virkeligheten og forsøker å svare, men svarene trenger ikke å stemme, sier Hellstrand.

6. Søkesystem

I Star Trek ble det brukt et søkesystem for å ha kontroll på hvor mannskapet befant seg, men også for å kunne låse seg inn på koordinater når man skulle forflytte seg fra et sted til et annet.

I den virkelige verden var det ikke så greit.

Selv om GPS ble introdusert allerede i 1978, bare 12 år etter Star Trek, tok det lang tid før den ble allment tilgjengelig. GPS-en ble tilgjengelig for allmennheten først i 2000 og har blitt forbedret i alle år siden.

Det er nok mange som husker den menneskelige ekvivalenten til GPS, en kartleser. Mindre effektivt og ikke uten menneskelige feil.

7. Automatiske skyvedører

I Star Trek ble skyvedører brukt hele tiden. Mellom alle rom var det dører som skled til siden når folk skulle gå gjennom. Skyvedører er ikke en ny oppfinnelse. Det er for eksempel funnet ruiner etter skyvedører fra Pompeii.

En skyvedør fra Pompeii var en stor port som ble dratt til siden. Heiser fra 1950-tallet hadde knapper man kunne trykke på for å åpne dørene, eller rett og slett folk som jobbet som heisåpnere, men i Star Trek var det automatiske dører mellom alle rom.

Nå er automatiske skyvedører vanlig inn til de fleste kjøpesentre og andre offentlige bygninger, i tillegg til at mange har skyvedører til garderober og andre skap hjemme. Sistnevnte er riktignok stort sett manuelt styrt, men likevel et godt eksempel på hvordan det nå er helt vanlig for oss med skyvedører.

8. Tricorder

I Star Trek hadde de en hendig tricorder som har blitt beskrevet som en “teknomagisk sensorboks som kan måle og undersøke alt og enda litt”. Den ble brukt til å måle, analysere og ta opp data.

Tricorderen hadde ikke tastatur, men touchskjerm. Vi kan blant annet se Mr. Spock bruke en medisinsk tricorder som skanner en hel kropp og forteller hvilke innvendige skader som er til stede.

Nå er multifunksjonelle hånddatamaskiner med touchskjerm helt vanlige og kommer i form av smartapparater, som smarttelefoner, smartklokker og mer.

Her er det mange muligheter for fremtiden. Smartkjøleskap kan være det neste til å bli populært. “Tingenes Internett”, der flere og flere dagligdagse apparater blir koblet til internett for å forbedre funksjon, har vært jobbet med siden 90-tallet.

– Vi tar i bruk nye digitale løsninger hele tiden. Teknologien er der allerede, og det er en trend at vi tester den ut på nye ting ved å tilpasse bruksområdet, for eksempel til å brukes i et kjøleskap. Dette gjør oss også sårbare, fordi vi er avhengige av nettet hele tiden, sier Ingvill Hellstrand.

9. Stor bildeskjerm

I kontrollrommet på romskipet Enterprise var det en stor bildeskjerm som hjalp Kaptein Kirk og resten av mannskapet med å holde oversikt over omgivelsene og rommet rundt dem.

I dag er storskjermer vanlig i de fleste hjem. De ble dog ikke vanlige før skjermteknologien gjorde store sprang på 1990- og 2000-tallet.

På tross av at de i Star Trek hadde storskjerm helt fra starten av ble den sjelden brukt til kos. Det var faktisk kun én filmkveld storskjermen ble brukt til i hele den originale serien.

10. Kommunikator

Allerede i starten av Star Trek hadde de kommunikatorer. Små apparater som kunne festes til beltet og som ble brukt til å kommunisere med hverandre. Kommunikatorene ble ofte brukt av Kaptein Kirk og resten av mannskapet til å tilkalle hjelp fra romskipet sitt, Enterprise, når ting gikk galt.

Kommunikatoren var ikke så ulik teknologi vi allerede kjente til. Walkie talkier fantes, og telefoner fantes. Det var det å kombinere dem på en denne måten som fanget folk.

I den virkelige verden ble det første anropet utført på en mobil av Motorolas oppfinner, Martin Cooper, for 43 år siden. Han ringte da sin rival og sa ganske enkelt “Jeg ringer deg fra en mobiltelefon”.

Mobiltelefonene har gått gjennom enorme forandringer siden den gang. Først var de så store at de måtte bæres i sekk. Nå likner de mye på kommunikatorene i Star Trek, i tillegg til at dagens smarttelefoner også er kraftige datamaskiner.