Seniorforsker Robbie Andrew har sett nærmere på rapporten fra organisasjonen Oil Change International som ble offentliggjort for et par uker siden. Her er konklusjonen at FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden.

– Dette viser hvor nær vi er ved å slippe ut så mye klimagasser at målene brytes, sier Andrew til NTB.

Utgangspunktet for analysen er klimaforskernes beregninger av den totale mengden klimagasser som kan slippes ut i atmosfæren hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader.

Ifølge rapporten overskrides denne mengden hvis vi forbrenner kullet, oljen og gassen som er lett tilgjengelig i feltene som allerede er bygget ut.

Bred enighet

Målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader ble vedtatt av nesten alle verdens land i 2010.

På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg vedtatt at økningen helst skal holdes under 1,5 grader. Svært omfattende tiltak må imidlertid iverksettes hvis vi skal ha en rimelig sjanse til å oppnå dette.

Selv om all bruk av kull på mirakuløst vis skulle ta slutt, ville oppgaven vært formidabel. Ifølge Oil Change International er innholdet i verdens utbygde olje- og gassfelt tilstrekkelig til å bryte 1,5-gradersmålet – også hvis kull holdes utenfor regnestykket.

– Gjør vi ikke noe for å bremse utslippene vil vi ha sluppet ut for mye til å oppnå 1,5-gradersmålet allerede om fem år, sier Andrew.

Felt må stenges

Han mener forfatterne av rapporten har trukket rimelige konklusjoner.

Analysen utelukker riktignok muligheten for fangst og lagring av CO2 fra kraftverk og andre store utslippskilder. Grunnen er at denne kostnadskrevende teknologien fortsatt er svært lite brukt.

Oil Change International kommer også med en politisk oppfordring: Ingen nye olje-, gass- eller kullfelter bør bygges ut. Skal klimamålene nås, må noen av de eksisterende feltene stenges før alle reservene er hentet ut.

Andrew sier han ikke er overrasket over konklusjonene i rapporten.

– Den viser at ingen nye olje-, gass- og kullfelter bør bygges ut hvis vi, det globale samfunnet, bestemmer oss for å holde togradersmålet.

Leter videre i Norge

Rapporten baserer seg på beregninger av verdens olje- og gassreserver gjort av det norske selskapet Rystad Energy.

Analysen omfatter oljen, gassen og kullet som trolig eller høyst sannsynlig vil bli hentet opp fra utbygde felt – så sant utvinningen ikke stanses.

Også Norge har sluttet seg til både togradersmålet og ambisjonen om å unngå oppvarming på mer enn 1,5 grader. Samtidig har norske regjeringer fortsatt å legge til rette for leting etter mer olje og gass.

I slutten av august ble oljeselskapene invitert til å foreslå nye leteområder som ledd i 24. konsesjonsrunde.

– Et hovedelement i petroleumspolitikken er å holde et høyt tempo i tildelingen av attraktivt leteareal til selskapene, sa statsminister Erna Solberg (H) da invitasjonen ble sendt ut. 

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har utviklet dataverktøy som åpner helt nye muligheter i cellebiologiforskningen. 

I en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Methods viser forskerne hvordan de enkelt kan bruke Excel til å samle resultater fra mange ulike studier og få et klarere bilde av hvordan celler er skrudd sammen. 

Mister oversikten

Det som før var utilgjengelig, blir plutselig enkelt, ifølge forskerne. Nå kan de bare kopiere store datasett og lime dem inn ved siden av hverandre for å sammenlikne dem og trekke sikrere konklusjoner. 

Prosjektleder og forsker Fridtjof Lund-Johansen ved OUS forklarer at moderne cellebiologisk forskning gir så store datamengder at mange mister oversikten.

• Les også: Utvikler harddisker som kan lagre ekstremt store mengder data

– Det siste tiåret har vi fått instrumenter som gjør det mulig å studere tusenvis av molekyler i ett og samme eksperiment. Nå er vi kommet til et punkt hvor laboratorieforskere må spørre informatikere om hjelp til å forstå resultatene sine. Da er det fare for at viktig informasjon blir «lost in translation», sier han.

Lund-Johansen forklarer at problemet ble åpenbart da forskningsgruppen gikk igjennom 90 artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift i perioden 2012 til 2014.

Til tross for at alle studiene var innenfor samme område, var det ingen som hadde sammenliknet resultatene med de som andre hadde publisert før. Men da forskerne satte datasettene ved siden av hverandre, fikk de et helt annet og klarere bilde, og det ble klart at mange hadde trukket feil konklusjon.

– Poenget med publisering er å sammenlikne

– Hele poenget med å publisere forskningsresultater forsvinner om vi ikke kan sammenlikne dem. Vi har investert hundretalls millioner i nettskyer for å lagre data, men det hjelper lite om ingen laster dem ned og bruker dem, sier Lund-Johansen.

Selv er han lege og karakteriserer sin egen datakyndighet som hakket over gjennonsnittet.

– Jeg satt i årevis og laget kompliserte regneark i Excel, men de var først og fremst for husbruk, forteller Lund-Johansen.

• Les også: Spår influensa med store data

Nytt syn på cellebiologi

Forskningsgruppen er del av KG Jebsen senter for Immunterapi av kreft. Det neste prosjektet de skal i gang med, er å gjøre selve målingene enklere og mer tilgjengelige.

– Når alle kan måle tusener av molekyler hver dag, vil vi få et helt nytt perspektiv i cellebiologi og langt flere kan bidra til å forstå hva som går galt under sykdom, sier han.

Referanse: 

Fridtjof Lund-Johansen, mfl. MetaMass, a tool for meta-analysis of subcellular proteomics data i Nature Methods nr. 13, august 2016. doi:10.1038/nmeth.3967. Sammendrag.  

3G, 4G, WiFi og Bluetooth er alle verktøy for informasjonsdeling, og de støtter ulike mengder dataoverføring.

Neste generasjon 5G forventes å kunne håndtere tusen ganger mer data enn 4G. Samtidig kan tingenes internett, også kalt Internet of Things (IoT), knytte komponenter til hverandre for å samle inn og utveksle informasjon. Derfor vil behovet for effektiv datahåndtering vokse.

– Veksten innen trådløs kommunikasjon og IoT krever energieffektive løsninger. Mobiltelefoner, mobilnettverk, mikroprosessorer i kjøleskap og ulike smart-duppeditter er avhengig av effektiv dataoverføring via internett, sier Lakshmikanth Guntupalli.

Han har nylig disputert for doktorgraden der han har analysert modeller for strømsparing for eksempel når trådløse sensorer sender data til sentralen – eller når kjøleskapet kommuniserer med en app på mobilen din. Budskapet er at jo mer effektivt dataoverføringen er, jo mer strøm blir spart.

• Les også: Hva skjer når alle tingene dine kobles til internett

Aktuell for oljeindustri og brannvesen

Professor Frank Li ved UiA har vært hovedveileder og medforfatter på Guntupallis doktorgradsartikler. Han viser til at det ofte er en ressurskrevende prosess å skifte sensorene, også kalt sensornoder (se bildet til høyre) når batteriene i mikroprosessorene er utgått.

I tillegg er det lite miljøvennlig å bytte hele sensornoden hvis bare noen av batteriene er svake.

– Med Guntupallis løsninger kan sensornodene og nettverk leve lenger. Du sparer derfor utgifter til batterier, sier Li.

Han påpeker at den største kostnaden vil for eksempel være å sende ingeniører ut på olje- og gassplattformer i Nordsjøen eller andre steder for å skifte sensornodene.

– Samtidig har denne løsningen et sikkerhetsaspekt for aktører som oljeindustri og brannvesen. Sensornoden fortsetter nemlig å sende viktig overvåkingsinformasjon selv om noen av mikroprosessorene har dårlig batteri, sier Li.

Mindre batterikapasitet

Smarttelefoner, smartradioer og andre småkomponenter med kapasitet til å samle inn data er viktige deler av 5G og IoT. Alle slike løsninger har en sensornode med flere mikroprosessorer som kommuniserer med hverandre. Data sendes fra prosessor til prosessor og videre til internett hvor informasjon leses av og eventuelle avvik oppdages.

– Et eksempel er en sensornode som overvåker et skoglandskap og varsler brannvesenet om ekstreme temperatursvingninger slik at eventuelle tiltak kan settes inn for å hindre branntilløp, sier Guntupalli.

• Les også: Slik kan 5G-nettet endre livet ditt

Haken ved disse mikroprosessorene er at de går på batterier med begrenset varighet.

– Løsningen er å programmere sensorene slik at de gjennomfører målinger, men sender informasjonen i så få sendinger eller såkalte pakker som mulig, og dermed sparer batterikapasitet. I tillegg kan de programmeres slik at to sensorer sender data samtidig hvis en tredje sensor har dårlig batterikapasitet, sier Guntupalli.

På den måten blir energinettverket blant sensornodene mer balansert, og dermed får nettverket økt levetid. Batterier med begrenset kapasitet trenger da ikke å byttes ut umiddelbart. Med Guntupallis løsninger blir det brukt mindre batterikapasitet og mikroprosessorene samarbeider bedre. 

Referanse: 

Lakshmikanth Guntupalli, Energy Efficiency in Wireless Sensor Networks: Transmission Protocols and Performance Evaluation, doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder, september 2016. Sammendrag.